STUSSELIG: - En digital gudstjeneste er en stusselig variant av Kristi legeme, mener daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier. FOTO: KPK ARKIV
– Folk digger ikke digitale gudstjenester
Sokneprest Ragnhild Annie Fuglseth tror folk flest foretrekker fysiske møter framfor digitale løsninger. På ImFs lederkonferanse som starter fredag, måtte både nettverk og seminar om digital kirke, avlyses på grunn av for få påmeldte.
Ragnhild Annie Fuglseth er tildelt Olavstipendet for 2022 for å for å kunne jobbe med bruken av digital kirkelig kommunikasjon, er Fuglseth tildelt Olavstipendet for 2022. Det er Bispemøtet som deler det ut, og stipendet er på 100.000 kroner. Dessuten frikjøpes mottakeren fra stillingen sin i et år. Dette gir soknepresten muligheten til å gjennomføre et prosjekt hun har kalt «Digital ekklesiologi: En studie av menighetens Facebook-side».
Bispemøtet konstaterer at det under pandemien raskt vokste fram «et omfattende digitalt kirkelig nærvær på ulike plattformer nasjonalt og lokalt». «Hva har fungert godt og hva har ikke fungert? Hva har det hatt å si for det å være kirke at vi i større grad har måttet ta i bruk digitale hjelpemidler?», er blant spørsmålene som stilles i utlysningen av stipendet.
Det fysiske og det digitale
Fuglseth vil undersøke hvilke verdier som er i spill samt «hvordan kirkens fysiske og digitale identitet henger sammen.» Det er vanskelig å vite hvordan Facebooks logaritmer virker. En hypotese er at sjansen for at flere som menigheten ikke har direkte kontakt med, leser om kirkas arbeid fordi venner av dem har vært i kontakt med menigheten på nettet. Derfor tror Fuglseth det er et pluss for en menighet å være på sosiale medier. Det kan kanskje få noen til å besøke kirka fysisk også.
– I koronatiden har vi vendt oss til en annen måte å leve på, men jeg tror ikke interessen for digitale møter og gudstjenester er så stor, selv om vi bruker nettet mye i hverdagen. Men kirkelig ansatte har lært mye om det digitale i denne tiden som vi kan ta med oss videre, sier Fuglseth til Kristelig Pressekontor.
Avlyst
Jarle Haugland, daglig leder for Tro & Medier, var en av hele sju personer som skulle være innledere på nettverket «Kirke i en digital tid» på Lederkonferansen. En av de andre, tidligere medieleder i ImF, Torgeir Hauge, skulle i tillegg hatt et seminar kalt «Starthjelp til din digitale menighet». Med bare fem påmeldte ble også dette avlyst. Den nåværende ungdomsarbeideren i Nærbø kirke ble eksponert i riksdekkende medier i starten av koronapandemien, på grunn av arbeidet han har gjort med å bygge opp en gruppe i menigheten som jobber med streaming av gudstjenester.
I beskrivelsen av nettverket som blant andre Jarle Haugland og Torgeir Hauge skulle hatt, stilles tilsvarende spørsmål som i forbindelse med Olavsstipendet. sambåndet.no har bedt Jarle Haugland reflektere rundt hva som kan være bakgrunnen for liten interesse blant konferansedeltakerne. Haugland tar forbehold om at refleksjon også kan bli spekulasjon.
Fremtidens fellesskap
– Jeg synes jo at programmet var godt. Men folk er nok digitalt trøtte, og i møte med andre gode nettverkstilbud, var det nok ikke der deltakerne valgte å engasjere seg, sier Haugland.
Han åpner også for at nettverket kanskje ble «solgt inn feil», som han uttrykker det, nærmere bestemt at det ble knyttet opp mot koronapandemien.
– Det vi egentlig ønsket å sette på dagsorden, er hvordan vi former fremtidens kristne fellesskap. I den forbindelse håper jeg at både indremisjonsbevegelsen og andre tar med seg og anerkjenner at vi lever i en digital sfære. Både i forbindelse med disippelgjøring og evangelisering må en ta inn over seg det, framholder Haugland.
