Mer verdiavgift

Dersom det er umulig å tolke loven slik den vitterlig er blitt tolket av revisorer og skattekontorer i ti år, må ministeren ta initiativ til en lovendring eller forskrift i skolenes favør, mener Sambåndet.

I ti år har norske skattekontorer utbetalt momskompensasjon for internatbygg på basis av krav fra private internatskoler. I skriv av 25. november i fjor hevder Skattedirektoratet at internatskolene ikke har krav på slik kompensasjon, og blant andre ImF-eide KVS-Bygland har mottatt varsel om krav om tilbakebetaling fra Skatt Sør.

Det er flere merkverdige forhold ved denne saken. På nyhetsplass i januarnummeret avviser Skattedirektoratet oppfatningen om at loven eller tolkningen av den, er endret. Direktoratet hevder det hele tiden har anvendt loven slik at «innlosjering og internat ikke er en lovpålagt plikt for skolen, eller lovpålagt rett for eleven». Derfor gjelder ikke retten til momskompensasjon kostnader for internatdelen.

Direktoratet påpeker selv at momskompensasjonen er blitt utbetalt på grunnlag av attestert oppgave fra revisor. Avisen Vårt Land refererte 19. desember i fjor følgende uttalelse fra Den norske revisorforening da kompensasjonsloven ble innført i 2004: «Oppføring og vedlikehold av eget bygg gir kompensasjon (…). Matservering inngår også».

Revisorene, som ifølge direktoratet skal «legge til grunn den forståelse som fremgår av lov, forarbeider og uttalelser fra Skatteetaten», har altså attestert skolenes krav om kompensasjon, og skattekontorene har så utbetalt pengene. Når Skattedirektoratet etter ti år har oppdaget dette, er det skolene som må lide for revisorenes og skattekontorenes angivelig feilaktige handlinger.

Finansminister Siv Jensen (Frp) vil ikke gå inn i saken og uttaler ifølge Dagen 9. januar i år at «vedtak vil kunne påklages til Skattedirektoratet eller bringes inn for domstolene». Men en klage til direktoratet vil være nytteløs, og en rettssak vil være langvarig og kostbar. I mellomtiden kan Skatteetaten innkreve pengene med nedleggelse av flere skoler som sannsynlig konsekvens. Finansministeren forutsetter også «likebehandling av de avgiftspliktige». Men tilbakebetalingsvarslene som til nå er sendt ut, har gått enten to eller ti år tilbake i tid.

Fylkeskommunale videregående skoler med internat – som det finnes flere av blant annet i Troms fylke – har momsfritak for internatdriften. Nektes private det samme, legges det altså opp til konkurransevridning. Rektor ved misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule i Norheimsund påpeker at skolen har myndighetsbestemt krav på seg om å ta inn elever fra hele landet. Hvordan skal Framnes i praksis kunne oppfylle dette kravet uten internattilbud?

Vi kan vanskelig tenke oss at en finansminister fra et borgerlig parti kan leve særlig lenge med en slik situasjon. Dersom det er umulig å tolke loven slik den vitterlig er blitt tolket av revisorer og skattekontorer i ti år, må ministeren ta initiativ til en lovendring eller forskrift i skolenes favør. I mellomtiden må tilbakebetalingskravene stilles i bero. I motsatt fall må vi konkludere med at makten her er lagt i hendene på et byråkrati uten folkevalgt kontroll.

Lederen i Sambåndet er fra nå av usignert. Les hvorfor her 

Fastholder moms-kravet

At private internatskoler ikke får momskompensasjon for internatdrift, er en presisering, ikke en endring, sier Skattedirektoratet.

Like før jul ble det kjent at flere private internatskoler kan risikere å motta millionkrav fra sine respektive skattekontor. Årsaken er at de tidligere har mottatt momskompensasjon som de ifølge Skattedirektoratet ikke har krav på.

– Det vil være kroken på døren, for de pengene har vi ikke, sa flere av skolene.

Kravet, som ble presentert i et rundskriv til skattekontorene, ble av mange oppfattet som en innskjerping og endring av regelverket, noe Skattedirektoratet tilbakeviser.

– Skattedirektoratet har anvendt rettsregelen slik den er forstått hele tiden, og med grunnlag i forarbeidene fra 2003-2004, skriver Lars Jone Skimmeland, seksjonssjef i rettsavdelingen hos Skattedirektoratet, til Sambåndet.

«Ved lov»
Saken handler altså ikke om friskolene har rett på momskompensasjon generelt. Stridens kjerne er om internatdrift er en «lovpålagte tjeneste». Opplæringsloven, som også ligger til grunn for Friskoleloven, gir riktignok fylkeskommunen et ansvar for «å hjelpe til med å skaffe» eller «om nødvendig bygge elevheim» dersom reiseveien for elevene er for lang, men det forstås likevel ikke som en rettighet for eleven. Friskoleloven har derimot ikke med seg disse formuleringene i sine parallelle avsnitt, og Skattedirektoratet konkluderer dermed med at «ingen elever har rettskrav på internatdelen».

– Vi har avklart med Utdanningsdirektoratet, som er riktig instans for dette, at innlosjering/internat ikke er en lovpålagt plikt for privatskolen, eller en rett elever har, sier Skimmeland.

Sambåndet kontaktet i forrige uke Utdanningsdirektoratet om dette, men har ikke motta noen respons på sin henvendelse.

Revisor uenig
Og har man ingen rettskrav, har man heller ingen rett på momskompensasjon. Slik har intensjonen alltid vært, ifølge Skimmeland.

