La oss holde dumskapen utenfor

Ståle Schrøder Heggset fra ImF-forsamlingen Emblem tar et kraftig oppgjør med ledelsen i ImF i avisene Dagen, Sambåndet og Vårt Land. Bakgrunnen for dette oppgjøret er ImF ledelsens lansering av en videorekke der eldstetjeneste er tema.

Heggset kritiserer «Herrene Furnes og Evensen»på flere punkter. Det blir som om Audun Lysbakken skal legge frem SVs og KrFs politikk, skriver han.

Dette er en mildt sagt underlig sammenligning. For det første hadde ImFs ledelse offentlig konkludert i dette spørsmålet før videoene ble laget. Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn.

Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn

Om en vil gjøre dette på en redelig måte, må en selvsagt også si noe om innsigelsene og argumentasjonen mot det en til slutt lander på. Når Heggset eksemplifiserer med SV og KrF, så synes jeg dette blir unødig polariserende. KrF og SV er i mange viktige saker to motpoler, mens de ulike sidene i denne debatten er samstemte i det viktigste og det meste.

Heggset vil ikke være med på et skille mellom å forkynne og vurdere forkynnelse opp mot den kristne læren. ImF-ledelsen bruker i videoene mye tid på å forklare nettopp disse nyansene. Heggset vil heller kalle en spade for en spade, enten kan kvinner tale i forsamlingen eller kan de det ikke, det er alt eller intet, konkluderer han. Med en slik tilnærming har jeg en viss forståelse for hvorfor Heggset konkluderer som han gjør.

Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen

I motsetning til ImF-ledelsen vil ikke Heggset være med på å «degradere kvinnen». Han slår fast at kvinnen trengs i alle menighetens funksjoner. «Hvilken mann tør være så dum å påstå noe annet?», spør Heggset. Med dette slår han fast at vi som tror at eldstetjenesten er forbeholdt menn, er dumme, og at vi degraderer kvinnen. Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen. Om slik retorikk får råde grunnen på bedehusene, kan samarbeid på tross av uenighet i trosspørsmål, vise seg å bli krevende.

Heggset betegner temaet i videoserien som marginalt. Han kan ikke forstå at ImF-ledelsen har brukt, tid og ressurser på å «tre ni videoer ned over kretser, forsamlinger og folk». Dette er igjen underlig, ettersom Heggset i avsnittet før karakteriserer mennesker med en annen oppfatning enn den han selv har i spørsmålet, som dumme. Hvorfor slik merkelapper når temaet egentlig ikke betyr noe?

ImF-ledelsen har aldri hatt noen intensjoner om å tre noe som helst ned over hodet på misjonsfolket. Bakgrunnen for denne videoserien er at Heggsets egen forsamling har brutt med organisasjonens linje i dette spørsmålet. ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken. Da hadde man verken tatt misjonsfolket eller problemstillingen på alvor.

ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken

Om man konkluderer som ImF-ledelsen, er det etter mitt syn ekstra viktig å begrunne konklusjonen grundig ettersom den bryter tvert med samfunnsutviklingen og tidsånden for øvrig. Heggset vil bli sett på som fremoverlent, progressiv og relevant, mens ImF-ledelsen utenfra vil bli oppfattet som en middelalderinstitusjon. Det vil også forsamlinger og bedehusfolk som lander på samme konklusjon.

ImF-ledelsen har derfor et ansvar i det å utruste sine fotsoldater. De vil med stor sannsynlighet bli foraktet av sine omgivelser om de begrunner et så kontroversielt synspunkt med så korte og generelle svar som Heggsets. Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer.

Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer

På grunn av et stadig økende ytre press vil problemstillingen vi her omtaler, bli mer og mer aktuell for mange forsamlinger. Mange vil i årene som kommer se seg nødt til igjen å revurdere sitt syn. Da er det viktig at organisasjonen bidrar med ressurser inn i disse prosessene. Det er selvsagt viktig at disse ressursene tar utgangspunkt i Bibelens tekster og gjennomgås på en grundig men forståelig måte. Det er dette man har forsøkt seg på i videoserien.

Dette er altså grunnen til at ImF-ledelsen bruker så mye tid og ressurser på denne gjennomgangen. Å sette dette opp mot kjerneoppdraget som handler om nå mennesker med Jesus, blir etter mitt syn helt feil.

Man kan ikke bare avfeie ulike problemstillinger med begrunnelsen om at dette ikke handler om å nå mennesker med Jesus. Alle organisasjoner av en viss størrelse må forholde seg til ulike problemstillinger. Disse bør man ta på alvor og behandle dem så grundig som man kan.

Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar

Det er heller ikke slik at dette ikke har noe med kjerneoppdraget å gjøre. Om indremisjonsfolket skal nå nye mennesker, er det viktig at de står sammen og snakker til hverandre med gjensidig respekt. Det hjelper også på frimodigheten at vi står forankret i noe. Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar. Her har ImF-ledelsen tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor.

Leserbrevet er skrevet av Jarle Mong, medlem av ImFs lære- og tilsynsråd og varamann til ImF-styret.