Talley Trio er tilbake

Er en av gruppene som deltar under årets Singing in the City 21.–23. mars. Og i år heter byen Valderøy.

Hymnekveld, homecoming og musikalsk kvalitet og bredde. Det er noen av stikkordene når Singing in the City snart arrangeres for 5. gang. 21.–23. mars er datoen. Da fylles Valderøy Bedehus på Sunnmøre med sang og musikk fra fredag kveld til søndag ettermiddag når Singing in the city rigger til musikalsk sang-fest.

– Det er sunt for konseptet vårt at vi kan flytte litt rundt. Vi har hatt mange tilreisende, også fra Sunnmøre, de fire årene vi har vært i Stavanger og Sandnes. Nå er tiden inne for å snu reiseveien, og det er lettere for oss i sør-vest å reise nordover, sier primus motor Johan Halsne.

ENGASJERTE
Men de som nå tror at rammene for Singing in the city med dette svekkes, må tro om igjen. For det er ikke et lite landsens bedehus som blir vertskap.

Valderøy Bedehus er et topp moderne lokale med plass til 500 mennesker. Det er nyoppusset, har moderne lyd- og lys-rigg, og det er godt tilrettelagt for matservering, skryter Johan Halsne, som forteller at Valderøy bedehus er et av de faste stoppestedene når han tidligere har hatt med seg amerikanske grupper på norgesturné.

– Det er en gjeng med svært engasjerte, dyktige og entusiastiske arrangører der oppe, så dette blir veldig bra, sier han.

NORGE og USA
Artistene som deltar, er som tidligere en god blanding av internasjonale og lokale sangere. Felles for dem alle er at de har et kristent budskap de ønsker å formidle gjennom sangen sin.

Fra USA kommer The Talley Trio. De er tilbake i Norge for 4. gang og er godt kjent av mange, blant annet fra det første Singing-arrangementet i 2008
De tre søstrene Kim, Heather og Valerie i gruppa Sisters, lander derimot for første gang på norsk jord.

– De var nettopp i England og har deltatt på store ting i USA. Jeg gleder meg veldig til å høre dem, sier primus motor Johan Halsne

De norske bidragene på scenen er Valderøykvartetten, Elin M Wennevold, Marit & Irene og Mette og Roger Sørensen.

HYMNEKVELD
Ikke bare lokalet er nytt. Årets arrangement inneholder også endringer på programsiden. Blant annet er fredags kveld viet en salme- og hymneaften.

– Da skal vi bruke tid på sanger som er felles i Norge og USA, sier Halsne, og nynner O, store Gud som eksempel.

– Og andre del lørdag blir en ren homecoming-kveld, slik vi kjenner det fra Gaither-miljøet, sier han.

Valderøy Bedehus ligger 10 minutts kjøring fra Ålesund. Det daglig shuttlebuss fra Thon-hotellet, som for øvrig har egne Singing-priser denne helgen. Si-REISER arrangerer også bussreise fra Kristiansand via Oslo, og Stavanger via Vestlandet.

 

Totalrenovert Superblink

– Vi er veldig fornøyd, sier redaktør Torunn Haraldsen om forvandlingen som har kostet 1,5 millioner.

En nettside tilpasset alle plattformer, mange nye spill og mer vekt på trosopplæring; det er litt av resultatet når medieklubben Superblink denne uken re-lanserte superblink.no

– Vi har arbeidet med dette i snart to år, så det var veldig godt å få denne lanseringsdagen unnagjort, sier Torunn Haraldsen lettet.

Besøksvekst
Og arbeidet har allerede gitt resultater. I løpet av de første dagene etter nyåpningen har over 400 barn vært innom nettsidene.

– Det er et veldig bra tall for oss, sier redaktøren.

Den nye nettsiden har fått ny teknologi og er ikke lenger flash-basert. Den er i tillegg tilpasset alle plattformer, også nettbrett og mobiltelefoner.

– Smarttelefoner og nettbrett finnes i de fleste hjem og er ofte lett tilgjengelige for barna. Og vi ønsker at barna skal få møte Jesus der også.

