– Dramatisk forandring

Sentralisering og fraflytting er viktige årsaker til reduksjon i antall bedehus, mener kretsledere.

− Noen vil se denne nedgangen kun som et bevis på at Norge avkristnes. Det er da også en dramatisk forandring i de kristne miljøene på bygdene, og det har vært dramatisk tilbakegang i kristent arbeid. Bedehusbevegelsen står ikke så sterkt på bygdene lenger, jeg tror vi må være så ærlige å innrømme det. Men også annet organisasjonsarbeid har gått kraftig tilbake, sier kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) til Sambåndet.

Også andre faktorer er ifølge Halås med på å forklare utviklingen:

− Kommunikasjon har gjort noen bedehus «overflødig». Med bil kan man lett kjøre 10 km for å komme til bedehuset. De fleste «yngre» kristne flytter til byene eller de store bygdene, og befolkningsstrukturen har endret seg med fraflytting fra mindre steder.

Blir overflødige
Kretslederne Torgeir Lauvås og Johan Halsne kommer inn på de samme faktorene for å forklare nedgangen i antall bedehus.

– Ut fra våre vurderinger vil nok en del hus bli overflødige i et tiårsperspektiv. Det har å gjøre med endring i infrastruktur, urbanisering og at det noen steder ikke er nok tilvekst til å føre arbeidet i eksisterende hus videre. Hvor mange hus vi her snakker om, er umulig å anslå, sier Halsne.

– Det satses på de fleste av bedehusene rundt om i kretsen, men det er noen som blir liggende litt i «skyggeland» siden lokalbutikk, skole og andre lokalinstitusjoner er nedlagt, og det sentraliseres. Da er det ikke helt unaturlig at det sentraliseres i bedehusland også, sier Lauvås.

Fraflytting
Halås har eksempler på slik fraflytting fra eget fylke. Fiskeværet Bjørnsund i Fræna hadde 700 fastboende i 1945 og ingen i dag, Ona i Sandøy hadde 600 og bare 20 i dag, mens Verma i Romsdalen hadde 700 og 65 i dag. Der samles likevel 10–15 på et møte på bedehuset.

− Denne utviklingen får konsekvenser for hvordan vi driver. Vår utfordring i fremtiden er å samle arbeidet på strategisk valgte bedehus og få folk fra flere bygdelag til å ha en felles forsamling. Slik sett har vi hatt en nødvendig «opprydding» i bedehusstrukturen hos oss, sier Arild Ove Halås.

Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon er enig.

– Ut fra min vurdering vil nok bedehustradisjonen stå bedre rustet for framtiden med færre hus og flere folk i hvert hus, sier han.

Sammenslåing
Også Marit Hårklau Ådnanes i IMS tror at små forsamlinger i flere bedehuskretser trenger å slå seg sammen for å overleve og vokse.

– Det kan være krevende prosesser å gå inn, også følelsesmessig. Dette må springe ut fra et ønske fra de lokale foreningene, og i flere kommuner ser vi da også økt samarbeid. I flere bygder fungerer bedehuset som samlingssted en eller to ganger i året. Dette er viktige samlingspunkt, men jeg har fortsatt tro på at de kristne i bygda trenger et fellesskap av flere troende for å bli oppmuntret, styrket og gjerne også utfordret i troen, sier Ådnanes.

Les også: Endringer i bedehusland 

Endringer i bedehusland

De siste 15 årene har cirka 70 bedehus blitt solgt eller avviklet rundt om i kretsene i Indremisjonsforbundet. Flest er blitt solgt i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).

Arild Ove Halås har vært kretsleder i NRI i ti år. På de årene har han vært med på å avvikle 28 bedehus.

− I tillegg har vi fremdeles fem-seks bedehus som jeg mener burde vært solgt eller avhendet, fordi de står for nært andre bedehus og slik tapper misjonsarbeidet både for penger og menneskelige ressurser, sier Halås.

Økonomisk tap

To av de 28 nevnte bedehusene, Kvanne bedehus og Sande bedehus, er nylig blitt solgt.

− Sande bedehus har stått tomt i seks-sju år, og de som drev arbeidet, er døde. Vi ga det til bygdelaget slik at det ikke skulle stå til nedfalls. Kvanne bedehus har hatt liten aktivitet. Det har vært ett møte i året, forklarer Halås.

I de 28 bedehusene er også inkludert to bedehus som han holder han på å selge.

− Det ene er Ålvundfjord bedehus. Det er trist, for det er ikke noe annet bedehus i nærheten. Solhøgda leirsted som ikke ligger så langt unna, vil ha et rom som fungerer som bedehus. På den måten sparer man penger.

Nedgang

Til Sambåndet kommer Halås også med andre tall som viser utviklingen når det gjelder bedehus. Rundt andre verdenskrig var det 150 bedehus innenfor NRIs område. Disse lå tett. I dag er det arbeid i 35-40 bedehus. I bygda hvor Halås vokste opp, var det sju bedehus innenfor en radius av 10 kilometer (km).

− Sju bedehus på 10 km er helt meningsløst. Vi ville aldri gjort det i dag. Men den gangen var det langt å gå 5 km, sier Halås.

Les også: – Vi må samle glørne! (lenken åpner seg i eget vindu)

Andre kretser

Det er ikke bare i NRI at det har blitt solgt eller avviklet bedehus. På oppfordring fra Sambåndet har også de andre kretslederne undersøkt hvor mange bedehus som har blitt solgt eller avviklet i deres krets de siste 15 årene. I Indremisjonssamskipnaden (IMS) gjelder dette 12-13 bedehus.

– Vi har litt over 100 bedehus i distriktet vårt. Noen av disse er uten aktivitet, og det er utgifter med dem i påvente av avvikling. Flere steder er det en naturlig utvikling at bedehus i små bygder blir lagt ned, da det ikke lenger er arbeid der, og ingen til å ta seg av vedlikehold, sier daglig leder Marit Hårklau Ådnanes i IMS.

