Førjulsvelsignelse på Torgalmenningen

/0 Kommentarer/i /av

Juleevangeliet, pepperkaker, gløgg og Gulliver er ingredienser når Bergens befolkning skal velsignes i en travel adventstid.

BERGEN: – Jeg er her fordi Jannicke fra Søndagsskolen Bergen krets tok kontakt om samarbeid. Vi ønsker å ta julen tilbake, og vi har valgt å ha stand den første søndagen handelsstanden valgte å ha åpent, sier barne- og familieleder Ingebjørg Tellnes Brekke i ImF-forsamlingen Betlehem – og utdyper hva hun mener med å ta julen tilbake:

Den store gaven
– Vi vil at folk skal stoppe opp og reflektere over hva jul handler om. Det handler om å ta imot den store gaven.

Barne- og familieleder Jorunn Bergo Aarvik i Norsk Luthersk Misjonssambands forsamling Salem i Bergen sier noe av det samme.

– I Salem har vi lyst til å være til stede, for å få folk til å stoppe opp litt i en travel førjulstid. Og vi har lyst til å spre velsignelse til folk som er her på gaten. Søndagsskolen er hovedarrangør, og vi har jo søndagsskole både i Salem og Betlehem, sier hun.

IMG_1634

Ander Brathen varmer seg på en kopp gløgg. Foto. Brit Rønningen

Det er søndag 6. desember, 2. søndag i advent, og de to står på stand på Torgalmenningen i Bergen sammen med søndagsskolekonsulent Jannicke Ludvigsen i Søndagsskolen Bergen krets. Sammen med noen andre frivillige har de rigget seg til med pepperkaker, kanner med gløgg, krus og barnebladene Barnas og Barnehelg. Standen er Ludvigsens idé for å få oppmerksomhet om Søndagsskolen i adventstiden.

Førjulsvelsignelse
– Det er en førjulsvelsignelse. Vi vil være til velsignelse for folk og gi dem juleevangeliet. Samtidig synliggjør vi søndagsskolen, forteller Ludvigsen som har stått på stand i menighetssammenheng, men det er første gang Søndagsskolen Bergen krets har en slik stand.

Aarvik vil gjerne være med på å støtte Søndagsskolen.

– Vi har lyst til å skape blest om Søndagsskolen. Mange voksne har gått på søndagsskole og har gode minner fra den. Vi vil vise at søndagsskolen er levende og virksom. Det er fint hvis noen blir nysgjerrige på Søndagsskolen, sier hun.

IMG_1648

Gulliver vil ha klem, men noen er litt skeptisk. Foto: Brit Rønningen

Spent på været
Det er meldt regn og dårlig vær denne 2. søndag i advent. Surt er det, men mens det er stand, er det opphold.

– Jeg var spent på været. Det er heldigvis ikke så dårlig som de meldte, sier Aarvik.

Datteren Nina er med og deler ut pepperkaker. Hun har på seg en blå kappe og er for anledningen en liten Maria. Julekrybben med Jesus-barnet er også på standen.

– Det er fint å være med på stand, synes Nina.

Pepperkaker og gløgg går unna. Folk tar imot. Det er surt ute, så en varm kopp gløgg gjør godt. Anders Brathen er en av dem som tar imot.

– At det finnes opplegg som aktiviserer barn, er veldig bra. Jeg kjenner ikke Søndagsskolen, men dette er fin reklame for dem, sier han.

Selv har han jobbet med barn som barne- og ungdomsarbeider i SFO.

IMG_1638

Iwona Belaja med døtrene fra v. Natalia, Anastasia og Lilia. Foto: Brit Rønningen

Bra med tradisjoner
– Jeg liker at man tar vare på tradisjoner, som pepperkaker og gløgg i adventstiden. Fra Polen, som jeg kommer fra, og Irland hvor jeg har bodd, er jeg ikke vant til at man på samme måte er opptatt av tradisjoner, sier Iwona Belaja, som er på bytur med sine tre døtre.

– Hva tenker du om at de vil at folk skal stoppe opp og tenke over hvorfor vi feirer jul?

– Jeg tror dette er en veldig god måte å få dem til å gjøre det.

Gulliver, en kjent skikkelse i Søndagsskolen, er også på stand. Han går rundt og hilser på folk og gir klem til de som vil ha det, noe flere vil. Noen barn er litt usikre eller skeptiske, men når de oppdager at Gulliver ikke er farlig, blir det en klem på Gulliver.

Viktig Søndagsskole
– For barn er det veldig koselig. Det er god julestemning, sier Elisabeth Sjåstad og forsyner seg med gløgg.

IMG_1643

Ingeborg Moldstad og sønnen Esten og hans kamerat Viktor Rissevik. Foto: Brit Rønningen

Ingeborg Moldstad og sønnen Esten Moldstad og hans kamerat Viktor Rissevik stopper også ved standen og tar en kopp gløgg og pepperkake.

– Det er hyggelig at de har stand i adventstiden. Vi tente lys i dag da vi spiste frokost. Jeg har vært søndagsskolelærer. Det er  hyggelig at det skjer noe, og at folk tar initiativ. Søndagsskolen er kjempeviktig, synes Moldstad.

Brekke er fornøyd med mottakelsen av standen.

– Jeg synes det er veldig bra. Folk stopper opp, og de tar imot Barnas og Barnehelg. Søndagsskolen er lett å selge. Ingen er negative til den, sier Brekke.

Nyansar i synet på kontroll av internettbruk

/0 Kommentarer/i /av

- At barna har eit internett-filter mellom øyro er viktigare enn alle andre former for filter, seier rådgivar i Barnevakten.

