Den skjulte krisa i Kristen-Noreg (del 1)

/0 Kommentarer/i /av

Krisa er at vi prioriterer bort forkynninga til fordel for alt anna.

Som krist­ne er vi ofte opp­tek­ne med den av­krist­nin­ga som skjer i lan­det vårt, og vi om­ta­lar det gjer­ne som ei krise for fol­ket vårt. Det er kor­rekt, men for kris­ten­fol­ket er det ei enda stør­re krise, og det er den krisa Kris­ten-Noreg sjølv er i. Det er ei krise som er lite er­kjent, og som ein difor gjer lite for å møta.

Det er dess­utan ei krise som vi er nokså in­volver­te i på det per­son­lege pla­net, og som det difor er lett å skuva frå seg. Så lenge vi ikkje er­kjen­ner at vi sjøl­ve er del av pro­ble­met, vil det hel­ler ikkje verta gjort noko med det – og re­sul­ta­tet er i ferd med å verta svært dra­ma­tisk.

Den skjul­te krisa vi her snak­kar om, er ei for­kyn­nings­kri­se. Dette er ei krise som er skjult fordi vi sku­var rea­li­te­ta­ne i henne frå oss. Ho er skjult fordi ho har snike seg inn over oss med små skritt over tid, slik at vi knapt har opp­da­ga henne.

Krisa er også i stor grad skjult fordi ho drei­er seg om eit frå­vær, og er med det ikkje så lett å opp­da­ga. Dei som no er i sine beste år og som i stor grad har leiar­an­svar i Kris­ten-Noreg, har vakse inn i den no­ve­ran­de si­tua­sjo­nen og veit ikkje av noko anna.

Un­der­teik­na har ar­beidd ein god del med kyr­kje­his­to­rie, sær­leg indre­mi­sjons­his­to­rie på Vest­lan­det. Gjen­nom slikt ar­beid opp­da­gar ein tenden­sar og ut­vik­lings­trekk som ein elles ikkje så lett ser.

Rett nok er det ofte slik at ein på føre­hand «veit» at det er slik, men den his­to­ris­ke do­ku­men­ta­sjo­nen gjer det over­ty­de­leg og viser di­men­sjo­na­ne. Då kan det visa seg at ut­vik­lin­ga har vore langt meir dra­ma­tisk enn ein hadde våga å tru. Ønske­ten­kin­ga vert av­slørt.

Sta­ti­stik­ken for ein av krin­sa­ne innan Indre­mi­sjons­for­bun­det viser at i løpet av dei siste 25 åra er for­kyn­nin­ga, når vi rek­nar talet på møte, re­du­sert med 70-80 pro­sent – og det er nok uro­vek­kan­de re­pre­sen­ta­tivt. Det er svært dra­ma­tisk, men tek vi med flei­re fak­to­rar, vert dra­ma­tik­ken enda stør­re. Det er den sa­man­hen­gan­de for­kyn­nin­ga ved møte­ve­ker som har tapt mest, slik at det no helst er ein­skild­møte, gjer­ne søn­dag, som er att.

Der­som det ikkje høver å gå på nett det eine møtet, kan det verta lenge mel­lom kvar gong Guds folk høy­rer for­kyn­ning. Dess­utan er sam­ta­le- og vitne­møta stort sett borte. I til­legg var det tid­le­ga­re mest ung­dom som reis­te på leir, medan det no er barn. Med det vert for­kyn­nin­ga der ann­leis. Når ein les an­non­sar om og re­fe­rat frå møte i dei krist­ne høg­ti­de­ne, ser vi at det er vans­ke­leg å samla folk om for­kyn­ning av Guds ord nett då det skul­le vera en­klast.

Krisa i Kris­ten-Noreg har med andre ord kris­ten­fol­ket skul­da og an­sva­ret for sjølv. Det nyt­tar ikkje å skul­da på sty­res­mak­ta eller tids­ånda. Vi må ta skul­da på oss sjøl­ve, og krisa er at vi prio­ri­te­rer bort for­kyn­nin­ga til for­del for alt anna.

Med det un­der­grev vi vårt eige guds­liv, og vi un­der­grev mi­sjons­ar­bei­det i lan­det vårt og når det gjeld verds­mi­sjo­nen.

(Denne kom­men­ta­ren var førs­te gong på trykk i Da­gens pa­pir­ut­gå­ve tors­dag 4. april.)

 

Når Ordet blir norsk 3

/0 Kommentarer/i /av

Hvor moderne skal en bibeloversettelse være?

Er det bra at en ny bibeloversettelse lyder moderne? Eller bør Bibelen tale et “verdig” og kanskje litt gammelmodig språk? Bør biblene våre bruke “kone” eller “hustru”, “gravid” eller “vente barn” og “krangle” eller “trette”?

Slike spørsmål melder seg når vi har fått enda en ny bibeloversettelse (Bibel 2011 fra Bibelselskapet). La oss se litt på hvor denne oversettelsen velger det moderne og ikke minst hvor og hvorfor den ofte velger ikke å være det.

Dristige moderniseringer

På noen steder bruker Bibel2011 uten tvil veldig moderne ord eller uttrykk. Nå heter det “superapostler” (2 Kor 11,5), “rakkerpakk” (4 Mos 11,4) og “latmannsliv” (2 Tess 3,7). Videre leser vi om folk som “drakk seg fulle sammen med ham”; i NO78 het det at de “drakk med ham og ble lystige”. Jobs sønner “pleide å feste hos hverandre”; før het det at de “holdt gjestebud” hos hverandre, Job 1,4.

Tar vi en tilfeldig bok fra GT, finner vi i Esters bok en rekke nye ord og uttrykk: «kremer», «skattelette», «ilbud», «evnukker», «harem» og «drikkelaget». I Est 7,4 leser vi om «utryddelse, drap og undergang»; det kunne vært en vanlig overskrift i en avis.

En grønn jord

1 Mos 1,11 lyder i Bibel 2011: “Gud sa: Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden …” Det er uten tvil veldig mye grønt i den hebraiske teksten her; helt bokstavelig kunne verset kanskje vært oversatt slik: “Jorden skal grønne fram grønt!” Men er det mulig ikke å høre et ekko av vår egen samtid i den nye formuleringen? Dette stedet er ellers godt forklart i en utmerket ny bok skrevet av Anders Aschim, Bibelen 3.0: Bak Bibel 2011, Oslo: Verbum, 2013, s.23-24.