Sør og Vest

Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland vet om fem bedehus som er solgt og et som er revet, og kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon vet om tre bedehus som er solgt.

– To av disse er solgt til andre kristne organisasjoner, mens det tredje ikke lenger er i funksjon som gudshus, opplyser Halsne.

I ImF Sør har de solgt fire bedehus de siste 15 årene, mens det i Sogn og Fjordane Indremisjon er solgt fire-fem bedehus.

– Jeg synes det er helt greit at gamle bedehus som ikke er i bruk, blir solgt. Regner med at det blir flere i årene som kommer. Vi trenger ikke like mange bedehus som de gjorde tidligere, sier kretsleder Ommund Tveit i ImF Sør.

Hordaland

Siden 2000 har seks bedehus blitt solgt i Nordhordland Indremisjon.

– Så og si alle ble solgt i perioden 2000-2005, så de siste ti årene har det skjedd lite på denne fronten. Pr i dag har vi ingen planer om å legge ned bedehus, men dette kan selvsagt endre seg. Men situasjonen er svært ulik, alt fra de bedehusene som er i bruk hver dag, til de som bare har noen få møter i semesteret. Samarbeid mellom bedehus har også økt mye de siste tiårene, sier kretsleder Asle Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon.

– Situasjonen er vanskelig for mange bedehus, særlig ute i distriktet, der en ikke har klart å få med nye generasjoner. En del bedehus er begynt å samarbeide, og det er positivt, sier kretsleder Hans Kåre Algrøy i Midthordland Indremisjon. Der har de solgt cirka åtte bedehus.

Nord

For Finnmark Indremisjons del er ingen bedehus avhendet de siste 15 årene.

– Per dato er vi imidlertid inne i en prosess der bedehuset Betel i Bjørnevatn ute for salg. Virksomheten blir da konsentrert om relativt nyoppussede Betania Kirkenes, forteller finnmarkskonsulent Roald Evensen i ImF.

Les i morgen: – Dramatisk forandring

Kors på veggen

KOMMENTAR: Den viktigste konsekvensen er ikke at «UDI snur», men engasjementet saken har skapt rundt korset, skriver Sambåndets Vilhelm Viksøy.

Vilhelm Viksøy, journalist/informasjonsmedarbeider

Vilhelm Viksøy er journalist i Sambåndet

«– Fjern korset, krever UDI». Oppslaget lyste over hele forsiden til avisa Dagen siste fredag i november. Saken handlet om at flere kristne leirsteder som ønsket å etablere asylmottak, skulle ha fått pålegg fra UDI (Utlendingsdirektoratet) om å fjerne kors og Jesus-bilder før leirstedet kunne tas i bruk. Årsaken var, ifølge Dagen, at UDIs egne retningslinjer krevde religionsnøytrale mottak.

På dagen.no toppet saken skjermen – og ganske raskt toppet den også delingstallene i sosiale medier. Redaktør Vebjørn Selbekk skriver selv at «flere av artiklene var blant de mest delte av samtlige i kongeriket Norge. … Kors-skandalen i UDI var kort sagt den saken som vakte størst oppmerksomhet i sosiale medier her i landet denne helgen. Ingen over. Ingen ved siden.»

Og Selbekk har helt rett. Saken skapte et veldig engasjement. Flere andre medier, blant andre NRK, NTB og Dagbladet, laget sak om korset som forsvant, Ole Paus engasjerte seg, og den vakte også bredt politisk engasjement på Stortinget.

Begrunnelsen for kors-kravet var UDIs egne retningslinjer der det heter at ««rommet som tilbys asylsøkerne skal være religionsnøytralt». Mange av sakene siterer denne, men så langt Sambåndet har registrert, valgte ingen å lenke direkte til selve retningslinjene. Et søk på udi.no og udiregelverk.no gir derimot to sett med retningslinjer. Et for «Krav til innkvartering i statlige transittmottak» og et «Krav til innkvartering i ordinære mottak». UDI bekrefter overfor Sambåndet at det er disse to retningslinjene som er de gjeldende.

Den omtalte setningen står i begge, men det står mer. Setningen er nemlig en del av pkt 3.2 som omhandler fellesarealene. Her heter det i punkt f: «Mottaket skal ha et rom der beboerne, enkeltvis eller i små grupper, kan trekke seg tilbake for kontemplasjon, med mindre behovet dekkes i boenhetene. Rommet skal være religionsnøytralt og kunne disponeres av alle beboere som ønsker det.»

Altså, setningen som Dagen, andre medier, og tilsynelatende UDI selv siterte, handler ikke om asylmottaket som helhet, men om ett rom der formålet er såkalt kontemplasjon. Bokmålsordboka forklarer dette som «dyp tenkning, selvfordypelse, (filosofisk) grubling». Sagt på godt norsk; det skal finnes et rom der alle beboere, uavhengig av religion, kan trekke seg tilbake for blant annet å be. I religionsfrihetens navn er ikke dette et urimelig krav, og kravet ville vært det samme dersom det var en moske eller synagoge som ble gjort om til asylmottak.

Men det var ikke et slikt begrenset krav som ble referert i mediene. Her handlet det om alle kors og symboler. Og etter fire dager med massivt mediekjør rykket UDI ut for å presisere sine egne retningslinjer. Flere medier meldte dermed «UDI snur».

Men var det egentlig en snuoperasjon – for det som stod i pressemeldingen, var jo omtrent det samme som har stått i de gjeldende retningslinjer hele tiden? Sambåndet kontaktet derfor UDI for å høre om det var mediene som overtolket kravene som var kommet, eller om det var UDI selv som overtolket egne retningslinjer. «Vi ser at dette punktet i noen tilfeller har blitt dratt for langt», var svaret vi fikk. På videre spørsmål om dette gjaldt enkeltpersoner eller representerte en generell holdning fra UDI som enhet, blir det sagt at «Det kan være at enkelte i UDI har feiltolket retningslinjene».