Det er aldri lett for foreldre å vere vitne til at barna ser på pornografi på nettet. Ei undersøking gjort av Medietilsynet i fjor, viser at 60 prosent av 13- til 16-åringar har vore inne på ei porno- eller sexnettside. Den kristne nettstaden XXX-Church, som ønskjer å vere ei ressursside for dei som slit med porno og sex-avhengnad, har nyleg kome med råd til korleis foreldre bør handtere situasjonen der dei tek barna i å sjå på vakseninnhald på nettet.

– Ikkje dårlege foreldre

Nettstaden meiner fyrst og fremst at foreldre bør halde seg roleg i situasjonen. Det er trass alt ikkje enden til verda, blir det streka under.

«Ja, det er keisamt, men vêr så snill ta oss på ordet: Alt kjem til å gå bra. Det faktum at du fanga opp dette no, mens barnet stadig er eit barn, er ein «game changer», forsikrar XXX-Church og skriv vidare:

«Du er ikkje ein forferdeleg forelder, og det er ikkje slutten til verda.»

Openheit og ærlegdom

Når du skal snakke med barnet eller tenåringen din om porno og seksualitet, er det viktig at foreldre skaper ein atmosfære med openheit og ærlegdom, seier rådgivar Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.

– Det er viktig at du gir den unge rikeleg høve til å dele sine eigne tankar. Skap ein dialog og ikkje ein foreldremonolog – og ta utgangspunkt i ein samtale om seksualitet og kjærleik, held ho fram.

 – Set klare reglar

Det fyrste foreldre bør gjere, er å vere strengare og setje klare grenser for barna sine, meiner ho.

– Dersom barn har vore på porno på nett eller mobil, så er det viktig å ta ein prat om det dei har sett. La barna få snakke og hjelp dei med å realitetsorientere seg og rydde inntrykk. Ver også tydeleg på kva for grenser du ønskjer for barnet ditt.

I eit gjesteinnlegg skrive av Adam McLane, som er tilknytt The Youth Cartel – ein kristen organisasjon som rettleier vaksne som driv med forkynnande arbeid overfor ungdom – heiter det at foreldre må ha klare husreglar og god kontroll på alle internett-tilkopla einingar i huset.

 «Dersom du ikkje har ein slik regel på plass, vil det vere eit godt tidspunkt å gjennomføre ein slik regel for kvar person i huset», nemner han i innlegget.

Filter mellom øyro

Tønnesen meiner det ikkje er enkelt å halde kontroll over barna sin mediebruk, men at det handlar meir om å lære dei å setje grenser for seg sjølv og setje grenser overfor andre.

– Det er ikkje nødvendig eller ønskjeleg å ha full kontroll. Nokre avgrensingar kan ein likevel gjere både i forhold til innhald og tidsbruk, men det aller viktigaste er å vise interesse for barna sine også i det digitale livet, og å byggje gode relasjonar. At dei har eit filter mellom øyro er viktigare enn alle andre former for filter, seier Tønnesen. 

«Ikkje skam barna»

I gjesteinnlegget understrekar Adam McLane også at det er viktig med ei forsonande haldning overfor barna når foreldra fyrst har ferska dei i å sjå pornografi.

«Dei er truleg svært flaue, skamfulle, og vitskremt for at du no skal elske dei mindre, eller at Gud ikkje elskar dei i det heile teke», forklarer McLane.

«Motstå freistinga til å skamme dei og tilby i staden tilgiving. Sjølv om dette kan verke som ei uoverstigeleg hindring å overvinne, så hugs at dei fleste vil oppleve seksuell synd i livet sitt», skriv han vidare.

Han tilrår at foreldre handterer konsekvensane av barna sine handlingar ved å hjelpe dei å «sjå ein klar veg» der dei kan fortene tilliten din igjen, og der du som forelder kan hjelpe dei til å oppleve konkret tilgiving.

Rå og omsynslaus

– Vaksne må huske på at porno-industrien er rå og omsynslaus og rekrutterer gjerne nye unge brukarar ofte på utspekulerte måtar, seier Tønnesen og legg til:

– Mange barn hamnar også på pornosider utan sjølv aktivt å søkje det. Eit anna faktum er at foreldre med god grunn også bør gå i seg sjølv. Dersom det gjeld barn i barneskulealder, så kan ein med enkle grep aktivere avgrensingar på innhald når barna får sin eigen mobil, seier ho. KPK

Les òg: Snakkar annleis om rus og seksualitet

Petter Dass-prisen til KFUM-kameratene

/0 Kommentarer/i /av

Det er ikkje vanleg med kapell i idrettshallar, men i KFUM-hallen på Ekeberg er det kapell, som er flittig i bruk.

KFUM-kameratene ved Eivind Arnevåg blei torsdag kveld overrekt årets Petter Dass-pris i Oslo domkyrkje.

Ikkje berre har KFUM-kameratene sitt seniorlag i haust rykka opp til 1. divisjon, denne veka blei idrettslaget tildelt pris for si evne til å sameine folkeliv og tru på Gud og for å setje den kristne trua på dagsorden i vårt samfunn, på ein jordnær og folkeleg måte i beste Petter Dass-ånd – som det heiter i statuttane for prisen. Prisen blir delt ut av avisa Vårt Land.

Sjefredaktør Helge Simonnes, som var prisutdelar, poengterte at fotball er noko av det mest folkelege som finst.

Ein klubb for livet

KFUM-kameratene Oslo, blei stifta i 1939 og har sidan 1960-talet hatt tilhald på Ekebergsletta. «Kåffå», som er klubben sitt kallenamn, er i dag primært ein fotballklubb, med om lag 1250 spelarar fordelte på nærmare 90 lag. Dette gjer Kåffa til ein av dei store breiddeklubbane i Oslo fotballkrets. Klubben er medlem både av Norges Idrettsforbund og av Norges KFUK-KFUM, og sameiner både det idrettslege og det åndelege. Klubbens slagord er «En klubb for livet».

Det er ikkje vanleg med kapell i idrettshallar, men i KFUM-hallen på Ekeberg er det kapell, som er flittig i bruk.