Bibel2011 tar i bruk både substantivet “en hore”, verbet “å hore” og et abstrakt substantiv som “horeri” (Åp 2,21); her hadde NO78 «horeliv». Profeten fikk følgende bud, Hosea 1,2: “Gå og få deg en horkvinne (NO78: “en troløs kvinne”) og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren”. “Prostituert” er kommet inn 26 ganger; NO78 brukte her “skjøge”.

Sinne og sjalusi

På flere steder bruker Bibel 2011 vanlige og moderne ord for sinnsstemninger. Jesus ble “sint” da disiplene viste barna bort, leser vi nå, Mark 10,14; helt frem til og med NT05 har det stått “harm”. Og Gud selv ble både “sjalu” og “rasende”, ifølge 5 Mos 32,16. Paulus forsikrer korinterne om at han vokter dem “med Guds brennende sjalusi”, 2 Kor 11,2.

Uttrykk fra antikken

Andre ganger bestreber Bibel 2011 seg nettopp på å vise distansen i tid tilbake til bibelhistorien. I Est 6,1 leser vi om «krøniken over minneverdige hendelser». Her har en med vilje valgt en alderdommelig terminologi. Det er nok også grunnen til at Josvas sju “speidere” fortsatt kalles “speidere”, ikke “spioner”.

Så er det en del alminnelige ord som ikke brukes i Bibel 2011, enten fordi de omskrives eller fordi en beholder gammel språkbruk. “Gravid” brukes bare én eneste gang (2 Mos 21,22); vanligvis omskrives det med “være med barn”, “vente barn”. Verken “sex” eller “seksuelt” brukes i Bibel 2011.

Andre bibeloversettelser velger ofte en dristigere vei. Et evangeliseringstestamente som Nye Levende Bibelen bruker uttrykk som å “appellere”, “akseptere”, “diskutere” og “ego”: “Vårt gamle ego” er selvsagt ingen ordrett oversettelse av “vårt gamle menneske”, men det er en spennende omskrivning.

Ordninger fra antikken

Katolikken Erik Gunnes (1968) lot en ”adelsmann” si til sin ”slette tjener” at han heller skulle satt det ene pundet ”i banken”, så han kunne fått pengene igjen med ”renter”, Luk 19,23-24. Da har han etter min mening flyttet teksten til vår samtid, i stedet for å tvinge oss leserne til å flytte tilbake til tekstens samtid.

På Bibelens tid veide og målte de ikke med gram, kilo, meter eller kilometer. Bare de aller mest radikale oversettelsene omskriver “alen”, “pund”, “stadier” og “bat” til moderne måleenheter. Og antikkens pengeenheter kan på ingen måte regnes om til kroner, dollar eller euro, slik mange dessverre har prøvd. På disse feltene er Bibel2011 tradisjonell, og det er godt. Gode fotnoter og forklaringer bakerst i biblene hjelper godt.

Klassiske ord som ikke lar seg erstatte

En del av Bibelens kjerneord er vanskelige å komme utenom. “Salig” er ikke helt det samme som “lykkelig”; det betegner en tilstand mer enn en følelse. Og verken “hellig” eller “kjødelig” kan omskrives uten at viktig innhold går tapt. Heller ikke “å underordne seg” lar seg omskrive; det trengs heller ikke rent språklig. Saklig har det alltid vært utfordrende å sette seg selv under andre.

Den danske oversettelsen Den nye aftale har erstattet “nåde” med “tilgivelse”, men dermed er Bibelens begrep snevret kraftig inn. For samme hvor viktig tilgivelse er i kristendommen ligger det mer i “nåde” enn det vi får med i tilgivelse. Rom 8,13 taler om å “drepe legemets gjerninger”. NLB omskriver det med å “kvele de syndige impulsene i kroppen”.

Men det er ikke greit å omskrive “en besatt” med “en handicappet”; det krenker både handikappede mennesker og Bibelens skjelning mellom sykdom og besettelse.

Flere oversettelser prøver å unngå uttrykket “formane”. Men det treffer ikke helt greit når det omskrives med “regler” eller “råd”, slik Nye Levende Bibelen og Nytt Liv gjør. For Bibelens formaninger er verken blank moralisme eller terapeutisk rådgivning.

Mitt førstevalg er fortsatt Norsk Bibel

I det store og hele synes jeg Bibel2011 har valgt en fornuftig vei mellom det altfor moderne og det unødvendig alderdommelige. På andre områder er jeg mindre fornøyd med Bibel 2011. Det gjelder først og fremst at den fortsatt er for “fri” og gjengir det en tror en setning betyr. Jeg mener vi skal holde oss strengere til grunnteksten ordlyd.

Derfor er jeg glad for at vi har Norsk Bibel. Den er fortsatt mitt klare førstevalg. Den krever nok noe mer av leseren enn Bibel 2011 gjør. Men så tror jeg også den gir mer fordi vi kommer enda tettere på Bibelens ordlyd. Andre oversettelser som Bibelen Guds Ord, Nye Levende Bibelen eller AV1611, er etter min mening altfor ujevne både i kvalitet og stil. Men de kan være nyttige å ha når en vil sammenligne en tekst litt nøyere. Den som ønsker flere eksempler og flere argumenter for dette, finner det i boken min Når Ordet blir norsk, Trondheim: Tapir, 2011.

 

Les også del 1 og del 2

Når Ordet blir norsk 2

/0 Kommentarer/i /av

“Kjødet” – det kanskje aller vanskeligste ordet å oversette.

Et av de aller mest krevende uttrykkene i moderne bibeloversettelse er “kjød” eller “kjøtt”. Både GT og NT bruker slike ord om mennesket. På hebraisk heter det basar – antagelig  var kjøtt hovedvaren på gamle salgssteder. På gresk heter det sarx; det er et ord som både brukes i entall lik norsk “kjøtt” og i flertall om “kjøttstykker”.

“Kjød” og “kjøtt”

De fleste europeiske språkene sliter med å gjengi dette ordet. Kanskje er det greiere på dansk enn norsk, for “kød” brukes både om “kjøtt” og om det bibelske “kjød”. På norsk har vi beholdt det danske “kjød” i bibelspråket fra den tiden vi hadde felles språk og bibler med dansk, mens vanlig kjøtt har fått norsk rettskrivning og uttale med nettopp “kjøtt”. Dermed har vi mistet den pussige forbindelsen mellom vanlig kjøtt og Bibelens omtale av mennesket som noe så forgjengelig som nettopp kjøtt.

Hvordan skal da moderne bibeloversettelser løse det? Her er det tre løsninger: Norsk Bibel har beholdt det gamle “kjød” der det brukes billedlig om mennesket, men skriver ellers “kjøtt” om vanlig kjøtt. Bibelselskapets 1978-oversettelse omskrev derimot hele uttrykket med “vår onde natur”, “mennesket”, “jeg, slik jeg er i meg selv” osv. Faktisk brukte NO78 mer enn 30 ulike gjengivelser for “kjød”.

