SENTRAL: Generalsekretær Karl-Johan Kjøde har vore i førarsetet i arbeidet med å få animert og omsett videoane frå The Bible Project til norsk. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

200.000 til omsetjing av teiknefilmar om Bibelen

/0 Kommentarer/i , /av

Dei etterspurde video-snuttane frå The Bible Project er sett av millionar. No kjem dei på norsk, med økonomisk støtte frå mellom andre indremisjonsfamilien.

The Bible Project – Bibelprosjektet – vert av Det Norske Bibelselskap omtalt som ein «anerkjent bibelsk ressursbank». Det handlar om korte animerte filmar (teiknefilmar) som er 5-10 minutt lange. Dei presenterer og forklarer ulike viktige bibelske omgrep og personar.

Dette skjer «med høy faglig og kunstnerisk kvalitet», står det i ei pressemelding frå Bibelselskapet. Dei samarbeider med Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) om å få ut norske versjonar av filmane. ImF-Ung og Bedehuskirken har løyvd høvesvis 150.000 og 50.000 kroner til dette arbeidet.

Materialet er utvikla av eit idealistisk animasjonsstudio i Portland på vestkysten av USA. Mange frå Noreg har vendt seg til dei med tanke på publisering av filmane i norsk versjon, og i løpet av neste år vert dette noko av.

Filmane ligg ute på Youtube og på nettstaden bibleproject.com – og vil også bli å finne på ei eiga ressursside på Bibelselskapet sin nettstad bibel.no. Der ligg det alt ein introduksjonsfilm.

Gjer Bibelen levande

– Målet med prosjektet er å gjera levande Bibelen si store forteljing og formidle kunnskap og inspirasjon i møte med tekstane, seier Paul Erik Wirgenes som er generalsekretær i Bibelselskapet, i ei pressemelding.

Sidan starten i 2014 har The Bible Project formidla bibelhistoriene på ein ny måte, med forteljinga om Jesus i sentrum. Det er laga meir enn 140 videoar, og millionar av brukarar har sett dei. Dei er prega av ein knapp forteljarstil, men formidlar likevel gode doser teologisk innsikt og språklege poeng frå grunntekstane på hebraisk og gresk. Med det er dette noko for fleire aldersgrupper og ulike segment i og utanfor kristne krinsar.

Felleskristelig

Etter at fleire norske aktørar har vore i kontakt med The Bible Project for å få animert og oversett materialet til norsk, er det eit felleskyrkjeleg samarbeid med Laget og Bibelselskapet i spissen som dei siste månadene har fått det heile i hamn.

Generalsekretær Karl-Johan Kjøde har vore i førarsetet. Noko av det som gjorde at amerikanarane vende tommelen opp, var at kostnadene vert dekte gjennom crowd funding, på norsk kalt folkefinansiering. Per 8. september er det kome inn kring 1,8 millionar kroner på denne måten. Det trengst 2,5 millionar.

Bibelselskapet skal ha den koordinerande rolla i prosjektet og gi råd i omsetjingsarbeidet. Generalsekretær Wirgenes legg vekt på Bibelselskapet si økumeniske breidde og vonar prosjektet skal framelske auka bibelbruk.

Bibelbrukskonsulent Hans Johan Sagrusten er knytta til prosjektet som språkrådgjevar og teologisk konsulent, noko han har lang erfaring med frå tidlegare omsetjingsarbeid. Før har han også jobba med både med teikneseriar og animasjon.

Bibelselskapet vil også stå for koordineringa av den vidare pengeinnsamlinga. 73 videoar er planlagd publisert på norsk.

Gratis

For mange i Noreg er materialet alt godt kjent, men Bibelselskapet ser filmane som viktige i strategien med å spreie den bibelske bodskapen endå vidare ut. Fornorskinga krev ein del økonomisk, men videoen vil vere gratis for alle som ynskjer å nytte dei. Organisasjonane bak trur dei vil egne seg godt til bibelgrupper, som innslag i forkynning i kyrkjer og forsamlingslokale, eller som bibelleseplan. Dei er meint å fungere for alle aldersgrupper.

– Vi vonar at videoane også kan bli ein ressurs for norsk skule. Dei er undervisande og informative, utan å bli forkynnande. Derfor trur vi mange lærarar vil kunne nytte dei, seier Wirgenes som meiner The Bible Project passar som hand i hanske inn i Bibelselskapet si digitale satsing. KPK

REDAKTØR: Apologet og forfattar Bjørn Are Davidsen er redaktør for den nye nettstaden fagsjekk.no frå Laget (NKSS). FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Vil støtta kritisk tenking

/0 Kommentarer/i , /av

Laget har lansert nettsida fagsjekk.no, som skal støtte kritisk tenking i møte med mytar, feil og forvirrande framstillingar av mellom anna tru og vitskap i læremiddel og populærvitskap.

Torsdag 17. september vart fagsjekk.no lansert. Nettstaden er ein vidareutvikling av arbeidet som Laget (NKSS) starta i 2018 og som førte til utgivinga «Lurt av læreboken?». Boka, som var redigert av Bjørn Are Davidsen, avdekte ei rekke tilfeldige og meir gjennomgåande feil og forvirrande framstillingar i norske læremiddel, spesielt når det gjeld tilhøvet mellom tru og vitskap gjennom historia.

– Nye læremiddel kjem jo kvart år, i tillegg til populærvitskap du finn i magasinhyllene på Narvesen. Så det er viktig å ha ei meir levande oppfølging, fortel Davidsen, som også er redaktør for den nye nettstaden, til Kristelig Pressekontor.