At saken kom opp nå, skyldes dels en tilfeldighet.

– I forbindelse med vår kontrollvirksomhet har det fremkommet at noen privatskoler har krevd kompensasjon for  merverdiavgift på kostnader som gjelder internatdelen, og de har med dette fått kompensasjon de ikke har krav på. Fordi det kan være flere tilfeller av dette, har Skattedirektoratet sett behov for en presisering.

Presiseringen står derimot i kontrast til uttalelser fra Revisorforeningen. De landet i 2004 på motsatt konklusjon, og de aktuelle skolenes revisorer har da også godkjent kravet om kompensasjon.

Denne forståelsen har Revisorforbundet hatt helt fram til i dag.

– Vi fikk et spørsmål i 2004 fra en av våre medlemmer og svarte på dette. Dette er et enkeltstående svar, og det er ikke en offisiell uttalelse fra oss. Svaret gjenspeiler likevel den praksis vi har lagt til grunn helt siden 2004, og ingen har tidligere imøtegått denne måten å forstå loven på, sier administrerende direktør i Revisorforbundet, Per Hanstad.

LES OGSÅ: Undrende revisorer

Eget ansvar
At momskompensasjonen er innvilget med revisors stempel og innvilget av det gjeldende skattekontor, har likevel ikke konsekvenser for andre enn skolene. Det er den som krever kompensasjon som selv er ansvarlig for at han har rett på dette, og «dersom det er utbetalt kompensasjon i strid med bestemmelsene …, skal det uriktig utbetalte beløp tilbakebetales», sier § 11 i den gjeldende loven.

– Kompensasjon utbetales av skattekontoret på grunnlag av attestert oppgave fra revisor. Det er dermed selvdeklarering som gjelder, skriver Skimmeland.

Konsekvenser for revisor er dermed ikke hans ansvar.

– Eventuell uriktig revisorattestasjon er et forhold mellom revisor og den som krever kompensasjon.

Hvor raskt skolene eventuelt må betale tilbake, er for tidlig å si.

– Foreløpig har noen skoler mottatt et varsel som de er oppfordret til å kommentere. Det er så langt ikke sendt ut noe vedtak eller krav på tilbakebetaling, skriver Skimmeland.

LES OGSÅ LEDER:: Råd til Siv Jensen

LES OGSÅ: Undrende revisorer

 

– Folk strømmer til kirkene i Ukraina

Krigen i landet åpner nye dører for evangeliet, sier ukrainsk kirkeleder på norgesbesøk.

Etter mer enn to år pågår fremdeles konflikten mellom Russland og Ukraina. Minst 9000 mennesker er drept, over 1,5 millioner mennesker er drevet på flukt, forhandlinger om fred har feilet, og våpenhvilen brytes daglig.

– Som kirkeledere har vi fått et stort ansvar, sier den profilerte kirkelederen Mykhaylo Panochko, som gjestet Norge i forbindelse med Bibeldagen 2016, som markeres flere steder i landet 23.-24. januar.

– De vanskelige omstendighetene gjør at flere og flere søker Gud i Ukraina. Samfunnet våkner og ønsker å leve annerledes. I denne prosessen har kirken en viktig rolle, sier Mykhaylo Panochko når KPK treffer han i Bibelselskapets lokaler i Oslo.

Han er leder for Den ukrainske union av pinsekirker og styremedlem i det ukrainske bibelselskapet. Pengene som samles inn i forbindelse med Bibeldagen, går til bibelarbeidet i det konfliktfylte landet.

– Kirken har stor tillit i samfunnet, og den må spille en sentral rolle i å forandre samfunnet til det bedre. Bare Bibelen har kraft som kan endre menneskers hjerter og sinn, sier Panochko.

Redd for at landet blir glemt

Bibelmisjonsleder Bernt Greger Olsen i Bibelselskapet peker på at hele verdens øyne lenge var rettet mot situasjonen i Ukraina, men at konflikten nå er skjøvet ut av mediebildet på grunn av flyktningkrisen.

– Det har vært viktig for oss å få Ukraina på dagsorden igjen. Folk må huske at det på ingen måte er fred i landet. Det er en åpen konflikt med krigshandlinger. Vårt oppdrag er å rette oppmerksomheten mot et folk som lider, sier han.

Olsen forteller at Bibelselskapet har fått veldig mange forespørsler fra ukrainske kirker. Svaret ble å sette landet opp som bibeldagsprosjekt. Olsen har selv et nært forhold til landet og jobbet som rådgiver for Ukraina i syv år før han ble ansatt av Bibelselskapet.

Synlig kirke

Han mener måten det ukrainske folk trekker til kirkene på, kan sammenlignes med situasjonen i Norge etter 22. juli, med noen vesentlige forskjeller.

– I Norge har de fleste en nominell tilhørighet til kirken. Det er ikke tilfelle i Ukraina. For ganske kort tid siden landet var en kommunistisk stat, hvor kirken var under jorden. Nå har den blitt veldig synlig. Nå søker mennesker som aldri tidligere har hatt en relasjon til kirken, svar der, sier han.

Mykhaylo Panochko mener det på mange måter aldri har vært lettere å være kristen i landet.

– Det har aldri før vært en så stor frihet til å tro og lese bibler og tro som det er nå. Flere millioner eier bibler og Det nye testamentet. Vi tror det vil gi store resultater, sier han.

Samtidig er situasjonen for kristne i østlige deler av Ukraina krevende. De er frie til å praktisere troen sin, men er i fare dersom de kritiserer regimet som har tatt makten.