“Vår onde natur” kunne lett misforstås som “halve meg”, for heldigvis har jeg også “min gode natur”! Bibelens poeng er at mennesket, nettopp når en anstrenger seg på det aller beste, er utenfor mulighet for å bli “god” etter Guds målestokk. Paulus’ aller beste sider blir nettopp kalt “kjød”, Fil 3,4. Derfor må frelsen komme utenfra, fra Gud selv. Her var NO78s omskrivning svært uheldig.

Bibel 2011 går derfor en helt annen vei; her står det veldig ofte rett fram “kjøtt” eller “kjøtt og blod”. Vi skal straks se hvordan det slår ut i bibelteksten. Det er likevel en del steder som omskriver det med «menneske», «stammer fra», «folk», «mitt eget folk», «jordisk», «det ytre», «etter naturens orden» osv.

Så forskjellig…

Rom 8,12-13 viser oss greit hvor forskjellig dette blir:

NB88: “Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.”

NO78/85: «Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve.»

Bibel 2011: «Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve».

Mer enn biologi

Gevinsten med å bruke “kjøtt” slik Bibel 2011 gjør, er at bibelleseren selv får se hvor brutalt Bibelen kan betegne oss mennesker – tenk å kalles “kjøtt”! Det tar også bort oversetternes tolkninger, enten det er som i forskjellen mellom “kjøtt” og “kjød” som i NB88, eller med alle de tolkende omskrivningene NO78 prøvde seg på.

Men kritikerne, som katolikken Aage Hauken, mener «kjøttet» er en “biologisk forenkling, for ikke å si banalisering”. Det hele “reduseres til noe nær sex”. Han mener at sarx er “et altfor stort ord til at det lar seg gjengi på denne måten”, og at grunntekstens ord blir “fengslet” i en biologisk ramme. Andre har pekt på at “kjød” faktisk er i bruk også i moderne norsk, som i filmtittelen “Kjødets lyst”.

“Ett kjød” eller “én kropp”?

Uttrykket dukker også opp i Bibelens skapelsesberetning, 1 Mos 2,24, der mannen skal «forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp». NB88 har her uttrykket “ett kjød”, mens NO78 bare sa at de to skal være “ett”. Men “ett” skal jeg være med alle kristne, Gal 3,28, “ett kjød” skal jeg derimot bare være med min ektefelle, som en kritiker kommenterte. Bibel 2011 velger altså “én kropp”. Men “kropp” har et annet ord både på hebraisk og gresk, og uansett vil kanskje leseren med “én kropp” tenke mer på den seksuelle enheten enn på hele samlivet?

Vårt gamle ego

Tar vi et sideblikk til et evangeliserings-testamente som Nye Levende Bibelen, har de valgt en veldig fri omskrivning; der heter “kjødet” for “vårt gamle ego”, som i Gal 5,24: “De som tilhører Jesus Kristus, har spikret sitt gamle ego, med alle sine begjær og onde lyster, til Kristi kors”. Det er jo en veldig fri gjengivelse, men saklig kanskje bedre enn NO78: “De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster.” Bibel 2011 har her: “De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær.” Jehovas vitner misliker hele uttrykket “kors” og omskriver verset slik: “Og de som hører Kristus Jesus til, har pælfestet kjødet sammen med dets lidenskaper og begjær”.

Uttrykk som går ut av dagligtale

Dette berører også et større spørsmål: I hvor sterk grad skal en bibeloversettelse videreføre tradisjonelle kristelige begreper som ikke lenger er i alminnelig bruk i dagligtale? Et slikt eksempel er “forløsningen”, som i Kol 1,14. NO78 oversatte den greske teksten bokstavelig: «I ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene». Bibel 2011, derimot, omskriver uttrykket slik: «I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene”.

Syndenes “forlatelse” eller “tilgivelse”?

Et annet eksempel går rett inn i Fadervår. I århundrer har vi bedt Gud “forlate” oss våre synder. Med tiden er ordet blitt erstattet av ord for “tilgivelse”, også i Fadervår. Det er jo forståelig og fint på den måten at Gud også regnskapsmessig tilgir oss vår skyld og gjeld.

Det er likevel ikke helt slik Fadervår formulerer det. Det greske verbet afiemi betyr nettopp å flytte eller forlate noe. I sjelesorgen er det ofte befriende å kunne forsikre om at syndene ikke lenger ligger der og sperrer veien mellom Gud og meg, Gud har “forlatt” dem. Her er en fin bibelsk nyanse i ferd med å gå tapt med Bibel 2011.

 Les også del 1

Når Ordet blir norsk 1

/0 Kommentarer/i /av

Hvilken norsk bibeloversettelse er den beste? Og hvorfor er de litt forskjellige når de alle skal oversette samme tekst?

Det er godt når kristne spør slik. For saken er viktig, og vi skal passe på at vi leser og lærer Bibelen så godt og korrekt som det kan la seg gjøre når en må bruke oversettelser.

På norsk har vi mange bibeloversettelser å velge blant, særlig på bokmål. Fra Bibelselskapet har vi nå både 1978-utgaven (NO78) og den fra 2011 (Bibel 2011). Norsk Bibel (NB88) fører videre tradisjonelt norsk bibelspråk, både på bokmål (NB88, eller revidert utgave 2007) og nynorsk (NB88, nynorsk 1994). Videre har Jehovas Vitner sin egen fullstendige oversettelse, kalt Ny Verden (bare bokmål, fra 1996). Året etter (1997) kom Bibelforlaget med sin Bibelen Guds Ord (bare bokmål). I 2003 kom så en (annen) fullstendig bibel som oversetter den engelske King James-utgaven ord for ord til bokmål.

I tillegg til disse har vi en vitenskapelig oversettelse av bare Det gamle testamentet, ofte kalt GTMMM, ferdig i 1963. Lyder Brun laget under krigen sin egen private oversettelse av NT (1945, bokmål); det samme gjorde katolikken Erik Gunnes (1968, bokmål). En forløper til Norsk Bibel var kommet allerede i 1973: Det nye testamente på moderne norsk eller Acta-utgaven har bl.a. gjennom Gideon vært spredt i enorme opplag.

Fra 1978 har det dessuten kommet flere frie (parafraserende) evangeliseringstestamenter: Nytt Liv (1978), En levende bok eller Bibelen, Del 2 (1988) og ikke minst Nye Levende Bibelen (2005), alle bare på bokmål. Arne Jordly utga i 2011 sin egen versjon av NT, kalt Det største mennesket.