UDI innrømmer dermed at noen har feiltolket retningslinjene, men de unnviker spørsmålet om dette representerte en kultur i hele enheten. Dette står fortsatt ubesvart, og ingen medier, heller ikke Sambåndet, har greid å ansvarliggjøre UDI på dette punktet.

Hva er så status etter at kors-stormen nå har lagt seg?

Jo, retningslinjene er uforandret. På permanente mottak skal det fortsatt legges til rette for et rom som er religionsnøytralt. For midlertidige mottak, slik leirstedene vil være, er det åpnet for mer romslighet på dette punktet. Den feilaktige fortolkningen om at dette skal gjelde hele leirstedet, er derimot justert.

Den viktigste konsekvensen er derfor ikke at «UDI snur», men engasjementet saken har skapt rundt korset. Det som blir spennende nå, er om engasjementet også får feste seg i liv og handling. For når det kommer til stykket, er det langt viktigere med korsets kraft synlig i livet enn et kors hengende på en vegg.

Internatskoler trues av millionkrav

Skatteetaten vil ikke lenger gi KVS-Bygland og Kongshaug musikkgymnas momskompensasjon for internatdrift. Hans Olav Syversen (KrF) tar nå saken opp med finansminister Siv Jensen (Frp).

Kongshaug Musikkgymnas i Hordaland, en kristen videregående internatskole med musikklinje, blir hardt rammet om Skatteetaten fjerner momsfritaket for internatdrift. Skolen har mottatt varsel fra Skatt Vest om at momskompensasjonen kan oppheves fordi de mener at internatskolen ikke er en rettighet elevene har krav på, i motsetning til barnehager, sykehjem og andre lovpålagte ordninger for kommuner og fylkeskommuner. Kravet kan koste skolen over seks millioner.

Også KVS-Bygland, som eies av Indremisjonsforbundet (ImF), har fått tilsvarende varsel. Misjonseide KVS-Lyngdal og Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er blant skolene som kan få samme krav. Internatskolene får i dag 5500 kroner i momskompensasjon per internatelev.

– Dette kravet kom som julekvelden på kjerringa. Vi opplever det som både uvirkelig og urimelig. Etter ti års praksis skal en over natten endre både tolkning av et regelverk alle har fulgt siden det kom i 2005. Det virker helt utrolig, sier rektor ved Kongshaug Musikkgymnas, Oddvar Rotvik til KPK.

ImF-skolene

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) opplyser til sambåndet.no at KVS-Bygland er blitt varslet av Skatt Sør om at det kan komme krav om tilbakebetaling på totalt vel 600.000 kroner i momskompensasjon for årene 2o14 og 2015.

p-harald-voster

Harald Voster

Rektor Harald Voster ved Framnes KVGS opplyser at han via revisor er varslet om at det kan komme krav om tilbakebetaling.

– For oss vil det i så fall dreie seg om tilbakebetaling av vel 750.000 kroner for 2014 og bortfall av samme beløp for i år. Jeg kan ikke se at vi har annen mulighet enn å ta opp lån for å kunne tilbakebetale dette, vi har ingen reserver å hente 1,5 millioner kroner fra, sier Voster til sambåndet.no.

Rektoren ser ingen logikk i Skatteetatens holdning.

– Vi er godkjent som skole med krav om at vi foretar inntak av elever fra hele landet. Hvor skal elever som kommer langveis fra, bo om ikke på internat, spør han.

Harald Voster påpeker at Framnes KVGS ønsker å ha en profil der økonomi ikke skal hindre noen i å søke.

– Men dersom momskompensasjonen faller bort, må vi øke internatprisene til elevene betydelig – uten at det gir dem noen som helst forbedring, framholder han.

Rektoren påpeker at borteboerstipendet som elevene kan søke om , ikke indeksreguleres, men har stått på stedet hvil.

KVS-Lyngdal

Ståle Andersen

Ståle Andersen

Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal viser til at skolen har investert mye i internatbygg.

– Må vi betale tilbake moms, vil det dreie seg om 3,5-4 millioner kroner for investering i år, pluss tilsvarende beløp som for Framnes, når det gjelder driften, sier Andersen til sambåndet.no.

Rektoren ser to måter å møte momskravet på:

– Den ene er å gå til rettssak, med hjelp fra KFF. Den andre er å gå den politiske veien. Den sittende regjeringen har lovet å se på om friskoler kan få kapitaltilskudd til bygninger. Men et slikt arbeid vil undergraves helt av et bortfall av momskompensasjonen, framholder Andersen.

Skolelederen viser til at stortingspolitikere fra regjeringspartiene har gått langt i å love at de skal få bedret situasjonen for friskolene i statsbudsjettet for 2017.

– Så jeg tror på en løsning, sier Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

Jan Erik Sundby beskriver en trinnvis prosess fra skattemyndighetenes side. Først får skolene beskjed om en begrenset kontroll. Dernest sender skattemyndighetene et ukast til vedtak og ber om tilbakemelding. Det er på dette trinnet Kongshaug Musikkgymnas og KVS-Bygland nå er.

– Skatt Vest vil gå ti år tilbake overfor Kongshaug, mens Skatt Sør altså begrenser seg til to år overfor KVS-Bygland, sier Sundby.

Rammer også voksne elever

Til sambåndet.no opplyser Sundby at det varslede kravet om tilbakebetaling også gjelder for voksne elever.

– Resonnementet er at undervisning av voksne ikke er lovpålagt, og at det dermed ikke skal generere momskompensasjon, sier Jan Erik Sundby.

Ber finansministeren stoppe momstrussel

BER OM SVAR: KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, sendte i dag et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (FrP), hvor han spør om hun vil engasjere seg politisk i saken. FOTO: KrF

BER OM SVAR: KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, spør om finansminister Siv Jensen (Frp) vil engasjere seg. FOTO: KrF

KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, sendte i dag et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp), hvor han spør om hun vil engasjere seg politisk i saken:

«Dette er en endret praksis som får store økonomiske konsekvenser for private skoler med internatdrift. (…) Vil finansministeren engasjere seg politisk i saken slik at tidligere praksis med rett til mva-kompensasjon opprettholdes?»