– Vi treng ein nettstad som kan vera best mogleg etterrettelig og mest mogleg vurdert ut frå normale faglege vurderingar. Vi fekk ei rekke spørsmål som låg til grunn for boka som kom i fjor og vil følgja opp dette i eit anna format med både fagartiklar, kortare artiklar, svar på spørsmål og ymist anna vi sjølv går gjennom i læremiddel og populærvitskap.

Ikkje berre kristendom

Elever og studentar er ei viktig målgruppe for Laget, men dei ønsker òg at lærarar og foreldre skal kunna bruka sidan og få svar på spørsmål dei har.

– Vi har jo sett at det er spesielt dette med kristen tru, tru og vitskap og rolla til kyrkja i historia som det vart sagt mykje merkeleg om: Ein del feil, ein del forvirrande ting og ofte eit overraskande mørkt bilde som vart teikna. Dette er jo i strid med mange moderne historikarar, og vi ønskjer å hjelpa elevar, foreldre og lærarar til å tenkja kritisk og jobba i djupna, fortel Davidsen som har gitt ut fleire bøker om seigliva mytar.

Men myteknusaren framheld at fagsjekk.no ikkje berre vil ha stoff som handlar om kristendommen.

– Det vil vera andre ting òg. Det vil avhenga ein del av kva spørsmål som kjem. Men det er klart at når det er eg som er redaktør, så er det naturleg at mange av spørsmåla handlar om ting eg er opptatt av.

Støttande fagråd

I tillegg til redaktøren vil nettsida ha eit støttande fagråd som er valt ut frå tema dei reknar med å få spørsmål om. I fagrådet sit mellom anna fagpersoner, professorar og forskarar med bakgrunn frå kommunikasjon og livssyn, kjemi, informatikk, mellomalderen og geologi og lærarar, både kristne og ateistar.

– Desse har vi i bakhand dersom det er noko vi treng å samråd oss med fagleg. Dei kan òg kritisera oss dersom vi skriv noko som ikkje stemmer slik at vi får retta det opp, seier Davidsen.

Han presiserer at dette ikkje skal vera noko sekterisk der ein berre vel ut forskarar som er samde med han.

– Det er meint å vera normalvitskapeleg og ting skulane kan akseptera som seriøst og forsvarleg.

Davidsen er klar på at om dei får inn spørsmål dei ikkje har føresetnad for å svara på, så vil dei overlata det til andre.

– Viss vi får andre typar spørsmål, må vi enten la vera å svara eller utvida fagrådet med annan kompetanse.

– Viktig å læra elevar kritisk tenking

Det er Laget som står bak nettsida fagsjekk.no, men dei har fått støtte frå ei rekke andre organisasjonar. Ein av dei som har vedtatt å støtta prosjektet økonomisk, er Kristne Friskolers Forbund (KFF).

– Vi oppfattar dette som eit nyttig bidrag til ressursgrunnlaget lærarar i ulike fag har, og vi satsar på at det blir ein bra ressurs, seier generalsekretær i KFF, Jan Erik Sundby.

Han fortel at det ikkje er eit veldig stort utval eller konkurranse når det gjeld trykte læremiddel og trur det vil vera nyttig med ein stad lærarar og elevar kan gå med problemstillingar.

– Det er eit viktig mål for oss å læra elevane kritisk tenking, og det inkluderer å vera kritisk til lærebøkene, seier Sundby. KPK

INTERNAT: Slik er skuleanlegget tenkt, med hybelbygg foran hovudbygninga. ILLUSTRASJON: MOLDSKRED AS

Sjøholt-prosjektet har vokst

/0 Kommentarer/i , /av

Når arbeida på Sjøholt folkehøgskole no startar opp igjen, er det som eit endå større prosjekt enn det var i vår.

I nr. 06–07/20 skreiv Sambåndet at byggjearbeida etter planen skulle takast opp igjen i haust. Det skjer i desse dagar.

Etter at koronapandemien sette ein mellombels stopp for byggearbeida i mars, har skulestyret arbeida med ei vidareutvikling av anlegget. I bladet som kom ut før sommarferien, kunne leiar i ImF-styret, Gabriel Pollestad, òg fortelja om planar for eit eige selskap som skulle stå for bygging og drift av dei to internatbygga.

Aukt kostnad

Til eit ekstraordinært møte i ImF-styret 29. august la styreleiar og generalsekretær fram plan for fullfinansiering av skuleanlegget, med oppstart av skuledrift hausten 2021. Kostnadsramma er no på 65 millionar kroner, 25 millionar meir enn sist. For det får skulen endå betre løysingar for elevar og tilsette og moglegheit for sommarhotelldrift.

Eit nytt eigedomsselskap, Sjøholt folkehøgskole Eiendom AS, er under stifting. Det skal eiga dei to nye internatbygga for 90 elevar og det rehabiliterte hovudbygget frå 1935, som skal husa klasserom, gymsal, kjøkken, matsal og rom for ti elevstipendiatar. Bygga skal leigast ut til Sjøholt folkehøgskole AS, som skal stå for drifta av skulen.Finansiering.

Finansiering

Ein såkalla «bindande forhåndsuttale» frå Skatteetaten sikrar at med denne løysinga vil eigedomsselskapet få fullt momsfrådrag for oppføring av internatbygga, kostnadsrekna til 36 millionar, og rehabilitering for 29 millionar av hovudbygget. I planen for fullfinansiering er momsrefusjonen forsiktig rekna til 10 millionar kroner.