LES TEST: – Nye Superblink er både moderne og kul

Nytt på siden er også «superpedia», en side med forhåndsstilte spørsmål – og svar fra Bibelen. Barna kan også sende inn spørsmål. Det gjør de på «stille sted». Spørsmålene som kommer inn, handler om alt fra hamsterstell til verdens skapelse.

– Spennet på spørsmålene er stort, og det er fint, sier Torunn – som lover at alle som sender inn spørsmål, får svar.

Todelt.
Tilgangen til nye superblink.no er todelt. De nye trosopplæringsressursene vil ligge åpent for alle besøkende. Alle kan også registrere seg for å få tilgang til spill, men her ligger det en begrensing på en gang per spill per dag.

Betalende medlemmer får derimot ubegrenset tilgang til nettsiden. De får også mulighet til å skaffe seg venner, besøke hverandres «hus» og prate med hverandre via en chat-funksjon.

– Vi er veldig opptatt at chatten skal være trygg, forteller Torunn Haraldsen.

Derfor er det bare betalende medlemmer som har tilgang. Den overvåkes både teknisk og manuelt, og det finnes en varsle-knapp på chat-siden som barna lett kan trykke på dersom de opplever ubehagelige ting, sier redaktør Torunn Haraldsen, som nå håper at de klarer å fornye nyheten.

– Jobben vår framover blir å sørge for at sidene lever med jevnlige nyheter.

LES OGSÅ: Vi tester nye superblink.no

– Nye Superblink er både moderne og kul

VI TESTER SUPERBLINK: David Pletten Aasgard er Sambåndets testpilot i nye Superblink.

«Nye Superblink» fremstår i ny drakt og overgikk alle mine forventninger. Superblink er moderne, med et fresht utseende. Konseptet er enkelt, en virtuell verden for barn mellom 6 og 13 år, med enkelt språk og gøyale utfordringer. Superblink har et bredt utvalg av gjøremål på den nye siden. En kan spille spill, lese nyheter fra Superblink, administrere en «avatar» og skrive på veggen til venner. For alt en gjør, så tjener en gullmynter som en igjen kan bruke på å oppgradere avataren og rommet sitt. En enkel måte å vinne gullmynter og diamanter på er via spillene som er tilgjengelig på nettstedet.

LÆRERIKT I SUPERBLINK
Superblink har i tillegg til å være et sosialt møtested for barn også laget sitt eget «Superpedia». Her kan en lære mer om skapelsen, syndefallet og Jesu fødsel. I tillegg til Superpedia er det både lydklipp med andakter og film om skapelsen, syndefallet og Jesu fødsel tilgjengelig på nettstedet. Det er også morsomme filmer, som en kristen tryllekunstner som gjør magiske triks, og Linkus (maskotten til Superblink) på togtur og på sykkel.

TYDELIG KRISTENT FOKUS
Superblink er et nettsted for kristne og ikke-kristne barn, med tydelig kristent fokus. En kan stille spørsmål og få svar, en kan skrive inn bønner, og en får spille spill med kristent fokus. Det er en relativ enkel oppbygging på siden, og det er enkelt å navigere. Dessverre stopper den rullerende menyen på toppen av skjermen før den når de «kristne» alternativene, og den unge journalisten som skulle prøve seg fram på nettstedet, brukte en dag før han forstod hvordan dette fungerte. Dette trekker ned inntrykket av den nye siden.

TILPASSET SMARTBRETT OG TELEFON
Relanseringen av Superblink førte også til at flere plattformer ble tilgjengelig å spille fra. Nettstedet funger nå også på nettbrett og mobiltelefoner. Erfaringen fra å teste ut nettsiden på Iphone var god, og de løste godt problemene med en bred meny og en smal skjerm. Menyen var mulig å «scrolle» seg bortover på, slik alt ligger til rette for en når en trenger det.

Alt i alt virker Superblink å være et flott tilbud hvor barn kan boltre seg i trygge omgivelser med artige spill og aktiviteter, samt med mulighet for bibelopplæring. Helhetsinntrykket er godt!

