Miff vil ta med ungdommer til Israel

Med Israel for fred (Miff) vil utruste ti ungdommer til å tale Israels sak i Norge.

– Vi vil ta med noen talentfulle ungdommer på tur og gi dem en skikkelig innføring i Israels historie og situasjon. Vi ønsker at ungdommer i Norge skal være gode ambassadører for Israel, sier daglig leder i Miff, Conrad Myrland, til KPK.

Han tror de vil bli godt utrustet til på turen. Myrland besøkte selv landet for første gang som 15-åring.

– Det var med på å gi meg en forståelse og en energi til å stå opp for Israel her i Norge, sier han.

Rekrutterer for framtiden

Turen er beregnet for ungdom som allerede har engasjert seg eller ønsker å engasjere seg i Miff og for Israels sak i Norge. Det er bare ti tilgjengelige plasser. Øremerkede penger fra Miffs givere dekker store deler av kostnader. Det er aller første gang Med Israel for fred arrangerer en slik tur.

– Vi ser etter ungdommer som kan engasjere seg i Miffs lokallag og gjøre andre frivillige oppgaver i organisasjonen. Forhåpentligvis får vi inn mange søknader fra gode kandidater som vil vokse inn i oppgavene og på sikt kunne drive organisasjonen videre, sier Myrland.

Med Israel for Fred er en interesseorganisasjon som jobber for å spre informasjon og skape større sympati for Israel og jødenes situasjon. De siste årene har medlemstallet økt betydelig, fra cirka 2000 i mai 2008 til mer enn 9000 i juni 2015. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og religionsnøytral.

Politikk og historie

Det endelige programmet for turen er ikke helt klart, men deltakerne får se store deler av landet, fra Golan i nord til Sderot ved Gaza-grensen i sør. De skal også knytte kontakter med jevnaldrende israelere gjennom organisasjonen Stand With Us, besøke Holocaust-museet, Knesset, Jerusalem og Tel Aviv.

Det vil bli lagt mer vekt på den politiske situasjonen enn den religiøse historien. Ifølge Myrland kommer de ikke til å besøke så mange av de historiske stedene hvor Jesus og disiplene skal ha vandret.

Møte med det moderne Israel

– Det blir atskillig mindre søkelys på de historiske stedene sammenlignet med tradisjonelle gruppeturer til Israel. Det blir noen dager i Jerusalem. Ellers blir først og fremst et møte med det moderne Israel, hvor deltakerne får møte unge israelere og får et innblikk i den dagsaktuelle situasjonen. Det blir ingen typisk badeferie, sier Myrland.

Reisen finner sted fra 26. juni til 8. juli, og deltakerne skal være mellom 18-30 år. KPK

På besøk i Noas Ark

Noas Ark har besøkt Sør- og Vestlandet, og voksne og barn fra forsamlingen Betlehem i Bergen tok turen om bord for å lete etter skipets hemmelighet.

BERGEN: Det var etter søndagsmøtet 31. januar at forsamlingen gikk om bord i skipet som skal forestille Noas Ark (se faktaboks).

– Det er søndagsskolen i Betlehem som har tatt initiativ til dette besøket, men det er ikke bare for søndagsskolen, men for hele forsamlingen. Vi valgte et tidspunkt hvor foreldre kunne være med, opplyser barne- og familieleder Ingebjørg Brekke i Betlehem.

For alle
Tidspunktet passer for mange. Det er 36 barn og over 50 voksne som har tatt turen om bord i Noas ark, et oppmøte Brekke er godt fornøyd med.

– Vi ville besøke Noas Ark fordi det er en ypperlig anledning til å vise foreldre og barn bibelfortellingene, og vi valgte å kjøre det etter møtet fordi det ville være kjekkere for foreldre og barn å gjøre noe sammen, fortsetter Brekke.

Men hun understreker at det er for alle, også for dem som ikke har barn.

IMG_1960

Aron og mamma Rut Heradstveit ved fortellingen om Samson og Dalila. Foto: Brit Rønningen

Bibelopplevelsesmuseum
Noas Ark ble åpnet i 2007. Det tok 16 år å bygge den, og den er bygget på en lastepram som tidligere hadde transportert jernmalm. Den har ingen motorer og må derfor slepes av slepebåter. Nederlenderen Aad Peters kjøpte arken i 2010. Han har utviklet arken til å bli det første flytende bibelopplevelsesmuseet i Europa.

Vel om bord i Noas Ark samles gjengen fra Betlehem i teatersalen hvor alle dyrene er, og de besøkende får en kort introduksjon av guiden Marissa.

– Selve båten foreller en historie. Vi møter ikke bare Noa, men også Adam og Eva, Moses og andre kjente personer i Bibelen. Dokkene som viser fortellingene, er i tre, og båten er et dokketeater. Og vi har livets tre som snor seg gjennom hele arken, forteller Marissa og deler ut en quiz om bibelfortellingene som barn og foreldre kan løse mens de går rundt om bord på egen hånd for å finne svarene.

