Innlegg

La oss holde dumskapen utenfor

ImF-ledelsen tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor, skriver Jarle Mong i dette svarbrevet.

Ståle Schrøder Heggset fra ImF-forsamlingen Emblem tar et kraftig oppgjør med ledelsen i ImF i avisene Dagen, Sambåndet og Vårt Land. Bakgrunnen for dette oppgjøret er ImF ledelsens lansering av en videorekke der eldstetjeneste er tema.

Heggset kritiserer «Herrene Furnes og Evensen»på flere punkter. Det blir som om Audun Lysbakken skal legge frem SVs og KrFs politikk, skriver han.

Dette er en mildt sagt underlig sammenligning. For det første hadde ImFs ledelse offentlig konkludert i dette spørsmålet før videoene ble laget. Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn.

Hensikten var aldri å lage en debatt, men redegjøre for organisasjonens syn

Om en vil gjøre dette på en redelig måte, må en selvsagt også si noe om innsigelsene og argumentasjonen mot det en til slutt lander på. Når Heggset eksemplifiserer med SV og KrF, så synes jeg dette blir unødig polariserende. KrF og SV er i mange viktige saker to motpoler, mens de ulike sidene i denne debatten er samstemte i det viktigste og det meste.

Heggset vil ikke være med på et skille mellom å forkynne og vurdere forkynnelse opp mot den kristne læren. ImF-ledelsen bruker i videoene mye tid på å forklare nettopp disse nyansene. Heggset vil heller kalle en spade for en spade, enten kan kvinner tale i forsamlingen eller kan de det ikke, det er alt eller intet, konkluderer han. Med en slik tilnærming har jeg en viss forståelse for hvorfor Heggset konkluderer som han gjør.

Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen

I motsetning til ImF-ledelsen vil ikke Heggset være med på å «degradere kvinnen». Han slår fast at kvinnen trengs i alle menighetens funksjoner. «Hvilken mann tør være så dum å påstå noe annet?», spør Heggset. Med dette slår han fast at vi som tror at eldstetjenesten er forbeholdt menn, er dumme, og at vi degraderer kvinnen. Her ser vi et grelt eksempel på merkelappsretorikk som jeg heldigvis ikke tror er representativt for samtaleklimaet i Emblem-forsamlingen. Om slik retorikk får råde grunnen på bedehusene, kan samarbeid på tross av uenighet i trosspørsmål, vise seg å bli krevende.

Heggset betegner temaet i videoserien som marginalt. Han kan ikke forstå at ImF-ledelsen har brukt, tid og ressurser på å «tre ni videoer ned over kretser, forsamlinger og folk». Dette er igjen underlig, ettersom Heggset i avsnittet før karakteriserer mennesker med en annen oppfatning enn den han selv har i spørsmålet, som dumme. Hvorfor slik merkelapper når temaet egentlig ikke betyr noe?

ImF-ledelsen har aldri hatt noen intensjoner om å tre noe som helst ned over hodet på misjonsfolket. Bakgrunnen for denne videoserien er at Heggsets egen forsamling har brutt med organisasjonens linje i dette spørsmålet. ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken. Da hadde man verken tatt misjonsfolket eller problemstillingen på alvor.

ImF kan ikke som Heggset nøye seg med å si at man ut fra grundige studier og dypdykk har konkludert i saken

Om man konkluderer som ImF-ledelsen, er det etter mitt syn ekstra viktig å begrunne konklusjonen grundig ettersom den bryter tvert med samfunnsutviklingen og tidsånden for øvrig. Heggset vil bli sett på som fremoverlent, progressiv og relevant, mens ImF-ledelsen utenfra vil bli oppfattet som en middelalderinstitusjon. Det vil også forsamlinger og bedehusfolk som lander på samme konklusjon.

ImF-ledelsen har derfor et ansvar i det å utruste sine fotsoldater. De vil med stor sannsynlighet bli foraktet av sine omgivelser om de begrunner et så kontroversielt synspunkt med så korte og generelle svar som Heggsets. Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer.

Bare en som er på bølgelengde med sin egen samtid og tidsånd, kan komme unna med de svar Heggset her serverer

På grunn av et stadig økende ytre press vil problemstillingen vi her omtaler, bli mer og mer aktuell for mange forsamlinger. Mange vil i årene som kommer se seg nødt til igjen å revurdere sitt syn. Da er det viktig at organisasjonen bidrar med ressurser inn i disse prosessene. Det er selvsagt viktig at disse ressursene tar utgangspunkt i Bibelens tekster og gjennomgås på en grundig men forståelig måte. Det er dette man har forsøkt seg på i videoserien.