Vidare vil ImF søkja om å få auka banklånet frå 40 til 50 millionar og går sjølv inn med to millionar i aksjekapital. ImF-styret vedtok elles å invitera ImF Sunnmøre til å bli medeigar og gå inn med aksjekapital i driftsselskapet. Som eit siste punkt i finansieringsplanen bed styret ImF-administrasjonen om å «hente inn resten av eigenkapitalen frå andre som deler visjonen og ser på investeringa som eit ideelt føremål».

– ImF Sunnmøre har takka ja og går inn med 0,5 millionar i aksjekapital. Så må me arbeida med å få inn resten – 2,5 millionar kroner. Det er eit løft for ImF dette, og det vonar eg givarane legg merke til. Sjøholt folkehøgskole er ei positiv utvikling i den viktige skulesektoren, seier Erik Furnes til Sambåndet.

Framdrift

Odd Christian Stenerud leiar styret for Sjøholt folkehøgskole AS, altså skulestyret. Han er glad for det arbeidet ImF som eigar har gjort med finansieringa.

– Det var stor glede rundt bordet over vedtaket i ImF-styret, og den jobben som er gjort, er heilt avgjerande, seier Stenerud til Sambåndet.

Sidan den mellombelse byggestoppen har det blitt gjennomført ei rekkje prosjektmøte, og skulestyret har lagt ein framdriftsplan for hovudbygget. Dei to internatbygga må byggjemeldast på nytt med nye teikningar.

– Me håpar på rask sakshandsamling i kommunen slik at me kan starte bygginga av internat i midten av oktober. Deler av bygga er prefabrikkert slik at det skal bli fort tett, seier Stenerud.

Verdidokument

Styreleiaren trekkjer fram visjonen for skulen. – Sjøholt er noko nytt i folkehøgskulelandskapet. Vi tilbyr ein kristen folkehøgskule for ungdommar frå 16 år som treng ei pause før vidaregåande, der vi vil gå saman med dei for å motivera og gi rådgiving, slik at dei er motiverte for vidare utdanning, seier Stenerud.

I vinter var det mykje mediemerksemd knytta til verdidokumentet for skulane i ImF, særleg om samlivsetikk. Stenerud er takknemleg for arbeidet som rektor Sven Wågen Sæther har gjort for å revidera verdidokumentet for Ålesund folkehøgskole. ImF-styret vedtok 5. juni å gjera denne teksten gjeldande òg for Sjøholt – utan at synet på ekteskap og samliv er endra.

På generalforsamlinga for Sjøholt folkehøgskole 5. juni vart det òg gjort ei endring av vedtekene for skulen. Tidlegare sto det at tilsette måtte skriva under på verdidokumentet, medan det no står at dei må «vise lojalitet» til det som står der.      

– Me trur det nye verdidokumentet kommuniserer betre, seier styreleiar for Sjøholt folkehøgskole AS, Odd Christian Stenerud.

Lachie McNicol inviterer til Oppdrift, læringsfellesskap for foreldre i Bedehuskirken. FOTO: Privat

Starter læringsfellesskap for foreldre

/0 Kommentarer/i , /av

Nå skal foreldre i Bedehuskirken få hjelp i rollen som trosformidler og åndelig veileder for sine barn.

I fjor ble Lachie McNicol ansatt i Bedehuskirken med ansvar for å legge en plan for et læringsfellesskap for foreldre. Nå er læringsfellessakapet Oppdrift i gang med den første samlingen som begynte i går, 14. september, og avsluttes i kveld.

‒ Det tok litt tid før vi fant et navn som reflekterer foreldre sin rolle som åndelige ledere for sine barn. Oppdrift er en kraft som hjelper ting til å fly, og det er på en måte foreldre sin rolle. De skal være den oppdriften som setter barna i stand til å leve ut livet som etterfølgere av Gud, med kraft fra Guds ånd, sier McNicol til sambåndet.no.

Behov
I strateginotatet Scenario 2021 går det frem at Bedehuskirken ser behov for en helhetstenkning rundt disippelgjøring av barn fra 0 til 18 år, og at man som ledd i dette skal prioritere å starte et læringsfellesskap for foreldre. McNicol anslår at det er cirka 100 barn med i barnearbeidet i Bedehuskirken.

‒ Så dette er viktig, og det er mange som er klar og giret til å bli med i et slikt læringsfellesskap, sier McNicol.

Oppdrift
Oppdrift går over en periode på 18 måneder hvor deltakerne samles til 5 kveldssamlinger med undervisning, deling, planlegging og bønn. En samling består av 2 kvelder; mandag og tirsdag fra cirka 18:00-22:00. På hver samling vil erfarne ledere fra hele Norge undervise i et tema, som hvordan forholde seg til de ulike fasene ungene går igjennom, trosopplæring i hjemmet og sosiale medier. Den første runden, fra 2020 til 2022, vil være for foreldre som har barn i alderen 10-16 år og det vil være åpent for 50 stykker eller 25 par. Imellom samlingene vil deltakerne samles i smågrupper i hjemmene.

Ansvar
‒ Hva vil dere med Oppdrift?

‒ Vi vil at læringsfellesskapet skal sette foreldrene i stand til å være åndelige ledere i hjemmet for sine barn. Noen tenker at det å gi troen videre til neste generasjon er kirkens ansvar. Kirken rolle er å støtte og hjelpe foreldrene som åndelige ledere for sine barn, men foreldrene har hovedansvaret for trosformidlingen til sine barn.

