Tag Archive for: Sendt Norge

STORD: ImF Fitjar er en nyplanting innen indremisjonsfamilien. Johannes Olsen (i midten) og Rune Kvilhaugsvik (framoverlent til høyre) er sentrale her. Bildet er fra 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF har plantet tre nye fellesskap

ANALYSE Uten "hjelp" fra utenforstående migrant-menigheter ville Sendt Norge vært langt fra målet om 400 nye kristne fellesskap de siste ti årene.

Mellom 306 og 324 menigheter er etablert i Norge i perioden 2015 til 2025. Det viser en rapport fra det tverrkirkelige nettverket Sendt Norge som ble offentliggjort torsdag kveld 9. april. Tallet inkluderer plantinger som er startet opp, men som ennå ikke regnes som etablerte (s. 13).

Sendt Norge hadde en visjon om at det skulle plantes 400 menigheter i denne tiårsperioden. Legger vi 324 plantinger til grunn, er måloppnåelsen på 81 prosent.

Innvandrere

Rapporten påpeker imidlertid en viktig nyanse: «Med kun plantingen i Sendt‑nettverket ville tallet vært langt lavere.» (s. 5). Det kommer fram at migrantbaserte menigheter har utgjort en betydelig andel av menighetsplantingene i Norge de siste fem årene (s. 9), nærmere bestemt 32 prosent (s. 14).

Sammen med 16 prosent plantinger innen Den katolske og Den ortodokse kirke utgjør dette 48 prosent av det totale bildet i perioden 2021-2025 (s. 13). Sendt-nettverket står dermed for 52 prosent av plantingene.

ImF

Innen Sendt-nettverket var det en nedgang i plantinger i koronaperioden, men rapporten slår fast at det nå er en positiv trend (s. 14). 145 fellesskap er plantet i perioden 2021-2025.

ImF er registrert med tre av disse. Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i ImF opplyser til sambåndet.no at dette er ImF Fitjar, som Sambåndet skrev om i nr. 11/18, Haramfellesskapet på Sunnmøre og Logoskirken i Bergen.

Mål

I tillegg kommer en rekke felles bedehusforsamlinger – Åkra, Sykkylven, Skodje, Lindesnes, Konsmo og Flekkefjord.

Målet som ImF satte seg i 2014, var å plante hele 20 nye fellesskap fram mot 2025.

2021-2025

Av de 145 fellesskapene de fem siste årene har Den katolske kirke én planting og Den ortodokse kirke 22. Sammen med 47 uavhengige migrantmenigheter utgjør disse 48 prosent av plantingene fra 2021 til 2025.

Flest nye

67 prosent av de nye fellesskapene i tiårsperioden oppgis å være nyplantinger (s. 17), det vil si at de i liten eller ingen grad bygger på noe fra tidligere. 10 prosent er replantinger, det vil si at fellesskapet etableres med nytt lederskap, ny struktur og ofte nytt navn (f.eks. Logoskirken).

Over 80 prosent av plantingene skjer i byer og større tettsteder.

Effektiv

– Samlet peker rapporten på at menighetsplanting i Norge er på vei inn i en ny og spennende fase, men fortsatt avhengig av sterke team, tydelig visjon lokal forankring og gode støttesystemer. Planting fremstår som en av Den kristne kirkes mest effektive misjonale strategier, oppsummerer rapportskriverne Jarleif Gaustad (Misjonssambandet) og Per Eivind Kvammen (Pinsebevegelsen).

Planter færre forsamlinger

Siden 2005 er det blitt plantet færre nye menigheter i Norge enn i tiårsperioden før. Det viser en undersøkelse gjort av Sendt Norge.

Tallene fra Sendt Norge-undersøkelsen viser at det ble plantet 250 menigheter mellom 1995 og 2005. Så har det vært en nedgang. De siste 15 årene er det etablert 206 nye forsamlinger.

− Det er nok mange ulike faktorer som virker inn her, så som søkelyset de ulike kirkesamfunn har hatt på planting. For eksempel har Frikirken nesten stoppet opp med menighetsplanting i perioden. Ulike teologiske strømninger har tatt oppmerksomheten bort fra det sentrale, som er å forkynne evangeliet, nå nye mennesker og starte nye menigheter. Og det er mangel på visjon for menighetsplanting i flere av kirkesamfunnene, sier styreleder i Sendt Norge, Øivind Augland, til sambåndet.no.

Evangelisering
Undersøkelsen ble lagt fram på en lederkonferanse på Gardermoen i forrige uke. Andre viktige funn er at tallet på nedlagte menigheter i frikirkeligheten er høyere enn tallet på nyplantninger, og at nyplantede menigheter vokser i prosent mer enn eldre og etablerte menigheter. De menighetene som vokser mest, er de nye menighetene som fokuserer sterkt på evangelisering.

− Undersøkelsen gir en oppdatering på menighetsplanting i Norge og gir oss et realistisk bilde av hva som skjer, sier Augland.

Menighetsplanting
− Hva kan Sendt Norge gjøre for å øke takten i menighetsplantingen i Norge?

− Sendt Norge vil de neste år hjelpe alle kirkesamfunn og organisasjoner til å fokusere på menighetsplanting i Norge. Vi ansvarliggjør hverandre til praktisk planlegging og arbeid for at dette skal skje. Sammen har vi satt mål om å plante 400 nye menigheter. Vi skal fokusere på unge mennesker og gi tydelig visjon om viktigheten av å nå ut med evangeliet og plante nye menigheter og fellesskap.

Konkrete planer
− Hvordan opplever dere at organisasjonene i Sendt Norge jobber med menighetsplanting?

− De har forpliktet seg til å lage konkrete planer for hva de skal gjøre videre. For Indremisjonsforbundet (ImF) er ansettelsen av John Torjus Eriksen som leder for fellesskapsplanting en del av ImFs satsing på menighetsplanting, svarer Augland.

Viktige områder
Ifølge undersøkelsen ser det ut til at skifte av leder midt i en planting kan ha en sterk negativ virkning på plantingen. Når det gjelder vekst i nye menigheter, kan det se ut som at noen områder som ledertrening, tilrettelegging for å kunne bruke sine gaver og tjenester, utvikling av medarbeidere, gode metoder og rutiner for å trene nye medarbeidere og ledere, og klar visjon og mål, er viktige.

Immigrantmenigheter
En viktig trend som kommer fram av undersøkelsen, er at det er et økende antall immigrantmenigheter. Augland tror de tradisjonelle menighetene i liten grad klarer å nå nye landsmenn, og de etablerer seg i egne fellesskap.

− Hvorfor klarer ikke de tradisjonelle menighetene å nå våre nye landsmenn slik at de heller starter egne migrantmenigheter?

− Det er vel begge deler som skjer. Noen av disse immigrantmenighetene blir tilsluttet norske kirkesamfunn, mens noen blir uavhengige. Flere kirkesamfunn har et aktivt arbeid for å inkludere nye landsmenn. I Kristiansand, for eksempel, er det menigheter som det siste året har arrangert flere alphakurs for iranere, irakere og syrere, sier styreleder i Sendt Norge, Øivind Augland.