Lite forutsigbart

Syversen sier til KPK at denne saken kan få store konsekvenser, både for de aktuelle skolene og for friskolepolitikken generelt. Derfor er han opptatt av at saken løftes opp på politisk nivå.

– Her endrer man en praksis som har vært over lang tid, og gir den i tillegg tilbakevirkende kraft. Det er veldig lite forutsigbart for dem som berøres av dette, sier Syversen.

Vanskelig å betale tilbake

Han viser til at friskoler i henhold til lovverket ikke har lov til å bygge seg opp kapital.

– Disse skolene har ikke lov til å legge av store pengesummer, derfor har jeg vanskelig for å se hvordan man har tenkt at de skal kunne betale tilbake disse pengene, sier han.

Han stusser også over at det nå gjøres et skille mellom skoledrift og internatdrift, og at det siste ikke kvalifiserer til momskompensasjon.

– Det er et skille som virker veldig byråkratisk tenkt som stemmer veldig lite med det som internatskolene representerer, sier Syversen.

Enorme kostnader

Skatteetaten har også varslet at de kan kreve at skolen tilbakebetaler moms for de siste ti årene.

– Det er en kostnad vi ikke vet hvor vi skal hente inn. Driften av denne skolen er ikke noen gullkantet bedrift, vi har rett og slett ikke satt av slike beløp til uforutsette ting. Hvis dette blir gjengs for alle internatskoler, så er det snakk om enorme kostnader, sier rektor ved Kongshaug Musikkgymnas, Oddvar Rotvik.

Urettferdig

Alle utgifter ved internatdriften, også innkjøp av matvarer til serveringen, er i dag inkludert i momskompensasjonsordningen. Bare maten for elevene på eksempelvis Framnes har gitt 300.000 kroner i årlig momskompensasjon. Alt en skole utfører av indre og ytre vedlikehold på internatbygg er også inkludert i ordningen. Hensikten med momsfritaket var å tilrettelegge for like konkurranseforhold for eksterne bedrifter som leverer tjenester. Internatdrift har vært regnet som en del av dette, da de leverer tjenester som huser skoleelever.

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund

– Jeg håper det er fullt mulig å tenke gjennom dette på nytt. Det er veldig urettferdig overfor en virksomhet som ikke har noen annen støtte enn å hente inn momskompensasjon. Det er et helt nødvendig grunnlag for å kunne drive videre, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

Vil ramme flere

Dersom det mulige vedtaket fra Skatteetaten trer i kraft, vil det også ramme blant andre ImF, NLM og Normisjon sine internatskoler, fastslår Sundby.

– Det som er i ferd med å ramme Kongshaug nå, må vi regne med at også vil ramme alle de 15 andre medlemmene vi har, som driver internatskoler. Det vil være nesten uoverkommelig for våre medlemmer, sier Sundby til KPK.

Blant disse medlemsskolene er Tryggheim, Tomb, Øya, Jennestad, Lyngdal, Val, Nordborg, Kvitsund, Sygna, og Framnes.

– Når skattemyndighetene har fattet et vedtak, så kan man inndrive pengene. Det betyr millionbeløp. Skattevesenet regner også renter. I tillegg vil det gi dårligere driftsvilkår, både mens man venter på avgjørelsen og eventuelt i framtiden. Da ser det tungt ut for skolene, sier Sundby.

Endret over natten

MILLIONKRAV: Kongshaug Musikkgymnas i Hordaland kan bli hardt rammet om Skatteetaten fjerner momsfritaket for internatskolen. Det kan også få konsekvenser for mange andre internatskoler. FOTO: Christoffer Lehre.

MILLIONKRAV: Kongshaug Musikkgymnas i Hordaland. FOTO: Christoffer Lehre.

I brevet fra Skatteetaten bes Kongshaug komme med svar innen 28. desember. Det svaret kommer.

–Vi kan ikke være enige i tolkningen av forskriftene. Da forslaget kom i 2004, var det etter en grundig behandling av hva dette ville innebære for oss. På bakgrunn av dette har vi fulgt gjeldende praksis, sier Rotvik.

Han reagerer særlig på at en langvarig praksis endres over natten.

– Hadde de hadde sagt at ordningen med momskompensasjon opphører fra årsskiftet eller fra 1. august 2016, så måtte vi bare godtatt det. At de nå vil endre det helt plutselig, det synes jeg vitner om slett saksbehandling, sier han.

Frykter elevene får regningen

Sundby i KFF oppfatter internatdrift som særdeles samfunnsnyttig. Han frykter det er elevene som må ta regningen om varselet fra Skatteetaten blir en realitet.

– Internatmuligheten løser sosiale og familiære problemer for noen. Ungdom ned i 15 års alder får et sted å bo hvor de møter omsorg og tilsyn. Dette samfunnsbidraget drives uten en krone i støtte, sier han.

Sundby mener Skattedirektoratet er for snever i sin tolkning av hva som er en lovpålagt oppgave.

– Det er lovpålagt å gi elever transport. Og hvis den transporten er urimelig lang, så må kommunen skaffe bolig eller internat for eleven. Det ser det ikke ut til at Skattedirektorat innser, sier Sundby.

Håper på fornuften

– Jeg håper virkelig å unngå en rettssak, og at det går an å bruke fornuften før det. Jeg har troen på en endring, sier Sundby. Overfor sambåndet.no utdyper generalsekretæren at han tror internatskolene ville vunnet en eventuell rettssak slik reglene er utfomet i dag, men at Finansdepartementet kan være interessert i å presisere lovverket.

– Kristne friskolers forbund har muliget til å forskottere utgiftene til en rettssak for en skole, der dommen så få presedens, sier han-

Også rektor Rotvik håper skattemyndighetene snur i saken.

– Nå forventer jeg at de ser alvoret i dette og snur. Om så er, så får de endre noen regler eller forskrifter slik at de er i tråd med det som er hensikten, sier han.

