HISTORISK: Ved bordet (frontbilde) i bygningen som nå kalles Independence Hall, ble uavhengighetserklæringen underskrevet av blant andre David Ben-Gurion. På bildet over studerer reisende fra Plussreiser erklæringen. Foto: Petter Olsen

70 år siden staten Israel ble gjenopprettet

Etter den gregorianske kalenderen er det i dag, 14. mai 2018, 70 år siden staten Israel ble erklært gjenopprettet.

Israel bruker selv den jødiske kalenderen, der verdens alder angis i antall år siden verdens skapelse. Det vi regner som 2018, er etter jødisk tidsregning år 5778. Mens solåret har 365 dager, har det jødiske året 354. Sju ganger i hver 19-årsperiode føyes det til en skuddårsmåned om våren. I Israel ble 70 år med uavhengighet feiret 19. april, mens vi altså markerer 70-årsdagen i dag.

År 5708

Den israelske uavhengighetserklæringen ble undertegnet den femte Iyar 5708 (14. mai 1948 etter vår kalender) før sabbaten inntrådte. Fra og med den sjette Iyar (15. mai) overtok jødiske organer (Folkerådet og Folkeadministrasjonen) styringen. Les erklæringen her – på engelsk.

Slik så FN for seg at landet skulle deles. Foto: Petter Olsen

I salen i Independence Hall i Tel Aviv kan man finne to historiske kart. Det ene viser de ulike lands stemmegivning da FNs generalforsamling 29. november 1947 vedtok en delingsplan (resolusjon 181) for området som var kjent som Palestina.

Planen delte landområdet inn i tre jødiske seksjoner og fire arabiske, henholdsvis 55 og 44 prosent av jorda. Inndelingen bygget blant annet på rapporten fra Peel-kommisjonen ti år tidligere. Tanken var å følge bosettingsmønsteret, og den jødiske staten ble tenkt opprettet på deler av kystlinjen, Øst-Galilea og Jisrell-sletten. Resten var tenkt som en arabisk stat. Kommisjonen anbefalte at britene skulle beholde kontrollen med Jerusalem og Betlehem, foruten Nasaret, Haifa, Eilat og Genesaretsjøen.

Avstemning

Planen fra 1947 ble vedtatt med 33 mot 13 stemmer. Ti land, inkludert Storbritannia, avsto fra å stemme. De seks arabiske nasjonenes representanter marsjerte ut i protest. 

Disse stemte for planen (grønn farge på kartet nedenfor): Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk, Canada, Costa Rica, Tsjekkoslovakia, Danmark, Den dominikanske republikk, Ecuador, Frankrike, Guatemala, Haiti, Island, Liberia, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Nicaragua, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Sverige, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen, Sør-Afrika, USA, Uruguay og Venezuela.

Disse stemte imot (rød farge på kartet) Afghanistan, Cuba, Egypt, Hellas, India, Iran, Irak, Libanon, Pakistan, Saudi Arabia, Syria, Tyrkia og Jemen. 

Disse avsto fra å stemme (gul farge på kartet): Argentina, Chile, Kina, Colombia, El Salvador, Etiopia, Honduras, Mexico, Storbritannia og Jugoslavia.

Les også: ImF-styret gratulerer Israel.

Les også: Her ble Israel født.

Kartet viser landenes stemmegirvning i FN 29. november 1947. Foto: Petter Olsen  

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.