– Dere kan komme tilbake om en time for å få svar på spørsmålene, sier Marissa.

IMG_1954

Miriam Skrunes studerer Salomos dom. Foto: Brit Rønningen

Spennende å se
Samuel og Silje Skrunes og datteren Miriam er blant dem som har tatt turen. De har stoppet opp der hvor kong Salomo dømmer mellom to kvinner som er kommet til ham med et guttebarn og strides om hvem som er guttens mor.

– Det er spennende å se hva de har laget. Det passet at vi gikk i dag, sier Samuel Skrunes.

– Og det er litt spesielt og flott at skipet ligger så lenge, synes Silje Skrunes.

Datteren Miriam synes også det er spennende på Noas Ark.

– Jeg liker å se på figurene, og likte best sjiraffen, sier hun.

IMG_1958

Victoria og Helene Osen ved Moses med steintavlene. Foto: Brit Rønningen

Miriam Skrunes studerer Salomos dom.

Miriam Skrunes studerer Salomos dom.

Kjenner historiene
Ved Moses og steintavlene står Hildegunn Osen med døtrene Helene og Victoria.

– Det er veldig fint, fine dyr, synes Victoria om utstillingen.

– Jeg kjenner igjen de fleste historiene vi ser her, forteller Helene.

– De går på søndagsskolen i Betlehem. Der har de hørt historiene, forklarer mamma Hildegunn.

Aron Heradstveit er også godt kjent med bibelhistoriene. Han og mamma Rut Heradstveit er fremme ved en dame som klipper håret til en mann.

– Vet du hvem dette er, spør mamma Rut.

Aron nikker. Det vet han. Det er Samson og Dalila.

– Vi har lest om det hjemme på sengekanten om kvelden, forteller mamma Rut.

IMG_1972

Venninnene Anette og Ida kjemper med Goliat. Foto: Brit Rønningen

Populære Goliat
Litt lenger borte har Tormod Vindenes og sønnen Jakob funnet barnet i krybben.

– Det er veldig kjekt. Vi hadde tenkt å gå, men har utsatt det siden skipet skulle ligge her i to måneder. Det er fint å kunne gå sammen med Betlehem og bruke muligheten til å se utstillingen og vandringen i bibelhistorien, sier Tormod Vindenes.

– Hva var det beste med utstillingen?
– Den med Goliat. Jeg traff ham med slyngen, forteller Jakob.

– Tror du Goliat var omtrent sånn som denne dokken? spør pappa Tormod.

– Jeg tror han var mindre, svarer Jakob.

Han er ikke alene om å synes at Goliat er best. Venninnene Ida og Anette liker også godt å kjempe med Goliat.

– Det er gøy å se på tingene her, sier Ida.

– Det er stiling, synes Anette.

IMG_1970

Tormod Vindenes og sønnen Jakob har funnet barnet i krybben. Foto: Brit Rønningen

Flott opplevelse
Tilbake i teatersalen er Marissa klar med svarene på quizen. Noen har det meste rett. Som avslutning deler Marissa ut kjærlighet på pinne til alle.

– Det var en veldig flott opplevelse og bra utstilling. Det er jo kunstnere som har laget dukkene. Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på at dette var kjekt. Vi fikk en gjennomgang av bibelfortellingene. Ungene fikk enda mer med seg på grunn av spørsmålene de måtte svare på. De måtte lete for å finne svar, oppsummerer barne- og familieleder Ingebjørg Brekke.

KVS-Bygland avviser skattekrav

Misjonseide KVS-Bygland avviser skatteetatens begrunnelse for å kreve momskompensasjon tilbakebetalt.

Skattemyndighetene har som kjent gått ut med at de mener private internatskoler ikke har krav på momskompensasjon for internatdelen. ImF-eide KVS-Bygland og to andre skoler har fått varsel om tilbakebetaling. For KVS-Byglands del dreier det seg om totalt 606.000 kroner for 2014 og halve 2015. Begrunnelsen er at elevene ikke har et rettskrav på å få på plass på internatet. Sambåndet omtalte saken i forrige nummer  av bladet og har mellom bladutgivelsene fulgt saken på sambåndet.no (se faktaboks).

Svar fra advokat

KVS-Bygland har nå, via BDO Advokater AS, svart på varselet fra Skatt sør om tilbakebetaling. I brevet avviser skolen skattemyndighetenes argumentasjon og konkluderer med at «hele internatskolens virksomhet omfattes av kompensasjonsloven».

– Gjennomgangen av de relevante rettskildene viser at det på undervisningsområdet ikke er et vilkår at elevene har et rettskrav på å motta tilbud om losji, skriver advokat Kari Elisabeth Christiansen.

Sivilombudsmannen

BDO Advokater AS viser i første rekke til en uttalelse fra Sivilombudsmannen fra januar i fjor. Her heter det blant annet om momskompensasjon at «det avgjørende er om kommunen eller fylkeskommunen har en lovpålagt plikt, og ikke om tjenestemottakere har et korresponderende rettskrav på den aktuelle tjenesten». Advokat Christiansen påpeker i brevet at Skattedirektoratet, i sin uttalelse av desember i fjor, ikke en gang har nevnt den grundige uttalelsen fra Sivilombudsmannen.