Det har ikke lykkes KPK å få svar fra Skatteetaten om denne saken. KPK

En av disse blir ny ImF-formann

Gabriel Pollestad frå Rogaland og Odd Asbjørn Nybø frå Sunnmøre er valkomiteens kandidatar til ny forbundsstyreformann. Halvparten av dei 16 på lista, er kvinner.

På generalforsamlinga til Indremisjonsforbundet (ImF) 27.-31. juli neste år skal det veljast ny formann for det høgste organet i ImF. Dagens formann, Sverre Dag Ljønes, har sete i seks år og kan ikkje veljast på ny.

Mange kvinner
Valkomiteen er no klar med lista over kandidatar. Her er det fleire nye namn i forbundsstyresamanheng, og mellom dei er den eine formannskandidaten, Gabriel Pollestad. Han er i dag krinsstyreleiar for ImF Rogaland. Av yrke er han dagleg leiar og styreleiar for fleire aksjeselskap. Den andre leiarkandidaten, Odd Asbjørn Nybø, er medlem av forbundsstyret i dag. Han er òg styreleiar for Møre barne- og ungdomsskule Skodje.

8 av 16 kandidatar på lista er kvinner. I lovane for ImF heiter det at «minst fire» av dei sju medlemmene av forbundsstyret skal vera menn. Det er altså maksimalt tre av dei åtte kvinnene på lista som kan bli valde til faste representantar i styret.

Rektor
Frå valkrinsen ImF Sør/ImF Rogaland stiller, forutan Pollestad, Terje Greibesland. Han arbeider som dagleg leiar for fleire transportselskap.

Kandidatane frå Indremisjonssamskipnaden (IMS) er Harald Voster og Torill Myhre. Voster er rektor ved Framnes kristne vidaregåande skule i Norheimsund, medan Myhre er tidlegare leiar i Horneland Indremisjon og jobbar i omsorgssektoren.

Informasjonsrådgjevar
Marit Hauge og Vigleik Brekke stiller til val for Midthordland/Bergen. Marit Hauge sit i forbundsstyret i dag og er elles sjukepleiar og tilsett på deltid i P7 Kristen Riksradio. Vigleik Brekke er informasjonsrådgjevar i Fjell kommune, som Bildøy er ein del av.

For valkrinsen Nordhordland/Sogn og Fjordane er Gudmund Furnes og Solveig Hosøy kandidatar. Furnes er i dag 1. varamann til forbundsstyret. Solveig Hosøy har vore ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon og er i dag tilsett som ungdomsleiar og lærar ved Sygna vidaregåande skule i Balestrand.

Forutan Odd Asbjørn Nybø stiller Linda Austnes til val frå Sunnmøre. Skribenten, forkynnaren og den tidlegare KrF-politikaren Linda Austnes er gift med Karl Arne, som er tidlegare krinsleiar i Sunnmøre Indremisjon.

To kvinner
For Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) er begge kandidatane kvinner. Anne Bente Klokk Svendsvik er forbundsstyremedlem i dag og første kvinne som, i 2009, vart vald inn i forbundsstyret. Astrid Johanne Brandshaug er prosjektleiar i Sjukehuset Nordmøre og Romsdal og har vore styremedlem i NRI.

For valkrinsen Finnmark og landet elles er det òg to kvinner på vallista. Helga Ingebrigtsen er 3. vara til forbundsstyret i dag og er daglig leiar ved Repparfjord ungdomssenter. Norunn Byrknes er sekretær i styret for Betania Haugesund og har ei rekkje andre styreverv.

Ikkje attval
Det vil koma ein grundigare presentasjon av kandidatane i treårsmeldinga. Nestformann i forbundsstyret i dag, Reidar Røyland, og Vegard Soltveit – som var vald etter benkeforslag på generalforsamlinga i 2013, tek ikkje attval.

– Valkomiteen synest me har fått til ei god kandidatliste, seiar leiar for komiteen, Arne Lindekleiv, til Sambåndet.

Det svinger på bedehuset

Når Ytre Arna Indremisjon og Ytre Arna menighet inviterer flyktninger på møte i Ytre Arna bedehus, blir det livlig.

BERGEN: – Det er virkelig bra. Jeg er glad i dag. Det er første gang jeg er på bedehuset. Jeg møter nordmenn og får spise norsk mat, sier Thiras.

Det går mest i engelsk når hun snakker med sambåndet.no. Hun kommer fra Eritrea, har vært i Norge i syv måneder, går på skole for å lære norsk og bor på Arna mottakssenter. Denne torsdagen har Ytre Arna Indremisjon og Ytre Arna menighet for første gang invitert henne og de andre beboerne på mottakssenteret på møte i Ytre Arna bedehus.

Bygge relasjoner
Det med maten er Martin Risøy, leder for Ytre Arna Indremisjon, obs på når han ønsker velkommen.

– Vi er her for å bygge relasjoner, få kontakt og bli kjent med de nye som er kommet. Noen har allerede etablert kontakt. Vi vil servere norsk mat og håper den smaker, for dere som ikke er norske, sier han. Maten han snakker om, er kaker av forskjellig slag.

Programmet for møtet er først og fremst at folk skal snakke sammen og bli kjent med hverandre. Bedehuset er ganske fullt. Lokalbefolkningen har vært flink til å stille opp. Fra mottakssenteret har rundt ti stykker tatt imot invitasjonen. Thiras er ikke den eneste fra Eritrea. Rundt et bord sitter Digge, Sabrin, Fitsum og Habte Michael, alle fra Eritrea. De to sistnevnte kom til Norge for fire måneder siden, og de strever med språket. Men de får frem at de setter pris på å være her.

IMG_1701

Thiras er glad for å bli invitert på møte på Ytre Arna bedehus. Foto: Brit Rønningen

Kjent med nordmenn
– Det er veldig bra. Her får man prøve å snakke norsk. På mottaket blir det ikke snakket mye norsk, forteller Fitsum.

Digge sier noe av det samme.

