Forfølgelse av kristne øker

/0 Kommentarer/i /av

Situasjonen for verdens kristne blir stadig verre. – Det ligger sterkere drivkrefter bak forfølgelsen enn vi noen gang har sett, sier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

– Uansett hvordan man tilnærmer seg listen, så viser den en vekst i forfølgelse av kristne, både i antall og områder og i graden av forfølgelse, sier faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører til KPK.

Det viser «World Watch List», som Open Doors International utarbeider årlig for å gi et bilde av situasjonen for kristne i ulike land verden over. Ikke overraskende topper Nord-Korea fremdeles listen, for fjortende året på rad.

Eritrea på tredje

Forfølgelsen øker på alle kontinenter, men verst er situasjonen i Midtøsten og Afrika, sør for Sahara. Etter Nord-Korea følger Irak, Eritrea, Afghanistan, Syria, Pakistan, Somalia, Sudan, Iran og Libya i topp ti.

Det er første gang Eritrea kommer så høyt på listen. I fjor lå landet på en niende plass. Under president Isaias Afewekis jernhånd møter alle former for kristendom forfølgelse.

I tillegg til Eritrea er 15 andre afrikanske land inne på topp 50. Sør for Sahara har islamsk ekstremisme slått rot. Det er i denne delen av verden flest kristne blir drept for sin tro.

På WWLs oversikt over land hvor flest kristne ble drept i løpet av rapportperioden, ligger de seks øverste alle sør for Sahara: Nigeria, Den sørafrikanske republikk, Tsjad, Kongo, Kenya og Kamerun.

– Det blir stadig flere afrikanske land på listen. Afrika er et kontinent med mye bekymring, samtidig som det også preges av vekkelser. Det pågår en kamp mellom islamsk ekstremisme og evangeliets framgang, sier Heitmann.

Tøffere forfølgelse

Åpne Dørers forskere har registrert at den gjennomsnittlige forfølgelsen har økt med 2,8 poeng for de 50 landene som er med på listen, i forhold til året før.

– Forholdene for kristne blir vanskeligere. Gjennomsnittscoren har økt betydelig. I fjor var Kuwait nummer 50 på listen, med en score på 49. I år har Kuwait 56 poeng, mens Oman er land nummer 50, med 53 poeng, sier Heitmann.

Det opereres vanligvis med fire ulike nivåer på oversikten, henholdsvis moderat, alvorlig, sterk, og ekstrem forfølgelse.

– I år er det for første gang ingen land med moderat forfølgelse inne på listen over de femti verste landene. Da må man lengre ned. I fjor hadde tre land ekstrem forfølgelse, nå er det ni, forteller Heitmann.

Ekstremisme og nasjonalisme

Åtte av de ti landene med mest forfølgelse er islamske stater eller land med en muslimsk majoritet. Flere land i Midtøsten scorer høyt på WWL-listen. Islamsk ekstremisme og radikalisering trekkes fram som den fremste drivkraften for forfølgelse av kristne.

I Midtøsten stiller IS ultimatum til kristne og andre religiøse minoriteter: konverter til islam, betal beskyttelsesskatt, bli drept eller flykt. Radikale islamister vil, etter sin tolkning av sharia, ikke nøle med å drepe dem som har forlatt islam og blitt kristne.

Les også: Utenriksministeren svarte Sambåndet

En annen drivkraft bak forfølgelse er såkalt religiøs nasjonalisme, ønsket om å erobre en nasjon eller et område for sin religion. Dette er særlig utbredt i hinduismen og buddhismen. Nasjonal og lokal identitet står i sentrum, slik skiller den seg fra den transnasjonale islamske ekstremismen.

Hinduistiske nasjonalister bruker Hindutvas ideologi for å rettferdiggjøre sin visjon om et hinduistisk India. Det samme gjelder de nasjonalistiske buddhistene i Sri Lanka, som fremholder at alle innbyggere må være buddhister, hvis ikke bedrar de sin arv og sitt land.

Sterke krefter

– Det ligger sterkere drivkrefter bak forfølgelsen enn noen gang før, oppsummerer Stig Magne Heitmann.

Han peker på det at forfølgelsen har flyttet seg fra kommunistland til Midtøsten som en av de tydelige hovedtrendene.

– Midtøsten, og egentlig hele den muslimske verden, er i voldsom bevegelse. Med all radikaliseringen går den tilsynelatende mot noe verre, sier han.

Samtidig peker andre faktorer på at ting kan utvikle seg i en annen retning. Mange muslimer blir frustrerte over alt det som skjer i islams navn, mener Heitmann.

– Et av lyspunktene i Syria er nettopp at mange muslimer søker til menighetene. Pastorer forteller at selv om halve menigheten har flyktet, så er det flere enn før som kommer til kirkene.

Et sitat er: «I Syria er det hundrevis av militsgrupper, men dere kristne har ingen. De våpen dere har, er kjærlighet og forsoning.», avslutter Stig Magne Heitmann. KPK

ImF-Ung med julegave til russiske barn

/0 Kommentarer/i /av

Stiftelsen «Hjelp til Russland» har fått 30 000 kroner i julegave fra ImF-Ung. Det er første gang ImF-Ung deler ut en julegave til andres barne- og ungdomsarbeid.

– Det er jo helt fantastisk, både gaven og omtanken for de som ligger nede, barn som er hjemløse, som ligger bak. Vi vil takke fra hjertet for julegaven. Det er veldig flott at beløpet kan være med og gi hus, hjem og evangeliet til barn, og det betyr at vi kan fortsette å gi barna hjelp og omsorg, sier leder Steinar Harila, i stiftelsen «Hjelp til Russland» til sambåndet.no.

Anerkjennelse
ImF-Ung ønsker å anerkjenne andre organisasjoners barne- og ungdomsarbeid og deler derfor for første gang ut en julegave på 30 000 kroner. Planen er at denne utdelingen skal bli fast hvert år. «Hjelp til Russland» er det første prosjektet som får en slik julegave.

– Vi valgte «Hjelp til Russland» fordi vi syntes det var det beste «prosjektet» av de fire  som kom inn. Arbeidet deres passer godt til den profilen vi har sagt at pengene skal gå til. De er blant annet tydelig på at de driver et kristent arbeid, og det retter seg mot barn og unge, sier daglig leder Kenneth Foss i ImF-Ung.

