Tok av seg skoene da forkynnere ble hedret

ØYGARDEN: Medaljene fra Det kongelige selskap for Norges Vel for lang og tro tjeneste ble delt ut av ImF-styreleder Gabriel Pollestad i starten av kveldsmøtet på andre dag av Lederkonferansen på Sotra.

– Jeg tar av meg skoene for disse medarbeiderne og har knapt ord, sa generalsekretær Erik Furnes, og en fullsatt sal responderte med klappsalver.

Generalsekretær Erik Furnes tok av seg skoene i respekt for Marit Stokken Berland, fra venstre, Irene Krokeide Alnes og Roald Evensen.

Kjøttbil

De tre forkynnerne har vært ansatt i 45 (Evensen), 47 (Berland) 0g 48 (Alnes) år i Indremisjonsforbundet (ImF), som først het DVI (Det vestlandske indremisjonsforbund).

– Jeg gikk på Frekhaug og hørte en som sa at han kjempet med et kall til tjeneste i DVI. Jeg var oppvokst på gård og skjønte ikke helt hvordan noen kunne ha anfektelser med å kjøre en kjøttbil for Vestlandske Salslag. Det var det jeg da tenkte at forkortelsen «DVI» betød, fortalte Irene Krokeide Alnes, til stor munterhet fra salen.

Uten førerkort

Roald Evensen var den som først fikk ordet etter at medalje med diplom var utdelt. Han ga uttrykk for takknemlighet til både ImF, misjonsfolket og til alle hjem som har tatt imot ham og også hentet ham.

– Jeg kan ærlig si at jeg aldri har kjørt for fort, for jeg har aldri hatt førerkort, sa Roald Evensen, som også takket kona Gunn-Berit for de mange mil hun har kjørt ham gjennom flere tiår.

– Vi møttes i Hammerfest, og da vi ble kjærester, spurte jeg deg om du ville slå lag med en ungdom som bar på et misjonskall. Takk skal du ha, sa Evensen.

– Mange unådde

Selv om han nå er alderspensjonist og ikke lenger ansatt i ImF, gjorde Evensen det klart at han fortsatt vil «ta noen runder for Jesus».

– Jeg leste i Josva 13,1 her om dagen. Gud sier til Josva at «Du er nå blitt gammel og kommet langt oppe i årene. Men ennå står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.» Det er mange unådde i Norge, poengterte Roald Evensen.

Vekkelser

Irene Krokeide Alnes understreket at hun var takknemlig til Jesus for kallet til tjeneste.

– Takk for at jeg har fått være her i så mange tiår og fått se hva Jesus har gjort. Takk for tålmodighet fra lederne våre når reiseruta ble brutt fordi vi ble stående i vekkelse, sa Alnes, med referanse til mer enn 40 år på reise sammen med Marit Stokken Berland.

– Verdens beste jobb

Også Marit Stokken Berland kjente på takknemlighet.

– Jeg tenker på sangstrofen «Takk, at jeg også fikk ditt kall og skal få være med», siterte hun fra misjonssalmen til Karl Ludvig Reichelt.

– Vi har hatt verdens beste jobb, fordi vi har fått være med sjefen på jobb. Jeg er takknemlig overfor misjonsfolket og for forbønn. Forbedere er gullet vårt, understreket Marit Stokken Berland.

Også Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes understreket takknemlighet til sine respektive ektefeller.

– Det er godt å ha noen å stå i lag med om kallet, sa Marit Stokken Berland.

KLEM: Marit Stokken Berland fikk en god klem fra ektemann Jarle.