– Forvaltningen kan ikke utelate en så sentral rettskilde, understreker Christiansen.

Friskolelov

KVS-Bygland påpeker via advokaten at skolen har elever fra store deler av landet, og at internatet er nødvendig for å gi elevene en reell mulighet til å kunne gå på Bygland. Internatet blir dermed også nødvendig for å oppfylle friskoleloven. Om lag 90 prosent av elevene bor på internatet, og internatrom og fellesrom brukes også i undervisningen.

Når det gjelder skattemyndighetenes argument om at elevene ikke har rettskrav på internatplass, viser advokaten til at skolefritidsordningen (SFO) omfattes av kompensasjonsordningen – til tross for at elevene ikke har rettskrav på plass i SFO. Og i Opplæringsloven heter det om offentlige skoler at «om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim». Det taler for at friskoler skal omfattes av kompensasjonsloven for hele skolevirksomheten, inkludert internat, framholder advokaten.

Fortolkning

I brevet viser advokaten videre til at også Finansdepartementet, i en fortolkningsuttalelse fra mars 2004, skriver at de «antar også at servering av mat til elever på internatskoler er kompensasjonsberettiget».

– Når matservering anses som nødvendig, bygger uttalelsen på en forutsetning om at internatdrift er kompensasjonsberettiget, framholder advokaten fra BDO.

Skattedirektoratet har også lagt denne fortolkningsuttalelsen inn i sin egen Merverdiavgiftshåndbok, som er ment å «gi en oversikt over gjeldende rett».

– Det tilsier at det også etter Skattedirektoratets syn har vært forutsatt at det på undervisningsområdet ikke er et vilkår om rettskrav for å omfattes av kompensasjonsloven, anfører advokat Kari Elisabeth Christiansen i BDO Advokater AS.

Flere tilsvar

Generalsekretær Jan-Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund har tidligere uttalt at han mener skattemyndighetene opererer med en for snever tolkning av hva som er en lovpålagt oppgave.

– Vi har i samråd med fagfolk rådet skolene til ikke å godta skattekontorenes nye praksis med å avvise kompensasjonskrav for internat. Hittil har derfor en del skoler svart tilsvarende som KVS-Bygland på dette, sier Sundby til KPK.

Kongshaug musikkgymnas var først ut med en klage i romjulen. Også Drottningborg har sendt tilsvar omtrent samtidig med KVS-Bygland.

Klar for Finnmark Indremisjon

Ekteparet Kari og Bjørn Kjartan Solheimslid drar snart fra Øygarden til Vestre Jakobselv, for å jobbe for Finnmark Indremisjon.

1. april begynner Kari Solheimslid (51) som daglig leder ved Vestre Jakobselv Camping og misjonssenter (se kart og faktaboks), og 1. juni begynner Bjørn Kjartan Solheimslid (51) som daglig leder for Finnmark Indremisjon. I dag bor de i Øygarden, og de har to barn, en jente på 15 år og en gutt på 13. Bjørn Kjartan er opprinnelig fra Førde og jobber som bobilselger, mens Kari er fra Øygarden og har en allsidig arbeidserfaring innen kontor og praktisk arbeid. Men siden i fjor høst har hun vært arbeidsledig.

Relevant erfaring
– De har relevant erfaring, de har jobbet med mennesker og service, og de har veldig løse teltplugger. Hus i Vestre Jakobselv har de alt kjøpt seg. Så kjenner de Indremisjonsforbundet (ImF), siden de er aktivt med i Inri-fellesskapet i Øygarden. Det var også to yngre mennesker som søkte som daglig leder i Finnmark Indremisjon, men når vi hadde sjansen til å få besatt begge stillingene samtidig, betydde det også noe. De har også en veldig positiv innstilling, sier konsulent for Finnmarksarbeidet, Roald Evensen, til sambåndet.no.

Les også: Ledige stillinger i Finnmark Indremisjon

– Hva betyr dette for Finnmark Indremisjon?

– Det betyr veldig mye. I en periode har vi ikke hatt folk i stillingene. Det har ført til betydelig merarbeid for oss andre. Jeg som formann i Finnmark Indremisjon er glad for denne ansettelsen. Jeg har tro på dem. Det skal bli bra, sier Evensen.

Ukjent med Finnmark
– Jeg var arbeidsledig og har bedt om å få et arbeid som var både administrativt og praktisk. Jeg hadde ikke tenkt Finnmark og Indremisjonsforbundet, men da jeg så stillingsannonsen, tenkte jeg at det var en helt super kombinasjon, sier Kari.

Hverken hun eller Bjørn Kjartan har vært i Finnmark før.