For min del har jeg hatt mye glede av å lese, analysere og skrive om alle disse oversettelsene i boken Bøe og Holmås: Når Ordet blir norsk; Norske bibeloversettelser 1945-2011, Trondheim, Tapir Forlag, 2011.

Hvilke skrifter hører med i en bibel?

Hvilke bøker skal med i en bibeloversettelse? De aller fleste norske bibler har med 39 bøker fra GT og 27 fra NT. Det gir samlet en kanon på 66 bøker.

Men mange har en gammel, tykk slektsbibel som har med en del «apokryfe» bøker midt mellom GT og NT. Også noen nyere utgaver fra Bibelselskapet har tatt med disse. De fleste katolske kirker regner nemlig disse som «deutero-kanoniske». Luther tok også disse bøkene med i sin oversettelse, men da med overskrifter om «nyttige og gode bøker» som likevel ikke skulle regnes på linje med de 66. Bl.a. fyller de inn bildet av jødenes historie i de 400 årene mellom GT og NT.

Hvilken tekst oversetter vi fra?

Vi snakker ofte om «grunnteksten» til Bibelen, eller den hebraiske og greske grunnteksten». Da dekker vi over et vanskelig punkt: Det er ikke bevart et eneste original-manuskript til Bibelen. Men Gud har sørget for at vi har en mengde veldig gamle manuskripter til alle de 66 bøkene. Dette er avskrifter av avskrifter av avskrifter av avskrifter av original-manuskriptene. Det aller, aller meste av teksten er lik fra det ene manuskriptet til det andre, men en del variasjoner er det. Det meste skyldes skrivefeil, men noen få steder har vi lengre tilføyelser eller utelatelser.

Ett slikt eksempel er slutten på Markus-evangeliet. I de eldste og beste manuskriptene slutter det med vers 8, men de aller fleste litt yngre manuskriptene har med 12 «ekstra» vers. Lignende kortere avsnitt har vi noen får steder til både i GT og NT. Størst forskjell er det i Apostlenes Gjerninger, der summen av mulige tillegg er så mye som 9 % av hele skriftet.

Dette er et problem ingen kan hoppe helt over, uansett bibelsyn. De fleste norske bibler trykker den samme teksten, men det varierer veldig om de oppgir usikkerhetene i fotnoter, parenteser, i tillegg bak i biblene eller i forord.

Hva er en «nøyaktig» oversettelse?

Alle ønsker å oversette så nøyaktig som mulig. Men hva er «nøyaktig»? I første omgang kan vi tenke at det er å oversette ord for ord. Men det er ikke alltid så enkelt. En setning på engelske som denne, «He fell in love with her», bør ikke oversettes med at «Han falt i kjærlighet sammen med henne». «Ho freista å gå heim» betyr ikke at «Hun fristet å gå hjem», for på bokmål er det stor forskjell på å «friste» og «prøve».

Enkelt sagt har norske bibler gjennom århundrer forsøkt å være så tett på ord-for-ord oversettelse som det med rimelighet er mulig (konkordant). Slik er det fortsatt i Norsk Bibel og for eksempel Jehovas Vitners Ny Verden. Bibelselskapet brøt kraftig med den linjen i 1978. I stedet ville en oversette mening-for-mening (idiomatisk). Enda lenger i den retningen gikk evangeliseringsbibler som Nytt Liv og Nye Levende Bibelen. Bibelen Guds Ord varierer mellom de to prinsippene uten at det er helt lett å se hvorfor.

Mark 1,4 viser oss forskjellene. NB88 oversetter ord for ord med «omvendelses dåp til syndenes forlatelse», altså fem ord, som på gresk. NO78 gjengir det med 14 ord: «folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder». Bibel 2011 velger en mellomløsning med «omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene».

NO78 skrev om konkrete uttrykk (metaforer) som «Guds øye» eller «Guds øre» med at «Gud ser» eller «Gud hører». Her går Bibelselskapet tilbake og «gjeninnfører» Guds øye, øre, munn, hånd og finger. I enkelte deler av GT går Bibel 2011 så langt som til å oversette Neh 5,14 med «spise stattholderens brød»; her hadde NO78 skrevet helt om: «gjøre krav på det underhold som en stattholder har rett til». Se også vers 7: «Men hjertet mitt ga meg råd»; NO78 hadde: «Etter å ha tenkt saken gjennom». Det finnes bokstavelig talt tusenvis av slike tilfeller.

Vi skal i to senere artikler gi en rekke eksempler på slike forskjeller mellom ord-for-ord og mening-for-mening oversettelse. La oss bare ta med én til her, og da er tendensen den motsatte: 2 Tim 2,22 heter i Bibel 2011: «Legg ungdommens begjær bak deg», enda den greske teksten uttrykkelig taler om å «flykte» eller «fly» bort fra noe. Derfor burde det fortsatt hete: «Du skal flykte fra ungdommens lyster», slik NO78 hadde.

 

Kristen overbevisning

/0 Kommentarer/i /av

Hvordan bør en kristen argumentere i politikk og samfunnsdebatt ellers – når siktemålet er å nå fram med argumentene? Det spørsmålet har vært aktualisert den siste tiden.

Styreleder Espen Ottosen i Skaperkraft, som også er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, sa det slik under lanseringen av boka «Gud er tilbake!» i Bergen 19. februar (se også reportasje på sambåndet.no): – Det blir ofte sagt at vi ikke bør lese bibelvers, men bruke allmenne argumenter. I utgangspunktet er jeg enig i det, og Gud har skapt oss med fornuftssans, påpekte Ottosen. Jeg kommer tilbake til fortsettelsen hans.

I Aftenposten-artikkelen «Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge», som Sambåndet trykket i årets første nummer, tar også Bjørn Stærk opp forholdet mellom å argumentere allment eller med bibelvers.  Han viser til svogeren sin, Morten Dahle Stærk, som har engasjert seg politisk i kristne verdispørsmål ved å gjøre bruk av såkalt overlappende enighet. Dette forklares med områder der mennesker kan være enige, uten at man deler begrunnelsen. – Kristne som engasjerer seg politisk, bør ikke slå folk i hodet med bibelvers og Jesu formaninger, men bruke allmenne argumenter som det er mulig for andre å bli overbevist av, spissformulerer Bjørn Stærk –  og fortsetter: – Det viktige er at argumentet ikke forutsetter at den du diskuterer med, er kristen. Stærk mener dette er å vise en ikke-kristen diskusjonspartner respekt.