– Misjonærer fra vårt kirkesamfunn måtte forlate de okkuperte områdene etter mange år, de følte seg presset til det. Kirken kan ikke støtte okkupasjonen, vi anser den som ulovlig. Samtidig må vi passe på hva vi sier, for vår egen sikkerhets skyld. Det er en vanskelig balansegang, sier Panochko.

Takker Norge

Der staten har sviktet, har kirken inntatt en sentral rolle i det humanitære hjelpearbeidet for å dekke behovene etter krigen.

– Kristne i Ukraina har nok historisk sett levd liv uten veldig mye frivillig innsats. Nå er det vi som mottar flyktninger, besøker sykehus og dekker humanitære behov, sier Panochko.

Han er takknemlig for all humanitær hjelp Norge har gitt landet, både før og nå.

– Nordmenn og Norge som nasjon har gjort en kjempeinnsats. Våre kirker sender stadig våre bønner og takk til Norge for alt det gode de gjør, og ber om at Gud må velsigne Norge for alt godt som kommer til oss, sier han.

Ni millioner bibler

Han roser også samarbeidet med Bibelselskapet. Over ni millioner bibler har blitt sendt til Ukraina gjennom årenes løp.

– De har vært en stor støttespiller for det ukrainske bibelselskapet i mange år, ikke bare i krisetider, sier han.

Han håper det som nå skjer i landet, kan være starten på en fornyelse, både åndelig og økonomisk.

– Ukraina ligger midt mellom øst og vest. Her møtes to ulike mentaliteter, asiatisk og europeisk tankegang, demokrati mot diktatur. Samfunnet ønsker å rive seg løs fra en fortid full av korrupsjon og urettferdighet, og begynne et nytt kapittel i vår historie, sier han, og legger til:

– I den forbindelse søker mennesker også de evige verdier. Det kan Bibelen og kirken formidle. Det er en utfordring som kirken må ta og respondere på, sier Mykhaylo Panochko. KPK

Ordføraren som vil vise kristenliv i praksis

– Eg legg ikkje att den kristne trua mi når eg går inn døra til rådhuset, seier ordførar Harry Valderhaug.

Harry Valderhaug (50) frå Giske utanfor Ålesund har vore lokalpolitikar sidan 1995. I fjor haust vart han valt til ordførar i heimkommunen.

Med bakgrunn frå formannskap, andre politiske verv og gruppeleiarvervet i Giske KrF, har han lang erfaring med politiske samhandlingar.

– Det er noko heilt anna å vere heiltidspolitikar og ordførar enn å ha politikk som tilleggsverv til andre jobbar, seier den tidlegare administrasjonsrådgjevaren i Sunnmøre Indremisjon.

Kristentru på jobb

Det er ein kald januarlaurdag med solraudt skjer i «havranda» at KPK sin utsende journalist møter ordføraren på rådhuset på Valderøya.

I første etasje har ordføraren kontor, slik at det er lett for alle å kunne stikke innom kontordøra hans. Han overtok ordførarvervet etter partikollega Knut Støbakk som var ordførar i 12 år. Rådhuset ligg plassert like ved Giskehallen, barnehagen og nedanfor bedehuset og kyrkja. Utsikta er fantastisk i alle retningar, der fjell og sjø omsluttar øykommunen.

– Eg er politikar med heile meg og legg ikkje att den kristne trua mi når eg går inn døra til rådhuset, for å seie det slik. For meg er det heilt naturleg at det eg trur på, formar alle engasjementa mine. Eg ønskjer å vere eit heilt menneske anten eg arbeider som politikar eller har andre jobbar, seier ordføraren.

Han har vore leiar i den kommunale byggjenemnda i Giske, og dei siste åra har kommunen investert betydelege summar i nytt omsorgssenter og ein ny skule, samt rusta opp fleire skular og omsorgsbustader.

Giske kommune er i dag ein kommune som har tilflytting og er ein av dei kommunane som veks mest i folketal i landet sett ut frå storleiken.

Kristenliv i praksis

Harry Valderhaug er sjølv godt van med å vere frivillig medarbeidar i ulike samanhengar. Han har vore engasjert medlem i Valderøy Indremisjon og litt som fritidsforkynnar for Sunnmøre Indremisjon (SI) i fleire år, før han i fjor forlet sitt eige rådgjevingsfirma etter 20 års drift og vart tilsett i 50 prosent stilling i administrasjonen i SI og 50 prosent stilling i Møre Forsikring AS, eit firma han er medeigar i.

– Viss det ikkje hadde vorte fulltidsarbeid for meg som ordførar, kunne det anten ha vorte fulltidsarbeid i misjonen, eller 100 prosent tilbake til rådgjeving. Om det er noko eg tek med meg inn i ordførarjobben frå erfaringa mine som misjonsmann, er det at eg tek med meg trua mi i møte med menneska eg møter.

– Eg har veldig tru for å «gjere arbeidet sitt med hjarta for Herren», sjølv om det er utfordrande å gjere det. Å vere kristen vil seie å tenkje over korleis ein lever det kristne livet i praksis. Ein kan ikkje leggje att trua si, det er ein integrert del av den vi er, og ein del av heilskapen vår.

Kristne verdiar

Å vere ordførar for vel 8000 innbyggjarar i Giske fører med seg både gledelege og meir alvorstyngde dagar. I samspel med andre politikarar og dei tilsette i kommunen gler Harry Valderhaug seg over det positive øyfolket klarer å skape i god samhandling.

Han viser til at dei norske lovane er tufta på kristne verdiar. Folk i dag skjønar ikkje nødvendigvis dei «gamle» kristne verdiane. Diakoni – noko som har følgt kristendomen heile vegen – er ofte framand for mange.