– Finnmark er helt ukjent for meg, men jeg har ikke noe imot å flytte dit. Og det er kystbefolkning vi skal jobbe med, og det har vi felles, og vi har Indremisjonsforbundet felles, sier Bjørn Kjartan.

– Og hva med alle venner og bekjente i Øygarden som dere nå reiser ifra?

– Alle vi kjenner, sier at vi må dra, sier Kari.

Interessante jobber
– Hvorfor vil dere jobbe i Finnmark for Indremisjonsforbundet?

– Vi synes det var interessante jobber og ser veldig frem til å begynne. Vi får jobbe med mennesker. Jeg liker å snakke med folk og er vant til å snakke i store forsamlinger, og jeg har jobbet som daglig leder tidligere, sier Bjørn Kjartan.

– For meg er det viktig at de har de verdiene vi står for. Det blir en ny opplevelse, ny kultur og ny natur, og jeg ser frem til å møte nye mennesker. Jeg liker å tilrettelegge for at de som har forkynnergaven, får brukt denne, og at jeg kan få bruke mine gaver, sier Kari.

Et kristent senter
– Hva vil være viktig for dere i de jobbene dere nå skal inn i?

– Det er viktig at samarbeidet fungerer godt mellom avdelingene og styret. Så vil jeg prøve å få opp aktiviteten. Men vi må bli kjent med folk først. Det er litt ukjent mark, svarer Bjørn Kjartan Solheimslid.

– Målet er at Vestre Jakobselv skal være en god plass å komme til, og det skal være en god ånd og atmosfære der som gjør at man får lyst til å komme tilbake. Man skal føle seg verdsatt. Så skal jeg få være en arbeider som bidrar til fortsatt drift. Leir er viktig for trosopplæringen for barn, og jeg skal yte service for turistene. Jeg ønsker å vise at en er kristen både på utsiden og innsiden, og at de vil møte et kristent senter. Vi er kristne i hverdag og fest, sier Kari Solheimslid.

Mener IS begår folkemord

Høsten 2014 krevde Nordisk Indremisjonsråd klar tale fra norske myndigheter mot forfølgelse av kristne. Nå går utenriksminister Børge Brende (H) langt i å kalle handlingene til terroristgruppen IS for folkemord.

– Et klart politisk signal fra Norge, sier Hans Olav Syversen (KrF).

Forrige mandag sendte stortingsrepresentanten et skriftlig spørsmål til utenriksministeren om hvorvidt Norge vil omtale handlingene til terroristgruppen som omtaler seg som Islamsk stat (IS), som overgrep mot kristne, jesidier og andre religiøse og etniske minoriteter i Syria og Irak som et «folkemord».

– Jeg mener Norge nå må løfte opp behandlingen av særskilte minoriteter i disse områdene. Det er nødvendig å omtale det som folkemord fordi det sier noe om alvorlighetsgraden i det som skjer. Det er et moralsk aspekt ved det. Vi må kalle det ved sitt rette navn. IS går mot spesifikke grupper, sa Syversen til KPK.

Les også: Appell fra Nordisk Indremisjonsråd om forfulgte kristne

Bakgrunnen for spørsmålet til utenriksministeren er at EU-parlamentet nylig konkluderte med at IS har begått folkemord mot kristne, jesidier, turkmenere, sjiamuslimer, sunnimuslimer og minoritetsgrupper. Resolusjonen ble fremmet av den svenske europaparlamentarikeren for Kristdemokraterna, Lars Adaktusson. EU-parlamentet ber i sin resolusjon verdenssamfunnet om umiddelbar handling for å få stanset massedrapet på religiøse og etniske minoriteter.

Parlamentet ba også den internasjonale domstolen i Haag om å etterforske situasjonen.

– Jeg er glad dette vedtaket er fattet. Det er viktig å gi vår stemme inn i det. Både av hensyn til de forfulgtes sak, og fordi det må få konsekvenser i etterkant for disse som gjør dette. Slik vil det ha en preventiv effekt for de som måtte vurdere noe tilsvarende i framtiden, sa Syversen.

Også her vil stortingsrepresentanten ha Norge på banen. Mandag kom svaret fra utenriksministeren.

– Ytre kjennetegn på folkemord

«FNs uavhengige granskningskommisjon for Syria har konstatert at ISIL (annen forkortelse for IS, red.anm.) systematisk og gjennomgående har brutt sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett overfor sivile», står det i svaret fra Brende.

Deretter listes det opp mange ugjerninger IS har utført, inkludert krigsforbrytelser drap og voldtekt, før Brende konkluderer med at dette «utgjør noen av de aller groveste forbrytelser i den internasjonale forbrytelseskatalog.»

Les også: Utenriksministerens svar til Nordisk Indremisjonsråd

Definisjonen på et folkemord er nedfelt i folkemordskonvensjonen som ble vedtatt av FN i 1948, og i Roma-vedtektene av 1998.

Konvensjonen sier at handlingene må være rettet mot en bestemt gruppe, og en må kunne bevise at de som har utført handlingene, har hatt til hensikt å «ødelegge» gruppen.