Nordisk nettverk for ekteskapet, der Morten Dahle Stærk er med, argumenterte mot ekteskapsloven på denne måten, eksemplifiserer Bjørn Stærk: Kunstig befruktning for lesbiske skaper et tilsiktet brudd i det biologiske båndet mellom far og barn. – Jeg er ikke enig i argumentet, men jeg kunne ha vært det, uten å dele den kristne troen, sier Stærk.

Hvordan kan mennesket vite hva som er rett og hva som er galt? Lutheranere tenker ifølge Stærk slik at det moralske kompasset i oss i stor grad er felles, og da kan man bruke allmenne argumenter. På området der moralen er skjult, må man lese Bibelen for å finne hva som er riktig.

Selv om en kristen ønsker at alle skal leve etter hans eller hennes verdier, er det nødvendig å innse at det ikke er slik nå og finne et annet nivå å møte hverandre på, mener Stærk. Dette nivået må være bygget på «allianser av sammenfallende verdier og respekt for hverandres verdisyn». Stærk treffer spikeren på hodet når han viser til at de som snakker høyest om mangfold og toleranse, ofte ikke mener det de sier: «Fordi verdiene deres er liberale, tror de at de også er tolerante, men i møte med andre verdisyn, trer deres indre mørkemann fram». Han mener at mange konservative kristne som, i respekt for det sekulære demokratiet, engasjerer seg politisk, har blitt møtt med forakt og mistenksomhet: – Det verdiliberale flertallet, som kaller seg tolerante, tyr til makt og sosialt press når de møter noe som kolliderer med deres eget verdisyn, observerer Stærk.

Jeg finner mye fornuftig i det Stærk sier. Men Espen Ottosens syn på hva det innebærer å argumentere allment, er nødvendig å ta med. For argumentene fremføres ikke i løse lufta, de bygger på premisser, og vi vurderer dem på bakgrunn av en grunnleggende overbevisning, påpekte Ottosen under den nevnte boklanseringen. Ifølge Ottosen argumenterer alle ut fra premisser som ikke kan bevises. – Jeg bygger min overbevisning på Bibelen, andre kan bygge den på andre ting, sa informasjonslederen i NML.

For å oppsummere: Også når vi som kristne bruker allmenne argumenter i samfunnsdebatten kontra det å direkte sitere bibelvers, er det naturlig at overbevisningen bak argumentene, er grunnlagt på en bibelsk tenkning.

Vokser ut av huset

/0 Kommentarer/i /av

SERIE, DEL 4: Det spirer og gror på Sotra. Brattholmen bedehus begynner å bli for lite, og fra i høst vil man ha søndagsmøtene på Bibelskolen.

Fra i høst vil Brattholmen indremisjon ha alle søndagsmøtene på Bibelskolen på Bildøy. Lokalene i Brattholmen bedehus er sprengt.

Serie på sambåndet.no om bedehusforsamlinger i utvikling.

− Vi har gjort flere ting. For det første har vi lagt alle møtene på søndag til klokken 11 på formiddagen. Da kan barnefamiliene komme. På kveldsmøtene er det vanskeligere for barnefamilier å komme. Folk kommer fra områdene rundt. Ellers har vi lagt vinn på å ha søndagsskole, som det første vi fikk opp å gå. Det er en nødvendighet. Så er forkynnelsen og god sang viktig. Slik forklarer Atle Våge, formann i styret for Brattholmen bedehus, den veksten som har skjedd på bedehuset.

Søndagsmøter.
For to-tre år siden begynte bedehuset på Sotra med søndagsmøte på Bibelskolen en søndag i måneden. Siden da har det vært en opptrapping av aktivitet og medlemmer. Foruten søndagsskole er der også to barnekor. Nå har Brattholmen bedehus søndagsmøte klokken 11 hver søndag, og to søndager i måneden er møtene på Bibelskolen.

Fra høsten av vil alle søndagsmøtene være på Bibelskolen.

Kvalitet på møtene.
− Det kommer cirka 30 stykker på kveldsmøter, mens det på formiddagsmøtene kommer 150-200 stykker. Og det er cirka 50 flere som kommer, når vi har møtene på Bibelskolen. Kapasiteten på Brattholmen bedehus er 120, inkludert en sofagruppe, forteller Våge.

− Så dere har jobbet bevisst med å rekruttere flere?

− Vi er en aktiv gjeng som har vært opptatt av at vi skal bli flere. Vi legger vekt på at det skal være kvalitet på møtene, sier Atle Våge.

Tidligere publisert i denne serien:

01.09.: Samles for å samarbeide

02.09.: Tre bedehus går sammen

03.09.: Sørlandsbedehus planlegger utvidelse

Dette var fjerde og siste sak i denne serien. Men har du tips om andre forsamlinger som gjør noe lignende, tar vi gjerne imot!

 

 

Om skapelsen på Sambåndet Forlag

/3 Kommentarer/i /av

Årets første bok på Sambåndet Forlag er Begynnelsen av Arnold Bjerkreim. Forlagssjef Petter Olsen er spent på mottakelsen.

Petter Olsen er glad for å kunne presentere den første boken han gir ut som forlagssjef.

− Hva handler boken om?

− Boken er en gjennomgang av Første Mosebok, fra første til siste kapittel. Det er et helt nytt manuskript som ikke har vært publisert før. Det er spennende at boken kommer ut midt i en debatt om skapelsen og Bibelen som har gått i Dagen. Denne debatten startet med boken «Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen» av Espen Ottosen. At den kommer midt i debatten er ikke planlagt, men interessant.

Det er særlig Bjerkreims behandling av de første versene i Bibelen Olsen vil trekke frem. Han forklarer forfatterens syn på skapelsen slik:

Skapelsen
− Du har to retninger. Noen mener vi har en gammel jord, og at den er 4-5 milliarder år gammel. Andre mener jorden er ung, cirka 6000 år gammel. Slik Bjerkreim utlegger Bibelen, kommer han til en slags mellomposisjon. I 1. Mos 1,1 står det «I begynnelsen skapte Gud himmel og jord». Da skapte Gud universet. Men det står ikke når det ble skapt. Når begynnelsen var, har ikke Gud kunngjort.

– I 1. Mos 1,2 står det at jorden var øde og tom. Det forstår forfatteren som at skaperverket ble lagt i ruiner, og årsaken var Satans fall som følge av opprør mot Gud. Konsekvensen av opprøret mot Gud er at jorden blir lagt i ruiner.