Viktig arbeid
«Hjelp til Russland» ble etablert for å gi hjelp til vanskeligstilte i Vyborg/St. Petersburg-området i Russland. Stiftelsen driver blant annet barnebyen Vårsol, senteret Dikony for gatebarn og barnehjemmet Agape.

– Veldig mange av barna som vi har boende på våre institusjoner, har ingen mulighet til å klare seg. De kommer fra hjem hvor de har opplevd vanskjøtsel og mishandling i stedet for kjærlighet og omsorg. Vårt senter for gatebarn er overfylt, men det er flotte barn som kommer dit. Vi gir dem hjem og omsorg som medisin, forteller Harila.

Han er ikke i tvil om at arbeidet er viktig.

Penger til drift
– Vi har blant annet drevet et kombinert hjem, skole og sykehus i ti år. Der sier direktøren at han tror at hvis ikke senteret hadde vært der, hadde antagelig 1500 barn ligget på kirkegården, fortsetter Harila.

– Hvordan skal julegaven brukes?

– Pengene vil gå til drift av barnebyen Vårsol og senteret Dikony for gatebarn. Vi kjører gruppeturer til Russland to ganger i året, hvor folk kan bli kjent med våre prosjekter. Hvis noen vil se hvordan pengene blir forvaltet, kan de bli med på en slik tur, sier Steinar Harila.

Kristen skole brukte 100.000 på kinoreklame

/0 Kommentarer/i /av

– En kul måte å få oppmerksomhet på, sier rektor Per Morten Wiig ved Normisjon-eide Haugetun Folkehøgskole.

I forbindelse med Star Wars-premieren 16. desember fikk 100.000 kinogjengere over hele landet se en spesiallaget reklamefilm inspirert av storfilmen selv.

10 sekunder

Før en av visningene i Fredrikstad var den ti sekunder lange snutten den eneste reklamen de besøkende fikk se før storfilmen startet. Også resten av landet fikk et kort møte med den Normisjon-eide skolen, som ligger på Rolvsøy utenfor Fredrikstad.

– Først og fremst er dette et gøyalt stunt, sier Haugetun-rektor Per Morten Wiig til KPK.

Han forteller at han fikk ideen da han var på kino og så en annen lokal reklamesnutt som spilte på filmen som skulle vises. Da begynte tankene å surre.

– Det hadde jeg aldri sett før, men jeg syntes det var stilig og lurte på om det kunne være mulig for oss å få til, sier Wiig.

VIDEO: Se reklamesnutten her! (åpner seg i nytt vindu)

Indremisjonsforbundet kjøpte kinoreklame for vel to år siden for å gjøre evangeliseringsnettstedet omGud.net mer kjent. I tre måneder før jul i 2013 ble filmen «møt Ham som leger dine sår» vist på kinoene på Stord, Husnes og Bømlo. Prisen var om lag en tredjedel av det Haugetun investerte, og det ble samlet inn penger til visningen fra lokale bedehus.

Etterpå viste det seg at vel 29.000 kinogjengere hadde sett filmen. Nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung oppsummerte med at kampanjen var positiv først og fremst fordi den ga en del oppmerksomhet rundt nettstedet i mediene, men at det var vanskelig å spore en lokal effekt.

Den indre styrken

Det skulle vise seg å være mulig, men dyrt. I kinoreklamens verden kjøper man reklametid basert på hvor stort publikum man når ut til.

En ti sekunder lang reklame til 100.000 publikummere kostet skolen 100.000 kroner. Noe mer kunne de ikke ta seg råd til. Neste spørsmål var hvordan de skulle få sagt noe fornuftig om skolen på bare ti sekunder. Løsningen ble å ta utgangspunkt i Star Wars-filmens tittel, «The Force Awakens».

– Folkehøgskoleåret handler for mange om å finne ut hvem man er og å finne sin indre motivasjon og styrke. Det tenkte jeg at vi kunne få sagt. Så spilte vi på filmens tittel og effekter og brukte linjen «The Force Within Awakens» og viste til nettsidene våre, sier Wiig.

Usikker på effekten

Skolen ble forespeilet at kinoreklamen ville rulle over lerretet i omtrent ti dager før publikumstallet var nådd. Rektor Wiig er forsiktig med å spekulere i hvilken reell effekt reklamekampanjen vil ha for skolen, men forteller at et opptak fra presentasjonen og visningen i Fredrikstad ble publisert på skolens Facebook-side.

Dette klippet er vist nærmere 10.000 ganger. Vanligvis er de heldige hvis et klipp nærmer seg tusen visninger.

– Vi håper naturligvis at de som ser klippet, husker oss og besøker hjemmesiden vår, men om det får noen innvirkning på elevtallet framover vet jeg ikke, sier han.

Fikk beholde håret

Egentlig var tanken at utgiftene til reklamestuntet skulle dekkes av en innsamlingsaksjon.

Ansatte og både tidligere og nåværende elever ble oppfordret til å sende en SMS og gi 30 kroner til kinodugnaden. Dersom målet på 100.000 kroner ble nådd, skulle elevene få barbere rektors hode snaut på juleavslutningen.

Det målet nådde de ikke, og rektoren fikk beholde håret. Det syntes han var like greit.

– Det var morsomt å prøve. Jeg hadde tro på at vi skulle klare det, men at jeg får beholde håret gjør ingenting, sier Wiig lattermildt.

I stedet må skolen ta regningen. Det hele var heldigvis styrebehandlet på forhånd.

– Vi måtte gjøre det i forkant, sånn at vi var sikre på at vi hadde dekning for det. Jeg synes det er utrolig sprekt å plutselig si ja til Star Wars-reklame, det er ganske utradisjonelt, avslutter Per Morten Wiig. KPK

Jensen vil ikke redde internatskoler

/1 Comment/i /av

Finansminister Siv Jensen vil ikke gå inn i saken om momskrav for private internatskoler. Jan-Erik Sundby i KFF er skuffet over svaret.

Før jul forfattet Kristelig Folkepartis finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, et spørsmål til finansminister Siv Jensen, hvor han ville ha svar på om hun ville engasjere seg politisk i saken.