«Formelt sett er det domstolene som endelig kan fastslå folkemordhensikt, men det kan ikke være tvil om at handlingene ISIL har begått, er rettet mot en bestemt gruppe og har de ytre kjennetegn av forbrytelseskategorien folkemord», skriver Brende.

Glad for klar tilbakemelding

Hans Olav Syversen er fornøyd med svaret fra utenriksministeren.

– Jeg er glad for så klar tilbakemelding. Dersom man skreller bort formalitetene, sier han vel rett og slett at det er et folkemord vi står overfor. Jeg er veldig glad for at Norge gir et klart politisk signal i dette svaret, sier han til KPK og legger til:

– Det bekrefter det vi har hatt grunn til å tro en stund, at IS går etter kristne i spesiell grad og utsetter dem for særskilt forfølgelse for deres tro, sier Syversen.

Les også: Forfølgelse av kristne øker

Når det gjelder straffeforfølgelse understreker Brende at verken Syria eller Irak er parter til den internasjonale straffedomstolen, og at den derfor er avhengig av at FNs sikkerhetsråd henviser saken til domstolen.

Vil straffe de ansvarlige

I mai 2014 stilte Norge seg bak et krav om nettopp dette, men selv om 13 av 15 medlemsland støttet dette, falt resolusjonen da Kina og Russland la ned Veto. Brende forsikrer likevel om at Norge ikke vil gi opp kampen for at de ansvarlige skal stilles til ansvar.

«Vi støtter derfor flere internasjonale initiativer for å samle inn og systematisere dokumentasjon om overgrepene, slik at en fremtidig rettsprosess skal kunne ha nødvendig bevismateriale tilgjengelig for en straffeforfølgning», heter det i svaret.

– Jeg oppfatter at stadig flere institusjoner og land markerer seg i situasjonen. Forhåpentligvis gir summen av ytterlige politisk press for å få en løsning. Men vi må appellere til de store landene som har innflytelse i regionen der nede, ikke minst Russland, sier Hans Olav Syversen.

Håper på fredssamtaler

I slutten av januar ble det gjort forsøk på fredsforhandlinger mellom de involverte partene, så langt uten hell.

– Jeg håper at samtalene kan komme i  gang, men i mellomtiden må vi gjøre det vi kan for å redde mennesker fra den visse død, sier Hans Olav Syversen. KPK

Bibelmanuskript på Unescos liste

Den eldste eksisterende hebraiske bibelen, Aleppo-kodeksen, har blitt innlemmet i Unescos Verdensminneregister.

60 år etter at den ble smuglet inn i Israel fra Syria, har den eldste eksisterende håndskrevne hebraiske bibelen, Aleppo-kodeksen, havnet i godt selskap. Det internasjonale registeret (se faktaboks) har som formål å bevare «Verdens hukommelse» og består av verdifulle dokumenter fra arkiver og biblioteker verden over.

De første dokumentene ble registrert i 1995, og i dag er rundt 300 dokumenter og gjenstander del av Unesco-programmet Memory of the World.

Aleppo-kodeksen

Nå har Aleppo-kodeksen fått plass. Manuskriptet regnes av mange forskere i dag som den mest nøyaktige og autoritative hebraiske bibelen. Det dateres til rundt år 930 og inneholder mesteparten av det Gamle Testamente, selv om 200 av dets originale 500 sider mangler, skriver Christian Today.

Manuskriptet ble tatt fra en synagoge i Jerusalem under det første korstog (1095-1099), som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene, og brakt til Egypt. Historien forteller at det deretter ble brukt av Maimonides, en anerkjent jødisk skriftlærd.

Trodde den var tapt

Det skal ha blitt brakt til Aleppo i Syria av en av Maimonides etterkommere. Her ble det ble oppbevart i den største synagogen i Aleppo helt til denne ble brent ned som en reaksjon på FNs planer om å etablere staten Israel i 1947.

Lenge trodde man at Aleppo-kodeksen var blitt tatt av flammene, og da uroen hadde lagt seg, lette man forgjeves etter den berømte kodeksen. Det var ikke før i 1958 at Israels daværende president, Isak Ben Zvi, kunngjøre at Aleppokodeksen var kommet til Israel. Hvordan kunne han ikke røpe.

Utstilt i Jerusalem

Manuskriptet var imidlertid ikke lenger helt. Den viktigste delen, Torahen, de fem Mosebøkene, var borte. Sannsynligvis var de brent opp. Oversettere av Det gamle testamentet bruker derfor fortsatt Leningrad-kodeksen når de oversetter.

I år 2000 ble Aleppokodeksen gitt ut på nytt i Israel under navnet «Jerusalems krone». Manuskriptet er i dag utstilt på Israels nasjonalmuseum i Jerusalem. KPK

Barnevakten ser behov før skulestart

Medieinnhald retta mot stadige yngre brukarar byr på nye utfordringar, meiner foreldreorganisasjonen.