‒ Er Oppdrift en forlengelse av læringsverktøyet Futurum?

‒ Den første runden er bare for Bedehuskirken på Bryne, men kanskje vi etter hvert kan spre det videre til andre menigheter, sier Lachie McNicol.

I Sambåndet som kommer ut 23. september, kan du lese mer om dette og andre tiltak og tanker om hvordan kristne kan bety noe for samfunnet rundt.   

 

DATA: Konferanseappen Meet316 er nå også godkjent i Google Play. Her i bruk på Lyngdal bibelcamp. FOTO: PETTER OLSEN

Appen har fått «lappen»

/0 Kommentarer/i , /av

Den ImF-utviklede konferanseappen Meet316 får nå flere bruksområder.

Klokken 01 natt til tirsdag 11. august fikk Erik Furnes beskjeden han hadde ventet lenge på: Meet316 var godkjent for nedlasting også via Google Play, der de med Android-telefoner henter appene sine fra.

– Android-installasjonen var det som var tyngst å få til, konstaterer Furnes overfor Sambåndet, som velger å spare leserne for de tekniske irrgangene.

Økt bruk

Appen som reddet 2020-sesongen av Lyngdal Bibelcamp, ble godkjent for App Store bare få dager før campingsesongen startet. De som har telefoner med operativsystem fra Apple (IOS), har dermed lenge kunnet laste appen ned som vanlig – og motta oppdateringer av den. Android-installasjon måtte først skje ad omveier, men er altså nå tilgjengelig på ordinært vis.

– Den første tiden var det veldig sårbart, fordi mye må utføres av meg. Men nå har det meldt som en person vil hjelpe meg, forteller Furnes.

Forsamlinger

– Det kommer nå stadig flere henvendelser også fra forsamlinger om å ta appen i bruk, sier Furnes.

Når det gjelder bruk i forsamlinger, har den dataingeniørutdannede generalsekretæren jobbet mye med at brukerne selv skal kunne legge inn sine arrangement. Den funksjonaliteten kom på plass i slutten av august. 

I forbindelse med møter kan en registrere egen familie, reservere plass i et arrangement, også for venner som ikke har appen, og sjekke inn selv ved inngangen til arrangementet. For å laste ned et arrangement som er tilgjengelig i appen, må man få en kode fra arrangøren.

Appen er gratis for brukere og forsamlinger, men organisasjoner/kirkesamfunn må betale for drift.

– NLM og Normisjon har anbefalt Meet316 overfor sine forsamlinger, forteller Furnes.

Større enn tenkt

Appen som opprinnelig bare var ment til bruk for ImFs lederkonferanse, har – på grunn av smittevernreglene som følger koronapandemien – blitt et mye større prosjekt enn opprinnelig tenkt.

– Det har utviklet seg til å bli ganske stort, sier Furnes selv.

Bibelcampen

Før oppstart av Bibelcampen deltok noen titall frivillige på en «stresstest» av appen for å sjekke om den kunne håndtere mange innlogginger på én gang.

– Driftsstabiliteten under Bibelcampen var god. Det var én driftsstans, men etter en times tid var det løst, påpeker Furnes.

  1. juli kunne generalsekretæren rapportere på Facebook-profilen sin om brukstallene for Bibelcampen:

– 1232 personer lastet ned og brukte appen selv

– Det var totalt 382 møter/måltider/aktiviteter

– Det var 21.415 innsjekkinger ved hjelp av familie-reservasjon

– Det var 2752 innsjekkinger ved hjelp av venne-reservasjon.

Overfor Sambåndet oppsummerer Erik Furnes erfaringene som app-utvikler slik: – Det har vært masse arbeid – og kjempegøy – men uten en tålmodig og positiv kone hadde det nok ikke gått!

BERGEN: Det blir konfirmasjonsgudstjeneste i Betlehem søndag, men med begrensninger på antall gjester. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Konfirmasjon på minimum

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) På grunn av nye, strengere smittevernregler i Bergen kommune har Bergens Indremisjon avlyst all aktivitet, bortsett fra konfirmasjonsgudstjenesten på søndag.

‒ Vi har allerede avlyst konfirmasjonsgudstjenesten én gang og vil ikke gjøre det en gang til. Så den vil gå som planlagt, men med begrensninger, opplyser daglig leder Bodhild Fjelltveit i Bergens Indremisjon til sambåndet.no.

Minimum
Forsamlingen skal ha konfirmasjonsgudstjeneste i helgen, og den blir nå preget av de nye smitteverntiltakene som Bergen kommune har innført for perioden 8.-18. september. De nye reglene innebærer at det er begrensning på 50 personer for innendørs arrangement og 10 personer i private sammenkomster. For at Bergens Indremisjon skal følge de nye reglene, får forsamlingens fem konfirmanter ta med åtte gjester hver på konfirmasjonsgudstjeneste.

‒ Det er virkelig et minimum, men vi satser på at det likevel blir en fin gudstjeneste, sier Fjelltveit.

Avlyst
Ellers har forsamlingen avlyst all aktivitet til 18. september, bortsett fra bønnemøte på mandager som kjøres digitalt.

‒ Hvis det fortsetter med de nye begrensningene etter 18. september, vil vi fortsatt ha gudstjenester, men for bare 50 personer og med forhåndspåmelding, og det blir ingen søndagsskole, forteller Fjelltveit.

Gudstjenester
Siden regjeringen åpnet opp for arrangementer for 200, har Bergens Indremisjon hatt begrensning på 150 på sine gudstjenester for at det skal være mulig å holde nok avstand og følge smittevernreglene. Gudstjenestene blir strømmet. Ifølge Fjelltveit har det vært 100-130 personer på gudstjenestene.

