Ber Norge ta opp sanksjoner mot Myanmar

51-åringen har ofret mye i kampen for frihet og demokrati i sitt elskede hjemland som han helst kaller Burma, men som militærregimet har omdøpt til Myanmar.

Peter Ngaidam kom til Norge som politisk flyktning i 2003 og er nå integrasjonspastor i Det Norske Baptistsamfunn. Men etter militærkuppet 1. februar er det Myanmar og folket der han er mest opptatt av. De fleste av døgnets timer følger han nøye med på utviklingen og kjemper på sin måte mot kuppmakerne. Demokratikamp er viktig, men det humanitære enda viktigere akkurat nå. Det trengs penger til mat og medisiner, og det er drahjelp på vei.

Baptist-innsamling

– Vi starter nå en innsamling til Myanmar i regi av Baptistsamfunnet, sier informasjonsleder Roger Dahl til Kristelig Pressekontor. Han har hatt mange og lange samtaler med Peter Ngaidam og forstår godt hva han kjemper for.

– Vi kommer til å utfordre alle menighetene våre. I tillegg vil vi utfordre enkeltpersoner, blant annet via Facebook, sier Dahl.

Det er meningen å nå bredt ut med oppfordringen til å hjelpe befolkningen i Myanmar, og Norges Kristne Råd (NKR) har stilt seg bak innsamlingen. Flere av trossamfunnene som er med i NKR, har medlemmer fra Myanmar, og rådet deler bekymringen over utviklingen der.

– Norges Kristne Råd støtter opp om og anbefaler innsamlingsaksjonen Baptistsamfunnet har satt i gang for hjelpe de i Myanmar som har det vanskeligst. Det er stort behov for mat og vann, medisiner og tak over hodet, og jeg håper mange vil bidra, sier generalsekretær Erhard Hermansen til Kristelig Pressekontor. Han oppfordrer også til forbønn for Myanmar.

Internasjonalt

Også internasjonalt tas det nå innsamlingsinitiativ. Dahl opplyser at det diskuteres hvordan man kan samle inn penger via nettverket Baptist World Aid til hjelp i Myanmar. Han er fornøyd om det kommer inn et par hundre tusen kroner fra norske baptistrekker.

Peter Ngaidam håper det kan opprettes gode forbindelser til norske myndigheter slik at offentlige nødhjelpsmidler kan kanaliseres til fattige i Myanmar. Han har et stort nettverk både i og utenfor landet som kan brukes til å kanalisere nødhjelpen.

– International Myanmar Baptist Fellowship organiserer baptister som bor utenfor landet. De har kontor i Thailand, og derfra har de kanaler inn i Myanmar, opplyser Dahl.

Demokratikamp

Peter Ngaidam hører til chin-folket og vokste opp i en kristen familie. Han ble født i 1969 i Matupi i delstaten Chin som grenser til India og Bangladesh. Her bor det omkring en halv million chiner som utgjør majoriteten i delstaten, men er en liten minoritet i landet. 88 prosent av chinene er kristne, mye på grunn av baptistisk misjon. Baptismen kom til Myanmar med amerikanske misjonærer i 1813. Derfor har baptistene fra Myanmar som nå tilhører Det Norske Baptistsamfunn, en lengre kristen forhistorie enn norske baptister. Bare i småbyen Matupi, som har 8400 innbyggere, er det 12 ulike baptistmenigheter.

Ifølge tall fra 2020 er det nå mer enn 1,7 millioner baptister i Myanmar fordelt på godt over 5000 menigheter.

88-opprøret

Et opprør i 1988 er en viktig del av Myanmars nyere historie – og en viktig del av Peters. Alt i 10. klasse var han leder for elevene på sin skole og jobbet tett sammen med universitetsstudentene i demokratibevegelsen. Han var sterkt engasjert under opprøret 8. august 1988, en hendelse som har gitt navn til det som kalles 88-generasjonen.

– Etter opprøret rømte jeg til India og bodde der i tre år, forteller han til KPK.

Han våget seg da hjem igjen, studerte teologi fra 1991 til -97 og begynte som pastor. Etter et par år dukket militæret opp på døra.

– Jeg underviste ungdom, og militæret mistenkte meg for å motarbeide dem fordi jeg hadde vært en del av studentopprøret i 1988 da jeg ble valgt til lokal leder for partiet National League for Democracy. I 1999 satte de meg i fengsel.

Uten lov og dom

Dette er et bokstavelig talt bekmørkt kapittel i Peters historie. De første ni månedene satt han i total isolasjon i en celle uten lys.

– Jeg fikk ingen rettssak eller dom, men ble avhørt mange ganger, og de slo meg under avhørene. Isolasjonen var et forsøk på å bryte meg ned for å få meg til å snakke, sier han uten å ville dvele lenge ved det som skjedde.

– Det var veldig vanskelig for meg, sier han.

Etter nesten to år i fengsel slapp han endelig ut, men til en svært begrenset frihet.

Gjenforent

HÅP: For 18 år siden kom Peter Ngaidar (51) fra Myanmar til det kalde Norge. Her fant han friheten, men vil gjerne tilbake til et fritt hjemland hvis det kan la seg gjøre. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

I januar 1993 giftet Peter seg med Esther Aye Lay. I november samme år fikk de sitt første barn, og i 1997 et barn til. Familien var gjenforent, men det var en svært vanskelig tid.

– Militæret trakasserte oss. De kunne dukke opp når som helst, som regel hver dag, hver kveld og om nettene. De kom for å se om jeg var hjemme, vekte barna og gjorde som de ville i huset. Til slutt var det ikke mulig å være der lenger.

Mot slutten av 2001 rømte Peter utenlands for andre gang og havnet i en flyktningleir i Malaysia etter seks måneders strabasiøs flukt. Der møtte han mange andre fra hjemlandet og flere fra sitt eget folk. I november 2003 kom han til Norge som FN-kvoteflyktning. Han lærte seg norsk og studerte så teologi på Baptistenes Teologiske Seminar.

Samtidig jobbet han for å få til en gjenforening med familien som etter en tid også hadde greid å flykte fra Burma. I 2005 kunne han endelig treffe dem igjen. Da fikk han for første gang møte sin yngste sønn som ennå ikke var født da han forlot hjemlandet.

Nå har han en klar beskjed til norske myndigheter:

– Jeg vil oppfordre Norge til å foreslå FN-sanksjoner mot Myanmar i Sikkerhetsrådet nå som Norge er medlem der, sier Peter Ngaidam som drømmer om å komme hjem til et fritt Burma.

Han håper at Norge både kan gi penger til innsamlingen Baptistsamfunnet igangsetter i disse dager og at flere flyktninger som bor i nabolandene rundt Myanmar, kan komme hit. KPK