Barnevakten har utvikla eigne temakveldar for foreldre og barnehagetilsette. Fram til no har organisasjonen primært jobba mot grunnskulen, men ser no nytteverdien av rettleiing allereie før skulestart.

– Vi har i mange år vore mest i grunnskulen, men utviklinga har gått i retning av fleire skjermar tettare på kroppen også for dei yngste, med tilhøyrande mykje innhald utvikla for dei under skulealder, seier fungerande dagleg leiar i Barnevakten, Leif Gunnar Vestbøstad Vik.

Organisasjonen trur at mange småbarnsforeldre finn det vanskeleg å halde oversikt over alle moglegheitene og finne det beste innhaldet for barna sine.

– Barn i barnehagealder kan ha stor nytte og mykje glede av å bruke skjermar, men samtidig er det nokre utfordringar som vi foreldre kan kjenne på, seier Vik.

Derfor tilbyr dei no eigne temakveldar for foreldre og kurs på dagtid for barnehagetilsette. I samlingane blir det også lagt opp til tid til samtale og refleksjon for at foreldra skal få dele og drøfte sine eigne erfaringar med kvarandre.

– Barnevakten ønskjer å vere ein ressurs for foreldre frå barna er heilt små, og å leggje til rette for at barn veks opp i familiar der skjerminnhald og skjermtid gjer både enkeltpersonar og fellesskapet rikare. Barnevakten ønskjer at alle barn i Noreg skal bruke media på ein trygg og medviten måte. Då er barnehagane ein god stad å starte, seier Vik. KPK

Livsvernpris til Millas pappa

Aleksander Helmersberg har fått Livsvernsprisen som Menneskeverd deler ut årlig.

– Vi deler Livsvernprisen ut til en person eller institusjon som har bidratt til å verne om menneskeverdet. Vi vil løfte frem enkeltpersoner og institusjoner som står offentlig frem for menneskeverdet, sier undervisningsansvarlig Helene Pederstad Øien i Menneskeverd.

Stort pappahjerte
I år går altså prisen til Aleksander Helmersberg. Han mottok den tirsdag,

– Han har fått prisen både for sitt store pappahjerte for sin datter Milla (4) med Down syndrom, og for sitt engasjement og pågangsmot for å ha utviklet språk-appen «Milla Says» – fra tegn til tale, forteller Pederstad Øien om begrunnelsen.

Viktige verdier
Prisen består ikke av penger, men et glasshjerte som symboliserer at livet går ut fra hjertet. Det var Fabian Stang, tidligere ordfører i Oslo, som delte ut prisen.

– Vi behersker teknikken for å abortere barn som Milla og bombe flyktninger. Men hvordan vi skal oppføre oss overfor Milla ansikt til ansikt, finnes det ikke noen god oppskrift på. Derfor er det så viktig med arrangementer som Livsvernprisen, som minner oss på de viktige verdiene i samfunnet, sa Stang i sin tale til prisvinneren, ifølge hjemmesiden til Mennskeverd.

Ved utdelingen trakk fjorårets vinner av Livsvernprisen, Geir Lippestad, frem Milla som en viktig brikke i den nye gründerbedriften.

– Milla er direkte årsak til at dere har startet en innovasjonsbedrift. Det er ofte et regnestykke man ikke tenker over når man snakker om mennesker med Downs syndrom, sa han i sin hilsen.

Mye oppmerksomhet
– Det var veldig kjekt og en flott opplevelse å få prisen, forteller prisvinner Aleksander Helmersberg til sambåndet.no.

– Hva betyr det for deg å vinne Livsvernprisen?
– Det betyr mye, og vi har fått veldig mye oppmerksomhet. Det er en viktig sak å få frem. Kommunikasjon er viktig for alle.

Han fikk ideen til «Milla Says» da han så det var begrenset hvordan Milla lærte tegn ved hjelp av papir. Med appen kan hun forstå og lære bedre enn med papir.

– Det er lettere for oss å kommunisere med Milla, og det er lettere for Milla å lære, sier Helmersberg.

Tømte sparekontoer
Han tømte sparekontoer for å satse på språk-appen og har i 1 1/2 år jobbet 100 prosent med dette prosjektet. På http://www.millasays.com/ kan man laste ned appen for kommunikasjon i den digitale verden og opprette et personlig nettverk og invitere familie, venner og andre inn i nettverket.

– Målet er at det skal bli internasjonalt, men da må vi ha mer finansiering, sier Aleksander Helmersberg.

Sambåndet – før og nå

Sambåndet var aldri ment å være et rent meldingsblad. Allerede i første årgang gikk samfunnsdebatten heftig i spaltene.

Sambåndet avishodeBladet Sambåndet ble besluttet utgitt allerede på stiftelsesmøtet for det som først het Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI), 19. oktober 1898. Planer på Sunnmøre om å utgi et blad, ble lagt til side. Første nummer av Sambåndet er datert 7. januar 1899, men ifølge 100-årsskriftet «Ordets folk» kom det i praksis ut i november 1898 som et prøvenummer.