–  Er Noreg eit kristent land? Dette er eit sjølvransakande spørsmål. Vi som er kristne, må utøve trua mellom anna med diakoni i møte med folk slik at samtida forstår kva kristne verdiar er. Her føler eg sjølv at eg har mykje å gå på, mellom anna når det gjelde tidsbruk og dette å gjere noko for andre, seier Harry Valderhaug. KPK

Her er vinnerne i Barnehelg

Nå er det klart hvem som er vinnerne av konkurransene i Barnehelg 2015.

En oversikt over responsen på de tre konkurransene i Barnehelg 2015 viser at mange hadde sendt inn tegninger, mens ikke så mange hadde sendt inn svar på julenøtter og krimnovelle. Barnehelgs redaktør, Bjarte Vesetvik, kan nå offentliggjøre vinnerne av konkurransene. Og premie blir sendt i posten i nær fremtid.

Vinnere tegnekonkurranse (delt inn i 3 aldersgrupper):
Under 6 år: Runa Katarina Kopperud (4 år), 5452 Sandvoll
6-9 år: Rønnaug Espedal (8 år), 4362 Vigrestad
10-12 år: Ruben Nordvik (12 år), 5336 Tjeldstø

Vinner under 6 år Runa Katarina Kopperud

Runa Katarina Kopperuds vinnertegning

Vinnere julenøtter:
Amanda Refsnes, 4529 Byremo
Mari Oline Refsnes, 4529 Byremo
Ragna M. Mathiassen, 5427 Urangsvåg

Vinnere krimnovelle:
Øystein Oksavik Juva, 6040 Vigra
Julia Teigland, 5918 Frekhaug
Sondre S. Aarseth

Svaret på krimgåten: Det var FAR som var kaketyven!

Les spørsmål og svar fra nettmøtet

Sambåndets nettmøte om ytringsfrihet er nå avsluttet. Vebjørn Selbekk og Øyvind Aadland besvarte hele 25 spørsmål. Takk til alle som deltok!

[nettmote id=»31155″ template=»answers»]

 

 

Port til Bibelen

Bildøy Bibelskole har som mål at studentene skal komme gjennom hele Bibelen i løpet av skoleåret. En spesialutviklet bibelportal hjelper dem i lesingen.

– Det er noe vi holder på med på andre året, en bibelleseplan som er spesiallaget for oss med eget omslag og egen logo. Den er tilpasset et skoleår fra august til juni og er utarbeidet av Øivind Benestad, sier rektor Gunnar Ferstad til sambåndet.no.

Han forklarer nærmere:

– Der er en ressursbok som omhandler ulike tema og bibelleseteknikk. Den inneholder nyttig hjelp til å finne frem i Bibelen med tips til bønner og temaoversikt. Konkret er det en bibelleseplan med ulike ambisjonsnivåer. Man kan komme gjennom Bibelen på et eller to år. Den er bygd over tre spor; Det gamle testamente (GT), Det nye testamente (NT) og Salmene og visdomslitteraturen.

Bibelen på et år
– Hvorfor bruker dere Bibelportalen?

– Vi har som mål at studentene skal komme gjennom hele Bibelen på et år, og vi bruker aktivt NT om morgenen. Vi leser hele NT-sporet, og vi oppfordrer studentene til også å følge de to andre sporene, men det gjør de på egen hånd. For oss er det et pluss hvis de har kjennskap til historiene – at de for eksempel har lest Mosebøkene før vi underviser i dem – og har det som bakgrunn for undervisningen.

Ferstad kan fortelle at de har undersøkt hvor mange av studentene som faktisk kommer gjennom hele Bibelen. I fjor var det 40 prosent av studenten som hadde lest hele planen. Ytterligere 26 prosent hadde fulgt to av sporene. De resterende hadde fulgt sporene litt mer varierende. Noen studenter har fulgt andre bibelleseplaner.

God rytme
– Hvordan har responsen vært på Bibelportalen?

– Det er mye god respons på opplegget. Noen opplever at Bibelen åpenbarer seg på nytt for dem. Andre opplever fornyet glede og interesse for Bibelen. Vi ønsker å skape Bibelglede. En student har sagt: «Gjennom bibellesingen og bibelundervisningen har Bibelen åpnet seg.» Vi opplever at Bibelportalen er med på å gi en god rytme. Det er et fast og forutsigbart opplegg vi følger hver dag. Det gir en naturlig god rytme, sier Gunnar Ferstad.

Nettmøte om ytringsfrihet

Onsdag denne uka svarer Vebjørn Selbekk i Dagen og Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen på spørsmål om ytringsfrihet. Du kan sende inn spørsmål allerede nå.

SPØRSMÅLSSKJEMAET FINNER DU NEDERST I DENNE ARTIKKELEN. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i den kristne dagsavisen Dagen er blitt en av nordens fremste talsmenn for ytringsfrihet. Generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen er en av dem som, på presseetisk grunnlag, har tatt til orde for at ytringsfriheten må ha visse begrensninger.

Lanserte bok

30. september 2015 var det ti år siden Jyllands-Posten publiserte 12 karikaturtegninger av profeten Muhammed. 10. januar 2006 trykket avisen Magazinet (ble senere fusjonert med Dagen), med Selbekk som ansvarlig redaktør, en faksimile av tegningene (lenken åpnes i eget vindu og viser et avtrykk av side 2 og 3 i Magazinet 10. januar 2006) som illustrasjon til en artikkel om forholdet mellom ytringsfrihet og islam. Resten er historie, som det heter, og torsdag 7. januar lanserte Vebjørn Selbekk boken «Fryktens Makt – Frihet eller taushet i terrorens tid». Kristelig Pressekontor (KPK) var på lanseringen og leverte følgende reportasje (her i redigert form):

Vebjørn Selbekk husker godt dagen da omfanget av avgjørelsen om å publisere faksimilene i den da nokså ukjente kristne avisen virkelig begynte å gå opp for ham.

