Skaper Bibelen terrorister?

Den siktede mannen var fra august 2018 til mai i år elev ved en folkehøgskole, melder en rekke medier. Det framgår at det ikke er en kristen skole. NRK har snakket med flere medelever av 21-åringen, og de forteller blant annet at han i løpet av skoleåret skal ha blitt «stadig mer kristen». «Plutselig fikk han en vanvittig mani rundt Bibelen. Det var et vendepunkt», siteres en av medelevene på. «Jeg tror det at han leste Bibelen forverret ting, for han ble helt oppslukt av den og forsvant mer og mer inn i en slags boble», sier en annen medelev til VG.

I Dagsrevyen mandag fikk vi høre et intervju med rektor på den aktuelle folkehøgskolen (se også første lenke over). Hun kunne fortelle at ledelsen ved skolen hadde både formelle og uformelle samtaler med den nå siktede 21-åringen, uten at det kom fram noe urovekkende. Skoleledelsen hadde heller ikke registrert noe unormalt ved ham da han var elev.

Det etterlatte inntrykket er at det å lese i Bibelen er farlig

Man kan spørre seg hvorfor medelevene velger å trekke fram akkurat dette med bibellesingen. Det etterlatte inntrykket er at det å lese i Bibelen er farlig.

Så vidt jeg har registrert, har det ikke kommet fram noe om hvorvidt det var bestemte deler av Bibelen 21-åringen var særlig opptatt av, og han har heller ikke selv kommentert sitt forhold til Bibelen. Det er ikke grunn til å legge skjul på at det finnes en rekke voldelige skildringer i Det gamle testamente, skildringer som det er svært viktig å sette inn i en sammenheng. Tilnærmer man seg disse historiene helt isolert, kan det skapes et forkvaklet bilde både av Gud og hva han tillater av handlinger.

GT som historie

Store deler av Det gamle testamente har funksjon av en historiebok og beskriver at Gud valgte seg ut et jordisk folk, jødene, og et jordisk landområde for dem, det vi i dag kjenner som Israel, inkludert Judea og Samaria («Vestbredden»). Bibelen legger ikke skjul på at det bodde mennesker i dette området før jødene kom dit første gang for ca. 4000 år siden. Bibelen er også ærlig på at det var Guds vilje at disse skulle drives bort for at jødefolket kunne ta landet i eie.

I den forbindelse fortelles det om grufulle kriger. Det viktige her er at mange av disse krigene fant sted på Guds befaling. Det er all grunn til å erkjenne at det er vanskelig å forholde seg til dette, men det skjedde altså for å gjennomføre Guds vilje og plan.

Det kan sies mye om bakgrunnen, blant annet at de folkene som ble drevet bort, hadde umenneskelige og syndige skikker som de ikke hadde vendt seg fra, og at bortdrivelsen også var en Guds dom over dette. Jødefolket skulle ikke ta etter disse skikkene.

Krigsskildringene i Det gamle testamente er ikke en generell tilskyndelse eller tillatelse fra Gud til vold eller krigshandlinger

Vi kan slå fast at krigsskildringene i Det gamle testamente ikke er en generell tilskyndelse eller tillatelse fra Gud til vold eller krigshandlinger – verken som land eller som enkeltpersoner. Om det skulle være disse delene av Bibelen den nå draps- og terrorsiktende 21-åringen var opptatt av, kan altså ikke handlingene hans rettferdiggjøres ut fra det han har lest.

Kidnappet kristendom

Det virker da også til å være andre ting som har vært utløsende, så som bestemte nettforum. 21-åringen skal særlig ha vært opptatt av innvandringspolitikk og skal ha vurdert å oppsøke en organisasjon med røtter i nazismen. Det var da også dette som fikk en av medelevene til å varsle skoleledelsen. 21-åringen snakket også om å ta jegerprøven for å kunne kjøpe våpen, og at man måtte forberede seg på rasekrig. Han ble også oppfattet å ha et kvinnefiendtlig syn. Alt dette og mer til, tyder på en radikalisering som er grunnlagt på andre impulser enn bibellesing.

Å skulle trekke en kobling mellom bibellesing og kristen tro på den ene siden og radikalisering på den andre, framstår som forenklet. Jeg tror Cathrine Thorleifsson, forsker ved C-Rex, senter for ekstremismeforskning, har rett når hun i Vårt Land snakker om at kristendommen kidnappes. Høyreekstreme kan «kapre» kristne symboler og teologi og bruke det til sitt formål. Da handler det, ifølge Thorleifsson, «mer om tilhørighet enn om tro».

Også troende mennesker står i fare for å praktisere en selektiv og individuell lesing av Bibelen

Legger vi beskrivelsen fra 21-åringens medelever til grunn, leste han Bibelen alene og ukorrigert. Også troende mennesker står i fare for å praktisere en selektiv og individuell lesing av Bibelen, der enkeltvers rykkes ut av sin sammenheng og brukes til å si noe om ting de nødvendigvis ikke omhandler. Særlig i konservative kristne kretser som våre egne, der vi ofte snakker om å forkynne «hele Guds råd» (Apg 20,27), må vi være oppmerksomme på dette.

Alle skrevne ord kan misbrukes, også Bibelens. Men da er det ikke nødvendigvis ordenes feil. Leser man Bibelen med troens blikk, under Den hellige ånds veiledning og med et ønske om å forstå, går man ikke hen og gjør som 21-åringen fra Bærum.