Med opprykket for seniorlaget, er klubben i augneblinken også hovudstadens nest beste fotballag, trass i avgrensa økonomiske ressursar.

Kontinuitetsberar

Eivind Arnevåg blei tilsett som leiar av breiddefotballen i KFUM-kameratene i 1982, etter å ha starta som sivilarbeidar der i 1981, og har hatt sin arbeidsplass der sidan, med unntak av dei åra han spelte eliteseriefotball for Lillestrøm. Arnevåg har også spelt for Vålerenga. Han er i høg grad ein kontinuitetsberar i det barne- og ungdomsarbeidet klubben driv, og som juryen omtalar som unikt. I ein uttale frå Norges Fotballforbund, som Simonnes siterte, blir KFUM-kameratene omtalt som eit forbilde for andre klubbar.

Plogspiss

I sin takketale sa Eivind Arnevåg at han var glad på klubbens vegner og meinte det er veldig fortent i og med at KFUM-kameratene var ein plogspiss i 1939 i norsk kristenliv når ein våga å kombinere idrett og kristendom i same foreining. Det vekte ein del motstand i kristne krinsar den gong.

Arnevåg gav honnør til dei som har gått føre han, og som har vore med på å utvikle KFUM-kameratene til den klubben den er i dag.

-Det viktige for meg er å få stå i ei teneste, sa Arnevåg som gav uttrykk for at han hadde følt seg meir som ein dagleg tenar enn ein dagleg leiar.

Fem nominerte

Under arrangementet i Oslo domkyrkje, der Oslo Soul Children stod for det musikalske programmet, blei også dei fire andre nominerte kandidatane til årets pris presenterte: artisten Lisa Børud, biskop Tor Berger Jørgensen, Ingeborg Solum Bø og Sigmund Bø som driv retratstaden Lia gård, og Marit Myklebust, kjent mellom anna som tidlegare leiar for Frelsesarmeens gatehospital i Oslo.

Prisen blir delt ut årleg og blei utdelt første gong i 1995. Årets prisutdeling var dermed den 21. i rekkja. KPK

Les òg: Marit og Irene nominert til Petter Dass-prisen

Julecountry sår budskapet

/0 Kommentarer/i /av

Det begynte i Betesda, men vokste seg ut av lokalene. Countrymusikk bygger broer mellom menighet og bygd i Hægebostad.

EIKEN: En kraftig lysstråle roterer i oval bane og lyser opp himmelen over Hekkfjell. Lyset fra skytrackeren er synlig på flere mils avstand og viser vei til flerbrukshallen i den lille sørlandsbygda Eiken i Hægebostad.

Til vanlig huser hallen fotballtreninger og gymtimer, men denne lørdagskvelden er anledningen en helt annen. Bord og stoler er satt opp og svære storskjermer montert på veggene. Amerikanske flagg henger ned fra taket, og den store scenen prydes av høyballer. Alt bærer bud om det som skal komme: Bygda er invitert på julecountry.

En folkefest

Med dårlig skjult entusiasme i stemmen forteller primus motor Arnfinn Hobbesland at dette er årets høydepunkt, både for ham og mange andre i bygda.

– Har du sett den nye storskjermen vår? Den må du få med deg! Han peker mot en rød og hvit lastebil som står på plassen ved inngangen. Artister fra Nashville pryder førerhuset. Lastebilen tilhører eikdølen Jon Telhaug og er kåret til Skandinavias fineste lastebil.

Denne kvelden gjør den tjeneste som storskjerm og skal brukes til å overføre konserten utendørs. Tidligere år har det vært så trangt om plassen at noen har måttet stå ute under konserten.

– Det er den dyreste storskjermen vi noen gang har hatt. Tenk at Skandinavias fineste lastebil kommer fra Eiken, sier Hobbesland.

Helt siden 1993 har menigheten Betesda, tilknyttet Den Frie Evangeliske Forsamling, arrangert julecountry siste helgen i november. Det begynte på bedehuset, men vokste seg snart ut av lokalene. I dag er julecountryen det største kveldsarrangementet i hele Hægebostad kommune.

– Hit kommer folk enten de tror eller ei. Vi gjør det som et PR-stunt og lager en folkefest for bygda, sier Hobbesland.

Amerikansk superstjerne

For to år siden feiret julecountryen sitt 20-årsjublieum med en stor markering. Da besøkte amerikanske Jason Crabb festivalen for første gang. I år er han tilbake som hovedtrekkplaster.

Crabb er en av verdens største kristne artister og har rasket med seg over 20 priser på Dove Awards – kristenmusikkens oscar. I 2012 vant han også en Grammy for beste album i kategorien southern/country/bluegrass-gospel.

– Jeg begriper ikke hvordan jeg har fått en eneste en av dem. Én ting er sikkert, uten Herren hadde jeg ikke vunnet noen priser. Jeg ønsker ikke å ta æren for noe som han har gitt meg, sier Crabb.

Tydelig budskap

Eiken er en bygd med 900 innbyggere. Rett rundt 700 betalende gjester ventes på julecountry, godt hjulpet av tilreisende fra de omkringliggende nabobygdene. Noen kommer også langveisfra, fra både Danmark og Sverige, Harstad og Trøndelag. Alle velger de å tilbringe den siste lørdagen før advent på et alkoholfritt arrangement i kristen regi.

– Jeg tror det handler om konseptet vårt. Det er uformelt, og alle får noe ut av det, fra de yngste barna til de godt eldre. Alle er med, og du trenger ikke ha noen tro. Det er noe vi har bygget opp over veldig mange år, sier Arnfinn Hobbesland.

– Det er stor interesse for country her i bygda, og menigheten har arrangert dette i veldig mange år. Alkohol har aldri vært et alternativ. Vi må være takknemlige for at det er mulig å samle så mange uten å tilby alkohol, sier pastor i Betesda Eiken, Ole Kristian Iglebæk.

