Oppgjøret på Ognatun

I 2013 vedtok årsmøtet strategiplan for ImF Rogaland for 2013–2020 (se fra sidee 6). En modell med smågrupper som møtes to ganger i måneden, mellomstore møter som fungerte som fellessamling for smågrupper, og stormøter eller feiringer på kretsnivå en til to ganger i semesteret er her beskrevet som «en hovedsatsing for oss framover». Ifølge årsmeldingen for 2016 orienterte kretsstyret på årsmøtet i fjor om «behovet for å justere vår strategiplan i tiden som kommer». Endringene som nå er gjort, viser seg å være store. Det kommer vi tilbake til.

Da ordet ble gitt fritt på årsmøtet 22. april i år i forbindelse med revisjonen av strategiplanen, grep indremisjonsnestor Odd Narve Grude mikrofonen. Grude har tidligere vært leder for kretsstyret og er nå styreleder og dugnadsgeneral for leirstedet Ognatun. Han er også en ildsjel i og for bedehuset Betania på Klepp stasjon.

Grude fortalte at han hadde kommet over papirer som viste at det på 1960-tallet var seks møteuker bare om høsten på et bedehus på Heskestad ved Moi i Lund kommune. For noen tiår siden ble man i tillegg sett litt skjevt på, mente han, om man ikke gikk på alle seks samlingene i en møteuke. Han anså at tiden var over for møteuker i et slikt omfang i ImF Rogaland. Ved å studere annonser i aviser og radio mente Grude å ha konstatert at Norsk luthersk misjonssamband (NLM) derimot fortsatt har mange møteuker, og han undret seg over om misjonsfolket som går der, er av en annen type enn de som har tilhørighet til ImF.

Overfor Sambåndet erkjenner Odd Narve Grude at møteuker var en «bærebjelke i det lavkirkelige», men at den unge generasjonen i ImF ikke lenger vurderer det slik.

– Da har vi to alternativer: Å arrangere møteuker uten folk, eller å arrangere bibelhelger, møtehelger, familiehelger og Alphakurs. På Klepp stasjon har vi valgt sistnevnte alternativ, og jeg oppfatter at det er veldig i tråd med ImFs strategi. Eksempelvis er søndag formiddag kl. 11 bitt en flott samling med folk fra 0 til 90 år. Jeg tror det naturlig har blitt slik, og flere plasser kommer etter, sier Grude.

Vi har to alternativer: Å arrangere møteuker uten folk, eller å arrangere bibelhelger, møtehelger, familiehelger og Alphakurs

Han understreker at han med dette ikke mener at forkynnelsen av Ordet skal nedprioriteres – på Klepp stasjon kan det være fire–fem bibeltimer i løpet av en bibelhelg, men at det må skje på en annen måte, mer i takt med samtidens form og språk. Han finner grunn til selvkritikk av egen generasjon:

– Vi lot familien være igjen alene for å følge opp møteukene. Det var ikke alltid like familievennlig. Jeg opplever at man er mer bevisste på hjemmebane nå – at hjemmene er en plass for forkynnelse og læring – og det gleder meg.

På årsmøtet pådro Grude seg en replikk fra Gerd Røyneberg: – Jeg tror folk gikk på seks møter i uka fordi de hadde behov for det. Jeg vil slå et slag for bibelundervisning, troslivet skal ha næring, sa Røyneberg.

Jeg tror folk gikk på seks møter i uka fordi de hadde behov for det

Svaret fra styreleder Randi Klingsheim Bø var å vise til kretsens satsing på Alphakurs, pluss det nye punktet i strategiplanen om undervisning i apologetikk (trosforsvar). Odd Narve Grude tror ikke man er i ferd med å gå på akkord med skriftordet om at troen kommer av forkynnelsen:

– Alle kan lese Skriften selv, og erfaringen fra Klepp stasjon er at både de aktive kristne og de søkende kommer til Alphakurset, framholder Grude.

Gjeldende strategiplan for ImF Rogaland har da også fra starten i 2013 slått fast at det skal satses på flere smågrupper og færre møteuker. Bakgrunnen er historiens gang har ført til mer individualisme i samfunnet. «Våre møteformer må også endres for å kommunisere med verden utenfor», som det heter i en ny setning i strategiplanens kapittel om fornyelse.

Mer overraskende er det at den reviderte planen viser (se fra side 37) at ImF Rogaland går helt bort fra den bare fire år gamle modellen med smågrupper, mellomstore møter og stormøter jeg nevnte innledningsvis (se første lenke). Satsingsområder nå er Alphakurs, medvandringsgrupper, inspirasjonssamlinger, læringsfelleskap for forsamlinger, konfirmasjonsarbeid og «Misjonsskole» med vekt på hvordan en kan leve som indremisjonær i hverdagen. I barne- og ungdomsarbeidet er også Awana kommet inn som et nytt punkt.

Jeg synes nok det var litt underlig at kretsleder Torgeir Lauvås, i sin gjennomgang av den reviderte planen, var så utydelig på vrakingen av hovedsatsingen fra 2013. Selv oppdaget jeg det først ved å sammenligne 2013- og 2017-versjonen. Ingen av de 65 utsendingene etterlyste noen begrunnelse, og dermed var kanskje dette oppgjøret med den nære fortiden like uomstridt blant misjonsfolket i Rogaland som Odd Narve Grudes noe uhøytidelige farvel til møteukene. Det gjenstår å se i hvilken grad den reviderte strategiplanen vil påvirke bedehushverdagen i oljefylket, med eller uten møteuker.