Ikke «bits and bytes»
Tro & Medier-lederen er imidlertid helt enig med sokneprest Ragnhild Annie Fuglseths vurdering om at folks interesse for digitale møter og gudstjenester ikke er stor.
– En digital gudstjeneste er en stusselig variant av Kristi legeme. Vi er ikke skapt som bits and bytes, men til å leve ut inkarnasjonen videre gjennom kroppene våre, sier Haugland.
Men likevel er det altså en dobbelthet, mener den daglige lederen.
Nytenkning
– Vi må ta inn over oss at det digitale utgjør en stor del av folks liv. Når vi skal forme fremtidens kristne fellesskap, kan vi velge å kun se bakover, eller å se fremover sammen med noen tilbakeskuende blikk. Vi må ikke gå glipp av de mulighetene til nytenkning som koronatiden har gitt oss, understreker Haugland.
Men han tror altså ikke at det først og fremst er gudstjenester og møter som skal være på skjerm.
– Vi må heller se på andre formater, som eksempelvis korte videosnutter, digitale alphakurs og influensere på sosiale medier. Men de ordinære møtesamlingene våre er det en nødløsning å ha på en skjerm, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.
Deler mitt Facebook-innlegg fra i kveld, hvor jeg lenket til denne saken:
I dag skulle jeg egentlig vært i Bergen og snakket om digital kirke. Både seminaret mitt og nettverket hvor jeg skulle være én av flere bidragsytere, ble avlyst fordi det var for få påmeldte.
Likevel er jeg – i hvert fall delvis – uenig med noen av premissene som ofte legges til grunn når vi snakker om dette temaet – denne saken fra Sambåndet inkludert.
Er en digital gudstjeneste virkelig en «stusselig variant av Kristi legeme»? Når jeg leser denne saken, føler jeg at jeg burde vært til stede likevel, for her får jeg inntrykk av at samtalen har hatt slagside i en retning jeg gjerne skulle argumentert imot.
Jeg mener at vi ikke kan snakke om digitale gudstjenester med «vanlige» gudstjenester som eneste parallell og sammenligning. Det er med et slikt utgangspunkt vi blant annet får holdninger om at digitale gudstjenester er en «trussel» mot fysisk fremmøte i kirkene.
Vi trenger å se på digitale gudstjenester som fullverdige i sitt miljø som dekker noe de øvrige gudstjenestene våre ikke gjør. For de aller fleste av oss vil det å møtes til gudstjeneste ha en verdi langt utover å høre på et budskap fra prekestolen. Vi møter venner, vi har kirkekaffe sammen, vi synger og tilber sammen – for å nevne noe. Unnskyld at jeg sier det høyt, men prester som tror folk slutter å komme i kirken hvis de kan høre preika hjemme i stua, de ilegger egen rolle i dette for stor verdi.
Men! For noen av oss er et digitalt fellesskap det ideelle, det eneste mulige, eller det riktige – enten i en fase i livet eller gjennom hele livet. For det finnes mange der ute som ikke kan, vil eller klarer å komme i kirken. Først når vi erkjenner at deres gudstjeneste-fremmøte er fullverdig og ekte, tar vi disse menneskene på alvor.
Når vi fra Nærbø kirke i hele høst har hatt et gjennomsnitt på 40 live-seere hver uke på gudstjeneste-streamen, og vet flere også ser den i ettertid – da er vi ikke bare et mindreverdig alternativ, vel?
Jeg drømmer om, og jobber stadig med, å gjøre gudstjenesten enda mer fullstendig og god for vår digitale menighet. For de fortjener at vi ser dem – der de er.
Synd at dette ble avlyst!
Hadde gledet meg til å lære mer. Jeg tror en kombinasjon av digital og fysisk opplevelse er fremtiden. Gjennom digitale sendinger får også de som ikke lenger (av ulike årsaker) kan være sammen med oss, oppleve en form for felleskap.
Det er òg en plass som det moderne galleri.