LES OGSÅ: Totalrenovert Superblink

Framnes samler inn 1.000.000

– Alle kan gjøre litt, sier Brit Helen Finstad om Framnes-elevenes gode tall.

Framnes Kristne Videregående skole (KVGS) i Norheimsund har en lang tradisjon i å samle inn høye summer i misjonsprosjektene. I år er ikke noe unntak med 1.020.000 kr. så langt.

– Drømmen er 1,2 millioner. Realistisk sett vil vi klare over 1 million, sier Brit Helen Finstad, leder av misjonsprosjektkomiteen på Framnes KVGS, til sambåndet.no.

INDISK BLIKK
Misjonsprosjektet går i år til Evangelistens arbeid med fattige i India. Det humanitære og kristne arbeidet mellom fattige folkeslag i Bengalbukta, i delstaten Andra Pradesh, går til å bygge og drive barnehjem, internat, skoler, sykehus og spedalskkolonier. Det inkluderer også å bore etter reint drikkevann, arbeid med helseprogram og utvikling av et senter med en TV-stasjon, programskapning og IT-løsninger.

Elevene på Framnes ser nøden hos de fattige i India og er klar for innsats.

– Hvordan var det å reise til India for å se arbeidet på nært hold?

– Hvor skal jeg begynne? Vi var på besøk hos en spedalskkoloni. Det var helt utrolig å kunne se gleden i øynene deres da vi ga dem et pledd og en indisk frukt. At de blir så glad for noe så lite setter ting i perspektiv. Det var sterkt, sier Finstad.

STERKE MØTER
Finstad forteller om en virkelighet som ikke kan sammenlignes med Norge og Norheimsund.

– Gatene var fylt med søppel, det regnet og blåste rett inn i husene, men likevel var de så gjestmilde, sier Finstad.

Elevene som reiste til India, besøkte mange menigheter og institusjoner. På et barnehjem fikk elevene leke med barna, som hadde laget en sang til gjestene, og danset med dem. På møtene måtte Framnes-elevene holde hilsener, og inderne ble også forsikret om at de var med i bønnene i Norge. Møtene var ifølge Finstad en utfordring, siden det ble holdt på engelsk.

– Engelsk har aldri vært mitt sterkeste fag, ler Finstad, før hun fortsetter:

– Det var over 1000 mennesker på møtene, jeg sitter igjen med mange inntrykk etter fjorten dager i India. Det gikk ikke skikkelig inn over meg før to uker etter jeg kom hjem, sier en tydelig engasjert misjonsprosjektleder.

EIERSKAP
Målet for årets innsamling var å få inn 750.000 kr. Bare på misjonsløpet i høst, under den første foreldrehelgen, kom det inn 767.000 kr. Målet ble da økt med en kvart million. Nå er nettopp den andre foreldrehelgen gjennomført, og russen var i gang med kiosk, kollekt, cafe, basar, salgsbod og frivillige parkeringsbøter for å få inn mer penger til prosjektet. Finstad er fornøyd med helgen, som resulterte i hele 56.000 kr. på en dag.

– Hvordan motiverer dere alle, siden det i hovedsak er russens prosjekt?

– Vi jobber hardt for å legge til rette for at alle skal føle eierskap til innsamlingen. Vi arrangerer russebryllup og misjonsløp, men har nå lagt misjonsløpet til en foreldrehelg, da deltar alle. Vi hører også på hva hver enkelt vil gjøre for å samle inn penger. Det førte til at vi arrangerte radiobilløp. Vi laget bane i gymsalen, og jeg stilte selv med min egen bil. Det var flest gutter som deltok på løpet. Vi arrangerer også skate-, longboard og sykkelkonkurranse, hvor de som vil, får trikse i vei. Dette gjør at det blir noe alle liker, i stedet for et stort opplegg som skyver vekk enkeltpersoner, sier Brit Helen Finstad.

– LÆRER SEG Å GI
Indremisjonsforbundet (ImF) driver videregående skoler, folkehøgskoler og en bibelskole. Fellesnevneren for de alle er at de samler inn penger til et misjonsprosjekt. Totalt samlet ImF-skolene i 2013 inn 3,6 millioner kr, der Framnes KVGS i Norheimsund stod for over en tredel, med 1,3 millioner av pengene.