Pastoren holdt en kort appell. Som arrangør ønsker de å være tydelige på at de gjør dette for en større hensikt enn musikken.

– Det er ikke et vekkelsesmøte, men jeg deler det jeg kjenner at ligger på hjertet mitt for kvelden. Vi har godt av å stoppe og tenke litt. Vi forkynner til mange som vanligvis ikke går i menigheten, og tanken er at vi sår inn noe i mennesker, sier han.

Gjennom årenes løp har de også opplevd at folk har respondert på budskapet.

– Det har aldri vært skarer, men vi har bedt med mennesker som har tatt imot Jesus i sitt liv, sier Iglebæk.

Lange køer

Allerede to timer før dørene åpner – tre timer før konsertstart – begynner folk å stille seg i kø. Billettene selges i døren og koster bare 200 kroner. Det sørger velvillige sponsorer for. Nær halve konsertplakaten er fylt opp med sponsornavn

– Vi har 35 sponsorer med oss på laget. Det er langt fra alle som har noe særlig forhold til arrangementet, men de synes det er flott at det skjer noe stort her i bygda, sier Hobbesland.

Snøen uteblir denne kvelden, i stedet har arrangørene fått et ufyselig regnvær å hanskes med. Likevel vokser køene ved inngangen, og én time før slippes de forventningsfulle inn, til tonene fra «Country», låten til countryens nye stjerne, Mo Pitney.

– Gå rolig inn, ikke press. Hvis dere presser så holder vi dere bare der ute en halvtime til, kommer det myndig fra en av vaktene.

Beskjeden gjør nytten, og kaoset uteblir. En og annen cowboyhatt skimtes blant de frammøtte, men alle har latt boots og revolverbelte ligge igjen hjemme. Noen setter seg ved de oppstilte bordene, andre setter seg på stoler lengre bak. Tradisjonell cowboykost som tørket biff eller chili con carne, er byttet ut med duften av bakt potet. Kaffekannene går på rundgang på bordene i salen idet konferansier Svein Ove Vatne ønsker alle velkommen og overlater scenen til Mads Pedersen fra Karmøy.

Barista-debut

– Skal jeg lage en til deg?

En drøy halvtime før han skal på scenen står Jason Crabb bak disken i kaffebaren og leker barista. Det har han aldri gjort før. En heldig jente får æren av å smake Jason Crabbs første spesialkaffe noensinne.

– Oi, jeg skal spille snart, utbryter Crabb plutselig og haster mot bakrommet.

Veien dit er brolagt med unge fans som vil ha en autograf på armen, en klem eller en selfie. Crabb bøyer seg ned og hilser på alle og ber dem gjenta navnene sine helt til den norske uttalen sitter noenlunde. I møte med fnisende jenter og nervøse barnehender tar han ofte mobilen i egne hender og knipser bilde etter bilde.

– Det handler om å kommunisere med mennesker. Jeg vil vise at jeg faktisk bryr meg, sier han.

Kafeen og gangen er pyntet med flagg, Coca-Cola-effekter og historiske ting tilknyttet USA.

– Alt eies av folk her. Vi kjører bygda rundt med henger og henter alle mulige effekter. Det er veldig stor amerikainteresse her i Eiken. Mange har vært over for å jobbe, eller har slekt der. Vi liker amerikanere, sier Arnfinn Hobbesland.

Kontakt fra første sekund

– Jeg flytter hit! Maten er altfor god!

Jason Crabb frir til publikum fra første øyeblikk. Iført skinnjakke og solbriller og med rockabilly-sveis kobler han med de frammøtte umiddelbart. Crabb framstår som langt mer enn bare en country-artist. Han trakterer gitarene sine gjennom flere lavmælte sanger, sjangerkrysninger mellom blues, soul og country. Den allsidige musikken gir det stødige bandet muligheten til å levere flere solopartier det svinger av.

– Vi vil at musikken skal treffe alle, fra den yngste til den eldste. Alle skal høre noe de liker. Noen kan si «oi, der var det litt country», noen liker blues, andre «kristen» musikk. Vi blander ulike musikkstiler. Jeg er først og fremst en artist, sier Crabb.

Han blir etterfulgt på scenen av lokale Lisbeth Hauge. Crabb, Hauge og Mads Pedersen avslutter kvelden med klassikeren «I’ll Fly Away», kanskje tidenes mest innspilte countrylåt.

Tur til Nashville

Kveldens store spenningsmoment var hvem som skulle stikke av med hovedpremien, en tur for to til Nashville, verdens country-hovedstad. For å sikre at vinneren sitter i salen, selges det kun lodd på konsertkvelden. Jason Crabb fikk æren av å trekke vinnerloddet og kunne gratulere Mariann og Ivar Meland med turen.

Etterpå var Arnfinn Hobbesland tydelig på at årets utgave var den beste julecountryen noensinne.

– Denne kvelden er den klart beste av de 22 årene. Jeg har aldri opplevd en slik stemning blant publikum. Jason Crabb har en så unik formidlingsevne at det er synd at ikke enda flere får oppleve ham. Til og med trauste bygdefolk lar seg rive med. Nå er jeg bare lettet. Folk er fornøyde, vi unngikk tekniske problemer, og alt har gått som en drøm, sier han.

Jobben med å planlegge neste års julecountry er allerede i gang. Høyt oppe på listen over julegaver for en konsertbooker står trolig ønsket om at en svindyr dollar blir mer medgjørlig på nyåret. KPK

«Møre-skulane» får hjelp til å samordne

/0 Kommentarer/i /av

Sunnmøre Indremisjon satser på å koordinere arbeidet til sine skoler og har derfor ansatt en skoleutvikler.

Siden august har Arve Fiskerstrand hatt en 20 % stilling som skoleutvikler i Sunnmøre Indremisjon (SIM).

