Når en prest ser tilbake

– Det var det jeg utdannet meg til for lenge siden, og jeg tror jeg har hatt godt av denne pausen fra presteyrket disse årene.

Den nå tiltrådte soknepresten reflekterer rundt tiden på Bildøy og spør seg selv om disse årene på en spesiell måte har forberedt ham til noe nytt.

– Kanskje var en viktig hensikt med årene på Bildøy å bli rustet til en ny runde? Jeg vet ikke, sier han litt spørrende og ettertenksomt.

På spørsmål om hva som har vært betydningsfullt og meningsfylt med tiden på skolen, trekker han frem særlig to verdier. – Privilegiet ved bibellærerrollen og fellesskapet ved skolen.

Privilegium å få være bibellærer

Torsvik er tydelig på at han har satt utrolig stor pris på rollen som bibellærer.

– Det å se forvandlingen som skjer med studentene i løpet av et skoleår, er helt utrolig herlig, sier han på sin umiskjennelige bergensdialekt.

55-åringen beskriver studentene som kommer til skolen. Noen er litt ubevisste, andre litt overfladiske og uten helt å ha oversikt over hva troen på Jesus går ut på.

– Men så skjer det noe, sier han med et lunt smil og fortsetter: – Det vekkes en interesse, noe i budskapet tar tak, det skaper nysgjerrighet. Gradvis endres tanker, holdninger – en får følge dem inn i livet gjennom samtaler, inn i problemstillinger, til oppgjør med det ene eller andre – og inn til en disippelgjøring hvor Guds mål og mening med livet blir det mest sentrale spørsmålet.

Torsvik er ikke i tvil om at dette er Ordets gjerning i et menneskeliv: – Gang etter gang ser en hvordan budskapet er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det skjer noe der vi samles rundt det. Det er også utrolig godt å få være med på.

Gjennom sin lange tjeneste ved skolen har Morten Torsvik stadig utvidet og utviklet sin faglige kompetanse. I tillegg til selve bibelundervisningen sentrert rundt NT har han med årene fått det tyngste ansvaret for seksual- og samlivsundervisningen. Sex & samliv på timeplanen med Morten skårer hvert år høyt når studentene evaluerer skoleåret.

«Du vet hvor du har han», har det blitt sagt om Morten, og dette kommer også frem når det undervises og veiledes. Med tydelighet og faglig tyngde har Torsvik også de senere år hatt hovedansvaret for undervisningen i etikk. Gjennom disse fagfeltene har han vært med på å forme tanker og holdninger hos flere hundre Bildøystudenter på 2000-tallet.

Bærefellesskap og takknemlighet
Den andre verdien den avtroppende bibellæreren trekker frem når han ser seg tilbake, handler om styrken i kollegafellesskapet. Selv bruker han ordet bærefellesskap.

– Jeg har vært en del av et bærefellesskap.

Torsvik er ærlig på at han kom til skolen litt sliten og trett etter noen år som prest. Møtet med kolleger og miljøet på skolen var ikke bare et yte-fellesskap, slik han var vant til der han kom fra, men det ble et fellesskap der en også kunne bare få være.

– Jeg har satt utrolig pris på å kunne være til stede i bønn og delesamlinger uten å skulle være den som bar hele ansvaret for det – å bare kunne sitte og høre, ta del uten et ord, i det som andre ba og det som andre sa. Det var nærmest noe uvirkelig. Fantastisk godt, legger han til.

Han nevner spesielt morgensamlingene i bønn der han som oftest har satt seg litt tilbaketrukket, men med en hensikt.

– Jeg suger det jeg kan av fellesskapet før jeg selv skal i ilden fremfor studentene i løpet av dagen.

Kraft til å fungere

Når han ser tilbake på årene ved skolen, er dette noe av det han vil savne aller mest. Torsvik er også tydelig på at det han omtaler som bærefellesskap, også har vært viktig i ulike livsfaser.

– I løpet av 18–19 år skjer det mye i livet, og selv har jeg blant annet opplevd å miste to nære familiemedlemmer. Dette er vonde erfaringer med ulik sorg. I disse periodene har det vært utrolig godt å være i skolefellesskapet – å bli bedt for og det å kunne være her i min svakhet, båret oppe av felleskapet. Jeg har hatt stor hjelp og nytte av fellesskapet og det har gitt meg kraft til å fungere selv når livet har vært vanskelig.

Nå har han vridd rundt nøkkelen til kontoret på Bildøy for å gå videre inn i en ny tjeneste. Før han avsluttet en dag like oppunder jul, hilste han kolleger med følgende ord:

– Når jeg nå forlater dere, er det ikke som en skuffet og nedbrutt mann, men jeg forlater dere med en takknemlighet for disse årene. Jeg vil si som studentene ofte sier om våren: «det har vært de 18 beste årene i mitt liv».

Før han stakk, som han selv så naturlig sa det, løftet han hendene og lyste velsignelsen over en gjeng kolleger som skal fortsette å virkeliggjøre det han har vært med på de siste 18–19 årene; formidle Bibel og Jesus i rammen av et fellesskap som bærer hverandre.

Først publisert på bibelskolesidene i Sambåndet nr. 1/20. Forfatter av artikkelen er skolens rektor, Gunnar Ferstad.