Dette er altså grunnen til at ImF-ledelsen bruker så mye tid og ressurser på denne gjennomgangen. Å sette dette opp mot kjerneoppdraget som handler om nå mennesker med Jesus, blir etter mitt syn helt feil.

Man kan ikke bare avfeie ulike problemstillinger med begrunnelsen om at dette ikke handler om å nå mennesker med Jesus. Alle kopi audemars piguet organisasjoner av en viss størrelse må forholde seg til ulike problemstillinger. Disse bør man ta på alvor og behandle dem så grundig som man kan.

Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar

Det er heller ikke slik at dette ikke har noe med kjerneoppdraget å gjøre. Om indremisjonsfolket skal nå nye mennesker, er det viktig at de står sammen og snakker til hverandre med gjensidig respekt. Det hjelper også på frimodigheten at vi står forankret i noe. Peter selv sier at vi alltid må være rede til å gi gode svar. Her har ImF-ledelsen tatt Peter på ordet. Om man har lykkes, kan en alltids diskutere, men la oss holde dumskapen utenfor.

Leserbrevet er skrevet av Jarle Mong, medlem av ImFs lære- og tilsynsråd og varamann til ImF-styret.

Familier på disippeltrening

Familien Mong har sammen med to andre indremisjonsfamilier tatt permisjon fra jobben for å gå på disippeltreningsskole (DTS).

− Vi kjente ikke hverandre fra før, sier Jarle Mong.

For tre uker siden dro han og kona og deres fire barn (2, 4,8 og 10 år) til Ungdom i Oppdrags senter på Grimerud ved Hamar for å gå på familie-DTS. Der regnet de ikke med å havne i samme stue som to andre familier som er aktive i Indremisjonsforbundet (ImF). Mong er selv aktiv i ImF-tilknyttede Bedehuskirken på Bryne.

ImF-familier
− I det huset vi bor i her, er det tre familier i en etasje. I den etasjen vi bor, er vi tre familier.  Den ene er fra Ogna og den andre fra Ålesund. Begge er engasjert i ImF. Det er litt stilig, forteller Mong.

Han ser både fordeler og ulemper ved at de på DTS bor sammen med andre fra samme organisasjon som han selv kommer fra.

Internasjonalt
− Vi har noen av de samme referansepunktene og samme bakgrunnen. Det er en fordel med det, for en kan kjenne seg igjen. Og vi representerer bredden og mangfoldet i arbeidet til ImF. Ulempen kan være at der er ting en ikke får øye på, fordi en kommer fra lik bakgrunn. Men det er trygt til å begynne med.

Mong opplyser til sambåndet.no at det er ganske internasjonalt på DTS. Blant deltakerne er det familier fra blant annet USA, Chile, Sverige, Tyskland og Danmark.

Snø
− Hva synes ungene om å være på familie-DTS?

− De tre første ukene er en innføring for ungene på Grimeruds barnehage og skole. Det har gått over all forventning. Og så er det snø her, og det liker de godt.

Familien Mong skal først være tre måneder på Grimerud. Så skal de på en seks ukers misjonstur og avslutte med to uker på Grimerud igjen.

Moderne kloster
− Hvorfor går dere på familie-DTS?

− Vi strever med hvordan disippelgjøre ungene og være en disippel i en travel hverdag. Jeg opplever det som utfordrende å leve slik Gud vil jeg skal leve.

Så langt er Mong godt fornøyd med disippeltreningsskolen.

− Det er som et moderne kloster. Her er en veldig god rytme. Det er andakt og bønn og god undervisning. Så er det arbeid. Alle har ansvar for sitt arbeidsområde. Vi har ansvar for å rydde og vaske klasserommene på skolen.

Mer tid
− Hva vil dere med å gå på DTS?

− Mange ting. Vi ønsker å bli enda mer sammensveiset som familie, erfare mer av Gud og Jesus – ikke bare for selv, men som familie – få nye relasjoner og nye venner og erfare nye kulturer. Barna oppdager at ikke alle barn har Playstation. Det er en periode hvor en tar en pause fra hverdagen og løfter blikket så Gud kan tale inn i livet om det er noe han vil si. Vi er vekke fra den vanlige tralten. Det er mer tid, ro, stillhet, tid til familie, mye forkynnelse, og vi ber sammen og har tid sammen med Gud, sier Jarle Mong.