‒ Hva er din kommentar til de nye reglene i Bergen?

‒ Vi må ta vår del av dugnaden i kampen mot pandemien, sier Bodhild Fjelltveit.

VER EKTE: – Vi vaksne må tørre å fortelje noko anna enn suksesshistorier, seier Ann-Helen Sperrud. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

‘- Må snakka til unge som om dei var i framand kultur

/0 Kommentarer/i , /av

Dagens ungdomar lever i ein annan kultur enn dei som er nokre tiår eldre. Vaksne kristne må tenkja på det når ein skal formidla tru til unge, meiner Ann-Helen Sperrud i Ungdom i oppdrag.

– Vi kan ikkje halde fram med å kommunisere tru til ungdom slik vi har gjort før, meiner Ann-Helen Sperrud.

Ho har tenåringar tett på seg til kvardags i arbeidet i Ungdom i Oppdrag (UIO) der ho er nestleiar.

Konferanse 

– Alle nye generasjonar er ulik den førre, men dei unge i dag er mykje meir ulike generasjonen før dei enn vi har sett tidlegare, sa ho ved innleiinga av Link-konferansen i Storsalen i Oslo onsdag.

Konferansen hadde overskrifta Gi oss styrke og mot! og undertittelen Medvandring, disippelgjøring og formidling blant ungdom, og Sperrud har vore med i programkomiteen i år.

Sosialt 

Ho beskriv ei tid der alle generasjonar nok meistrar bruken av ein smarttelefon, men den har ei heilt anna rolle i ungdomskulturen enn for foreldre og besteforeldre.

– Ungdom skil ikkje mellom det å vere sosiale på nett og det å vere sosial fysisk. Det flyt saman, sa ho.

Dermed er dei meir relasjonelle enn tidligere generasjonar, og dei er det med mange fleire på grunn av dei sosiale digitale plattformane.

– Dette gjer kanskje at dei opplever at det vert stilt store krav til dei, seier ho til Kristelig Pressekontor.

Juridisk språk

Sperrud meiner Bibelen har eit slags «juridisk språk» som gjer det utfordrande å kommunisere til tenåringar. Boka snakkar om lov og straff og Gud som dommar.

– Også kristne tenåringar er vane med dette språket. Men sjølv om Jesus kom til verda fordi vi som menneske har synda, og for å ta straffa i staden for oss, kommuniserer ikkje dette uten vidare godt inn i ungdomskultur i dag, meiner ho.

Framandkulturelle

Sperrud meiner vaksne kristne må sjå på ungdom dels som framandkulturelle.

– Om du er misjonær, må du vite korleis du kommuniserer inn i ein annan kultur. Og ungdom i dag har ein annan kultur enn oss vaksne. Dei er som framande, sa ho frå talarstolen på Link.

 Ungdom er så påkobla omverda i digitale kanalar, og dei plukkar opp meir av skamkulturen i samtida  enn vaksne ofte er merksame på.

– Som kristne veit vi at vi kan få syndene våre tilgjevne, men eg er usikker på kor godt dette kommuniserer til tenåringar i dag. Om vi trur at dei tenkjer slik som oss, trur eg vi bommar. Dei veks opp i eit postkristent land, der det er blitt skikkeleg umoderne å seie at det finst ei objektiv sanning. For dei er sanninga relativ, og det som er sant for deg, er ikkje naudsynlegvis sant for meg. Men viss ikkje noko er sant, kva slags tilhøve skal vi då ha til synd og formidlinga av at det finst ein Frelsar, spurde ho retorisk.

Gapestokken tilbake

Ho trakk fram at skam er ei universell kjensle, uavhengig av kulturell samanheng. Men kva ein skammar seg over, er høgst ulikt frå land til land, frå generasjon til generasjon.

– Alle skammar seg ikkje over dei same tinga. I dag ser skam litt annleis ut enn for berre 10 eller 15 år sidan. I dag kan skam vere knytta til eit nakenbilete du sendte til ein du stolte på, men som vart delt med mange andre, eller ein video frå ein fest du var med på, der du gjorde noko dumt, sa Sperrud og held fram:

– Vi har fått tilbake gapestokken. Dét er skam, det!

Ho minner også om at ungdom er pålogga 24 timar i døgret, sju dagar i veka. Dei er ustanseleg digitalt tilkopla. Sperrud meiner dette seier mykje om kva vilkår unge menneske lever under.

Må vere autentisk

Sperrud meiner noko av medisinen kan vere vaksne kristne som snakkar sant og ope om seg sjølv.

– Vi må fortelje om autentiske liv. Unnskyld uttrykket, men tenåringar har ein «bullshit-radar». Det gjer dei ekstremt flinke til å avsløre når det du fortel om livet ditt, eigentleg ikkje er heilt ekte. Dei avslører dette før vi har fått sukk for oss. Derfor må vi vaksne tørre å fortelje noko anna enn suksesshistorier, seier Sperrud som sjølv har gjort akkurat dette.