– Jeg kom fordi de inviterte meg. Her kan jeg bli kjent med nordmenn, forklarer han.

– Jeg likte at jeg ble invitert, sier Sabrin.

Hun er muslim, Digge er kristen, og de er gode venner.

– Muslimer og kristne elsker hverandre. Slik er det i Eritrea. Om man er kristen eller muslim, spiller ingen rolle, fortsetter Sabrin.

– I Eritrea er det ni folkegrupper. Vi har vært kolonisert og fikk selvstendighet i 1993. I kampen for selvstendighet er folkegruppene forenet og står sammen, skyter Digge inn.

Turid Gjone er en av dem som går på bedehuset, som har møtt opp.
– Jeg synes det er en fin idé. Jeg prøver å bli kjent med ungdommene. Jeg kommer litt for min egen del, for jeg trenger å være sammen med andre, sier hun.

Å være fremmed
– Jeg synes det er kjekt å være sammen med folk fra forskjellig land og kulturer. Selv har jeg bodd åtte år i Paris som misjonær for NMS, og vet noe om hvordan det er å være fremmed. Jeg vet hvor mye det betyr at noen tar kontakt, sier Ingfrid Mulen som også har tatt turen til bedehuset denne ettermiddagen.

Shahriar jobber som frivillig på Arna mottakssenter gjennom kirken og er med i komiteen som arrangerer møtet. Han kommer fra Iran og har vært gjennom mye av det samme som de nye flyktningene som er kommet.

– Vi står overfor den største krisen siden 2. verdenskrig. Det kommer folk fra mange forskjellige land, og det er viktig at de blir kjent med nordmenn og lærer norsk. Jeg vil vise dem hvordan de integrerer seg, og vise at vi har et åpent samfunn. For meg er det en plikt. Jeg vet selv hva det kreves for å bli integrert, hvordan det er å vente på at saken din blir behandlet og skuffelsen når man får avslag, sier Shahriar.

IMG_1714

På oppfordring fra David reiser forsamlingen seg. Det tar litt tid før noen begynner å danse til musikken. Foto: Brit Rønningen

Sang og dans
Det er ikke bare mat og prat på dette møtet. Ytre Arna barnekor, som øver i Ytre Arna kirke, synger to sanger. Møtets høydepunkt er når David fra Kenya spiller på synthesizer og synger tre sanger sammen med Beatrice, også fra Kenya, og Grace og Bora fra Kongo. De bruker å øve og synge sammen. De synger både på norsk, swahili og engelsk, og det er et klart kristent budskap. Jesu navn blir nevnt mange ganger. På den tredje sangen oppfordrer David forsamlingen til å reise seg og danse til musikken. Til å begynne med er folk forsiktige, men etter hvert er det stadig flere som slår seg løs.

– Vi er ikke vant til slikt på bedehuset. Det er noe nytt. Men er det ikke flott, spør en dame som heter Gunvor, begeistret etterpå.

Godt samarbeid
Diakon Marit Bjørsvik i Ytre Arna menighet spør om folk vil ha mer av slike møter.

IMG_1723

Shahriar og Martin Risøy. Foto: Brit Rønningen

– Jeg håper det blir mer av dette, sier Habte Micahel.

Flere er enige med ham.

– Det var mye kristen sang. Det tok helt av. Det var ikke planlagt. Vi hadde tenkt å ha det mer nøytralt, oppsummerer Martin Risøy etter møtet – og ler.

– Det var vår idé. Vi har snakket om det lenge. Nå tenkte vi at vi prøver å gjøre noe. Målet er å bygge relasjoner. Du må få frem at vi har kontakt og godt samarbeid med kirken. Vi vil ha evalueringsmøte i januar. Tanken er å gjøre det videre. Når vi får andre kulturer nært inn på oss, er det en mulighet å nå ut med evangeliet til dem, sier han.

Innovasjonspris til Preik.tv

Preik.tv er blitt lagt merke til ute i verden.

– Vi har gitt innovasjonsprisen til Preik.tv på grunn av at det er et flott konsept. Siden ser veldig fin ut, og det er interessant å registrere hvilken påvirkning den har i et lite land som Norge, sier medlem i innovasjonsteamet i Jesus.net og i juryen, David Nolent, til sambåndet.no.

Det var på en konferanse i India i november i regi av Jesus.net at Preik.tv fikk Jesus.nets innovasjonspris. Jesus.net står bak omGud.net, som Indremisjonsforbundet er norsk partner for.

Anerkjennelse
– Det var veldig hyggelig å vinne. Det var flere gode prosjekter, så det er fint for Preik.tv å få en anerkjennelse, og at de ser at det er et bra konsept. Og det er viktig å få frem at dette er en pris til prosjektet preik.tv. Så den går til alle som var med i planlegging, og alle som har vært med og preiket, sier nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung, som står bak Preik.tv.

Jesus.net deler hvert år ut fire Jesus.net priser, to for de beste ideene og to for de beste eksisterende prosjektene. Det dreier seg om internett eller digital innovasjon. Jesus.net har delt ut prisen i syv år. I år var det 55 konkurrenter til de fire prisene.

Innovasjon
– Hvorfor deler dere ut en innovasjonspris?
– Vi tror innovasjon er nøkkelen til å skape redskaper som vil forandre verden for Kristus. Gud selv er en stor oppfinner hvis du for eksempel tenker på nervesystemet og foreldres kopiering og overføring av DNA til avkommet, sier Nolent.

– Hva ser dere etter når dere skal kåre vinnerne?

– Vi ser etter ideer som lett kan settes ut i livet og overføres til andre språk, ideer som kan ha stor påvirkning og vi ser på kostnader.

Inspirasjon
Fyllingen peker på fordelen med samarbeid når det gjelder å spre evangeliet via nettet.

– Vi har nå liggende ute en adventskalender i samarbeid med foross.no. Det viser seg at når vi gjør ting sammen med andre, så når vi lenger ut. Adventskalenderen har hatt 12 000 avspillinger. Det er veldig bra, sier han.