– I 1. Mos 1,3 står det at Gud sa «Det bli lys! Og det ble lys». Av ruinene i 1 Mos 1,2 danner Gud en bolig for folk. Nå begynner skapelsesdagene. I 1 Mos 1,1 er ikke jorden nevnt som bolig for folk, men som bolig for engler, ifølge forfatteren. Bjerkreim bruker bibelvers for å begrunne dette. Universet kan være milliarder av år, men jorden ble bolig for mennesker for cirka 6000 år siden. Mennesket er skapt for cirka 6000 år siden, og Adam er det første mennesket. Forfatteren er ikke alene om dette synet. Den amerikanske teologen og filosofen Francis Schaeffer kom i sine arbeider frem til noe et lignende syn.

Bibelen som kilde
− Hva slags bok er det?

− Det er ikke en tradisjonell bibelfortolkning. Det er gjengitt hundrevis av bibelvers som ikke bare henvises til, men gjengis. Boken får fram sammenhengen mellom Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet. Et kjerneuttrykk for Bjerkreim er at «Herren har kunngjort for Moses». Det som er forfatterens hovedrolle, er å binde sammen de tekstene han gjengir. Han viser at GT er boken det ble jobbet videre med i NT. Han får frem at NT’s forfattere gjorde bruk av GT, og at de satte GT inn i sin sammenheng. Han vil ha frem at GT og NT er aktuelle til alle tider. Bjerkreim lar Bibelen forklare seg selv ved å sette GT og NT i sammenheng. Han bruker Bibelen som kilde. Det er et anerkjent lekmannsprinsipp.

Aktuell bok
− Hvorfor utgir dere den?
− Det er en bok som vil oppfattes som veldig aktuell. Den vil åpne folks øyne for Bibelens ord. Det at den vil gripe inn i en pågående debatt er ikke planlagt fra vår side. Den viktigste grunnen til at vi gir den ut, er ikke at den er en del av en debatt, men det er tankene i den, og at det er av stor verdi at den tar Bibelen på alvor. Boken har vært vurdert av flere i Sambåndet Forlag før vi bestemte oss for å gi den ut.

− Hvem vil «Begynnelsen» være interessant for?

− Den er interessant for alle de som mener at Bibelen er Guds ord, at Bibelen er en annen bok enn alle andre bøker. Hvis en mener at Bibelen er en bok som alle andre, så vil en ha problem med å lese «Begynnelsen». Hvis en er villig til å lese Bibelen som Guds ord, vil en fryde seg. En vil bli styrket i sin tro. Kanskje en vil få et nytt syn på Bibelen hvis en er villig til å lese boken med et åpent sinn, sier Petter Olsen i Sambåndet Forlag.

Kenneth Foss, ImF-UNG

Nå kan du bli enkeltmedlem i ImF-Ung

/0 Kommentarer/i /av

Kenneth Foss og ImF-Ung går nye veier for å rekruttere flere barn og unge.

− Der er en del personer som har sansen for arbeidet vi driver, men som ikke har mulighet til å bli medlem i et lokallag fordi det ikke er noe lag på stedet der de bor. Nå blir det altså mulig for disse å bli enkeltmedlemmer, forteller Kenneth Foss, leder i ImF-Ung.

Dagens situasjon er at man er medlem av ImF-Ung via et lag, som igjen er medlem i en krets. Nå er det mulig å bli enkeltmedlem i ImF-Ung, og medlemskapet koster 50 kr året.

− Vi håper med dette å få flere medlemmer. De kan vi føre opp når vi søker om statsstøtte. Så får vi et større nettverk som vi kan sende ut informasjon til på e-post.

Sterk nedgang.
Ifølge Foss har det vært sterk nedgang i antall lag i ImF-Ung de siste 30 årene, fra 622 lag i 1981 til 360 lag i 2013.

− Vi vil ha en offensiv på Ungdomscampen i Lyngdal og på UL i Kongeparken. Jeg mener vi kan klare å få 100 nye medlemmer. Hvis vi klarer 200, er jeg godt fornøyd, sier Foss og legger til at det primært er for nye som ikke er medlemmer i et lag, men det også er mulig å være både enkeltmedlem og medlem i et lag.

− Hvorfor begynner dere med enkeltmedlemskap akkurat nå?

− Det er mer tilfeldig. Men vi har vært opptatt av at andre organisasjoner som vi kan sammenligne oss med, som NLM Ung og Acta, har begynt med enkeltmedlemskap. Vi har også lyst til å prøve det.

God erfaring.
NLM Ung har hatt enkeltmedlemskap i cirka et år, ikke lenge etter at det ble en egen organisasjon. Også der koster et enkeltmedlemskap 50 kroner i året. Siden oktober 2012 har det blitt dannet 164 nye lag og av disse er cirka 66 reelle nyetableringer.

− Vi har god erfaring med å være egen organisasjon og direkte medlemskap. Enkeltmedlemskap gir mer forpliktelse og eierskap til egen organisasjon, sier leder i NLM Ung, Hans Kristian Skaar. Han oppgir nedgang i antall lag som grunn til at NLM Ung begynte med enkeltmedlemskap.

− Det fins færre arenaer hvor barn og unge møter kristen forkynnelse tilrettelagt for deres alder og nivå. Og det har konsekvenser for rekruttering til kristne organisasjoner.

Si-Reiser og Ravinala slår seg sammen

/0 Kommentarer/i /av

MED LENKE TIL NRK-INTERVJU: De misjonseide reiseselskapene Si-Reiser AS og Ravinala Reiser AS slår seg sammen og blir den største reiseoperatøren i Norge innen kristne feriereiser.

I tillegg til feriereiser skal det sammenslåtte selskapet tilby ulike reisekonsepter til skoler, institusjoner og lignende.

– Jeg tenker at dette er en vinn-vinn-situasjon for begge selskapene. Vi har hver vår sterke felt som vi nå kan tilby sammen, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Si-Reiser til sambåndet.no.

Ifølge Halsne har de to selskapene til en viss grad vært i en konkurransesituasjon fram til nå, i alle fall på misjonsturer.

– Samtidig er det slik at Si-Reiser har hatt en del med Det Norske Misjonsselskap (NMS) (se faktaboks) å gjøre også fram til nå. Blant annet har vi hatt reiseledere som er ansatt der, opplyser Halsne.

I hovedsak har de to selskapene likevel operert i litt ulike miljø.

– Derfor tror jeg at det sammenslåtte selskapet får et større kundekartotek enn vi har hver for oss

Antall ansatte ikke berørt

Selskapsnavnet blir Si-REISER, med en avdeling som viderefører Ravinala-navnet. Antall ansatte i selskapene, ca. ni årsverk i Si-Reiser og to i Ravinala, blir ikke berørt av fusjonen.