Spørsmålet ble levert inn like over nyttår og besvart av finansministeren fredag.

Fortsatt til behandling

Bakgrunnen for saken er at Skatteetaten har kommet med en ny tolkning rundt regelverket for momskompensasjon av lovpålagte tjenester. Internatdrift vil ikke lenger være en av tjenestene friskolene kan kreve tilbakebetaling av moms for.

I svaret fra finansministeren vises det til at saken fortsatt er under behandling i Skattedirektoratet, og at departementet ikke kan gå inn i konkrete enkeltsaker som er til behandling der.

Etter å ha kommet med noen generelle betraktninger konkluderer Jensen med at hun ikke finner grunnlag for å gå ytterligere inn i saken.

Les mer om hva dette betyr for ImF-skoler  

Gir ikke opp

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Jan Erik Sundby, sier til KPK at han er skuffet, men ikke spesielt overrasket over svaret.

– Vi mener dette ville vært mulig å ta tak i, derfor er vi skuffet over at hun sier helt tydelig at hun ikke vil gå inn i saken. Hvis noe er overraskende, er det at en Frp-statsråd snur ryggen til et svært overraskende avgiftskrav på den måten, sier Sundby.

Dersom må etterbetale kravene, vil det få store konsekvenser.

– Ingen av skolene har disse pengene klare. Når skattedirektoratet gjør et vedtak, kan de inndrive pengene. Da må det lånes og tilbakebetales, men skolene vil få store økonomiske problemer.

Flere av rektorene ved de berørte skolene har tidligere vært klare på at et slikt krav vil bety kroken på døren for driften.

Sundby presiserer at de ikke gir opp, og at de vil gjøre det de kan for å påvirke saken gjennom politiske kanaler. Han mener internatskolene har en god sak, også juridisk.

– Vi tror vi har veldig god sak juridisk sett, men en slik sak vil være lang og utarmende, sier Sundby.

– Ikke likebehandling

Kongshaug Musikkgymnas i Hordaland har fått et brev fra Skatt Vest med varsel om at de ikke vil få momskompensasjon for et nybygg, og at skattekontoret nå vurderer å kreve inn beløpet tilsvarende avgift de siste ti årene. Det vil i så fall gi dem en ekstraregning på mer enn 6 millioner kroner.

Også andre skoler har fått brev fra sine regionale skattekontor, men der er beløpet lavere. Skatt Sør har varslet KVS-Bygland om at det kan komme et krav på etterbetaling av 600.000 kroner, for årene 2014 og 2015.

På bakgrunn av det reagerer Sundby også på en av finansministerens generelle betraktninger. I svaret står det:

«Som finansminister forutsetter jeg at Skattedirektoratet legger til grunn gjeldende rett. Jeg forutsetter også at det gjennom Skatteetatens behandling av enkeltsaker tilstrebes riktig avgiftsbehandling, godt skjønn og likebehandling av de avgiftspliktige.»

Sundby har vanskelig for å se at det er likebehandling når Kongshaug musikkgymnas har fått et krav fra Skatt Vest som går ti år tilbake i tid, mens andre skoler bare kreves for to år.

– Vi opplever ikke akkurat at Skattedirektoratet driver likebehandling når kravene er så forskjellige, sier Sundby. KPK

Voksen Ung-leder på Sunnmøre

/0 Kommentarer/i /av

Randi Fagerhol Lauvås (57) fra Ålesund blir ny leder for ImF-Ung Sunnmøre.

– Hun starter i 90 prosent stilling rundt 1. februar, opplyser kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon til sambåndet.no.

Randi Fagerhol Lauvås var fram til sist høst barnehagestyrer hos NLM-barnehagene avdeling Tryggheim Ålesund, og siden da har hun vært pedagogisk fagkonsulent hos NLM-barnehagene AS.

– Vi hadde to å velge blant til stillingen. Valget falt på Lauvås av to grunner. Vi tror vi trenger en med ledererfaring, og det har hun. For det andre trenger vi en som kan nå barn og som er dyktig med tanke på familierelasjoner. På ungdomssiden er vi noe dekket inn fra før, sier Halsne.

Prosjektarbeider Alice Holmen har midlertidig vært leder for ImF-Ung Sunnmøre, en funksjon hun trer ut av 25. januar.

– Randi Fagerhol Lauvås har både den utdanningen og erfaringen som skal til. Blant annet har hun pedagogisk bakgrunn, slik at hun for eksempel kan følge opp T2-studenter fra Bildøy bibelskole på en god måte, sier Halsne.

Den nye Ung-lederen skal lede en avdeling som foruten henne selv består av tre personer i ulike stillingsbrøker. Stillingen var aldri lyst ut, og kretsen har brukt en del tid og gått noen runder.

– Vi ble tipset om begge personene som nå har vært vurdert for stillingen og tok kontakt med dem selv, sier Johan Halsne.

Avdelingen som Randi Fagerhol Lauvås får ansvar for, har ansvar for konfirmantarbeid, Pit stop, leirstedsarbeid og lagsbesøk.

– Tanken er også at Lauvås skal utvikle og bedre kontakten mellom kretsen og skolene. Hver dag har vi 350 elever som møter opp på skolene vi eier. Her tror vi det ligger et potensial med tanke på leirledere og ungdomsledere, sier Halsne.

Kretslederen i Sunnmøre Indremisjon påpeker også at Lauvås er en kvinne med livsvisdom og erfaring.

– Det gjør at hun har mye å bidra med i møte med folk, sier Johan Halsne.

sambåndet.no passerte «drømmegrensen»

/0 Kommentarer/i /av

Nyhetsnettstedet sambåndet.no hadde i 2015 for første gang flere enn 100.000 sidevisninger i løpet av et år. Det er en femdobling sammenlignet med 2012.

101.028 er det nøyaktige antallet sider som ble vist på sambåndet.no i fjor – en økning på 55 prosent fra året før. 40.976 brukere var innom nettstedet minst en gang i fjor, og det er en økning på hele 86 prosent fra 2014. Totalt antall besøk på nettstedet (økter) var 66.210, en økning på 67 prosent. Det er tredje året på rad sambåndet.no kan vise til sterk vekst. Tallene vil blant annet være viktige med tanke på annonsører – og er et uttrykk for hvor mange vi faktisk når med det vi mener er et viktig innhold.