– Om vi er ærlege nok til å fortelje dei historiane der vi sjølv bomma skikkeleg, om vi viser dei ekte liv, då gjev vi ungdomar ein veg ut av sin eigen skam. NRK-serien Skam vart så god fordi han tok det som er knytta til skam, fram i lyset. Serien ga ein plattform for å snakke om skam. Tør vi å gjere det same? Eg vonar det, sa Sperrud som la til:

– Den einaste måten å bli kvitt skam på, er å dele han med andre og så få aksept. Det er då hjarte vert knytta saman, og ein som er pålogga 24-7, lengtar etter å vite at dei er akseptert og elska. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

AVLYST: Grunnet koronapandemien blir det ikke lederkonferanse i 2020. Nedtellingen, som på bildet gjaldt den første konferansen, i 2017, må restartes. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Avlyser årets lederkonferanse

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) ImF besluttet 10. september å avlyse Lederkonferansen 2020 og legge til rette for en digital leder-dag i stedet.

Det var ledergruppen i Indremisjonsforbundet (ImF) som tok beslutningen ved lunsjtider torsdag. Bakgrunnen er utviklingen i koronapandemien.  

– Det handler om en realitetssjekk, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til sambåndet.no.

Flere avlysinger

Sist helg ble det kjent at NLM utsetter sin generalforsamling, som kulle ha vært sommeren 2021, med ett år. Pinsebevegelsen utsetter sin konferanse, Led Nasjonal, som skulle ha vært i februar 2021, til 2022. Tirsdag kveld ble det også klart at Bergen kommune satte i verk inngripende tiltak i en ti dagers periode i forbindelse med en oppblomstring av smitte i vestlandsbyen. 

 – De andre som har avlyst, er momenter også i vår vurdering, men det er ikke det som har vært avgjørende, sier Furnes.

Ifølge generalsekretæren er det ikke kommet mange henvendelser fra kretser og forsamlinger med spørsmål om hvorvidt konferansen ville bli avlyst. 

– Men det er lett å tenke seg at ansatte som ville ønsket å reise på konferansen, ville vært usikre, sier Furnes.

Bibelcampen

– ImF valgte å ikke avlyse Bibelcampen (LBC)  i sommer, men avlyser nå Lederkonferansen. Hva er forskjellen?

– I sommer pekte pilene når det gjelder koronapandemien, riktig vei. Når det gjelder LBC, handlet det også om folk som allerede var på tur og som vi ga et tilbud til. Hva Lederkonferansen angår, er jo det noe folk må reise ekstra til, og det må ses opp mot anbefalingen om å unngå reiser som ikke er helt nødvendige. Det ville også krevd mer å overholde smitteverntiltakene om vi skulle ha arrangert Lederkonferansen, påpeker Erik Furnes. 

Pressemelding

Pressemelding med følgende tekst ble sendt ut torsdag ettermiddag:

«Lederkonferansen er de siste årene blitt et viktig arrangement for ImF, der arbeidere og ledere har fått inspirasjon, undervisning og utrustning, samt hatt en viktig møteplass for å dele erfaringer og knytte kontakter. Vi har presentert et godt og aktuelt program også for årets konferanse i november, men innser at det rette er å avlyse.

Pandemiens utvikling i samfunnet går tydelig i feil retning, og når rådet fra myndighetene er at en kun bør gjennomføre nødvendige reiser, vil dette påvirke vår konferanse i sterk grad. Selv om konferansen er et par måneder fram i tid, trenger både deltakere og arrangør forutsigbarhet, og vi velger derfor å avlyse nå. Påmeldte deltakere vil få refundert deltakeravgift.

Digitalt alternativ

Alternativet til konferansen er at vi vil legge til rette for en leder-dag rundt om i våre bedehus og forsamlinger, og vi oppfordrer lokalt lederskap til å sette av lørdag 7. november til dette. Vi vil utarbeide digitalt materiell med aktuell tematikk knyttet til forsamlingsarbeidet, og undervisningsvideoer og spørsmål til samtale vil bli gjort tilgjengelig senest en uke før. Om datoen ikke passer, kan en sette av en senere dato.»

Sambåndet vil følge opp saken videre. 

REHABILITERING: Slik ser arkitektene for seg at NLAs nye storstue i Kanalveien 90 kan bli. ILLUSTRASJON: MAD ARKITEKTER

NLA blir teknologi-pioner i Kanalveien

/0 Kommentarer/i , /av

I 2023 skal NLA Høgskolen flytte inn i NRKs tidligere lokaler i Kanalveien 90. Før den tid skal bygningsmassen gjennom en total rehabilitering frem mot målsetningen om å bygge et av Norges smarteste og mest heldigitale bygg. 

For å lykkes med dette har NLA inngått en samarbeidsavtale med IT-infrastrukturselskapet Atea, går det fram av en pressemelding fra den ImF-deleide høgskolen. 

Unik samarbeidsavtale 

— Jeg har ikke hørt om noe annet byggprosjekt i Norge der IT (informasjonsteknologi) tar en så stor rolle i en tidlig fase av prosjektet. Dette vil gi NLA Høgskolen langt større muligheter for å integrere teknologi i bygget og finne de beste digitale løsningene for brukerne, sier leder for Digital Byggutvikling i Atea Bergen, Kristoffer Hopsdal.

Eiendomsleder Axel Hauge ved NLA utdyper slik:  

— Dette vil gi NLA Høgskolen mulighet til å skape moderne og fremtidsrettet undervisningsmiljø på de to nye campusene i Oslo og Bergen.

Les også: NLA kjøper NRK-bygg. 

Inspirere og stimulere til nyskaping 

Om målet med de nye bygningsarealene sier rektor Sigbjørn Sødal at de skal stimulere og inspirere til læring, forskning, formidling og nyskaping.