– De ansatte er informert, noen har også vært delaktig i prosessen, og jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. Det vi tenker på, er at vi får utvidet kompetansen vår, sier Halsne.

Til stede i Stavanger

Fysisk er det en betydelig avstand mellom selskapene. Ravinala har kontor i Stavanger og Si-Reiser er lokalisert til Ålesund.

– Men nå kommer det til nytte at jeg bor i Rogaland. Jeg kommer til å være jevnlig til stede i Stavanger. Og vi vil samle personalet i begge selskapene til møter, kurs og andre tiltak, understreker Halsne.

Si-Reiser har for øvrig allerede et fjernkontor, nærmere bestemt i Kristiansand, der reisekonsulent Geir Sandvik sitter. Også en prosjektstilling i 40 prosent er plassert i Sørlandets hovedstad.

Folk flest

Det sammenslåtte selskapet vil ha et stort nettverk av erfarne reiseledere og vil kunne skreddersy ulike typer reiser til store deler av verden, både for større og mindre grupper og for enkeltpersoner. Selskapet vil gjøre mindre kjente reisemål tilgjengelige for folk flest.

Si-Reiser driver i dag reiseoperatørvirksomhet med basis i kristne feriereiser, ad hoc-reiser og reiser til Israel. Ravinala Reiser driver reisevirksomhet med basis i reiser til land der det drives norsk misjon og bistandsarbeid.

Emisjon

Fusjonen skjer i form av en rettet emisjon. Si-Reiser er det overtakende selskap. Etter fusjonen blir eierstrukturen slik at Normisjon, Indremisjonsforbundet og Det Norske Misjonsselskap med samarbeidende selskap (se faktaboks) vil ha ca. 20 prosent hver av aksjene og til sammen eie ca. 60 prosent. Sunnmøre Indremisjon vil eie nær 40 prosent og Indremisjonssamskipnaden og Nordmøre og Romsdal Indremisjon vil eie de resterende aksjene.

Fusjonen planlegges gjennomført i løpet av 2014. Den vil ikke ha innvirkning på allerede fastlagte turer.

Lytt til direktesendt radiointervju med Aud Kindervåg Halsne på NRK Møre og Romsdal 01. juli.

Bygger omdømme i Sogn og Fjordane

/0 Kommentarer/i /av

Kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon har jobbet systematisk med omdømmet til indremisjonen. Det har gitt resultater i lokalt.

For fire år siden gjennomførte Sogn og Fjordane Indremisjon en stor undersøkelse.

– Den viste at kristne har godt rykte. Indremisjonsfolk og bedehusfolk har dårlig rykte. Da satte vi i gang en strategi for å forbedre produktet og omdømmet vårt. Å forbedre omdømmet kan ta en generasjon eller enda lenger. Det er ikke noe en gjør over natten. Produktet vårt er det beste vi har. Indremisjonen har for eksempel et enestående barnearbeid, og vi har årsmøter, sangkvelder, storsamlinger og så videre. Det er kvalitet i produktene, og det er ålreit innhold. Utfordringen er å nå utover til de som er bedehus- og kirkefremmede og ikke bare til de som er innenfor, sier Trond Johansen.

Økt fremmøte
– Og hva har dere gjort med den utfordringen?

– For eksempel ber vi Carola på Julesangen, så som vi gjorde sist jul. Vi lager noen fyrtårn som lyser, som sangkvelder, rømmegrøt og spekemat, tradisjoner, grilling, humor. Vi jobber veldig tøft med produktet og omdømmet. Hver lørdag har vi en stor annonse i lokalavisen, og midt i uken har vi en profilannonse. I annonsene er vi bevisst på at det skal være positivt. Det skal ha humør, og vi er bevisst på språket og på fargevalg. Vi femdoblet oppmøtet til jule- og påskemøtene, slik at det kom 1 100 mennesker på de fire møtene i Solvorn kirke. På tre år har tredoblet fremmøtet til påskesamlingene fra 0 til 450 mennesker. Før var det ingen som kom på påskemøtene. Vi spurte: Når kan vi nå folk? Når kan folk komme på møte? Vi fant at det passet ikke så godt i selve påsken. I stedet hadde vi det før påske. På sommerstevnet i fjor var det 300 stykker. For noen år siden var det glade hvis det kom 40 stykker.

Utfordringen
Johansen er opptatt av at Indremisjonens produkter skal ha kvalitet.

– Vi har store møter hvor kristne kan bli inspirert og ta med kirkefremmede, og hvor det er kvalitet, humor, utfordring og omsorg. Vi arrangerer også stevner, sangmøter, påskemøter, bedehusmøter og julesang.

Ifølge Johansen gjenstår det fortsatt utfordringer. En ting er å få flere til å komme på møtene, men hva så?

– Der er et stort men. I Sogn og Fjordane lykkes vi i å nå mange kirkefremmede, men vi lykkes ikke like godt i å få folk kanalisert til et fellesskap, som en bibelgruppe, eller få dem til å finne seg til rette i våre fellesskap. Derfor må vi spørre: Når vi de vi når? Vi når folk, men når vi de vi når? Altfor mange er bare på Carola på julesang og sangmøter.

Produkt og omdømme
– Du snakker om produktutvikling og omdømmebygging. Skal ImF begynne å tenke som næringslivet?

– Vi har et produkt. Det var derfor Jesus sa: Gå ut! Hvis vi tar Det Nye Testamentet og skriver over med blyant alle stedene det står noe om hvordan vi skal være mot hverandre, så må vi skriver over mange steder. Hvordan vi skal være mot hverandre,  går på omdømmebygging.

For å forklare hva han mener, bruker Johansen lignelsen om den bortkomne sønnen.

– Det er godt at den bortkomne sønnen ikke møtte broren først. Det hadde ikke gått så bra. Han var ikke noen god omdømmebygger. Faren derimot viser kjærlighet, trygghet, omsorg og raushet. Og han møtte sønnen ved porten, men han stoppet ikke der. De vi når, må opp i fellesskapet.

Kjenn folket – vær glad i folket
Fra lignelsen om den bortkomne sønnen går Johansen over til Mor Theresa, for å utdype videre.