Sterk vekst

Fra og med 2013 har vi vi vært svært bevisst på å dele artiklene våre på nettsamfunnet Facebook. Særlig det siste halvannet året har vi også økt antall publiserte saker betydelig. Begge deler har gitt merkbare resultater for sambåndet.no, ikke minst dersom vi regner i prosent:

  • Antall sidevisninger har «tatt femgangeren» og vel så det, fra under 17.000 (16.668) i 2012
  • Antall brukere har åttedoblet seg, fra 4500 (4496) i 2012
  • Totalt antall besøk (økter) har mer enn seksdoblet seg, fra under 9000 (8780) i 2012

Den best besøkte dagen i 2015 var så seint som 1. juledag. Totalt antall besøk på nettstedet var da 2231, og det var intervjuet med Anne og Ståle Halsne som var det store trekkplasteret.

Gledelig er det også at andelen førstegangsbesøkende på sambåndet.no fortsatt øker. Fra 2014 til -15 steg andelen med 14 prosent – til 60 prosent, som riktignok er en noe svakere økning enn fra 2013 til -14.

Fortsatt korte økter

Antall sidevisninger for hver gang en bruker er inne, fortsetter dessverre å falle, siste år med 7,4 prosent. Det er til liten trøst at fallet er lavere siste år enn året før (12,7 prosent). Vi hadde gjerne sett at brukerne leste flere enn 1,53 artikkel hver gang de var inne. Gjennomsnittlig varighet per besøk faller med 17,4 prosent, til rett over minuttet. Også her er nedgangen mindre enn i 2014 (26,3 prosent), og det er å håpe at vi klarer å komme ned mot 0 prosent hva disse tallene angår.

Små skjermer

Det er også interessant å se på hvilket verktøy som brukes for å lese innholdet vårt. I 2014 var det en betydelig økning for mobil og nettbrett. Gledelig nok leses vi fortsatt mest på mobiltelefon (46 prosent av all lesing mot 41 prosent i 2014. At dette tallet øker viser at leserne våre hittil har sett gjennom fingrene med at vi ennå ikke har fått gjort nettstedet vårt mobil- eller skjermtilpasset. Forhåpentligvis får vi gjort noe med det i 2016. 32 prosent av lesingen skjer via datamaskin (uendret fra 2014). Da gjenstår nettbrett med 23 prosent (27 prosent i 2014). Apple Iphone styrker posisjonen ytterligere blant mobilleserne (38 prosent mot 34 prosent i 2014. På andre plass når det gjelder hvilke enheter som brukes, kommer fortsatt Apple Ipad, men har gått ned fra 35 til 29 prosent.

Hvor trafikken kommer fra

49 prosent av trafikken til sambåndet.no kom via sosiale medier (mot 30 prosent i 2014), 22 prosent kom via søk på nettet (23 prosent i 2014), 16 prosent kom direkte inn på siden (32 prosent i 2014) og 13 prosent ble henvist fra andre sider (15 prosent i 2014). Det største utslaget her er altså at vi er blitt enda mer avhengig av sosiale medier, og at færre enn i 2014 gikk inn på siden vår uten noen tilskyndelse. Det siste er ikke så kjekt å registrere. Facebook står for 99 prosent av trafikken via sosiale medier, noe som blant annet skyldes at dette er den eneste «deleknappen» vi har. Av nettsteder som henviser trafikk til sambåndet.no, er det naturlig nok fortsatt organisasjonsnettstedet imf.no som er klart størst (66 prosent mot 77 prosent i 2014). Nettstedet til Nordmøre og Romsdal Indremisjon, nri-imf.no, er nest størst – og øker (5 prosent mot 2 prosent i 2014).

Ser vi, for kuriositetens skyld, på hvilket nettverk leserne bruker, er det tydelig at de ImF-ansatte ikke bruke arbeidsdagen på å lese på sambåndet.no. Bare 2,8 prosent av trafikken kommer fra dette nettet (9. plass), mens Telenor er den klart dominerende blant leverandørene av nettverk til sambåndet-brukerne.

Geografi

Google Analytics har også en mengde tall for hvor sambåndet.no leses rent geografisk. Av land ligger Norge naturlig nok høyest med 94 prosent (uendret). Bryter vi det tallet ned på fylker, kommer Hordaland fortsatt høyest med 32 prosent, Rogaland på andre plass med 21 prosent og Oslo på tredje med 18 prosent. Rogaland og Oslo har dermed byttet plass sammenlignet med 2014. Deretter følger Vest-Agder (8 prosent) og Møre og Romsdal (7 prosent). (Se også faktaboks hva Norge angår.) Når det gjelder lesing i utlandet, er USA fortsatt størst (738 besøk), mens Danmark (387 besøk) har overtatt andreplassen fra Sverige, som faller til sjuende plass (231 besøk). Tredjeplassen innehas nå av besøk fra land som Google Analytics av en eller annen grunn ikke har kunne sette navn på (350 besøk). Israel på sjuendeplass øker mest av de navgitte landene, med 238 besøk.

Oslo er den byen/stedet i Norge der vi leses mest (se faktaboks), fulgt av Bergen. At Fjell kommune tar tredjeplassen er heller ikke overraskende ettersom både bibelskolen og ImF-administrasjonen holder til der. I fjor var det også betydelig oppmerksomhet rundt salget av ImFs administrasjonslokale, der sambåndet.no en periode nærmest fikk en (utilsiktet) lokalavisfunksjon. For undertegnede som er oppvokst på Karmøy og bor i Time, er det gledelig å se at nettopp disse to kommunene var de som økte mest i fjor hva lesing angår.

Les også: Slik gikk det i 2014

− Vi trenger å plante

/0 Kommentarer/i /av

Pastor og daglig leder i Dawn, Øivind Augland, tror menighetsplanting er den beste måten å nå ut med evangeliet til nye mennesker.

− Menighetsplanting handler om å etablere grupper av mennesker som tror på Jesus, inn i nye geografiske steder eller kulturelle grupper, for å gjøre Jesus synlig gjennom ord, forkynnelse, og handling, diakonalt arbeid, sier Augland.

