Ubibelsk om Israel fra Lausannebevegelsen

I disse dager er om lag 5000 mennesker fra flere enn 200 land samlet til den fjerde Lausannekongressen, denne gang lokalisert til Seoul i Sør-Korea. Hver kongress har kommet med et fellesdokument, som skal tegne en felles visjon for kristen misjon. I 2024 er dette dokumentet omtalt som The Seoul Statement, Seoul-erklæringen på norsk.

Mens erklæringen er oppmuntrende klar når det eksempelvis gjelder seksuelt samliv og kjønn, er det forstemmende å lese flere av punktene som omhandler pågående konflikter i verden (2024-erklæringen finnes foreløpig ikke på norsk, og alle oversettelser fra denne er mine).

«Feilaktig teologisk rettferdiggjøring»

2024-erklæringen viser til tilsvarende dokument fra forrige kongress (Cape Town i 2010), hvor det ble slått fast og beklaget at kristne hadde vært delaktig i blant annet «palestinsk lidelse» (Palestinian suffering». Denne delaktigheten besto blant annet i å «gi en feilaktig teologisk rettferdiggjøring».

Arbeidsgruppen bak 2024-erklæringen tok mål av seg til å fylle ut hull i tidligere erklæringer og utdyper blant annet punktet fra 2010 om kristnes medansvar for «etnisk vold og undertrykkelse». Forfatterne mener (punkt 83) denne feilaktige teologiske rettferdiggjøringen kommer av at man ikke «skiller mellom ‘nasjonene’ i Bibelen og moderne ‘nasjonalstater'», og at man mislykkes i å «tenke bibelsk om nasjonalitet».

I punkt 84 nevnes israelitter, egyptere og syrere som aktuelle bibelske folkeslag, sett opp mot nasjonalstatene Israel, Egypt og Syria. (Les eventuelt mer om dette i Tillegg under.)

– Løfter oppfylt gjennom Jesus

– Gud oppfyller sine løfter til alle disse folkeslagene – både jøder og hedninger – gjennom de gode nyhetene om Jesus, Messias. Når det gjelder Midtøsten og andre steder, må kristne ledere arbeide for å korrigere teologiske feil som gir ideologisk rettferdiggjøring av urettferdig vold mot uskyldige sivile eller søker å legitimere brudd på internasjonal humanitær lov, mener forfatterne.

Erklæringen «beklager» (punkt 85) at «noen kristne har sett hen til staten heller enn til evangeliet som hovedvirkemiddelet for å fremme Guds vilje for verden». Forfatterne fastslår at «ingen moderne stat er i stand til, eller vil bli i stand til, å hevde at den er utkåret av Gud til å være bærer av Guds frelsende herredømme (the special agent of God’s saving rule)» .

Profetier

Slik jeg leser dette, sier altså Seoul-erklæringen at Bibelens budskap om jødene som Guds utvalgte jordiske folk og landløftet til dette folket, ikke kan kobles til staten som gjenoppsto i 1948. I stedet for å oppfatte staten Israel som oppfyllelsen av bibelske profetier, mener man at alle løfter til det jødiske folk er oppfylt gjennom Jesu komme til verden og hans frelsesverk.

Jeg er helt uenig – og merker meg at Lausannebevegelsens forfattere ikke «dokumenterer» resonnementene sine

Jeg er helt uenig – og merker meg at Lausannebevegelsens forfattere ikke «dokumenterer» resonnementene sine verken med henvisning til Bibelen eller andre kilder. (På seminaret jeg skal ha på ImFs lederkonferanse i november om sionisme og antisionisme, vil jeg utdype synet mitt på dette).

Analyser

Kanskje kunne man ha lagt all verdens godvilje til lesningen av disse avsnittene i 2024-erklæringen. Men dessverre finnes det andre uttalelser fra Lausannebevegelsen som gjør en slik lesning umulig. I januar 2022 publiserte bevegelsens nettsted en analyse skrevet av Daniel Munayer under vignetten «Global Analysis». Her skriver den halvt britiske og halvt paelstinske israeleren om hvordan man kan «omfavne forsoning» mellom israelere og palestina-arabere.