Den rosenianske forkynneren P.G. Sand, som var ønsket som redaktør for det påtenkte bladet på Sunnmøre, og DVI-sekretær Andreas Lavik ble bladets to første redaktører, førstnevnte bare for to år grunnet helsemessige forhold.

Det ble gjort et bevisst valg av avisformat siden Sambåndet nettopp ikke skulle være et rent oppbyggelsesblad. Det skulle ha åpne spalter – «gjennom det skal brødre faa tale til brødre». Bladet skulle «hævde indremissionens selvstændige stilling, grundet på det almindelige prestedømme».

Christopher Bruun, norsk prest. Foto: Anders Beer Wilse/Galleri Nor/Wikipedia

Christopher Bruun, norsk prest. Foto: Anders Beer Wilse/Galleri Nor/Wikipedia

Sambåndet ga Andreas Lavik en talerstol som gjorde ham landskjent. Allerede i den første årgangen tok han opp en omfattende debatt med Christopher Bruun (1839-1920) om pietismen og den kritikken teologen og skolemannen hadde reist mot kristenfolket på Vestlandet. Bladet fulgte generelt en åpen linje som overrasket noen. Både kulturelle, menneskelige og nasjonale spørsmål fikk plass, selv om det oppbyggelige var tyngdepunktet.

Les også: «En forfærdelig kristendom» (blogginnlegg om pietismedebatt)

Sambåndet ble redigert på en frisk og aktuell måte og skal ha vært det første indremisjonsbladet som tok inn en artikkel på nynorsk. Redaktør Lavik kom fra Eksingedalen i Vaksdal i Hordaland, men sies å ha benyttet seg av nynorsk bare da han var syk (!) Han måtte tåle kritikk for å åpne spaltene for «målet», som av noen i samtiden ble satt i samme bås som fritenkeriet.

På det første årsmøtet i DVI ble det etterlyst mer allment stoff i bladet, og det ble vedtatt følgende: «Det henstilles til bladstyret at søge plads i bladet for korte meddelelser om, hvad der hænder eller rører seg i tiden paa forskjellige livsomraader».

Sambåndet har altså historisk hatt like stor karakter av et forum for aktualiteter og debatt som av et blad som bare refererer vedtatte og sanksjonerte sannheter. Dersom noen tenker at Sambåndet som nyhetsmedium er noe nytt, er det altså ikke tilfelle. Heller ikke nyheter er nytt. I Apgj 17,21 kan vi lese følgende situasjonsbeskrivelse fra Athen i det første århundre: «Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, gav seg ikke tid til annet enn å fortelle eller høre nytt». Dette er ikke nødvendigvis en rosende beskrivelse fra Lukas’ side, men forteller uansett at folk lenge har vært opptatt av å høre «siste nytt», som originalspråket her indikerer at det dreier seg som.

Et nyhetsmedium styres blant annet etter Vær varsom-plakaten (VVP). På Mediedagen i regi av bl.a. Familie & Medier i november i fjor, gjorde journalist Øyvind Gustavsen i VG rede for det han mener er flere fellestrekk mellom VVP og Bibelen. I punkt 1.4 står det blant annet følgende: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Dette holdt Gustavsen opp mot Efes 5,11-13, hvor det står (2011-overs.): «Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.»

I Sambåndet-redaksjonen har vi for egen del funnet 2. Kor 4,2 relevant også i en presseetisk sammenheng: «Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.» (2011-overs.)

Med andre ord: Vi skal ikke jukse med det vi forkynner, enten det er fra talerstol eller vi skriver det i Sambåndet.

Bladet har i de snart 120 år som er gått, hatt markante og prinsipielle redaktører som tok vervet sitt på alvor. Overfor statens pressesjef i Bergen i 1943 framhevet en uredd DVI-sekretær og redaktør, Gustav Ballestad, at hovedstyret hadde erklært Sambåndet for å være «et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis».

Les også: Sambåndet og krigen (lederartikkel)

Jens M. Rognsvåg var redaktør fra 1962-81. I «Ordets folk» står det at «Rognsvåg kom (…) til å setja sitt tydelege preg på bladet (…). Rognsvåg kunne til tider vera kontroversiell, men leiarartiklane hans vart lesne med stor interesse. Han kunne vera nokså kritisk mot kyrkja og prestane, men han retta ofte eit minst like sterkt og ransakande lys mot eigen organisasjon og mot bedehuset». Rognsvåg ble for øvrig fremhevet av Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle i Sambåndets desembernummer i 2014.

På en slik bakgrunn er det vi som utgjør Sambåndet-redaksjonen i dag, har gått inn i rekken. Det vi velger å bringe til torgs gjennom bladets spalter og på nettstedet sambåndet.no, vil følgelig av og til kunne være utfordrende og endatil ubehagelig for noen. Men kravet vi stiller til oss selv, er at vi alltid skal ha en aktverdig grunn for å sette det på trykk. Og ansvaret for det hviler til sjuende og sist på ansvarlig redaktør.