Som daglig leder av Dawn (Discipling A Whole Nation) har Augland jobbet mye med menighetsplanting. Onsdag 27. januar er han en av innlederne på Forum for tro og samtid sitt seminar «Menighetsutvikling og kirkeplanting – handler vi før vi tenker?» på Fjellhaug Utdanningssenter i Oslo.

Mange unådde
− Hvorfor menighetsplanting?

− Vi trenger menighetsplanting fordi vi trenger nye menigheter som når ut til nye mennesker, svarer Augland og viser til statistikken for å understreke behovet. Statistikken forteller at bare 5 prosent av Norges befolkning er aktive i kristne sammenhenger, det vil si de går i kirke eller forsamling en gang i måneden eller mer.

− Vi har en stor del av befolkningen som er unådde, og som ikke er i berøring med Guds ord. Derfor trenger vi menighetsplanting, sier Augland og fortsetter å henvise til statistikk.

− Tall fra kirkesamfunn i Norge og Europa viser en klar sammenheng mellom menighetsplanting og vekst i de ulike kirkelige sammenhenger. Kirkesamfunn og organisasjoner som ikke planter menigheter og starter nye fellesskap, går tilbake. Menighetsplanting er nødvendig for et kirkesamfunns liv og vitalitet, konkluderer han.

Utfordringer og muligheter
− Hva er menighetsplantingens utfordringer?

− Utfordringen, enten det gjelder etablerte eller nye menigheter, vil alltid være å nå nye mennesker med evangeliet, mener Augland.

Hans erfaring er at nye menigheter har bedre muligheter til å møte den utfordringen.

− Statistikken viser at nye plantinger har større evne til å nå nye mennesker. Menighetsplanting gir visjoner, og der det er visjonært, får en fram flere nye ledere og flere som tar ansvar. Menighetsplanting gjør evangeliet mer tilgjengelig i en ny bydel, for en ny gruppe mennesker, sier Augland.

Han trekker også frem at kirkehistorien har mange eksempler på at det er mer effektivt å starte nye evangeliske og utadrettede menigheter om en vil nå nye mennesker med evangeliet, enn å prøve å endre holdningene i etablerte menigheter.

− Selv om vi tror på fornyelse og forandring i etablerte menigheter, må det aldri hindre oss i å ha et tydelig søkelys på menighetsplanting. Etablerte forsamlinger har ofte vanskeligheter med å nå ut til nye mennesker.

Feil spørsmål
Det hender Augland får spørsmål som: ”Hvorfor plante nye fellesskap når det er mye plass i eksisterende menigheter?” Eller: ”Hvorfor plante en pinsemenighet i en by som allerede har en pinsemenighet?” Til de som spør slik, har han følgende kommentar:

− Dette er feil spørsmål. Ved å fokusere på disse spørsmålene kan man komme til feil konklusjoner og avgjørelser. De som har visjon, spør seg: “Hvem er ikke nådd med evangeliet? Hvordan kan vi nå dem? Med hvilken type forsamling kan vi nå disse menneskene? Hva er de opptatt av? Vi kan ikke vente på at mennesker kommer til oss – vi må gå til dem”.

− Skal vi alltid plante nytt?

− Det kommer an på. Hvis vektleggingen er å nå nye mennesker og disippelgjøre mennesker, så ja. Vi skal plante nytt, ja, men med rett motiv. Men det er ikke alle steder vi skal plante nytt. Av og til må vi gå sammen for Guds skyld og enhetens skyld, for eksempel på mindre steder, svarer Øivind Augland.

Les mer: Hva vil ImF?

 

Målrettet forkynnelse?

/0 Kommentarer/i /av

Misjon og disippelskap står sentralt i Indremisjonsforbundets strategiplan. En dansk rapport om forkynnelse kan gi grunnlag for å stille noen spørsmål ved måloppnåelsen.

Sambåndet tar ikke mål av seg til å presentere alle sider av rapporten, men vil sette den inn i en ImF-sammenheng. En måte å gjøre det på, er å sammenligne funnene i rapporten med strategiplanen for ImF. Forkynnelsen er natulig nok et av de viktigste virkemidlene for å nå disse målene.

Misjonærer
Det første av fire hovedpunkt i strategiplanen er at alle medarbeidere i indremisjonen – ansatte og frivillge – skal bevisstgjøres på at de er misjonærer i Norge. Det første som nevnes for å oppnå dette, er å ”forkynne Guds ord til omvending og etterfølging av Jesus Kristus».

Forkynnere og tilhørere ble spurt om hva de mente var de viktigste kjennetegnene på god forkynnelse, i prioritert rekkefølge. Dette ble samlet i 40 kategorier, hvorav de 12 som fikk høyest prioritet, er analysert videre.  Blant kategoriene som da ikke nådde opp blant de 12 viktigste, er omvendelse/vekkelse og misjon.

På spørsmål om forkynnelsen «oppmuntrer til misjon» (all form for misjon, red.anm.), svarer 26 prosent av tilhørerne «verken/eller» og 7 prosent «meget uenig/uenig». Tilsvarende tall for forkynnerne er 23 prosent og 1 prosent. Og jo yngre tilhørerne er, desto lavere vurderer de at forkynnelsen oppmuntrer til misjon. De som vurderte de 138 innleverte manuskriptene, anså at i hele 68 prosent av tilfellene ble det «i meget lav eller lav grad» oppmuntret til misjon.

Forståelighet
Tilhørere ble også intervjuet om det å leve misjonalt. Da kom det blant annet fram at det ikke var viktig for dem selv å invitere andre med eller snakke med andre om tro, eller at de har en indre motstand mot det. Grunner som ble oppgitt, var at venner hadde fordommer, at møteformen var gammeldags, frykt for å overskride andres grenser, vanskelig å dele troen og at fellesskapet ikke var spesielt åpent.

Forkynnere og tilhørere ble spurt om det er mulig for «ikke-kirkelige tilhørere» å forstå forkynnelsen, og svaret på dette kan være med på å belyse viljen til å leve misjonalt. Mens 79 prosent av forkynnerne var enig eller svært enig i at forkynnelsen var mulig å forstå, svarte bare 40 prosent av tilhørerne det samme. Tilhørerne under 30 år, og de som har lyttet til forkynnelse i kortest tid, var mest kritiske. Av de innleverte manuskriptene ble 51 prosent vurdert til i lav eller svært lav grad å være forståelige for kirkefremmede. Ser man på forkynnernes egen vurdering, er det de som virker i misjonsforeningene som kommer dårligst ut. Blant de ulønnede forkynnerne til Evangelisk luthersk misjon (ca. 500 medlemmer) var bare 55 prosent enig eller svært enig i at deres forkynnelse var forståelig for ikke-kirkelige.