– Hva betyr det for Preik.tv å vinne denne prisen?

– Det betyr inspirasjon til å jobbe videre. Og det kan være med og skape interesse hos folk til å bidra og til å komme med forslag til å gjøre Preik.tv enda bedre. Vi trenger flere bidragsytere, sier Kjetil Fyllingen.

Betania søker nye studenter

Etter nyttår blir det tre ledige plasser ved Betania Studentfellesskap på Laksevåg i Bergen.

– Det er en som skal gifte seg, en som har kjøpt seg leilighet, og en har sluttet på studiet og fått jobb i et firma på stedet han kom fra, forklarer husfar Torgeir Skrunes ved Betania Studentfellesskap.

Han legger ikkje skjul på at etasjen i Kringsjåveien 28 har vært gjenstand for en kostbar oppussing, og at finansieringen av denne blir vanskelig dersom hybler står tomme.

Studentfellesskapet har hatt inne annonse i Dagen i flere dager. To av hyblene blir ledig fra 1. januar 2016, og den tredje fra 1. februar.

– Vi har også spredt det på Facebook, hvor vi også la ved Sambåndets artikkel om oss, forteller Skrunes.

– Hvordan har responsen vært?

– Så langt har det har ikke vært så mye respons. Det har vært en e-post fra en som var interessert i å flytte inn til høsten, i tillegg til en godt voksen person. Indremisjonsforbundet og vi har et felles ønske om at det skal være for kristne studenter. Vi har ikke fått noen respons fra målgruppen. Hvis vi ikke får tak i noen, vil vi vurdere å annonsere på finn.no.

Skrunes oppfordrer kristne studenter til å søke.

– De trives godt, de som bor her. Jeg kan anbefale det på det varmeste, og jeg tror folk vil få en positiv opplevelse av det, sier han.

Sprer evangeliet med Barnehelg

For evangelist Marit Andresen Røen i Indremisjonssamskipnaden (IMS) betyr adventstiden også salg av ImF-Ungs julehefte, Barnehelg.

– Jeg er ikke selger, men evangelist, understreker Marit, men hun gjør i alle fall sitt for at Barnehelg skal komme ut til folk.

– Jeg har til nå solgt cirka 120 stk. I tillegg har IMS førjulshelger på Brandøy og Helgatun der vi deler ut Barnehelg. Til sammen er det blitt cirka 130, oppsummerer Marit.

Barnekor
Hun dirigerer barnekorene Samnanger barnekor og KingSing. KingSing er for barn fra andre klasse og opp til ungdomsskolen. Barnekoret er for barn fra fire år og opp til andre klasse. Barna i KingSing tar med seg så mange julehefter de ønsker, og går rundt og selger dem til familie, venner, naboer og kjente. De minste er for små til å selge, men da tar Marit med seg Barnehelg og lar foreldrene få lov til å kjøpe.

– Hva slags erfaring har du gjort med å selge Barnehelg?

– Jeg har positiv erfaring med å selge bladet, og jeg opplever det både flott og meningsfylt å selge Barnehelg gjennom korene. Barna tjener noen kroner for hvert blad de selger. Sist gang vi hadde korøvelse, på tirsdag, leverte noen av barna inn pengene de hadde fått for Barnehelg. Det som var kjekt å oppleve, var at pengene ikke var det viktigste for dem. Jeg måtte faktisk minne noen av dem på at de egentlig skulle ha litt penger igjen for jobben de hadde gjort!

Godt verktøy
Marit synes at Barnehelg er et godt verktøy i jobben som evangelist.

– Bladet er engasjerende og bra. Det er variert innhold, med Jesus i sentrum. Der er ting man kan gjøre og lage, oppskrifter og konkurranser man kan delta i og sende inn svaret og vinne en premie. Så lærer man hvorfor vi feirer jul og hvorfor Jesus kom. At det kommer frem, er sjølsagt det viktigste for meg, sier Marit og viser seg som den evangelisten hun er.

Frimodig
– Det jeg brenner mest for, er jo at folk skal møte Jesus og bli kjent med ham. For å spre det glade budskapet, evangeliet, bruker jeg derfor gjerne også denne «metoden». Jeg liker å kjøpe noen Barnehelg selv også, og gi som en meningsfull advent- eller julehilsen. Jeg ønsker ikke å være påtrengende eller tvinge meg på noen. Jeg ber om å få visdom til å bruke de rette kanalene. Men jeg er frimodig på vegne av Jesus og er ikke redd for å bruke Barnehelg og selge det til folk jeg kjenner og ikke kjenner, fortsetter hun.

– Hva er ellers motivasjonen din for å selge så mange Barnehelg?

– Jeg vet at det går til en god sak, ImF-Ung, smiler Marit og vil inspirere andre til å gjøre det samme.

Ansvarlig for Barnehelg i ImF-Ung, Bjarte Vesetvik, opplyser at de fortsatt har noen få esker med julehefter igjen av årets opplag dersom noen ønsker å selge.

Kenneth Hjortland

Fra Betlehem til P7

SAKEN ER UTVIDET. Kenneth Hjortland slutter som administrasjonsleder i Bergens Indremisjon og går over i tilsvarende stilling i P7 Kristen Riksradio.

Hortland har sin siste arbeidsdag i forsamlingen i Bergen 29. februar, går det fram av et medlemsbrev fra Bergens Indremisjon (BI). Styret i BI hadde oppsigelsen på sitt bord 8. desember.

– Vi ønsker å takke Kenneth Hjortland for den gode innsatsen han har gjort gjennom flere år og ønsker Guds velsignelse over den tjenesten han nå skal gå inn i, heter det i styrevedtaket.

Styret arbeider nå med bemannigssituasjonen i Bergens Indremisjon. To av de øvrige i staben er ute i permisjon.

– Når langt ut
– Jeg ser på P7 som et virkelig spennende misjonsprosjekt. De når langt ut, med begrensede ressurser. Det blir kjempespennende å få være med på å utvikle arbeidet videre, sier Kenneth Hjortland til sambåndet.no.