– Det startet så smått med misjonsprosjekt i 2004. Vi ønsket at elevene skulle ansvarliggjøres med tanke på de som har mindre enn oss. Det er viktig å lære å gi, allerede i ung alder, derfor er det viktig for Framnes å ha et misjonsprosjekt. Elevene lærer seg å gi av seg selv. Det gjelder penger, men og tid, til Guds rike, seier skoleprest ved Framnes KVGS, Arne Opsahl-Engen til sambåndet.no.

På Danielsen VGS i Bergen samlet de i 2013 inn 290.000 kr. og er den tredje største ImF-skolen når det gjelder innsamling til et prosjekt. Rektor på skolen, Bård Hauge, sier til Sambåndet at de har arrangert elevprosjekter i minst 20-30 år.

– Vi arrangerer misjonsprosjekt først og fremst for å engasjere elevene innenfor misjon og diakonalt arbeid. På denne måten blir de kjent med eierorganisasjonene, som er mottakerne av pengene som kommer inn på elevaksjonen, sier Hauge.

På Danielsen er det, på same måte som på Framnes, ulike aksjoner gjennom skoleåret, som salg og misjonsløp. Men den store dagen, som samler inn over halvparten av summen Danielsen hvert år kan gi fra seg, kommer inn på den såkalte elevaksjondagen. Der får elevene en bøsse som de skal samle inn penger med. Russen har i tillegg til misjonsprosjektet, et eget prosjekt som de er opptatt av det siste halvåret av 3. året.

I tillegg til Danielsen og Framnes, er det to KVS på Sørlandet som regnes som ImF sine videregående skoler. Det er Bygland KVS, som samlet inn 150.000 kr. i 2013, og Lyngdal KVS, med 686.000 kr.

sambåndet.no doblet antall brukere i fjor

Nesten 9000 ulike personer besøkte nettutgaven av Sambåndet i 2013. Det er om lag 1300 flere enn totalt antall enkeltabonnenter på bladet.

Totalt antall besøk på sambåndet.no var 19.708 i fjor, en økning på 124,5 prosent fra året før. Circa halvparten av disse, 8976, var unike, det vil si brukere som bare er telt en gang. Det er en økning på 99,6 prosent. Selv om de reelle tallene her er lave, må vi kunne si oss rimelig fornøyd med den prosentvise økningen i løpet av 12 måneder.

Ennå flest lesere på papir

Om lag 7700 enkeltnavn står oppført på Sambåndets abonnementslister. Dette er da ca. 1300 færre enn antall unike brukere av sambåndet.no. Men ettersom man regner med at det i gjennomsnitt står mer enn en leser bak hvert abonnement, er det nok fortsatt slik at Sambåndet har flere lesere på papir enn på nett.

Totalt var det 37.194 sidevisninger – altså artikkelsider som ble klikket fram – på sambåndet.no i fjor, og det er en økning på vel 123 prosent sammenlignet med 2012. Også det må vi si oss fornøyd med.

Analyseverktøyet Google Analytics er en rik kilde til tall for trafikken på et nettsted. Det er blant annet også mulig å lese av at sambåndet.no leses i ti ulike land (se faktaboks). Innenlands kommer langt de fleste besøkene fra Hordaland (35 prosent), Rogaland (19 prosent) og Oslo (18 prosent).

Den gjennomsnittlige besøkstiden var på 1 minutt og 40 sekund, som er en økning på 23 prosent. Det er et klart mål å øke besøkstiden. Den såkalte fluktfrekvensen, altså der folk gikk inn på sambåndet.no, men forlot nettstedet igjen uten å klikke seg inn på noe, gikk ned fra 68 til 66 prosent. Dette tallet må det være et klart mål å få enda mye lavere.