– Det var lørdag 4. februar 2006, på ettermiddagen. Da gikk jeg inn på nettet, og oppdaget til min store forskrekkelse at ambassaden i Damaskus brant. Da innså jeg at dette var så stort at det kom til å prege resten av livet mitt, forteller han.

Formet av familiehistorien

I sin nye bok forteller han sin egen historie helt fra starten, om moren som kom som flyktning fra DDR til Norge som ni-åring, og om bestefaren som var offiser i Wehrmacht under krigen og senere levde under kommunistisk styre i DDR.

Selbekk tror familiehistorien og opplevelsene fra morens hjemland har vært med på å utløse og forme engasjementet for ytringsfriheten.

– Det har påvirket meg, både bevisst og ubevisst. Jeg har sett på nært hold hvordan et samfunn blir hvis vi innskrenker ytringsfriheten, sier han.

Derfor er han bekymret over dagens situasjon i Norge. Med sin egen historie som bakteppe trekker Selbekk gjennom boken linjene til vår tid, hvor verdier vi tidligere har ansett som en selvfølge, nå er under økende press.

– Når det gjelder debatten rundt islam, er vi i ferd med å få en ufrihet, særlig når vi snakker om profeten Muhammed, hans liv og livsførsel.

– Man truer med å drepe folk som ytrer seg på måter man ikke liker. Muslimsk innvandring fører til endringer i demografien, og det kommer til å prege samfunnet vårt sterkt i tiårene framover. Da må vi kunne diskutere disse spørsmålene fritt, sier Selbekk.

Trykker karikaturene på nytt

Allerede på første side i sin nye bok finner man en faksimile av Magazinets sak fra januar 2006, med tilhørende illustrasjoner. Dermed er Muhammed-karikaturene igjen på trykk. Da det ble kjent, kom det fort spørsmål om det virkelig var nødvendig.

Selbekk benekter at han gjør det for å provosere, og han tror heller ikke han er dumdristig. Han kaller valget en helt normal, redaksjonell avgjørelse.

– Det har aldri vært noe poeng for meg å provosere, verken da eller nå. Det er viktig for meg å vise at dette står i en journalistisk kontekst, at disse tegningene var den mest naturlige illustrasjonen til dette oppslaget, sier han og legger til:

– Når jeg først skulle omtale dette, hva er så alternativet? Sensurere meg selv? Da gir jeg selv etter for det jeg i boken kaller fryktens makt. Det er ikke aktuelt, sier han.

Motivert av trusler

For Selbekk har det aldri vært særlig aktuelt å bøye seg for truslene han har fått. Han er innstilt på å stå løpet fullt ut.

– De som truer, gjør det for å skape frykt og bringe folk til taushet. På meg har truslene hatt motsatt effekt. Jeg har bare blitt mer overbevist om at denne kampen er viktig å kjempe, sier han.

Samtidig har det kostet mye. For Vebjørn Selbekk og familien finnes det ett liv før og ett liv etter datoen 10. januar 2006. Han har reflektert mye rundt spørsmålet, men mener det har vært verdt trøkket han har opplevd.

– Min kone har nok mange ganger stilt seg spørsmålet om det hennes mann gjør, kan sette våre barns liv i fare. Det er jo et uhyrlig spørsmål, men samtidig er det mye av essensen i det jeg kjemper mot, sier han og trekker pusten.

– Det er nettopp det jeg ikke aksepterer. Det kan ikke være sånn at man faktisk må stille seg det spørsmålet, sier Selbekk.

Liker TV-debatter

I dag bruker han mediene aktivt for å komme til orde med sine meninger, men bedyrer at det aldri var planen å bli en talsmann for ytringsfrihet.

– Å være med i TV-debatter er noe av det gøyeste jeg gjør. Jeg elsker det og trives som fisken i vannet. Men jeg har ikke bedt om å få denne posisjonen og vet ikke hvorfor det var jeg som fikk den. Samtidig ser jeg på det som en plattform og et privilegium å være så synlig i samfunnsdebatten, framholder Vebjørn Selbekk.

Livssyn og verdensbilde

Øyvind Aadland

Øyvind Aadland

Så langt reportasjen fra KPK og Vebjørn Selbekk. Øyvind Aadland, nå generalsekretær i Strømmestiftelsen, arbeidet tidligere som lærer ved nåværende NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Strømmestiftelsen driver med utviklingsarbeid i den sørlige delen av verden. 20. januar i fjor, kort tid etter angrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen, gikk Aadland ut i blant annet Vårt Land og advarte mot krenkende og blasfemiske ytringer. Han mener religiøse i sør oppfatter vestlig journalistikk slik at den mangler forståelse av livssyn og verdensbilde:

– I samtaler med muslimer i Vest-Afrika tar de avstand fra volden i Paris. Men de kan ikke forstå Vesten som hevder at krenkende blasfemi er et viktig prinsipp i å hevde ytringsfriheten. Mange i sør, og særlig muslimer, betrakter Vesten som kollektivt kristne. Ut fra en slik oppfatning hevder de at Vesten provoserer, sier Øyvind Aadland.

