Krik-landsmøtet bekreftet omstridt samlivsvedtak

Det varslede «bikkjeslagsmålet» ble det ikke noe av, men engasjementet var stort da generalforsamlingen til Kristen Idrettskontakt (Krik) lørdag vedtok å støtte landsstyrets omstridte samlivsvedtak.

Landsstyret fikk solid flertall i generalforsamlingen under behandlingen av den såkalte spilleregelsaken. Det var nesten dobbelt så mange medlemmer som støttet landsstyrets vedtak som dem som stemte imot.

Det er klart at «Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet», men det åpnes samtidig for samboere og homofile ledere som lever i parforhold.

I landsstyrets vedtak heter det også: «Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.»

Stort flertall

Landsstyrets vedtak fikk 288 stemmer etter en langvarig og dels følelsesladet debatt, mens 150 Krik-medlemmer stemte for et forslag om at landsstyrets vedtak skulle reverseres.

Før avstemningen ble det telt opp 432 stemmeberettigede i salen. Da de avgitt stemmene skulle telles opp, var det totale stemmetallet 443. Fire stemmesedler var blanke, mens én stemmeseddel ble forkastet.

Generalforsamlingen godtok møteledelsens anmodning om at resultatet skulle godkjennes siden de «overtallige» 11 stemmesedlene ikke hadde noen innvirkning på utfallet.

Ingen mistillit

Lokallagsleder Sveinung Susort hadde fremmet forslag om mistillit mot landsstyret. Han mener styret burde gå av «til fordel for et nytt styre, som i større grad skal anerkjenne Generalforsamlingens autoritet som øverste organ for Kriks vilje. Spesielt i saker med store konsekvenser fir Kriks fremtidige retning».

Etter avstemningen om samlivssakens innhold trakk han sitt mistillitsforslag, men det ble likevel stemt over et forslag fra Susort der det uttrykkes kritikk fordi han mener «landsstyret har gjort en feilvurdering i selve behandlingen av saken om spillereglene».

Dette forslaget falt også, med 113 mot 273 stemmer.

Landsstyreleder Erlend Haus sa i debatten om spillereglene at han ville trekke seg som styreleder dersom han fikk flertallet imot seg.

Etter avstemningene sa han blant annet at det ikke forelå noe vedtak fra generalforsamlingen som sa at landsstyret ikke kunne fatte et vedtak i samlivssaken.

– Spillereglene har aldri vært oppe som vedtakssak på generalforsamlingen, sa han og viste til at styret tar mange beslutninger som har stor betydning for organisasjonen.

– Men hvis ett enkelt medlem i Krik ønsker at en sak skal opp på generalforsamlingen, så blir den behandlet der. Det har aldri vært styrets intensjon å overstyre dette, sa Haus som mente samlivsspørsmål var et tema som krever dialog og samtale mer enn vedtak.

Ikke «bikkjeslagsmål»

Debatten var preget av stor grad av saklighet og få eller ingen tilløp til bikkjeslagsmål slik noen så det for seg i forkant. Men noen tårer ble felt.

Mange la vekt på at Krik ikke er et kirkesamfunn, men en tverrkirkelig organisasjon der det bør være plass til mange ulike syn, også på ledernivå. Dette ble vektlagt både av medlemmer som kalte seg konservative i samlivsspørsmål og de som hadde et liberalt syn.

Noen var bekymret for at rekrutteringen både av ansatte, tillitsvalgte og medlemmer ville bli vanskelig dersom landsstyrets vedtak ble reversert.

Blant dem som målbar et konservativt syn, var landsstyrets nestleder, Maria Aarrestad, som var den eneste som tok dissens i styret under spilleregelsaken.

– Det er nødvendig at det er en sammenheng mellom liv og lære, påpekte hun.

– Pastoral utfordring

Krik-gründer Kjell Markset har ingen formelle verv i organisasjonen lenger, men er medlem og var til stede under den vanskelige spilleregelsaken i sin hjemby.

– Utfordringen handler mest om hvordan man møter folk pastoralt. Det er det som er helt avgjørende. Nå må vi fokusere på det sentrale og stå samlet om det viktigste, og dette er ikke en sak som er viktig nok til å splitte oss, sier Markset til Kristelig Pressekontor.

Han sier landsstyret har hatt en utfordrende prosess, og at noen av styrets medlemmer har forlatt styret underveis på grunn av meningsmotsetninger.

­– Jeg ser den fortvilede situasjonen styret har vært i, med store spenninger underveis i beslutningsprosessen. Dette avspeiler jo hele den norske kirkevirkeligheten, og den vil være der fortsatt. Spørsmålet er hvordan man definerer hva Krik skal være. Vi er ikke noe kirkesamfunn, og vi skal ikke stå for et helt spesielt teologisk syn, sier Markset som selv støtter landsstyrets samlivsvedtak.

Noen generalforsamling med mye støy ble det ikke, noe Markset er glad for.

– At gikk for seg «i ordnede og sømmelige former». Vi har mange flotte Krik-ledere på begge sider i denne saken, sier han og uttrykker håp om at prosessene i organisasjonen skal bli like ryddig etter lørdagens vedtak som var under generalforsamlingen. KPK

Les om bakgrunnen for saken.

Les kommentar fra ImF til landsstyrevedtaket.

Les leder på sambåndet.no.