Da tilhørerne ble spurt hvordan forkynnelsen burde være for at de skal invitere med seg kirkefremmede, var det «pedagogisk» og «relevant for hverdagslivet» som scoret klart høyest. Da de ble spurt om kjennetegn på god forkynnelse generelt, var det «bibeltro/tekstnær/bibelfundert» som kom på førsteplass (og pedagogisk og relevant på henholdsvis femte og andre plass).

Det ble gjennomført ti såkalte fokusgruppe-intervjuer med tilhørere. Den generelle vurderingen var da at forkynnelsen i sin nåværende form sjelden appellerer til ikke-kirkelige.

Bryter man tallene ned på menighetstyper, tilhører 59 prosent av de 1785 tilhørerne misjonshus. Både på spørsmål om forkynnelsen oppmuntrer til misjon, og om det er mulig for ikke-kirkelige å forstå forkynnelsen, kommer misjonshusene dårlig ut.

Omvendelse
Et beslektet spørsmål er om forkynnelsen «ofte rommer kall til omvendelse». Svarene ble da enda et hakk mer kritiske. 30 prosent av tilhørerne svarer verken/eller, og 13 prosent er uenig eller svært uenig i at forkynnelsen ofte inneholder kall til omvendelse. Forkynnere svarer henholdsvis 27 og 8 prosent.

– Kallet til omvendelse er blant de minst omtalte emner i forkynnelsen, fastslår rapporten. 41 prosent av manuskriptene ble vurdert til i «meget lav eller lav grad» å inneholde kall til omvendelse.

«Stort problem»
Forfatteren av rapporten, Carsten Hjorth Pedersen, oppsummerer med at det «må være et stort problem» for misjonsorganisasjonene hvis det er sant at det står såpass dårlig til med muligheten til å forstå forkynnelsen. Han påpeker også det paradoksale i at misjonstemaet synes å ha så lav plass i forkynnelsen i det som kalles misjonshus. Han påpeker at det normalt vil være sammenheng mellom hvor mye det tales om et tema, og hvor mye det praktiseres.

– Omvendelsesforkynnelsen er avtagende i misjonshusene. Det forutsettes formodentlig langt på vei at de som kommer dit, er omvendt. Og de ikke-kirkelige som ennå ikke er kommet til tro, ser ikke ut til å være der, skriver Hjorth Pedersen.

De ansvarlige for rapporten mener også at et ord som «omvendelse» kan være ladet for mange, og at det er behov for å fornye måten det forkynnes til omvendelse på.

Disipler
At medarbeiderne i ImF skal «vekse og modnast som Jesu disiplar» er det andre hovedpunktet i strategiplanen. Det handler blant annet om å «rettleie og ansvarleggjere andre til å leve eit forpliktande kristenliv».

Da tilhørere og forkynnere som deltok i den danske undersøkelsen, ble bedt om å peke på de
viktigste kjennetegnene for god forkynnelse, kom «etterfølgelse/disippelskap» på 11. plass blant tilhørerne og bare på 13. plass hos forkynnerne.

På spørsmål om hvorvidt forkynnelsen «utfordrer til disippelskap/etterfølgelse av Kristus», er 77 prosent av tilhørerne «enig eller svært enig», men 6 prosent svarer «svært uenig eller uenig». Tilsvarende tall for forkynnerne er henholdsvis 86 og 0 prosent.

Brytes tallene ned på alder, viser det seg at tilhørere under 30 år i vesentlig lavere grad enn gjennomsnittet mener at forkynnelsen utfordrer til disippelskap. Blant de innleverte manuskriptene er det bare knapt halvparten der dette temaet vurderes til å komme klart fram, mens det i en tredjedel av tilfellene stort sett ikke er til stede.

Ser man på de 59 prosent av tilhørerne som hører til i misjonshus, er opplevelsen av hvorvidt forkynnelsen oppfordrer til disippelskap, nokså lik resultatet for misjonstemaet. Rapportforfatter Carsten Hjorth Pedersen mener at begge deler også kan ha sammenheng med at forkynnelse om Den hellige ånd og hans gjerning også står svakt.

Jo lengre tilhørerne har lyttet til forkynnelse, i desto høyere grad er de enig i at forkynnelsen oppmuntrer til disippelskap, etterfølgelse og misjon – og motsatt. De som står bak rapporten, spør seg om dette er fordi de mest erfarne går utfra at forkynnelsen oppmuntrer til dette – fordi de er vant til at den bør gjøre det – eller det er fordi de minst erfarne ikke har knekket språkkoden.

Nyanse
Et annet kapittel i rapporten, om forkynnernes håp for forkynnelsen, nyanserer bildet noe når det gjelder deres vektlegging av etterfølgelse og disippelskap. Når de blir blir bedt om å nevne tre ting som de håper at tilhørerne får ut av forkynnelsen, kommer det Jesus-sentrerte og hverdagsnære høyere enn når de generelt skal uttrykke hva som er god forkynnelse. Femteprioriteten (av 12) blir da at tilhørerne skal «leve som disippel», mens dette altså ikke er med når forkynnerne

på generell basis skal nevne kjennetegn på god forkynnelse. På niendeplass kommer det at tilhørerene skal få lyst til å misjonere, som altså heller ikke er med i forkynnernes generelle bilde av god forkynnelse.

– Det forkynnerne håper, uttrykker nok mer hva som ligger nærmest hjertet deres enn det generelle bildet de tegner, skriver Hjorth Pedersen.

Prosjektlederen mener rapporten har en dobbel utfordring til organisasjonene: Hvordan få temaet misjon sterkere inn i forkynnelsen. Og hvordan få påvirket tilhørernes holdninger til og handlinger overfor andre mennesker, slik at de i høyere grad snakker med folk som ikke går i kirker og misjonshus.