Administrasjonsslederen har også notert seg at P7 har vært gode til både å omstille og tilpasse seg ulike rammebetingelser.

– Potensialet er fortsatt stort, og det trigger meg. I tillegg er det dyktige folk, sier Kenneth Hjortland – som heller ikke legger skjul på at en reisevei på 300 meter til jobb er fristende.

– Selv om den blir tredoblet når P7 flytter inn i Straume forum, sier Hjortland med et smil.

Nyopprettet

Målt i omsetning går Hjortland til en betydelig mindre skute enn den han er med på å styre i dag.

– Men etter 7,5 år i stillingen som administrasjonsleder i Bergens Indremisjon, tror jeg kanskje at jeg ikke lenger har så mye nytt å komme med der, sier Kenneth Hjortland.

Stillingen som administrasjonsleder i P7 er nyopprettet. I en kort nyhetsmelding på p7.no melder Hjortlands arbeidsgiver fra 1. mars følgende:

Det er en glede å ønske Kenneth Hjortland velkommen som ny medarbeider i P7!

 

Bekjenner sin tro på Facebook

Flere kristne bruker statusfeltet på Facebook til å bekjenne troen sin. Nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung oppfordrer folk til å være kreative når de deler troen.

– Troen er ikke noe man kan skjule, sier Erlend Hovden (15), som har kastet seg på trenden.

«Hei! Jeg heter Erlend og jeg tror på Jesus Kristus og aksepterer han som min herre og frelser. En facebooker har utfordret alle troende til å sette dette på veggen. I Bibelen står det at Jesus sa: «Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.» (Matteus 10. 32-33) Dette er enkelt. Hvis du elsker Gud, og du ikke er redd for å vise det bare re-post. Bare kopier, sett inn navnet ditt og lim det inn.»

Slik lyder statusoppdateringen som Erlend Hovden og mange andre den siste måneden har kopiert inn i statusfeltet sitt, for å markere sin kristne tro.

– Jeg så at noen andre hadde gjort det på Facebook, og jeg tenkte at det kunne jeg også gjøre. Jeg ønsker å vise at jeg er kristen, sier Erlend Hovden til KPK.

Førte til diskusjoner

Kjedestatusen har flere ganger gått sine runder på nettet i engelsk språkdrakt. De siste ukene har den igjen blitt aktuell i Norge, i oversatt versjon. Ifølge unggutten var valget om å publisere statusen ikke spesielt vanskelig.

– Når Jesus er Herre over alle deler av livet, er det ikke noe man kan skjule. Det må vises frimodig fram, sier han.

Hovden forteller at han de påfølgende dagene fikk veldig mange kommentarer.

– En ateist lurte på hva som var forskjellen på den kristne og den muslimske guden. Vi har diskutert litt før og fortsatte diskusjonen på det. Det var også flere som kopierte det og lagde sin egen greie: «Jeg tror på maten, og maten er min gud», for eksempel.

Lite negativt

De negative reaksjonene uteble stort sett. Det overrasket Hovden litt.

– Jeg hadde kanskje trodd det skulle bli mer av det. I dag er det ikke politisk korrekt å være kristen, og det er mange fordommer. Jeg tenkte at statusen kunne føre til litt av hvert, men samtalene har vært hyggelige, sier han.

Hovden forteller at også flere av vennene hans brukte den samme statusmeldingen. Det har ført til at Hovden nå vet om mange flere kristne på skolen sin.

– Det var veldig oppbyggende å vite at det var flere andre kristne på skolen. Det er mange som jeg nå vet er kristne som jeg ikke visste før dette, sier han.

Han forteller at mange trolig er klar over at han er kristen, men at dette kommer mer til uttrykk i samtaler på skolen enn på Facebook. Nå ønsker han å gripe mulighetene også i sosiale medier.

– Det har blitt en veldig viktig del av samfunnet, og vi kristne må være til stede der. Vi kan ikke bare klenge oss sammen i vår egen lille boble, vi må være der folk er, sier Hovden.

– Må tørre å dele troen

Kjetil Fyllingen er nettkonsulent i ImF-Ung og Damaris Norge og ivrer for at kristne skal benytte mulighetene sosiale medier gir. Han heier på kristen frimodighet på nett, men ser visse ulemper ved det å «klippe og lime» en statusoppdatering.

– Jeg er veldig for at kristne må tørre å dele troen sin, også på nett. Samtidig er jeg ikke veldig for masseproduserte statuser. Som kristen kan man nesten oppleve det som en trussel; at hvis du ikke deler dette, så er du en dårlig kristen. Derfor er jeg usikker på om det er den beste måten, sier han.

I stedet oppfordrer han folk til å være mer kreative når de deler troen på nett.

– Når folk deler lenker til et vitnesbyrd eller noe som betyr mye for dem, så øker også trafikken, sier han.

Les også: Hva lar du deg engasjere av? (sambåndet.no)

Les også: I de gode klikks tjeneste (blogg på imf.no)

Mange vegrer seg

Gjennom jobben har Fyllingen blant annet ansvaret for nettstedet Mystory.me i Norge, et nettsted hvor folk kan dele sitt eget vitnesbyrd. Der ser han at mange vegrer seg for å dele noe.

Les også: Vil ha din historie på nett  (sambåndet.no)

– Mange er redde for reaksjonene, både som privatperson og i jobbsammenheng. Andre føler ikke at de har noe vitnesbyrd å komme med. Da er det kanskje lettere å bare klippe og lime en status, sier han.

Fyllingen viser til omdømmeundersøkelsen som Indremisjonsforbundet sammen med TNS Gallup gjennomførte i 2012, hvor 72 prosent av de spurte svarte «nei» på spørsmålet om de kristne de kjenner, er opptatt av å fortelle om troen sin.

– Kanskje er tendensen den samme på sosiale medier? Dersom man deler hundre bilder av hunden sin og ingenting om troen, framstår det kanskje ikke som særlig viktig, undrer han. KPK