– Det var et ønske om å være til hjelp for kristne friskoler. Jeg har jobbet som rektor på Møre barne- og ungdomsskule Herøy på Søre Sunnmøre og har tidligere jobbet som lærer ved to andre kristne friskoler, sier Fiskerstrand til sambåndet.no.

Stillingen er formelt knyttet til SIM. Ledelsen ved de tre skolene som SIM eier; Møre ungdomsskule, Møre barne- og ungdomsskole Herøy og Møre barne- og ungdomsskule Skodje, samt Molde friskole, ønsker hjelp til å samle det arbeidet som kan samkjøres og få felles kvalitetssikring av det.

Rådgivende funksjon
– Hva gjør du som skoleutvikler?

– Det er helt i startfasen. Som skoleutvikler har jeg en rådgivende funksjon overfor skoleledelsen. Jeg har så langt drevet med kartlegging av behovet for å snakke sammen og hva som kan koordineres og legge til rette for mer kontakt. Jeg har hatt flere samlinger med skoleledelsen, og vi arrangerte nylig en fagdag for alle lærerne der over 60 lærere deltok. Det er møter som skal skape felles identitet. Når det gjelder skoleledelse er det mye som er likt. Det handler om å få råd og gi råd og samle skoleledelse til møter hvor en tar opp aktuelle tema.

For tiden har Fiskerstrand permisjon fra stillingen som rektor på Møre barne- og ungdomsskule Herøy og jobber som høyskolelektor ved Høgskolen i Volda.

Mye engasjement

Arve Fiskerstrand

Arve Fiskerstrand

– Hvordan står det til på «Møre-skulane»?

– Det står bra til. Det er oppegående skoler med mye engasjement og bra trykk, synes Fiskerstrand.

Om utfordringene som skolene har, tenker han dette:

– Det vil alltid være en utfordring med å rekruttere elevene. Det er ikke som for den offentlige skolen. Rekruttering overfor kristne hjem kan også være en utfordring. Det er ikke alle kristne som vil sende barna sine på kristne friskoler. Ellers er det heller en kjempemulighet å drive kristne friskoler. Det er først og fremst en stor glede, sier Fiskerstrand.

Kjekt arbeid
– Hva er viktigst for deg som skoleutvikler?

– Det er å få være med og skape gode rammer for utvikling av skolene. Vi skal ha kvalitetsskoler, både som skoler og som kristne skoler. Så er det viktig at skoleledelsen kjenner at det er noen som står sammen med dem, at de ikke står alene, og at der er noen de kan spørre og få råd hos. I den sammenhengen vil jeg være med og bidra. Det er kjekt arbeid, flotte skoler og givende å få lov til å være med og bidra, sier Arve Fiskerstrand.

 

Savner religionens rolle i Midtøsten-debatten

/0 Kommentarer/i /av

Forfatter og redaktør Erling Rimehaug mener det religiøse aspektet ved Midtøsten-konflikten har forsvunnet fra radaren. Han tror mer søkelys på det religiøse bakteppet kan bidra til å løse konflikten.

– Jeg mener at den religiøse biten er underkommunisert. Jeg registrerer at den er borte fra mye av debatten og mediedekningen. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet boken min, sa Erling Rimehaug under arrangementet Et Israel å skrive hjem om på Litteraturhuset i Oslo torsdag.

Der møtte Vårt Land-redaktøren journalistene Sidsel Wold fra NRK og Fredrik Græsvik fra TV2 til samtale om Israel og situasjonen i Midtøsten, sammen med religionshistoriker og forsker Hanne Eggen Røislien, som ledet samtalen.

– Her hjemme har vi hatt Trond Bakkevig som har jobbet for å skape dialog, men han har vært veldig alene. Kanskje hadde det vært lettere for innbyggerne å høre på forslag fra sine religiøse ledere, i stedet for politikerne, fortsatte Rimehaug.

Ikke bare politikk

Han får støtte av Sidsel Wold. Begge trakk fram at mye av konflikten bunner i «kampen» om Tempelplassen.

– Her i Norge tenker vi at alt dette er realpolitikk, men det er jo ikke bare det, sa hun.

Selv har den erfarne NRK-journalisten fattet stadig større interesse for det religiøse bakteppet.

– Jeg fascineres av historiene i evangeliene og Johannes Åpenbaring og har lest mye om endetiden. Kanskje er jeg rammet av det såkalte Jerusalem-syndromet, sa hun lattermildt og fortsatte:

– I dag finnes det flere grupper som aktivt jobber for å bygge opp tempelet i Jerusalem, for da kan Jesus komme igjen. Tidligere var dette marginale grupper, men nå vokser de.

Behov for å si mer

Denne høsten har både Fredrik Græsvik, Sidsel Wold og Erling Rimehaug, i tillegg til Odd Karsten Tveit, gitt ut bøker om konflikten i Midtøsten.

De tre journalistene har alle kjent et behov for å si mer om konflikten enn det er rom for i mediehverdagen. Løsningen ble å skrive hver sin bok.

– Vanligvis skal jeg pakke historien min inn på ett minutt og førti sekunder og samtidig ha med bakgrunnen. Å løfte fram alle sider er umulig i det formatet jeg jobber med. Det har trigget meg til å skrive, for å kunne male med litt bredere pensel, sa Fredrik Græsvik.

– Mer meninger enn kunnskap

Erling Rimehaug vedgår at det knyttes visse forventninger når en Vårt Land-redaktør skal skrive en bok om konflikten i Midtøsten. Gjennom boken «Ett land, to folk» håper han å kunne utfordre leserne sine litt.

– Jeg vet at mange av leserne mine er plassert et sted i landskapet. Jeg prøver å utnytte det til å dra dem litt ut og vise at konflikten er sammensatt og har to sider, sa han.

– Tar du på deg en slags oppdragende rolle? spurte samtaleleder Hanne Eggen Røislien.