Han mener manglende evne til å påvirke denne konflikten er relatert til «eksklusivistiske og diskriminerende aspekter ved kristen sionistisk teologi. I henhold til slik teologi er konfliktens historie og nåditige politkske hendelser forstått gjennom profetier fra Det gamle testamente». Kristne som ser slik på det, forårsaker «konflikter gjennom voldelige ideologier og politiske løsninger», mener Lausanne-skribenten.

«Smalt teologisk narrativ»

Det er heller ikke første gang at Lausannebevegelsen tar et oppgjør med sionisme, altså tanken om at Israel er en jødisk stat. 26. januar 2015 refererte det israelske nyhetsbyrået Israel Today til en annen utgave av Global Analysis. Her var det Steve Haas, visepresident for World Vision US, som var forfatter.

«I over 60 år har mange evangelikale klynget seg til et svært smalt teologisk narrativ som kobler kristen teologi med en politisk ideologi kjent som sionisme», skrev Haas. Forfatteren fortsatte med å sammenligne sionisme med blant annet den spanske inkvisisjon, korstogene og raseskillepolitikken kjent som Apartheid i Sør-Afrika.

– Innenfor rammen

Direktør for Lausannebevegelsen, Michael Oh, rykket da ut med et brev til det israelske nyhetsbyrået. Her skriver han at «synspunkter og meninger som blir uttrykt i Lausanne Global Analysis-artikler, er forfatternes egne og reflekterer ikke nødvendigvis de personlige synspunktene til ledere eller nettverk innen Lausannebevegelsen.

– I noen tilfeller, som i den aktuelle artikkelen» er det ganske stor avstand i syn innad i bevegelsen, framholder Oh.

Likevel skriver direktøren generelt at artikkelserien Lausanne Global Analysis bringer «et mangfold av evangelikale synspunkter innenfor rammen av våre grunnleggende dokumenter», det siste med referanse til erklæringene i forbindelse med hver kongress (min uthevelse).

Beklagelse

Onsdag 25. september kunne avisen Dagen melde at en av Lausanne-lederne, David Bennet, hadde kommet med en beklagelse på årets kongress. I en av talene var det blitt vist til såkalt «dispensasjonalistisk eskatologi» som en bidragsyter til vold og urettferdighet.

– Vi har blitt klar over dette har skapt betydelig smerte og sår hos dem som befinner seg i dispensasjonalistiske teologiske sammenhenger, de som er jøder, og de som er engasjert i virksomhet overfor jøder og/eller i Israel, skriver Bennett i beklagelsen.

Jeg mener Lausannebevegelsen må se på om de ikke også i sine grunnlagsdokumenter har noe å beklage

Dette går inn i samme mønster som jeg ovenfor har vist til. Jeg mener Lausannebevegelsen må se på om de ikke også i sine grunnlagsdokumenter har noe å beklage når det gjelder synet på det jødiske folk og dets gudgitte rett til det landet vi kjenner som Israel.

Tillegg

Forfatterne mener (punkt 83) at i Bibelen består nasjonene av kulturelt klart definerte (distinct) folkeslag med en identitet formet av historisk tilhørighet til et løslig avgrenset territorium eller til gudstilbedelse ledet av en konge. I kontrast til dette må moderne nasjonalstater forstås som regjeringer som administrere internasjonalt anerkjente politisk suverenitet gjennom konstitusjonelt ordnede institusjoner og lover. De territorielle grensene er klart avgrenset, og de fleste nasjonalstater består av ulike folkeslag, som ikke alene henter sin identitet fra etnisitet.

Erklæringen fastslår videre (punkt 84) at det er «kritisk viktig» for kristne å tenke klart om om bibelske folkeslag, eksempelvis israelitter, egyptere og syrere, når disse blir assosiert med navn, historie, geografi eller opprinnelse (ancestry) knyttet til moderne nasjonalstater, eksempelvis Israel, Egypt, Syria, og folkeslagene som bor i disse statene, eksempelvis «jøder, palestinere, arabere, koptere, drusere, armenere, kurdere» etc.