(Redigert versjon av innlegg på Arbeidermøtet i Indremisjonsforbundet 06.01.16.)

Les også: Journalistikk i kristne medier (Synspunkt-artikkel i nr. 09/14)

Fra to til en leir

I år slår Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) sammen Venner på Hest-leir og Fotball-leir.

– Barne- og Ungdomsrådet (BUR) i NRI har vedtatt å slå sammen de to leirene, for å spare ressurser som ledere og talere. Det er økonomiske og praktiske grunner for det. Og i stedet for om lag tjue stykker på hver leir, blir det nå et større fellesskap, sier leder i leder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon-Ung (NRI-Ung), Ole Christian Martinsen, til sambåndet.no.

Påmeldinger
Leiren er for barn fra 4. til 7. klasse. Når man melder seg på leiren, velger man hest eller fotball. Leiren er fra 1. til 3. april, og så langt er det cirka 25 barn som her meldt seg på.

– De er ikke så raske med å melde seg på her i Nordmøre og Romsdal. De er raskere i Midthordland, er Martinsens erfaring.

Han forventer det kommer en del påmeldinger etter hvert som leiren nærmer seg.

Kjent med Jesus
Frænabu vil være basen for leiren. NRI-Ung har leid Bryn-hallen, hvor den ene gruppen vil spille fotball. Den andre gruppen reiser til Erik-lia for å ri og stelle hester. I tillegg til hest og fotball blir det quiz og bibelundervisning.

– Hva vil dere med leiren?

– Hovedpoenget er at barn og unge skal bli bedre kjent med Jesus, og at de opplever et godt fellesskap. Kristne barn blir oppfordret til å ta med ikke-kristne venner, sier Martinsen.

Winter Games

Allerede denne helgen er det leir på Frænabu, og den bærer navnet Winter Games.

– Vi har hatt den leiren en del år. Den er en tradisjon, sier Martinsen.

Winter Games er en leir for barn fra 1. til 4. klasse.

– Det er som en vanlig leir, bare at vi har en del uteaktiviteter. Deltagerne blir delt i lag, og det blir lagt ut forskjellige poster med konkurranser og oppgaver. Og så er det bibelundervisning, og det blir leirfest. Der har vi fått besøk av Karianne Hatlevik fra Bergen, forteller Martinsen.

Værvarselet for Farstad i Fræna kommune (se kart) byr på snøbyger fredag formiddag og søndag ettermiddag, ellers delvis skyet og temperaturer fra null til minus fem grader.

På  NRIs hjemmeside opplyses det at det så langt er 43 påmeldte, men det er ennå plass til noen flere. Det er deltagere fra mange forskjellige steder i Nordmøre og Romsdal. Ifølge Martinsen er antallet deltagere sånn som det bruker å være på Winter Games.

Ungdomsteamet, som består av tre T2-studenter fra Bildøy Bibelskole, vil være med som ledere.

Tre lederstillinger i spill

Flere av de ansatte i Bergens Indremisjon slutter, og forsamlingen i Betlehem er inne i en endringsprosess.

Administrasjonsleder Kenneth Hjortland og barne- og familieleder Lisbeth Hjortland har sagt opp stillingene sine, mens diakoniarbeider Audun Myksvoll er gått av med pensjon, og ungdomsleder Torstein Fosse er ute i permisjon. Ifølge forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug er det uavklart om Fosse kommer tilbake i stillingen.

– Vi har som mål at den nye stillingskabalen skal være klar til høsten, sier Nord-Varhaug til Sambåndet.
På et medlemsmøte 17. januar og styremøte 19. januar ble bemanningssituasjonen tatt opp.

– Der vil vi redegjøre for hva vi tenker videre. Vi ønsker å gi skikkelig informasjon. Vi vil antagelig også ta en runde med lederne i arbeidet vårt, for å høre hva de tenker om situasjonen, sier Nord-Varhaug.

En mulighet
– Hva tenker du om situasjonen i Betlehem, og da særlig bemanningen?

– Det er en mulighet til å se på situasjonen og hva vi trenger. Vi vil bruke tid på den prosessen og ikke bare sette inn folk raskest mulig. Vi vil se på hele situasjonen og på eventuelle endringer vi ønsker å gjøre. Når det gjelder administrasjonsleder, vil vi en periode ha vikarer, og Ingebjørg Brekke som vikarierer for Lisbeth Hjortland, har fått forlenget vikariatet i 40 prosent stilling, sier Nord-Varhaug.

Men det er ikke bare bemanningen som er i støpeskjeen i Bergens Indremisjon.

– Vi har begynt en prosess der vi ser på hva vi vil videre fremover, og som vi vil bruke tid på. Jeg kan ikke nå si hvor lang tid vi vil bruke, forteller Glenn Nord-Varhaug.

Interne prosesser
I høst har Betlehem hatt flere kvelder hvor de har tatt opp visjoner og veien videre.

– Det snakk om interne prosesser, og det er for tidlig å si noe om hva som konkret har kommet ut av møtene i høst, sier forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon.