Bibelskoler snakker om loven

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2023 fattet Stortinget vedtak som innebærer at statstilskuddet til skoler godkjent etter privatskoleloven kapittel 6A, ble redusert fra 75 prosent til 65 prosent fra skoleåret 2023/2024. Kapittel 6A i privatskoleloven som blant annet bibelskoler er godkjent etter, har overskriften «Diverse skolar som gir yrkesretta opplæring».

Dialogmøte

Den 14. februar var Kristne friskolers forbund (KFF) sammen med Norges fag- og friskolers landsforbund og Virke invitert til et dialogmøte hos Kunnskapsdepartementet (KD). Den 10. mars 2023 skrev sambåndet.no om det digitale møtet bibelskolene hadde med statssekretær Sindre Lysø (Ap) i KD, der bibelskolene fikk informere om sin virksomhet og legge frem sitt syn på forslaget til kutt i statstilskudd og hva det vil bety for dem.

Møtet februar i år handlet om mulig overgang til andre lovverk for bibelskolene på bakgrunn av fjorårets høring av forslaget om redusert statstilskudd til kap. 6A-skolene.

Flyttet rundt

– Dette er en del av en lengre samtale og en lengre prosess som handler om hvor man skal plassere inn bibelskoler og kunstskoler i lovverket i Norge, sier fungerende generalsekretær Helge Vatne i KFF til Sambåndet.

Han viser til at KD har flyttet bibelskolene rundt i lovverket oppgjennom årene. En periode var de under privatskoleloven, så var de under voksenopplæringsloven, og nå er de tilbake under privatskoleloven.

STATSTILSKUDD: Fungerende generalsekretær Helge Vatne i Kristne friskolers forbund mener det viktigste er tilskuddssatsen. FOTO: KFF

Folkehøgskoleloven

– Hva kom ut av møtet 14. februar?

– Det vet vi ikke. Departementet hører på skolene og hva de tenker, men verken vi eller departementet har en klar tanke om hva som vil være det beste for disse skolene, sier Vatne.

Det som er aktuelt, er å flytte bibelskolene under folkehøgskoleloven eller fagskoleloven.

– Det er mange forhold vi må se på. Folkehøgskoleloven har ganske mange begrensninger. Det skal være ikke være karakterer og fagplan, men allmenndanning. Men økonomien i folkehøgskolene er god.

Rammer og profil
Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole trekker fram to ting når han skal vurdere hvilket lovverk bibelskoler bør ligge under.

– Jeg er opptatt av at bibelskolen kan ligge under et lovverk som både sikrer oss gode og forutsigbare rammebetingelser, og som gjør at vi kan beholde og styrke vår bibel- og disippelgjøringsprofil, sier Evensen.

Han peker på at endringene i lovverket for bibelskolene (6A) i fjor, med både kutt i tilskudd og endring fra lov til forskrift, har gjort rammebetingelsene mer usikre.

Fagskoleloven
Når det gjelder fagskoleloven, opplyser Helge Vatne i KFF at blant annet offisersskolen til Frelsesarmeen og Hald internasjonal skole er tidligere bibelskoler som er blitt fagskoler og lagt under fagskoleloven.

– Det kan være aktuelt for flere, men det er en del ulemper også med det regelverket, og det er usikkert med tanke på finansiering. De har ingen regulert tilskuddsordning ennå for fagskoler, sier Vatne.

Andreas Evensen vurderer det som et mindre sannsynlig alternativ å legge bibelskoler under fagskoleloven, mens han vurderer folkehøgskoleloven som mer sannsynlig på grunn av et smidigere lovverk med tanke på tilskudd og endringer av læreplan.

– I det siste er det blitt foreslått endringer som også har utfordret folkehøgskolene, og dette må tas med i vurderingen. I tillegg er det viktig for oss at vi kan beholde og styrke vår bibel- og disippelgjøringsprofil, og vi må bruke tid på spørsmålet om dette lar seg gjøre som folkehøgskole.

Tilskuddsnivå

For enkelte av bibelskolene, som Fjellhaug bibelskole, tenker Helge Vatne at det kan være aktuelt å komme under folkehøgskoleloven.

– De ligger jo relativt nært driften av en folkehøgskole, men vi har andre bibelskoler uten internat som frikirkemenigheter driver, og som gjerne er små. Folkehøgskoleloven er overhodet ikke aktuelt for dem, sier Vatne og legger til:

– Konklusjonen er vel egentlig at bibelskolene er best med å være sånn som det er nå, bare tilskuddsprosenten blir høy nok. Hadde den gått opp igjen til 75 prosent, hadde ingen klaget på å være i privatskoleloven. Det er ikke lovverket, men reduksjonen i tilskuddet som er utfordringen for skolene, påpeker den fungerende generalsekretæren i KFF.