Siste innlegg fra Jarle Mong

Etter over 200.000 sidevisninger gir Jarle Mong seg som blogger. "En ny sesong venter", skriver den tidligere profesjonelle fotballspilleren.

Jarle Mong har alltid likt å skrive, og denne skrivetrangen har han utfoldet på bloggen «Det viktigste i livet». I dag takket han de over 100.000 leserne for oppmerksomheten.

− Jeg begynte å blogge for å uttrykke meg og formidle. Det har vært sporadisk, forteller Mong til sambåndet.no.

Populær blogg
I fjor tok Jærbladet kontakt med ham og spurte om han kunne blogge for dem. De likte tydeligvis det han skrev, og de ville ha bloggere fra nærmiljøet.

− Jeg syntes ideen var spennende og sa ja. Jeg hadde ikke noen forventinger. Det var som en konkurranse om å få flest sidevisninger. Min blogg handler om familie, tro og verdier. Andre blogget om interiør, mat og moter. Jeg hadde ikke ventet å bli mest lest, men min blogg er desidert mest lest, sier Mong.

Han er tydelig overrasket over at folk vil lese om tro og verdier.

− Det er mulig folk lengter etter noe mer enn bare overflate, er hans forsøk på forklaring på at bloggen før jul hadde 100.000 sidevisninger og 30-45.000 lesere i måneden til nå i år.

− Hvilken respons har du ellers fått på bloggen din?

− Jeg har fått enormt mye respons. Veldig positiv respons. To andre lokalaviser har henvist til min blogg. Så er det mye personlig respons. Folk sender meldinger. Jeg får gode samtaler med bakgrunn i bloggen.

Les mer: Det siste blogginnlegget

Frokostklubben og Tu på tur
Til daglig jobber Mong som lærer, og han er gift og har fire barn og bor på Tu på Bryne. Tidligere var han semiprofesjonell fotballspiller for Bryne FK (2004-06) og for Sandnes Ulf (2007-08).

− Du har startet noe som heter Frokostklubben og Tu på tur. Hva er det for noe?

− Det begynte i 2012. Da hadde jeg to gutter og en nyfødt. Det var ferie og sommer. Som lærer har jeg jo lang sommerferie. Vi gikk ut på tur i nærområdet hver dag og tok med oss nistepakke og spiste frokost ute. Jeg la ut melding på Facebook om hvor turen gikk og inviterte folk til å bli med.

Mong fikk god respons på invitasjonen til å bli med på tur. På det meste har det vært 40-50 stykker.

− Det er særlig lørdag og søndag at det er mange som blir med på tur. Det er ingen forpliktelse, det er bare å møte opp. Mange småbarnsforeldre får komme seg ut i naturen og får treffe andre, og barna får andre barn å leke med. Det kommer veldig mange fra nabolaget, forteller Mong.

Også i sommer satser Mong på at det blir Frokostklubben og Tu på tur.

− Jeg er veldig sosial. Gjennom denne frokostklubben har jeg fått nye relasjoner. Der hvor det er naturlig, er det også lettere å invitere folk man har fått en slik relasjon til, på kristne arrangementer.

Bibelen som 20 fortellinger
Mong er ellers med i et av Bedehuskirkens huskirkefellesskap. Annenhver mandag har han og en kamerat fra huskirkefellesskapet en bønnevandring. Etter at ungene har lagt seg, går de kveldstur og ber for nabolaget. I mars tok Mong initiativ til en gruppe for voksne som leser Bibelen delt inn i 20 fortellinger.

− Opprinnelig har vi brukt det i en ungdomsklubb. Vi har brukt et opplegg fra Soma Community i USA hvor vi leser Bibelen som 20 fortellinger. En leser fortellingen og stiller så spørsmål til samtale om fortellingen. Fordi vi leser Bibelen sammen, ser vi ting som vi ikke ser når vi leser alene. Jeg tenkte at det må jo gå an å bruke samme opplegget for voksne.

− Og hva er erfaringen så langt?

− Det har vært utrolig spennende og givende. Jeg tenker særlig på de som ikke er så kjent med historiene, for dem er det en super måte å komme inn i Bibelen på. Det handler om å se mønstre fra skapelsen til Jesus, hvor sammenvevd de er. Det gir et nytt perspektiv på fortellingene å se at de står i en større sammenheng, svarer Jarle Mong.