En dialog av lidelse

Når man går rundt i det som var utryddelsesleirene Auschwitz-Birkenau i Polen, er det mange refleksjoner man kan gjøre seg. En av dem er at det jødiske folk aldri vil komme til å gi fra seg kontrollen over verdens eneste jødiske stat, Israel, med et udelt Jerusalem som hovedstad.

I Auschwitz-komplekset ble mellom 1,1 og 2 millioner mennesker, de fleste av dem jøder, drept av nazistene. Det bør være åpenbart at et folk som ble forsøkt fullstendig utryddet for bare noen få tiår siden, er opptatt av sikkerhet innenfor egne, forsvarbare grenser.

Gud kaller Israel for sitt land, og dette landet har Han gitt til sitt utvalgte jordiske folk, jødene

For oss som legger Bibelens ord til grunn, er det et forhold som teller like mye: Gud kaller Israel for sitt land, og dette landet har Han gitt til sitt utvalgte jordiske folk, jødene. Vel står det at Gud tillot at de ble spredt til andre land på grunn av synd (3. Mos 26,33; 5. Mos 28,36), men da staten Israel ble gjenopprett i 1948, var også det oppfyllelse av profetier (f.eks. 5. Mos 30,3–5).

Joel fikk også et profetisk budskap fra Gud om et framtidig oppgjør (kap. 3,6–7): «For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land» (våre uthevelser).

Utstillingen er et tankevekkende og sterkt bidrag til renselse og helbredelse i forholdet mellom jøder og kristne

I den israelske byen Arad har den canadiskfødte skulptøren Rick Wienecke satt holocaust i et viktig perspektiv i form av en «dialog av lidelse» mellom påskens korsfestede Kristus og en representant for jødene som overlevde tilintetgjørelsen. Vi besøkte nylig en kopi av utstillingen, lokalisert like utenfor portene til Birkenau. Med bakgrunn i nazistenes utryddelsesforsøk er det ikke rart at utstillingen har provosert mange jøder. Fra deres synsvinkel var det nettopp de kristnes anklage om at det var jødene som korsfestet Jesus, som la grunnlaget for holocaust.

Gjennom skulpturene og undervisningsmateriellet peker Wienecke på forbindelser og likheter mellom de to verdenshistoriske hendelsene. Utstillingen er et tankevekkende og sterkt bidrag til renselse og helbredelse i forholdet mellom jøder og kristne. Å akseptere at Israel vil forbli jødenes nasjonalstat, vil bidra til det samme.