Vær varsom

Han mener karikaturer i norske medier må vurderes opp mot Vær varsom-plakaten der det understrekes at mediene skal vise respekt for etnisitet, identitet og livssyn.  Aadland mener det er et dilemma når det oppstår en konflikt mellom den legale retten til ytringsfrihet og den etiske vurdering om å vise respekt.

– Her må vi være varsomme og vise respekt når vi ser hvilke reaksjoner ytringene skaper. Det er naivt å undervurdere de etniske og religiøse følelsene som kan være svært sterke. Vi må være klar over at krenkende ytringer i Vesten kan føre til at kristne blir krenket i andre land. Vi lever i en verden der vi må samle krefter for å bygge ned motsetninger, fiendebilder og hatkritikk. Vi skal ikke underslå religionskritikk, men det er ikke ensbetydende med krenkende, blasfemiske ytringer, sa Aadland til Vårt Land.

Send inn spørsmål allerede nå

Da har vi introdusert begge de som har sagt ja til å være gjester på nettmøtet – og forhåpentligvis også åpnet opp for noen spørsmål.

Er eller bør ytringsfriheten være absolutt? Hvilken hensyn kan det eventuelt være legitimt å ta før man bestemmer seg for om noe skal publiseres eller ikke? Må også religioner og de som følger dem, det være seg eksempelvis kristendom/kristne og islam/muslimer finne seg i krenkende ytringer, eller er det uansett galt å krenke religiøse følelser? Er det riktig, slik Øyvind Aadland mener, å ta hensyn til hvilke konsekvenser ytringer i det frie Vesten får for ekseempelvis kristne i den sørlige dele av verden?

Spørsmålene er mange – og dette var bare noen eksempler. Du kan sende inn spørsmål allerede nå – bruk skjemaet nedenfor – og helt fram til kl. 22 onsdag kveld 20. januar. Mellom kl. 21 og 22.30 denne kvelden vil våre gjester besvare spørsmålene. Dersom du retter spørsmåelt spesifikt til Aadland eller Selbekk, er det fint om du oppgir hvem du ønsker svar fra. Velkommen til å delta!

[nettmote id=»31155″ template=»questions»]

Mener kristne må ha gode argumenter for troen

- Trosforsvar er for alle. Peter ber kristne om å alltid være beredt til å forsvare troen, sier Bjørn Are Davidsen.

Sammen med Atle Ottesen Søvik har han skrevet boken «Gud – mer enn feelgood?», som ble lansert på senhøsten i fjor.

– Kristne blir ofte anklaget for å ikke komme med argumenter. De bare forsvarer seg mot andres påstander, mener forfatter Bjørn Are Davidsen.

I boken diskuterer forfatterne livets store spørsmål i lys av vitenskap og fornuft, og ønsker å vise at fornuften og de gode argumenter ikke står i motsetning til kristen tro.

Økende interesse

Tradisjonelt har en apologetisk tilnærming til kristen tro blitt møtt med negativitet. Forfatterne mener dette er i ferd med å snu.

– Tidligere var mange veldig kritiske til apologetikk. Nå opplever vi at det kommer fulle hus for å høre på foredragene våre, sier Ottesen Søvik.

– Jeg tror det har vokst fram en erkjennelse av at man trenger argumenter. Vi har lenge oppfattet det at Guds eksistens er «lett» å tro på. Etterhvert har man møtt mer og mer innvendinger, og da blir behovet for saklig og seriøs argumentasjon veldig mye større, påpeker Davidsen.

– Vi må imøtegå kritikken

Med den nye boken håper forfatterne å åpne dører inn til apologetikkens verden for alle kristne, uavhengig av utdanningsnivå.

– Apologetikk er et vanskelig ord, men trosforsvar er for alle. Peter ber kristne om å alltid være beredt til å forsvare troen vår. Hvor ofte er «alltid»? Det er ganske ofte. Med en ydmyk tilnærming til de store spørsmålene kan vi nå langt, sier Bjørn Are Davidsen.

I forbindelse med Veritaskonferansen i Grimstad høsten 2015 lanserte Stefan Gustavsson del to av boken «Skeptikerens guide til Jesus». Den første boken tok for seg evangelienes troverdighet, mens del to belyser Jesus som historisk person – hva kan man egentlig vite?

– Hvem var Jesus? Hva kan vi vite om han? Dersom Jesus hadde levert ut visittkort til folk han møtte, hva hadde han beskrevet seg som? Det er spørsmål jeg ønsker å finne ut av, sier Gustavsson til KPK.

Gustavsson sier at spørsmålet om hvem Jesus var – står og faller ved oppstandelsen. Spørsmålet rundt oppstandelsen er ofte der hvor skeptikere og kritikere av den kristne tro først stiller spørsmål.

– Alle seriøse historikere er enige om at Jesus ble korsfestet og døde, men hva skjedde så? Det er spørsmålet, sier Gustavsson.

– Kulturen vår stiller kritiske spørsmål

Den svenske forfatteren sier at det har vært viktig for ham selv å belyse disse spørsmålene, og at han mener kristne selv bør gjøre en innsats for å undersøke sin egen tro.

– Vi lever i en kultur hvor det stilles kritiske spørsmål. Vi som kirke har veldig mye å gjøre for å imøtegå den kulturen. Det finnes mange som sier at man ikke kan stole på evangeliene, eller tviler på oppstandelsen. Vi må kunne svare på disse spørsmålene, og argumentere for vårt syn. Derfor er trosforsvar viktig, sier han og legger til:

– Sekulariseringen har vært preget av intellektuell kritikk. Etter min mening har ikke kristne svart på denne kritikken. Intellektuell kritikk må møtes med intellektuelle svar.