Les til sammenligning: Ny studie viser hva norske kirkegjengere forventer av prekener (Vårt Land)

Bibelsyn, bibeltillit og bibelglede

/1 Comment/i /av

Lausanne-dokumentene er relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon.

Da forrige nummer av Sambåndet (novemberutgaven, red.anm.) hadde bibelsyn i søkelyset, dannet en temaseksjon om bibelsynsspørsmål i NLAs tidsskrift Theofilos bakgrunnen. Som ansvarlig redaktør for tidsskriftet var jeg i Sambåndet intervjuet under overskriften «Debattbidrag – ikke svarbrev». Takk til redaksjonen for at jeg nå har fått anledning til å presentere mitt eget debattbidrag fra det omtalte temanummeret. Men først litt om sammenhengen det står i:

Artiklene i Theofilos (se lenken over) representerer et bredt spektrum av temaer og perspektiver: Hva slags skriftsyn møter vi i bøker om kristent ungdomsarbeid? Hvilken rolle spiller spørsmålet om bibelsyn i systematisk teologi? Hvordan lese Bibelen på Martin Luthers vis? Kan et evangelikalt bibelsyn fastholdes i lys av nyere vitenskapsfilosofi? Hva betyr det i dag at kirkefedrene sammenholdt «troens regel» og skrifttolkning? Hvordan bør vi lese gammeltestamentlige tekster? Hva slags skriftsyn og skriftbruk finner vi hos Ole Hallesby? Hvordan bør vi forstå debatten om bibelsyn i Dagens spalter vinteren 2013-2014? Hva særpreger egentlig et evangelikalt bibelsyn? Disse ni artiklene representerer en tydelig spennvidde i teologisk ståsted og perspektiv.

Sistnevnte artikkel er mitt eget bidrag. Her presenteres sentrale tekster om bibelsyn og bibelbruk fra den internasjonale evangelikale Lausannebevegelsen. Seks av sju NLA-eiere er medlemmer av Norme, en paraplyorganisasjon for norske misjonsorganisasjoner som bl.a. er tilknyttet Lausannebevegelsen. Derfor er disse Lausannedokumentene relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon. Blant disse dokumentene står Cape Town-erklæringen i en særstilling fordi vi her finner et forholdsvis omfattende punkt om bibelsyn og bibelbruk.

Denne erklæringen ble utformet i forbindelse med den globale Lausanne III-kongressen i Cape Town i 2010. Hovedforfatter var den britiske misjonsteologen Chris Wright, av mange regnet som arvtakeren etter Lausannes mest kjente teolog, John Stott. Erklæringen ble skrevet på bakgrunn av en grundig prosess som inkluderte evangelikale teologer og kirkeledere fra hele verden. Vi finner dokumentet både i engelsk originalversjon og i norsk oversettelse på https://www.lausanne.org/content/ctc/ctcommitment. Her vil jeg løfte frem fire sentrale anliggender om bibelsyn fra denne internasjonale erklæringen:

Det første vi merker oss i Cape Town-erklæringen, er det varme språket som preger hele erklæringen, også når det gjelder bibelsyn. Vi møter her en tydelig bekjennelse til Den Treenige Gud i tråd med en bibelsk paktstenkning der en dyp kjærlighetsrelasjon står i søkelyset. Derfor begynner også hovedpunktet om bibelsyn på følgende måte: «Vi elsker Guds Ord i Det gamle og Det nye testamentes skrifter og gjentar salmistens glade jubel over Toraen: ‘Jeg elsker dine budord mer enn gull … Å, som jeg elsker din lov.’» Med andre ord: Bibelen er først og fremst gitt oss av Gud til dyp og rik glede og som et uttrykk for en dyp kjærlighetsrelasjon.

Videre merker vi oss at punktet om bibelsyn er satt inn i en større sammenheng. Før punktet om bibelsyn leser vi følgende: «Vi elsker fordi Gud elsket oss først. Vi elsker den levende Gud: Gud Faderen, Guds Sønn, Gud Den Hellige Ånd.» Etter punktet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») leser vi følgende: «Vi elsker Guds verden, Guds evangelium, Guds folk og Guds misjon.» Med andre ord: Bibelen må forståes ut fra det helhetlige perspektiv som vi finner i klassisk kristen tro.

Det neste vi legger merke til i erklæringen, er at det sentrale avsnittet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») har en firdelt vektlegging. For det første, sentrum i vårt bibelsyn må være Jesus Kristus – som «den personen Bibelen åpenbarer». For det andre, vår egen bibelbruk må skje med Bibelens store fortelling som ramme – som «den historien Bibelen forteller». For det tredje, vi må ha grunnleggende tillit til «den sannheten Bibelen lærer». For det fjerde, gjennom vårt møte med Guds Ord kalles vi til etterfølgelse – «til det liv som Bibelen krever». Slik kan vår bibelbruk bli preget av en sunn bibeltillit og en sann bibelglede.

Det fjerde vi merker oss i erklæringen, er at denne holdningen til Bibelens budskap og autoritet får konsekvenser: «Når vi leser Bibelen, møter vi Ham med stor glede ved Hans Ånd … Vi må gjøre Bibelen kjent med alle mulige midler, for dens budskap er for alle mennesker på jorden … Vi forplikter oss igjen til å kjempe for å forsvare Guds åpenbarings sannhet som en del av det kjærlighetsarbeidet vi gjør for Guds Ord … Bibelen beskriver en livskvalitet som skulle kjennetegne den troende og samfunnet av troende.»

For egen del lar jeg meg utfordre og inspirere av Cape Town-erklæringens vel gjennomtenkte formuleringer om bibelsyn. Dette er ikke først og fremst fordi jeg som fagteolog har satt søkelys på Lausannebevegelsen i mitt forskningsarbeid. Heller ikke fordi jeg som tillitsvalgt i den internasjonale Lausannebevegelsen har forpliktet meg personlig på denne erklæringen. Det viktigste er at vi her har en internasjonalt anerkjent evangelikal ressurs om bibelsyn, som kan hjelpe oss til en ansvarlig, tillitsfull og kreativ bibelbruk.

Lars Dahle er prorektor for samfunnskontakt / førsteamanuensis i systematisk teologi, NLA Høgskolen

Booking til Bibelcampen åpner

/0 Kommentarer/i /av

Når bookingen for 2016-sesongen ved Lyngdal bibelcamp åpner 4. januar, er det med ny driftsleder i stolen.

