Hvordan være kristen på jobben?

Engelske Vickers har 90 reisedøgn i året og farter over hele Europa for å motvirke denne tendensen. Han har omtrent samme hovedinntrykk fra hele dette området:

Desperate kristne

– Unge kristne er desperate etter å finne en visjon for sine liv som troende yrkesutøvere. Og i kirken får de oftest lite hjelp til dette, sier han til Kristelig Pressekontor.

– Det skjulte budskapet unge kristne får i kirken, er at de er der av tre grunner: For å delta på menighetens samlinger, for å støtte kirkens arbeid og for å gi penger. Men de får ikke høre hva de kan gjøre for å fungere som kristne der de tilbringer mest tid, på jobb.

Vickers viser til undersøkelser som sier at vanlige kristne tilbringer ti minutter i døgnet i bønn. Det er under én prosent av tiden. Til sammenligning bruker mange kristne opptil halve døgnet på jobb, men uten å vite hvordan de skal vise fram troen sin der. 

Gud arbeidet

Vickers jobber for den internasjonale skolelagsbevegelsen IFES (International Fellowship of Evangelical Students) og leder programmet Graduate Impact. Målet er å istandsette kristne studenter på terskelen til arbeidslivet så de kan «leve og arbeide for Kristus».

I helgen var han hovedtaler under Studentforum i Trondheim. Han talte om «arbeidets teologi» og påpekte at arbeid ikke er en frukt av syndefallet, slik mange tror, men noe meningsfullt som selv Gud driver med. Arbeid nevnes alt i 1. Moseboks andre kapittel, om skaperverket Gud arbeidet med i seks dager før han hvilte på den syvende.

I mangel på redskaper til å leve kristent i yrkeslivet, trekker mange unge kristne seg tilbake til en indre krets eller mister troen.

– Det er lettere å la troen bli synlig i en tilbaketrukket sammenheng, men det burde ikke være slik. Min gamle pastor, John Stott, sa at du aldri kan anklage kjøtt for råtne, men du kan anklage saltet – altså de kristne – for ikke å være til stede der kjøttet er, sier Vickers.

Kristne en minoritet

Han bruker termen «bibelkristne» om de som gjennom kirkens historie har vært «de sanne kristne», ikke de som til ulike tider har representert kirken som institusjon. Han mener nåtidens bibelkristne ikke har tatt inn over seg at de er en minoritet – noe han mener de alltid har vært, men tilknytningen til en majoritetskirke har gjort dette utydelig.

– Det trengs en realitetsorientering. Vi må finne ut hvordan vi kan tenke positivt om minoritetsrollen og styrke vår minoritetsrøst i en tid der bibelkristne er marginalisert og blir sett på som en del av problemet i stedet for løsningen.

En del av dette må være å spre håp ved å si at ethvert menneske har uendelig verdi for Gud, mener briten.

– Folk flest har ikke oppdaget hvordan nedskrivingen av menneskeverdet har ført menneskeheten inn i en blindgate. Dette er resultatet en tenkning rundt evolusjon som en utviklingsstrøm. Der undergraves individets verdi. Vi kan som kristne bli de nye humanistene ved å fortelle hvor stor verdi mennesket har. Vi kan gå i forsvar for dem som ikke betraktes som verdifulle, som narkomane, fattige og enslige mødre, og både det ufødte barnet og alenemoren, sier Vickers.

Han viser til den irske folkeavstemningen om abort hvor noen konservative kristnes slagord var «Love both», altså både moren og fosteret.

– Er ikke det flott, spør Vickers. 

Mentor-jakt

Asle Fyllingen har fem år bak seg ved NTNU (Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet) i Trondheim og er ferdig sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse. 26-åringen fra Sotra har litt erfaring fra arbeidslivet og vendte i helgen tilbake til byen hvor kjæresten fortsatt studerer – og for å treffe andre som også er på vei inn i yrkeslivet.

– Jeg vil gjerne treffe folk som har erfaringer de kan dele med meg. Målet er å dyrke fellesskapet så vi kan bygge hverandre opp. På jobben ønsker jeg å være tydelig om min tro samtidig som jeg er en del av et arbeidsmiljø der det kanskje ikke er så mange andre kristne. Jeg tror ikke det nødvendigvis trenger å være motsetningsfullt. Man må bare gjøre det på en god måte, og det handler litt om å finne gode forbilder eller mentorer som har vært i arbeidslivet en stund og kan komme med tips og veiledning, sier Atle til KPK.

– Jeg var her i fjor også og deltok på ulike fagseminarer. Jeg traff en leder som snakket om sine erfaringer fra situasjoner som kan være utfordrende, og det var veldig bra, synes han.

Eierskap

I KATEDRALEN: Bergitte Viste (26) talte under gudstjenesten i Nidarosdomen lørdag kveld. Hun synes det går greit å være kristen student, men sier tydelighet er viktig. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Det er vanskelig å skjule sin kristne tro når man er en blond sørlandsjente som hverken drikker eller røyker, sier Bergitte Viste (26).

Hun kommer fra Flekkerøya, men har vært student ved NTNU i snart seks år. Hun har hatt sin siste eksamen i fysikk og matematikk. Nå gjenstår det bare å fullføre masteroppgaven i statistikk. Så er hun klar for arbeidslivet som sivilingeniør. Hennes yrkeserfaring så langt er en praksisperiode i en bedrift.

Hun er av dem som ikke har funnet det vanskelig å fortelle om troen, hverken i student- eller arbeidshverdagen, og hun har tanker om hva som må til.

Lørdag var hun hovedtaler under Studentforums gudstjeneste i Nidarosdomen. Hovedbudskapet var at kirken ikke har lykkes med å forkynne et evangelium som handler både om nåde og etterfølgelse.

– Disse to tingene må gå hånd i hånd, sier hun til Kristelig Pressekontor før hun skal i ilden i den store katedralen. – Jeg vil gjerne si noe om hvilken nåde det er snakk om, og hvordan en slik etterfølgelse kan se ut, en etterfølgelse som kan bringe Guds rike til jorden.

– Er det utfordrende å være kristen i studiehverdagen?

– Nei, jeg har på en måte hatt det lett. Jeg har møtt respekt ved å velge litt annerledes enn de fleste, spesielt når det kommer til alkohol. Min erfaring er at det er vanskeligere å si nei til alkohol i kristne settinger enn blant ikke-kristne. Blant ikke-kristne studenter blir det en inngangsport til gode samtaler. Fordi folk vet at jeg er kristen, skjer det av og til at noen spør meg om «den derre menigheten du går i» og om de kan få bli med meg dit, sier Bergitte, som er med i Normisjon-forsamlingen Salem.

Hun har engasjert seg offentlig mot porno og kan komme i prat med folk hun ikke kjenner.

– «Du er jo kristen, hvorfor det?», kan de spørre. Da er det viktig å ha en «elevator speech» klar, en kort oppsummering av det du tror på. De færreste vil reagere negativt når du har et eierskap til din egen tro, når du snakker om det som om det er det mest naturlige i verden. Vi må snakke om troen vår på Jesus som noe vi er stolte av, sier Bergitte Viste. KPK