Er det greit å endre på sanger?

Det er det amerikanske evangelikale magasinet Christianity Today (CT) som melder dette på sitt nettsted 10. august. Bakgrunnen er at lovsangsteamet på en nylig avholdt kvinnekonferanse i regi av The Gospel Coalition (TGC), hadde valgt ut «Stor er din trofasthet» (Great is Thy Faithfulness) til å bli sunget etter talen til John Piper om 5. Mos 29-30. TGC er et nettverk av reformerte evangelikale kirker, og «reformert» er også er en merkelapp som er brukt på Piper. Forfatteren av «Stor er din trofasthet» var metodist.

Piper ble orientert om sangvalget på forhånd. Til TGCs nettsted sier Piper selv at «det er en god sang. Jeg elsker den. Men den treffer ikke spikeren på hodet med tanke på det budskapet jeg skulle formidle. En av mine kjepphester er samsvar mellom tale og musikk.»

Gleden i Gud

Det Piper særlig ville understreke i talen, var at «Guds hensikt i alle ting er å herliggjøre en brud for seg selv, en brud hvis glede i Gud også vil være Guds glede». På ettermiddagen dagen før han skulle tale, skrev han derfor følgende to vers og sendte dem til lovsangslederen (fritt oversatt av undertegnede uten hensyn til enderim):

Jeg kunne ikke elske Deg, så blind og ufølsom som jeg var;

Paktens løfter var ikke noe for meg.

Da uten advarsel, ønske eller fortjeneste

fant jeg min skatt, mitt behag i Deg.

Jeg har ingen bragd å glede Deg med,

jeg har ingen visdom eller evner å sette inn;

men i Din nåde finner du behag i meg,

Din glede er ar Du er min glede.

På engelsk:

I could not love Thee, so blind and unfeeling;
Covenant promises fell not to me.
Then without warning, desire, or deserving,
I found my Treasure, my pleasure, in Thee.

I have no merit to woo or delight Thee,
I have no wisdom or pow’rs to employ;
Yet in thy mercy, how pleasing thou find’st me,
This is Thy pleasure: that Thou art my joy.

Godkjent sangtekst

Det evangelikale magasinet peker på at John Piper er kjent for å legge vekt på kristen hedonisme, og at dette er reflektert i de to versene han la til. Pipers egen forklaring i kortform på kristen hedonisme lyder slik (oversatt fra engelsk av undertegnede): Gud blir aller mest helliggjort i oss når vi er mest tilfredsstilt av Ham.

Forfatteren av originalteksten, Thomas O. Chisholm, var som nevnt metodist, og magasinet legger til grunn at han mest sannsynlig hadde et syn på linje med metodismens grunnleggere, John og Charles Wesley. Det hører likevel med til historien at en tredje grunnlegger, George Whitefield, ledet en kalvinistisk minoritet innen metodistbevegelsen. John Piper er en selverklært kalvinist.

Så sent som i år ble «Great is Thy Faithfulness» godkjent av en komité innen United Methodist Church – det største metodistiske kirkesamfunnet i verden – basert på kriteriet at teksten var i tråd med «Wesleyansk» teologi, god språkføring både med hensyn til Gud og mennesker og at den lot seg synge på en god måte rent teknisk.  

«Alle kristnes sang»

Til sin tredje bok utgitt på Sambåndet Forlag om sangteksters historrie, valgte radio- og TV-pastor Johnn Hardang i P7 nettopp «Stor er din trofasthet» fra 1923 som tittelsang. Hardang skriver at han tror Billy Grahams møtekampanjer medvirket til å gjøre sangen kjent i Europa.

«I dag er sangen brukt over hele Norge og i alle slags kristne forsamlinger. (…) «Stor er din trofasthet er blitt alle kristnes sang i Norge», skriver Hardang i boken.

Artikkelen i Christianity Today stiller følgende spørsmål: Bør sangtekster få beholde det teologiske innholdet som er gitt dem av vedkommende som skrev teksten? Eller kan de ses på som teologisk nøytrale i den forstand at de er en gave til den kristne forsamling som kan endres på?

Endret teksten

Mine egne tanker gikk flere tiår tilbake i tid, til da jeg var styremedlem i Ungdomsforeningen på Åkra bedehus og dermed også møteleder. Vi hadde noen sangark som vi brukte på ungdomsmøtene. En kveld var det en taler som jeg hadde stor respekt for, som mente at det var en linje i en av sangene (jeg husker verken sangen eller den aktuelle strofen). Jeg tok alle sangarkene med meg hjem og skrev inn en endring i tråd med det taleren hadde sagt. 

Et annet eksempel fra egen erfaring er av langt nyere dato. Andre vers på nr. 77 i Sangboken – «Han er oppstanden, Halleluja!» – starter slik i andre vers: «Tre dager dødens fange han var». En annen lekmannsforkynner, som nå også er død, hevdet med styrke at dette var ubibelsk. Under henvisning til Luk 23, v. 43 og 46 hevdet poengterte vedkommende at Jesus aldri var dødens «fange». Taleren foreslo å endre setningen til «I jordens skjød han tre dager var». Også her var jeg enig, og som bildet ovenfor viser, skrev jeg det inn i min egen utgave av Sangboken. Hva opphavsmannen til teksten måtte ha tenkt om dette, må jeg tilstå at jeg ikke var så opptatt.   

Disse to eksemplene innebærer jo faktisk å gå enda lengre enn John Piper. Etter det jeg forstår endret Piper «Stor er din trofasthet» ved å legge til to vers på den, mens jeg altså fant det rimelig å endre selve teksten.

John Wesley

John Wesley – som i tillegg til å være grunnlegger av metodismen også skrev sanger – ville nok ha protestert heftig. Som CT gjør oppmerksom på, skrev han følgende i forordet til en sangbok fra 1870 til bruk for metodister: «Mange har gjort min bror og meg selv den ære å trykke opp igjen våre sanger (dog uten å kreditere oss). Det må de gjerne gjøre, under forutsetning av at de trykker dem akkurat slik de er. Det er mitt ønske at de ikke forsøker å forbedre dem, for det er de ikke i stand til. Ingen av dem er i stand til å forbedre verken tolkningen eller strukturen. Derfor må jeg be dem om å gjøre meg en av to tjenester: Enten å la sangen stå akkurat som de er – på godt og vondt – eller å ta med den riktige tolkningen i margen eller på bunnen av siden, slik at vi ikke lenger står ansvarlig for andres tøv eller mislykkede forsøk.»

Der fikk vi den, både John Piper og jeg!