– Ja, jeg gjør egentlig det. Jeg opplever at mange har mye meninger og mindre kunnskap, sa Rimehaug.

– Jeg opplever det som et problem at folk hele tiden prøver å få bekreftet sitt synspunkt, sa Fredrik Græsvik.

Les også: Hva vil det si å være Israelsvenn? (Roald Evensen i Sambåndet)

Lite tro på fred

Journalistene tegner et dystert bilde av dagens situasjon i området. Ingen har tro på noen snarlig fredelig løsning.

– I realiteten er det nå et slags apartheidregime. Det snakkes om at to-statsløsningen vil være det beste for begge parter, men jeg tror det er noe politikerne snakker om fordi de ikke orker å forholde seg til realiteten, sa Sidsel Wold.

– Da jeg kom ned dit første gang i 1994, var det så flott. Det var like etter Oslo-avtalen, og portforbudet for palestinerne var opphevet. I dag vil voldsspiralen ingen ende ta, sa Græsvik og la til:

– De holder seg med elendige politikere som ikke evner å se eller ta mulighetene for å skape fred. Unge palestinere forteller meg at de ikke bryr seg særlig om fredsforhandlingene, men heller prøver å bygge opp et godt samfunn nedenifra. KPK

Adventskalender med andakt i

/0 Kommentarer/i /av

Preik.tv og foross.no samarbeider om en adventskalender som skal hjelpe folk til å bruke adventstiden til å forberede seg til julen.

Ingvald Kårbø

Ingvald Kårbø

– Adventstidens og julens budskap kommer lett i bakgrunnen i alt vi skal gjøre i den tiden. I stedet for ventetid og forberedelse blir det en travel tid. Vi ønsker å gjøre noe som kan bidra til å hjelpe folk til å forberede seg til julen. Det er bakgrunnen for adventskalenderen, forteller Ingvald André Kårbø i foross.no.

Peke på Jesus
Han snakker om samarbeidsprosjektet foross.no og preik.tv har i år om en adventskalender. I adventstiden vil det hver dag legges ut en video hvor innholdet er en profeti fra GT, hvordan Jesus kom for å oppfylle den profetien, og hvordan vi kan anvende dette i dag. Adventskalenderen kommer også til å ligge på dagen.no hver dag gjennom hele advent.

– Vi håper kalenderen kan være med og gi en dypere og bredere forståelse av hvem Jesus er. Han kom til jorden for å frelse oss fra synd. Det skal også hjelpe oss i dagens situasjon med å rette blikket på det som er vårt håp. Hovedsaken er å peke på Jesus. For det andre vil vi vise hvordan Bibelen henger sammen og vise de lange linjer. Så vil vi være med og gjøre foross.no og preik.tv enda mer kjent, sier Kårbø.

Samarbeid
Det var foross.no som hadde ideen om en adventskalender, men før det hadde nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung tatt kontakt.

– Jeg tok kontakt med dem for å høre om de var interessert i å samarbeide, forteller Fyllingen.

– Hvorfor samarbeid med foross.no?

– Nei, hvorfor ikke? Foross.no er en veldig positiv side, og det er veldig positive folk som står bak.
De som er filmet og bidrar i adventskalenderen, er blant andre Knut Kåre Kirkholm, Andreas Evensen, Gunnar Johnstad, Christian Lilleheim og Ingvald André Kårbø. Innslagene er på cirka fem minutter.

Kjempebra prosjekt
– Det er et kjempebra prosjekt, men det er mer jobb enn det jeg hadde tenkt. Plutselig skulle vi lage 24 andakter. Vanligvis har preik.tv 52 andakter i året. Men jeg var klar over at det ble en del arbeid.

– Blir det ferdig til 1. desember?

– Det skal bli det. 22 av andaktene er filmet, så det er bare to igjen, sier Fyllingen.

Ingvald André Kårbø har et ønske for adventskalenderen:

– Jeg håper at folk kan sette av fem minutter om dagen for å få med seg andaktene som får frem julens hovedbudskap.

Fredheim jakter på julen

/0 Kommentarer/i /av

Fredheim Arena i Sandnes inviterer folk til et annerledes julespill for å fortelle hva julen egentlig handler om.

Andreas Bjørntvedt

Andreas Bjørntvedt

– Det er et ønske om å fortelle en alternativ historie til det massemediene i hele november og desember prøver å fortelle oss om hva julen handler om. Det et ønske om å nå mennesker med evangeliet på en kreativ måte, forteller daglig leder Andreas Bjørntvedt i ImF-tilknyttede Fredheim forsamling til sambåndet.no.

Han inviterer folk i Sandnes-regionen til juleforestillingen «Jakten på julen» som settes opp i Fredheim Arena. Forestillingen er et fullskala julespill i fire akter som inneholder dans, musikk og drama. Det vises lørdag 5. desember kl 14.00 og kl 17.00 og søndag 6. desember kl 14.00 og kl 17.00 i Fredheim Arena.

Vil nå skoler og barnehager
– Og vi gjør dette også for å nå skole- og barnehagebarn med juleevangeliet, fortsetter Bjørntvedt.

For i tillegg setter forsamlingen opp forestillingen gratis for skoler og barnehager 2. og 3. desember. Barnehage- og skole-forestillingene var allerede fullbooket før sommeren, og de har fått bestillinger for mer enn 2400 barn.

– Det er viktig at folk kjøper billetter til de åpne forestillingene. Billettsalget gjør det mulig for oss å finansiere gratisforestillingene. Vi har innleid regissør og noen innleide musikere. Ellers er det mange barn, unge og voksne fra forsamlingen som er med som skuespillere, dansere, musikere, sangere og teknikere.

Salget går unna, ifølge Bjørntvedt, og han anbefaler folk med å ikke drøye hvis det er en spesiell forestilling de ønsker å gå på. Noen av forestillingene er i ferd med å fylles opp.