— Vi vet at bygg og rom har innvirkning på læringsformer og samhandlingsmønstre og er viktige virkemiddel for å skape godt lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Teknologiutviklingen legger til rette for utprøving og bruk av nye undervisningsformer, spesielt med tanke på samvirket mellom fysiske og digitale løsninger. Det kan blant annet åpne nye og spennende muligheter for undervisningsopplegg på tvers av NLAs campuser i Bergen, Oslo og Kristiansand, utdyper han.

Med nye former for læringsareal ønsker NLA å sette søkelyset på egeninitiert arbeid, samarbeid, utforsking og eksperimentering med nye virkemidler i undervisningen.

— Vårt mål er at disse rommene fører til at høgskolen kritisk kan undersøke læringsmetoder, pedagogiske programmer og teknologi som er i bruk i de ulike sektorene vi utdanner til, understreker Sødal. 

Noen konkrete fortrinn med et digitalisert studiebygg betyr at studentene blant annet vil ha lett tilgang til å finne ledige ressurser for ledig rom og pult. I tillegg vil informasjonsdeling- og mottak fungere hurtig. Digitalisering bidrar også til å forenkle og fremme samarbeid studentene imellom.

Fornøyde studenter

Studentene gleder seg til de kan flytte inn i ny campus i Bergen.

— Studentene ved NLA høgskolen ser frem til ny campus og er glad høgskolen setter studenttrivsel høyt og først, uttrykker leder av Studentparlamentet, Marte Haugen, i pressemeldingen.

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

SKRENKAR INN: – Her må vi setja opp ein vegg for at butikken skal bli mindre, seier eigar og styreleiar Hans Petter Foss i Boka & Media, som treng ein god salshaust for å hente inn tapt omsetnad. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Kritisk for fleire av dei kristne bokhandlarane

/0 Kommentarer/i , /av

2019 var utfordrande for fleire kristne bokhandlarar. Koronaåret 2020 er nokre av dei gått mot stupet. Flaggskipet i bransjen ligg tungt i sjøen, og no trengst det ein god haust.

Kristelig Pressekontor har snakka med eit knippe kristne bokhandlarar, og hovudbiletet er at dei har store utfordringar. Det gjeld både i Oslo og i bibelbeltebyar som Haugesund og Kristiansand. Tilsette vert permitterte eller sagt opp, opningstider vert innskrenka og areal redusert. Det vert ikkje meldt om nedleggingar, men det er uklårt om det vert overskot i år.

Flaggskipet Bok & Media hadde eit stort underskot i fjor, og i 2020 skulle dei snu skuta. Så kom koronapandemien. Då er det ikkje nokon trøyst for den 152 år gamle institusjonen i Oslo at også andre baskar i kraftig motvind.

– Ikke morosamt

– Vi hadde auke i salet og var svært nøgde med kundetilgangen, og det ser ut som kundane vernar om oss, men det gjekk ikkje bra i fjor, medgir eigar og styreleiar Hans Petter Foss.

Då alle rekneskapa var gjennomgått i sommar, vart det klårt at årsresultatet må skrivast med raude tal for andre året på rad. 900.000 kroner i minus er summen på botnlina. Når det også var 600.000 kroner i underskot året før, har det ikkje gått som ynskjeleg for bokhandlaren som tok over butikken etter Vivo-konkursen i mai 2016.

– Dette er ikkje særleg morosamt, seier Foss som ikkje går inn i detaljane i rekneskapen fordi det blir «for teknisk».

– Dei største utgiftene handlar om vareinnkjøp, personalkostnader og husleige, forklarer Foss til KPK.

Privat satsing

Foss dreiv bokhandelen i Akersgata 47 frå 1984 til han vart pensjonist i 2011. Då han forsto at Vivo-krakket kunne føre til at butikken forsvann for godt, kjøpte han den like godt privat, med han og kona sin bustad som pant.

– Du kan seie det er galimatias, men dette er eit kall for meg, og eg hadde forventa at det skulle gå noko betre enn det har gjort, medgir han.

– No er vi nøydde til å gjere noko, og vi er avhengige av at publikum stør oss framover hvis vi skal overleve i Oslo sentrum, fastslår Foss.

Han eig 91 prosent av aksjane, men tener ikkje ei krone på drifta. Han forklarer at butikken har heile Noreg som marknad, men at det stoppar opp når så få har reist til hovudstaden sidan nedstenginga i mars.

Berre i koronatida har bokhandelen tapt 2,1 millionar kroner i omsetnad samanlikna med same perioden året før. Noko skuldast at salet frå kristne sommarstemne fall heilt bort.

Nettsalet til privatkundar har gått noko opp, medan salet til forsamlingar har gått drastisk ned fordi konfirmasjonar og andre kyrkjelege handlingar er blitt utsett. Det positive no er at konfirmasjonane er i gang att.

– På ettersommaren var det smått på veg til å kome seg, men vi fekk ein ny nasestyvar då styresmaktene sa at Oslo var blitt «raud sone» att og oppmoda til ikkje å dra hit, seier Foss.

Innskrenker

Det er no tid for å sette inn tiltak, og det er bestemt at det skal kuttast både i butikkareal og stab. I kjellaretasjen vert lokalet noko krympa, og bøkene må stablast tettare.

– Det er ikkje dei tilsette si skuld at det har gått dårleg, men vi er nøydde til å kutte eitt av seks årsverk for å redusere dei faste utgiftene våre. Når vi då lagar butikken mindre, vert det ikkje så mykje springing på dei som er att, forklarer Foss, som skryt av sine tilsette med dagleg leiar Øyvind Hjemdal i spissen. 