– Mor Theresa talte en gang til mange statsledere. Det var en kort tale. Hun spurte: «Kjenner dere folket? Elsker dere det?». Den hjemmeværende sønnen elsket seg og sitt. Misjon betyr at vi må lære oss å elske folk. Vi må høre på dem, hjelpe dem og gå den ekstra milen med dem. Vi må våge å løfte sammen med folket. Der ute er det mange som lurer på veldig mye. Vi må ikke være så redde. Vi er så redde for at de skal ta vekk troen vår. I Getsemanehagen var disiplene redde. Og hva gjør folk når de er redde? Peter grep til sverd og kuttet det ene øret av øversteprestens tjener. Vi må lære folk å kjenne så vi blir glade i dem. Vi må høre hva de trenger. I møte med kirke- og bedehusfremmede har vi gjerne et voldsomt behov for å fortelle hvordan folk skal leve sine liv, hva de skal mene, hva de skal tro. Da kan vi kutte ikke bare øre, men nese og armer og bein.

For mye bønn
Så våger Johansen seg med en påstand som han tror mange vil være uenige i:

– Det er altfor mye bønn. Det å være Jesu disippel er hardt arbeid. Vi er preget av det velstandssamfunnet vi lever i. Og da snakker jeg også om meg selv. Vi må også jobbe mer. De gamle forsto det. De snakket om arbeid og bønn. De var glade i sine naboer, i familien sin, i bygdas folk. De levde midt i samfunnet. Jeg var for ikke så lenge siden på en folkehelsekonferanse. Det var bare en representant fra bedehuset der. Før vil det vært mange kristne på slike konferanser, fordi folks helse angår oss. Vi er ikke der i det hele tatt.

Les også om rekrutteringskampanje i Sogn og Fjordane Indremisjon

Lokker med vekkelse og fuglesafari

/0 Kommentarer/i /av

To generasjoner har de siste årene manglet på Landssommerstevnet i Finnmark. I år vil arrangøren legge mer til rette for barn og unge, og Øyvind Kjelling i Finnmark Indremisjon utfordrer reiseoperatører.

På årets landssommerstevne er Leif Nummela og Kjell Furnes hovedtalere. Hovedtema er vekkelse.

− Det var hovedtaler Leif Nummela som foreslo det på et tidlig tidspunkt. Han har jobbet med temaet lenge. Vi syntes det var et veldig viktig og aktuelt tema. Er det noe vi trenger, ikke bare i Finnmark, men i hele Norge, så er det vekkelse, sier kretssekretær i Finnmark Indremisjon, Øyvind Kjelling.

Den andre hovedtaleren, Kjell Furnes, vil blant annet ta for seg «Israel i profetisk lys» på et av møtene.

Eget opplegg for barn
På landssommerstevnet vil det også være eget opplegg for barn og unge.

− Så langt er det ingen barn som er meldt på, bortsett fra mine egne. Vi vil uansett ha et eget opplegg for barn. Hvis har et opplegg, kan vi trekke til oss lokale barn fra bygda.

Ifølge Kjelling har omkring 25 personer meldt seg på Landssommerstevnet. De regner med at det kommer cirka det samme antallet på møter lokalt fra. Den lave oppslutningen om Landssommerstevnet har Kjelling følgende kommentar til:

− Det peker tilbake på temaet for stevnet, vekkelse. De siste par generasjonene mangler. Derfor har jeg tidligere vegret meg for å ta mine barn med på Landssommerstevnet. I år har vi et eget opplegg for barn med leker. Vi anbefaler barnefamilier å komme! Hvis det kommer ungdommer, vil vi også ha et opplegg for dem. Erfaringen fra sist var at vi dro dem med på volleyball og bading og sosialt opplegg.

Generasjonsgap
− Hvorfor mangler de siste par generasjonene?

− Det er nok et sammensatt bilde. Mangel på vekkelse er kanskje den viktigste årsaken. Flere generasjoner har ikke opplevd vekkelse. Jeg har lest at enkelte kristenledere mener at dagens vekkelse er stille, i det skjulte, mer en og en. Men vekkelse berører flere, et helt samfunn eller hele bygda. En annen viktig årsak er fraflytting, ikke bare i Finnmark. Hele Finnmark bærer preg av fraflytting og har opplevd kjempeforandringer i bosetting og samfunnsstrukturer, sier Kjelling som også peker på at familien er en viktig grunnpilar i trosformidlingen, og at far og mor er viktige for å formidle troen til neste generasjon.

Kjelling setter den lave deltakelsen i et historisk perspektiv.

− Bakgrunnen for Landssommerstevnet er at Finnmark Indremisjon slo seg sammen med Indremisjonsforbundet og arrangerte Landssommerstevne. Det er et landsdekkende stevne. I begynnelsen ble det arrangert bussturer, og det kom folk fra resten av landet på stevnet. De siste femten årene har Landssommerstevnet vært et mer lokalt arrangement for Finnmark Indremisjon.

Lokalt arrangement

− Hvorfor er det blitt et mer lokalt arrangement?

− De kristne turoperatørene lokker folk med turer til andre steder. Før var det et større engasjement for Finnmark. De som hadde hjerte for Finnmark, er nå borte, sier Kjelling.

− Vi har arrangert bussturer til Landssommerstevne før. Og vi har det på vår plan til neste år. Men i år har vi det ikke på vårt program, og vi har ikke fått noen henvendelse fra arrangøren, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Si-Reiser. Hun begynte som daglig leder i år og kan ikke si så mye om hva Si-Reiser tidligere har arrangert av bussturer til Landssommerstevnet.

Evangelist Steinar Harila arrangerte busstur til fjorårets Landssommerstevne.

− Vi var 47 personer på bussen. Vi hadde helt full buss. Jeg opplevde at det var mange flere som kunne tenke seg å være med. Jeg kunne fylt en buss til, forteller han og har følgende kommentar til at generasjoner mangler: − Det kan være noe i at vi mangler generasjoner og trenger vekkelse, men temaet må være Kristus. Man trenger ikke å formane folk til å komme. De kommer hvis de får åndelig mat. Vi trenger ikke å fokusere på problemer og utfordringer. Min erfaring fra i fjor var at det var bra oppmøte, og at det var mange fra Finnmark som kom. Jeg håper på bra oppbacking og vekkelse på årets Landssommerstevne. Man må ta sikte på Jesus. Som det står i salme 34,6:«De så opp til Ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet ikke av skam». Da kommer unge og gamle, for da får de mat.

Fuglesafari
Dagen før Landssommerstevnet blir det arrangert en tur med fuglesafari til Hornøya utenfor Vardø.

− Det er en måte få folk til å komme tilbake, men fra en annen vinkel. Reiselivet her har vært basert på vanlig turisme og gjester som fisker i elven. I det siste har det vært en markant økning i naturturisme. Vi har satset på fuglebiten. Vi bor midt i et interessant område for fugleinteresserte. Vi trenger ikke å stå med lua i hånda for å få turister til å komme, sier Øyvind Kjelling.