Skaper engasjement
Fredheim forsamling har satt opp «Jakten på Julen» fire ganger tidligere, og nå setter de den opp igjen etter tre års pause. I forbindelse med julespillet er det også utlyst tegnekonkurranse. Barn og unge blir oppfordret til å lage en tegning av hvor de mener dassen har tatt en skikkelig bomtur, og av hvilket årstall og hvilket land Bertil-Geir har tatt gjengen med til.

– Hva handler julespillet om?

– Det er som stykket heter, en jakt på julen, en jakt for å finne ut hva julen er for noe.

På forsamlingens hjemmeside står det at det er et stykke med halssprekkende stunt og nyfiken oppdagertrang, og spørsmålet er om hovedpersonene vil finne Jesus-barnet, om dassen ta av, og om bestefar endelig får være med ut i verdensrommet.

– Det er en familieforestilling med mye humor, noe for både voksne og barn, legger Bjørntvedt til.

– Og hele menigheten er med på dette prosjektet?

– Ja, og det skaper engasjement i menigheten, sier Andreas Bjørntvedt. Trailer kan ses her.

jakten på julen

Leirsteder vil ta imot asylsøkere

/0 Kommentarer/i /av

Leirstedene Kvinatun og Audnastrand kan for en periode bli omgjort til akuttplasser for asylsøkere.

Det bekrefter kretsleder Ommund Tveit i Indremisjonsforbundet Sør (ImF Sør) overfor sambåndet.no.

– Årsaken er at vi har ledig kapasitet i en periode, opplyser Tveit.

Det er nå allerede drøyt tre uker siden styret for Kvinatun sa seg positiv til å leie ut leirstedet til akuttmottak. Også Audnastrand leirsted er aktuelt. For Kvinatun på Kvinlog i Kvinesdal er det snakk om ut mars neste år, mens det for Audnastrand på Vigeland i Lindesnes bare gjelder for desember og halve januar. De to leirstedene kan ifølge kretslederen huse henholdsvis ca. 60 og ca. 90 personer.

– Formelt leier vi ut til et firma, som så har kontakten med utlendingsmyndighetene, sier Ommund Tveit.

Les også: Spør om leirsteder har kapasitet

Ifølge kretslederen er det en kombinasjon av idealisme og økonomi som ligger bak initiativet. Ledelsen for leirstedene tok initiativet da de så at pågangen av asylsøkere ble så stor.

– Hvor mange asylsøkere som skal komme til landet, er myndighetenes ansvar. Men når de først er kommet, må vi ta oss av dem. De er uansett alle i en vanskelig situasjon, påpeker Tveit.

Kretslederen er litt forundret over at de ikke har hørt noe. Det er allerede ansatt en kokk på vilkår av at det blir noe av planene.

Torrey Nørsett i Lyngdal driver til sammen 12 mottak gjennom firmaene Tokla AS og MD Solution AS.

– Utlendingsdirektoratet (UDI) har til nå konsentrert seg om å inngå avtaler for steder som kan huse minst 100 personer. Det er årsaken til at det ikke har kommet aylsøkere til Kvinatun og Audnastrand ennå, sier Nørsett til sambåndet.no.

Den daglige lederen opplyser at det for tiden er behov for å skaffe 500 plasser per dag. I tillegg er det snakk om å flytte asylsøkere fra dyre plasser – som hotell – og over til rimeligere tilbud.

– Så jeg tror det snart blir aktuelt å også bruke steder med kapasitet under 100 plasser, sier Torrey Nørsett.

Ifølge et brev fra MD Solution AS til Kvinesdal kommune – som avisen Agder refererer til – innebærer akuttplasser at den enkelte beboer bare blir på stedet en kort tid, mens de venter på å bli overført til et ordinært transittmottak. Når det gjelder Kvinatun, ser Nørsett for seg en periode på to-tre måneder.

Dersom det blir aktuelt å ta imot asylsøkere på Audnastrand, er kretsleder Ommund Tveit å engasjere frivillige til å få til julefeiring for asylsøkerne der.

Oppgavefordelingen er tenkt slik at leirstedene tar ansvar for matservering, mens firmaet som leier, ordner resten av den nødvendige bemanningen.

Les også: KVS-Bygland blir ikke asylmottak

Bibelens ene syn

/0 Kommentarer/i /av

Selv om biskopene aksepterer at det skal være to syn i Den norske kirke på hva ekteskap innebærer, har Bibelen bare ett syn på dette.

Sambåndet vender i dette nummeret tilbake til temaet bibelsyn. Sist vi skrev om dette var i januar i fjor, da på bakgrunn av en langvarig avisdebatt om bibelsynet ved den delvis ImF-eide NLA Høgskolen. Nå foreligger de vitenskapelige tekstene om bibelsynsspørsmål som høgskolens generalforsamling i 2014 ble lovet skulle komme. Disse tekstene er en del av arbeidet med den planlagte revisjonen av vedtektene for NLA Høgskolen, og de er derfor viktig å se nærmere på.

Samtidig er bibelsyn også brennaktuelt i forbindelse med den kanskje mest debatterte saken i Kristen-Norge for tiden, striden om innføring av vigselsliturgi i Den norske kirke (Dnk) for samkjønnede par.

Som kjent har leder for Åpen folkekirke, Sturla J. Stålsett, avvist rådet fra et samlet Bispemøte om å beholde dagens vigselsliturgi og innføre en egen liturgi for likekjønnede. Stålsett vil kun godta en felles liturgi. Til Vårt Land 11. november uttaler han at «det avgjørende poenget er at man ikke i den felles liturgien framholder kjønnspolariteten som konstituerende for ekteskapet». Stålsett vil altså ikke godta en liturgi som slår fast – som i dag – at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne. Han innrømmer likevel at styret i Åpen folkekirke «ikke har noen mulighet eller ønske om å binde» delegatene på Kirkemøtet.