Leigeavtalen Bok & Media har, gjeld fram til 2024. Lenge var det vanskeleg å få den reforhandla, men no ser det ut til å vere ei opning. Vona er redusert husleige.

Kritisk i Haugesund

Koronatiden har gitt motvind også for Kristelig Bokhandel i Haugesund. Opningstidene og bemanninga er redusert. Vanskane deira skuldast ikkje berre epidemien. Butikken ligg midt i smørauget i byen, gågata Haraldsgata, men sentrum har lenge tapt konkurransen med kjøpesentera og slit med sviktande omsetnad.

– Tilstanden er kritisk. Folk kjøper færre bøker enn før, melder dagleg leiar og styreleiar Holger Andreas Straum, som seier bøker står for under halvparten av omsetnaden deira. Resten kjem frå sal av gåvefigurar og liknande. Mykje av det kristne boksalet går også direkte frå forlaga til forsamlingane som slik får betre tilbod enn dei ville fått i bokhandelen.

Butikken i Haugesund har hatt underskot i fleire år uten at Straum vil seie noko om storleiken. Omsetnaden var litt over 2 millioner i 2019. At butikken framleis er der, skuldast at eigaren, Haugesund Indremisjons Forretningsdrift AS, har anna verksemd som gjev overskot. Styret har vedteke at det lyt vere ein kristen bokhandel i byen og subsidierer derfor drifta.

Paradoksal viruseffekt

Arne Reinertsen er eigar, dagleg leiar og styreleiar i det som er att av Vivo-kjeda. Han driv ein av to butikkar som framleis har Vivo-skiltet over døra, Vivo Kristiansand.

Butikken fekk ein berg- og dalbane-effekt av koronaepidemien. Starten på 2020 var svært god – til midten av mars. Då stoppa alt opp. Mot summaren var utsiktene mørke.

– Dei første månadene i år auka salet voldsomt mykje, men i mai bestemte vi oss for at vi ville avvikle til nyttår om vi ikkje greide å hente oss inn i løpet av sommaren, seier Reinertsen.

Paradokset er at det var epidemien som løyste problema ved at mange som måtte feriere innanlands, strøymde til Sørlandet. Feriegjestene løfta omsetnaden, og dette meir enn kompenserte for tapet gjennom virusvåren. No vonar Reinertsen at 2020 skal ende i pluss.

 Høsten avgjørende

For Foss og hans reduserte stab blir no hausten og julesalet avgjerande for framhald i drifta i Akersgata 47 – der det har vore samanhengande drift av kristen bokhandel sidan 1898.

– Vi veit ikkje om det lausnar så veldig i dei komande månadene heller, så vi har ei kraftig utfordring. Vi er avhengige av at resten av året går godt. Dette er normalt dei beste månadene, seier Hans Petter Foss som trass alt er optimist. KPK

NETTGUDSTJENESTE: Fredheim Arena vurderer å sende live fra sine gudstjenester. Her fra en av menighetens onlin-gudstjeneste. FOTO: Skjermdump

Vurderer å sende direkte fra gudstjenester

/0 Kommentarer/i , /av

Gode tilbakemeldinger fra seere på opptak av møter gjør at flere menigheter planlegger livesendinger.

Fredheim Arena er en av mange menigheter som har strømmet møter etter at Norge ble stengt ned på grunn av koronapandemien. Nå vurderer menigheten å sende direkte fra sine gudstjenester.

‒ Vi holder på å montere utstyr som gjør oss i stand til å sende live. Hittil har vi sendt opptak, forteller hovedpastor Runar Landro i Fredheim Arena til sambåndet.no.

Respons
Det er responsen på opptak de har sendt, som er årsaken til at de vurdere å sende live.

‒ Tilbakemeldingene viste at 25% av de som var regelmessig inne, ikke var blant våre vanlige følgere. Her ser vi at folk som ikke er med i menigheten, følger våre møter. Folk i vår menighet fikk kommentarer fra naboer og bekjente fra folk som hadde sett på sendingene våre, sier Landro.

Også Vea bedehusforsamling har produsert møter som de har sendt i opptak. Nå tester de for å produsere for livesendinger.

‒ Vi fikk så god respons på sendingene. Vi har investert i utstyr for å fortsette med sendinger, og vi har dyktige folk som har ansvar for det tekniske, sier pastor Lars Stensland.

Begrensning
Han nevner også det at de har en begrensing på fysiske møter på 200 personer, som en grunn til å fortsette med sendinger.

‒ Vi vil ha sendinger for de som ikke kan eller vil komme på møtene.

Noe av det samme er Landro inne på.

‒ Vi har ikke plass til alle. De som frykter for egen helse kan nå følge med på våre gudstjenester digitalt, sier han.

Personvern
Samtidig trekker han frem en utfordring med livesendinger.

‒ Vi har måttet jobbe med personvern. Folk skal kunne være anonyme. Derfor vil vi avslutte sendingen med prekenen, forteller Landro.

I ImF Straume har de lagt sendingene på is. Forsamlingen har nylig hatt årsmøte og fått nytt styre.

‒ Vi skal ta det opp i styret og drøfte om vi skal fortsette med strømming av møter. Vi avventer hva styret vil si. Nå inviterer vi til fysiske møter for 200 personer med de restriksjoner som vi er pålagt på grunn av smittevern, opplyser styreformann Odd Bjarne Skogestad.

Har din forsamling tenkt å sende møter og gudstjenester på nett i opptak eller direkte? Da vil vi gjerne vite om det! Ta kontakt på e-post: sambaandet@imf.no