Han sier seg dermed enig i Bjørn Are Davidsens tanker om at det trengs bedre argumenter. Han peker på at kristne skal elske Gud også med sin forstand.

– Innad i forsamlingen kan man slippe unna med enkle svar på vanskelige spørsmål. Folk som ikke tror kjøper ikke svarene like lett. Vi trenger en holdning i menighetene våre hvor vi stiller kritiske spørsmål og er villig til å grave dypt for å finne svar, sier Gustavsson.

Rettet mot ungdom

For to år siden ga de samme forfatterne ut boken «Eksisterer Gud», med noe av det samme utgangspunktet. Den nye boken er ment for barn og unge under 18 år. Boken har fått støtte av Kirkerådet og vil bli benyttet som ressursbok for trosopplæring i Den norske Kirke.

– Flere har påpekt at den forrige boken vår var litt tung og vanskelig, og at vi trenger en som er mer innrettet mot barn og unge. Nå er den her. Mange unge tar i dag høyere utdannelse, og møter en kritisk tilnærming til livets store spørsmål der. Man må kunne svare på gode og ærlige spørsmål, og det er ungdom opptatt av, sier Ottesen Søvik. KPK

Les også: Forsvar av troen

Internatskole-elever ber Siv Jensen ta ansvar

Internatskoleelever på Kongshaug Musikkgymnas i Hordaland inviterer gjerne finansminister Siv Jensen på intimkonsert for å vise henne at internatlivet handler om mer enn tall.

– Jeg elsker musikk, og Kongshaug er en veldig bra musikkskole. Her får man noe man ikke ville fått på en vanlig offentlig skole.

Det sier Thea Ulrike Andersson (16) fra Kongsvinger. For henne handler internatlivet på Kongshaug Musikkgymnas utenfor Bergen om trygghet både for foreldrene og henne selv.

– Foreldrene mine hadde aldri latt meg bo alene på hybel for å studere. Da måtte jeg ha klart meg helt alene. Her på internatet er vi under oppsyn, og vi får mat til faste tider, sier Andersson.

For Andreas Vegge (18) fra Lyngdal er musikk det store i livet. For han var internatlivet og miljøet på skolen avgjørende for hans elevtilværelse her.

– Årene på Kongshaug har vært de beste i mitt liv. Det er mye takket være internatlivet. Man blir nesten kastet inn i en ny familie. Vi bor veldig tett med mennesker som kan bli dine beste venner resten av livet, sier Vegge.

«Helt genialt»

Han mener kombinasjonen av musikkgymnas og internatliv er «helt genialt».

– Det blir så mye mer meningsfylt når man får dele musikken med andre. Det tar ikke lang tid å finne andre elever du kan «jamme» med på internatene etter skoletid. Det skaper et godt miljø, sier Vegge.

Han får støtte av Ulrik Snibsøer (16) som flyttet helt fra Longyearbyen for å bli elev på Kongshaug Musikkgymnas.

– For meg var det ikke fristende å bo på hybel. Her er det trygt å bo samtidig som jeg får drive med musikk, sier Snibsøer.

Da Armida Harila (17) fra Vadsø i Finnmark skulle velge videregående skole, fikk hun høre fra sine eldre søsken at overgangen fra å bo hjemme til internat var mye enklere.

– Internatlivet gir meg en mykere overgang til den store verden der ute. Foreldrene mine vet dessuten at jeg har det trygt og godt her, sier Harila.

De er enige om at de ville ha gått glipp av «de gode skoleårene» her, om det ikke var for skolens internat. De mener det er viktig å ha flere alternativ en enten å bo hjemme eller på hybel.

– Jeg flyttet jo tvers over landet for å gå på skole her. Her har jeg fått min nye familie, sier Andersson.

– Handler om liv, ikke tall

I desember kom sjokkbeskjeden fra Skatt Vest: Skatteetaten vil ikke lenger gi Kongshaug Musikkgymnas momskompensasjon for internatdrift. Tjenesten vil ikke lenger være noe friskolene kan kreve tilbakebetaling av moms for.

Kongshaug Musikkgymnas har fått et brev med varsel om at de ikke vil få momskompensasjon for et nybygg, og at skattekontoret nå vurderer å kreve inn beløpet tilsvarende avgift de siste ti årene. Det vil i så fall gi dem en ekstraregning på mer enn 6 millioner kroner.

Også andre skoler har fått brev fra sine regionale skattekontor, men der er beløpet lavere. Skatt Sør har varslet KVS-Bygland om at det kan komme et krav på etterbetaling av 600.000 kroner, for årene 2014 og 2015.

Totalt kan 2.000 internatelever på 17 kristne friskoler miste sine skoleplasser hvis eierne tvinges til å betale staten flere titalls millioner momskroner.

– Selv om Skatteetaten mener at internat ikke er en rettighet vi har krav på, så er den hjelpen vi får her, noe som virkelig betyr noe for oss. For byråkrater og politikere kan det handle om tall, men for oss er dette en hjerteplass. Det handler om tre viktig år i livene våre, sier Andreas Vegge.

Han ber både Siv Jensen og Skatteetaten tenke over hvilke konsekvenser det kan få for mange skoleelever på kristne internatskoler.

– Ikke bare for rikinger

Rektor Oddvar Rotvik ved Kongshaug Musikkgymnas sier det ikke blir aktuelt å legge ned skoledriften om momskravet med tilbakevirkende kraft må betales, men understreker at skolen vil havne i en svært vanskelig økonomisk situasjon som trolig vil ramme elevene.