Stålsetts utsagn viser med all ønskelig tydelighet at dette også dreier seg om bibelsyn. For selv om biskopene aksepterer at det skal være to syn i Dnk på hva ekteskap innebærer, har Bibelen bare ett syn på dette. 1. Mos 1,27 og 2,24 etterlater ingen tvil om at ekteskapet er for mann og kvinne, og Jesus bekrefter dette i Matt 19,4-6 (jf. Mark 10,6-8).

Det andre Bibelen sier om ekteskapet, er at felles barn vanligvis vil være resultatet (1. Mos 1,28). Det nevner Stålsett og hans meningsfeller ikke i det hele tatt, men Guds tilskyndelse om «vær fruktbare» er ikke mindre klar av den grunn.

Vi som mener at det bare finnes én form for ekteskap, det mellom mann og kvinne, får stadig oftere spørsmålet om ikke denne holdningen er ukjærlig overfor et par av samme kjønn som ønsker kirkens velsignelse. Også svaret på det spørsmålet handler dypest sett om bibelsyn. Er det et uttrykk for kjærlighet å skulle legge skjul på eller søke å bortforklare hva som er Guds vilje, åpenbart i Bibelen? Jesus bruker svært sterke ord om mennesker som blir årsak til at andre føres vill (Matt 18,6-7).

Vil opna folks auge om kristne minoritetar

/0 Kommentarer/i /av

Eit møte med ei heilt spesiell kvinne i Damaskus skulle forandre forfattaren og redaktøren for alltid.

– Sjølv etter årelang research forstod ikkje eingong forfattaren at boka skulle bli så aktuell som den er blitt no, sa Morten Dahle Stærk til dei frammøtte på frukostmøtet då Lunde Forlag denne veka lanserte boka «Flukten fra Syria og Irak», skriven av Dagen-redaktør Kari Fure.

Ei dramatisk utvikling i Midtausten og hundretusenvis på flukt gjennom Europa gjer lanseringa av boka «Flukten fra Syria og Irak» langt meir aktuell enn venta.

– Vi treng denne boka fordi vi treng å lytte og forstå meir enn det nettavisene viser oss, sa Stærk.

I boka, som har undertittelen «Bli med inn i eit av vår tids store drama», trekkjer Fure dei lange linjene og går djupare inn på korleis dei religiøse motsetningane i Syria og Irak har blitt så store.

Augeopnar

– Då eg begynte på denne boka, hadde eg inga aning om at det skulle bli så aktuelt og nært, seier Kari Fure til KPK.

Fure går heilt tilbake til folkemordet i Tyrkia for hundre år sidan og fram til i dag, kor tyngdepunktet har flytta seg, og IS er den største trusselen.

– Eg håper boka kan vere ein augeopnar for folk, slik at dei forstår kva både kristne og andre minoritetar i Syria og Irak opplever. Korleis liva blir snudde opp ned, familiar blir splitta og menneske blir drivne på flukt. I augo mine er desse menneska heltar, seier ho.

Spesielt møte

Fure har møtt mange menneske som står midt i dramaet. Eit møte med ei heilt spesiell kvinne i Damaskus skulle forandre forfattaren for alltid.

– Eg gjesta områda som journalist for Dagen i 2007, og i Damaskus møtte eg blant anna ei kvinne som eg i boka kallar «Sara». Eg innsåg at vi var ganske like. Vi var på same alder, hadde begge fire barn, og ho hadde på seg ein bluse som likna på ein av mine, fortel ho.

Men trass i mange likskapar var «Saras» lagnad ein heilt annan.

– Mannen hennar var blitt kidnappa, og ho hadde selt absolutt alt ho åtte for å betale løysepengar. Likevel blei han drepen. Sjølv fekk ho det same valet som mange andre: «Konverter eller døy!» Det gjorde hardt inntrykk på meg, for der eg hadde eit raudt pass i baklomma og kunne dra tilbake til både mann og tryggleik, stod ho igjen på bar bakke.

– Trusstyrkjande

Eit bokprosjekt var aldri i tankane. Den tanken dukka opp fyrst i fjor. I ettertid trur ho det blei ein styrke at prosjektet voks seg til undervegs.

– Det blir noko anna når eg har følgt det over såpass lang tid. Eg drog tilbake i 2009 for å lære meir og skrive meir.  Sidan har dei blitt mange turar. Hadde eg hatt mål om å skrive ei bok, hadde eg neppe hatt like god tid, seier Fure.

Ho fortel at å skrive boka har vore til stor inspirasjon for henne personleg. Særleg trekkjer ho fram svaret ho fekk då ho spurte folk i kyrkjene kva som dreiv dei og gav dei mot til å bli igjen i områda. Det var den kristne nestekjærleiken.

– Det var veldig trusstyrkjande for meg å sjå korleis trua deira gav dei inspirasjon til å gå inn i det. Menneskeleg sett vil det vere naturleg å pakke saman og dra så fort råd er, seier ho.

– Viktig bok

Bibelmisjonsleiar i Bibelselskapet, Bernt Greger Olsen, deltok på frukostmøtet.

– Eg er ikkje sikker på at vennene mine i Syria hadde likt denne boka. Dei liker ikkje at vi snakkar om dei kristne. «Vi er alle syrarar», seier dei. Men eg har bladd i boka, og den er både viktig og aktuell, sa han.

– Eg stod i Domkyrkja for tre år sidan og stilte spørsmålet: Kva skjer med flyktningane i desse landa? Kven har plass til millionar av forfølgde flyktningar? Eg hadde aldri trutt at situasjonen skulle bli verre. Det er den. Derfor treng vi boka, sa han.

Også leier av Tankesmien Skaperkraft, Filip Rygg, deltok.

– Eg las den i natt, men blei likevel ikkje trøytt. Dette er ei viktig bok, som eg håper får merksemd og gjennomslag, sa han. KPK