Forrige sesong var den første med online booking til Lyngdal Bibelcamp. Driftsleder fram til 1. januar i år, Bjarne Kjetilstad, har positive erfaringer med omleggingen:

– For oss er dette klart en gunstig ordning, sier Kjetilstad, som fra nyttår går over i full stilling som internatleder ved KVS-Lyngdal.

På imf.no/lbc kommer man inn på linken til online booking, og på nettsiden man kommer til, velger man romtype og ønsket leieperiode. På siden kan man også få opp bilde av type internat/leilighet og bilde av rommene og informasjon om hva som er inkludert i leien og hva de forskjellige internat/leiligheter har av utstyr. Man betaler et depositum på 15 prosent av leiesummen via Paypal, resten betales ved ankomst til Lyngdal Bibelcamp. Fortsatt går det også an å bestille via resepsjonen ved KVS-Lyngdal.

Programmet for de ulike ukene på Bibelcampen finnes på denne siden, som oppdateres etter hvert som flere detaljer kommer på plass.

1. januar 2016 overtok Thomas Knudsen som driftsleder ved Lyngdal Bibelcamp, i 40 prosent stilling.

– Han har arbeidet ved Bibelcamp drift i fire-fem år, så det var naturlig å ansette ham. Jeg tror det blir bra, sier rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til Sambåndet.

Knutsen har bakgrunn som administrasjon- og kontormedarbeider.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet. Det er en spennende jobb. Det blir noe av det samme som jeg har gjort tidligere ved drift og butikk på Bibelcampen – og litt nytt, sier Knutsen til Sambåndet.

Finnmark søker ledere

/0 Kommentarer/i /av

Dersom det viser seg umulig å ansette en kretsleder lokalt, kan Finnmark Indremisjon bli styrt fra Bildøy.

– Det er alternativet, ja, bekrefter finnmarkskonsulent Roald Evensen i Indremisjonsforbundet (ImF) overfor sambåndet.no.

Finnmark Indremisjon averterer etter daglig leder for kretsen i 50 prosent stilling og daglig leder for Vestre Jakobselv camping- og misjonssenter i 100 prosent stilling. Søknadsfristen er 4. januar, det vil si på mandag. Paul Tore Garvo, som sist var ansatt i stillingen som daglig leder for den nordligste kretsen i Indremisjonsforbundet (ImF), hadde sin siste arbeidsdag 17. september.

– En god del av arbeidet som daglig leder for kretsen faller på meg, som bor i en helt annen ende av landet, sier Evensen, som også er kretsstyreformann i Finnmark Indremisjon.

Evensen påpeker at det er tungvint å være uten lokalt ansatt kretsleder, særlig i et så stort fylke som Finnmark der det også er lange avstander mellom medarbeiderne. Han bodde selv i Finnmark i perioden 1976-82.

Leirsted og camping

På Vestre Jakobselv camping- og misjonssenter i Vadsø handler det om leirsteds- og campingdrift. Til stillingen som daglig leder her ønsker Finnmark Indremisjon seg en person med, som Evensen sier, «multiferdigheter» – både å koke og administrere.

– Daglig leder her må ha egenskaper til å kunne ta imot og forholde seg til turister fra hele Europa, aller flest av dem fra Finland, som blant annet kommer for å fiske laks, sier Evensen.

Finnmarkskonsulenten og kretsstyreformannen understreker at de ønsker folk på plass så fort som mulig.

– Inntil videre har vi en del folk som strekker seg, og som gjør en dugnadsinnsats. I realiteten snakker vi om en forsamling på 50-60 mennesker som driver to leirsteder, inkludert Repparfjord camping- og misjonssenter i Kvalsund i Vest-Finnmark, der vi har en daglig leder i 30 prosent stilling – og en del ildsjeler, sier Evensen.

Avstanden mellom de to leirstedene i samme fylke er like stor som den mellom Bergen og Oslo. Salg av fiskekort til laksefiske i henholdsvis Vestre Jakobselv og Repparfjordelva utgjør den økonomiske ryggraden for driften av leirstedene.

Bedehus for salg

I Bjørnevatn i Sør-Varanger kommune har kretsen for tiden et bedehus liggende ute for salg – Betel Bjørnevatn. Bedehuset Betania Kirkenes er blitt et fast samlingssted for møtevirksomheten i Sør-Varanger.

– Vi har ikke lokale ressurser til å ta vare på to bedehus i Sør-Varanger, sier Evensen.

– Elsker Gud og mennesker
Finnmarkskonsulenten skulle gjerne sett at noen sørfra ville ønske å dra nordover og arbeide for kretsen. Problemene i arbeidsmarkedet for tiden kan kanskje gjøre det aktuelt for flere.

– Vi søker etter folk som elsker Gud og mennesker. Finnmark byr på muligheter for et spennende friluftsliv, og på den åndelige siden ser vi en positiv utvikling i barne- og ungdomsarbeidet i Vestre Jakobselv og Vadsø, mye på grunn av arbeidet til Grete Foss, som har sluttet, Maria Hauge og Håkon Garvo, sier Roald Evensen.

Denne utgviklinge gir seg utslag i at flere kommer på leir, også folk som ikke har vært på leir før.

– Vi ønsker å engasjere en T2-student fra Bildøy bibelskole fra høsten 2016. Det er viktig å skape et miljø av mennesker som støtter hverandre, sier Evensen.

Støttes sørfra

Når det gjelder finansieringen av arbeidet i kretsen, viser Evensen til at Finnmark Indremisjon har vært støttet av ImFs finnmarksengasjement i sør, der han selv som ansatt finnmarkskonsulent har et ansvar. Bildøy bibelskole har også bestemt at Finnmark skal være skolens misjonsprosjekt i to år. ImF sentralt yter også litt ekstra økonomisk.

– Driften av leirstedene er også med på å finansiere misjonsarbeidet. Men det krever en stadig innsats, så dersom vi ikke får folk på plass i Vestre Jakobselv, sliter vi, sier Roald Evensen.

For tiden er det en ung kvinne fra Filippinene på leirstedet i Vestre Jakobselv. Hun kom til Finnmark som au pair og har fått forlenget oppholdet sitt i Norge.