I dag betaler hver elev på mellom 75.000 og 85.000 kroner for et skoleår på Kongshaug avhengig av dobbeltrom eller enerom på internatet. Noe mer kan ikke prisene presses, mener rektoren.

– Det ligger i kortene at vi med momskravet må øke elevbetalingen. Vi ønsker ikke at dette skal være en skole for de aller rikeste. Dette er en skole som ungdom over hele landet skal kunne ha glede av, sier Rotvik og fortsetter:

– Det er nettopp internatlivet som løfter skolens miljø og gjør dette til noe mer enn en vanlig dagskole. Det blir et nettverk og et vennskap, og elevene får et hjem som er trygt, sier Rotvik.

– Ta ansvar, Jensen!

Før jul forfattet Kristelig Folkepartis finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, et spørsmål til finansminister Siv Jensen, hvor han spurte om hun ville engasjere seg politisk i saken.

I forrige uke kom svaret fra finansministeren, som etter å ha kommet med noen generelle betraktninger, konkluderer med at hun ikke finner grunnlag for å gå ytterligere inn i saken.

– Jeg syntes Siv Jensen bør ta ansvar nå. De tre årene på internat er en viktig del av livet vårt. Det har så stor betydning for oss å bo her, sier Armida Harila (17) og får støtte fra de andre elevene.

– Ikke bare bør hun ta ansvar, hun bør også ta hensyn. Jeg tror internatlivet vil forme mye av den personen vi blir senere i livet, skyter Andreas Vegge (18) inn.

Inviterer på konsert

Med bostipendet som internatelevene får i dag, tror elevene det vil være uheldig om det blir dyrere å gå på internatskole på grunn av momskravet fra Skatteetaten.

– Jeg tror jeg ville blitt nødt til å gå på en annen musikkskole istedenfor. Da hadde jeg mistet miljøet jeg har her, sier Ulrik Snibsøer (16).

– Jeg ville nok ikke hatt muligheten til å gå her om det ble så mye dyrere, sier Armida Harila.

De ønsker finansminister Siv Jensen hjertelig velkommen til en intimkonsert og omvisning på skolens internat, for å vise henne at internatlivet handler om mer enn bare tall.

– Et arbeidsuhell

Rektor Oddvar Rotvik mener saken nå må løses politisk. Han er skuffet over at Jensen ikke brøt igjennom i denne saken.

– Jeg forventer nå at de andre politiske partiene tar tak i saken. År etter år kommer det et eller annet uventet fra enten Lånekassen, departementet eller fra Skattedirektoratet.

– Vi kan ikke ha det slik. Det har vært nok. Nå må vi drive skole og slippe å ha så mye fokus på ting som ligger utenfor vår kontroll. Jeg er optimistisk med tanke på at dette må være et arbeidsuhell fra Siv Jensen, sier Rotvik. KPK

Les også: Facebook-aksjon for internatskolen

I Sambåndet som kommer ut neste uke, går vi bak overskriftene. Hva er egentlig begrunnelsen for tilbakebetalingskravet?

Bruker Facebook for å redde internatskolen

– Inntrykket er at elevene vet for lite om konsekvensene av momskravet, mener Reid Arne Teigen (18) bak Facebook-gruppen «La internatskolene leve!».

Han er fylkesleder i Telemark KrFU og elev ved Kvitsund Gymnas. Sammen med andre elever har han engasjert seg i kampen mot at private skoler skal miste retten til momskompensasjon for internatdrift. Facebook-gruppen «La internatskolene leve!» har i skrivende stund har 2810 medlemmer.

– Det er viktig å informere elevene og skape oppmerksomhet rundt saken, sier Teigen til KPK.

Reddet borteboerstipendet

Ideen om Facebook-gruppen stammer fra en tilsvarende aksjon høsten 2014, hvor elever ved Kvitsund Gymnas engasjerte seg mot at borteboerstipendet skulle bli behovsprøvd.

– Den gang engasjerte vi oss ganske stort og bredt, blant annet med en underskriftskampanje. Det gjorde at vi fikk mye oppmerksomhet og god respons, sier Teigen.

Etter initiativ fra ungdomspartiet KrFU sørget Kristelig Folkeparti i budsjettforhandlingene for å beholde borteboerstipendet i sin tradisjonelle form.

Stå sammen

Han mener en Facebook-gruppe er en effektiv måte å synliggjøre en sak på, og en naturlig arena for unge å engasjere seg gjennom. Selv om gruppen nå primært fokuserer på kampen mot momskompensasjon, ser Teigen for seg at den kan brukes også i andre sammenhenger, for å stå sammen for internatskolene. Gruppenavnet er ikke tilfeldig valgt.

– De siste årene har det vært flere saker og forslag som har truet internatskolenes eksistensgrunnlag. Hvis denne gruppen blir stor nok, kan den brukes for å gjennomføre underskriftskampanjer eller andre tiltak i framtiden, sier Teigen.

Han mener medlemstallet viser at mange bryr seg om internatskolene. Samtidig ser han at engasjementet blant elevene selv ikke er det helt store når det gjelder saken om momskompensasjon.

– Jeg tror mange er klare for å engasjere seg, men det sitter langt inne å ta initiativ til noe, sier han.

Merkelig forslag

Selv er ungdomspolitikeren ikke redd for å kritisere forslaget fra skattemyndighetene.

– Retorikken fra høyresidens politikere går på at de er privatskolenes venner. Da synes jeg det er veldig merkelig at man over natten skal fjerne internatskolenes eksistensgrunnlag. Internatene er en helt nødvendig del av denne skolehverdagen, sier han. KPK