Flest lesere på bærbare enheter

Vel 48 prosent av totalt antall besøk i fjor kom fra en pc. Antall besøk som kom fra mobiltelefon (nesten 28 prosent), økte imidlertid kraftig i fjor (359 prosent). 24 prosent av totalt antall besøk kom fra nettbrett, og det er en økning på nesten 198 prosent. Flertallet av antall besøk (nær 52 prosent) i fjor kom dermed fra en mobil enhet. Leserne av sambåndet.no følger dermed hovedtrenden for digital lesing i Norge – fra pc til bærbar enhet.

Langt de fleste av de som leser sambåndet.no på mobile enheter, benytter Apple Ipad (43 prosent) og Apple Iphone (27 prosent). En bestemt Samsung-telefon er likevel den som har størst prosentvis økning blant brukerne, med 3400 prosent.

Hvor kommer leserne fra?

Hvordan kommer så brukerne inn på sambåndet.no? Den største inngangsporten i fjor var nettsider (38 prosent), der de som ledet flest var organisasjonsnettstedet imf.no, søkesiden google og enkeltartikler på sambåndet.no. Både imf.no og google har imidlertid nedgang som enkeltporter i fjor, mens artikkelsider på sambåndet.no er i vekst. Det er gledelig for sambåndet.no, fordi det indikerer at vi har hatt artikler som folk har ønsket å lese.

Nest etter nettsider er det lenker til sakene våre på sosiale medier som får folk til å gå inn på sambåndet.no – 26,15 prosent av totalt antall besøk i fjor. Facebook er nærmest enerådende med 94 prosent, Twitter har 5 prosent og blogger 1 prosent.

Den tredje største inngangsporten til sambåndet.no er henvisning (referral) fra andre nettsteder (17 prosent). Her dominerer imf.no totalt med 78 prosent av henvisningene.

Beste dag

18. september var den dagen i 2013 med flest besøk – 475. Den dagen la vi ut saken om at Gunnar Ferstad var ansatt som rektor ved Bildøy bibelskole fra 1. august 2014.

54 prosent av de nesten 20.000 besøkene totalt sett i fjor er det menn som står bak, og tallet for kvinner blir da 46 prosent. Den aldersgruppen som er størst når en ser på alle besøk, er ifølge Google Analytics de mellom 25 og 34 år (33,5 prosent). Neststørst er 18-24 år (27,50 prosent). 61 prosent av alle besøk er det altså ungdommer som står får. 5,50 prosent av totalt antall besøk er det personer fra 65 år og oppver som står bak.

Mer å lese

Samfunnsregnskap for 2013 – en forsøksvis selvkritisk gjennomgang av de 12 bladutgavene

Disse sakene ble mest delt i 2013

 

– Kvinnelig generalsekretær ikke prinsipielt nytt

- Jeg har sendt en hilsen til Normisjons nye leder og ønsket henne hjertelig velkommen inn i fellesskapet, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.

Internasjonal leder i Normisjon, Anne Birgitta Langmoen Kvelland (54), ble tirsdag 25. februar ansatt som ny generalsekretær i Normisjon fra 1. april. Stillingen er på åremål fram til 1. april 2016. Normisjons generalforsamling skal sommeren 2015 avgjøre hvem som skal lede Normisjon fra april 2016.

Første kvinne

Ifølge Vårt Land er det første gang en kvinne får en slik rolle i en av de «større, konservative lutherske organisasjonene», som avisen uttrykker det. Avisen Dagen konstaterer på lederplass 26. februar at dette «kunne ikke ha skjedd i for eksempel Misjonssambandet eller Indremisjonsforbundet. Men Normisjon har avklart at de åpner for en slik løsning». Vårt Land utdyper dette i sin papirutgave 26. februar ved å opplyse at Indremisjonsselskapet, inntil like før fusjonen som ble til Normisjon i 2000, hadde bestemmelser som gjorde at en kvinne ikke kunne bli generalsekretær.

Kvelland er utdannet teolog, men ikke ordinert til prestetjeneste. Overfor Vårt Land 26. februar beskriver hun sitt teologiske ståsted som konservativt. Hun sier at hun – underveis i sitt teologistudium – landet på at det var greit å si ja til ordinasjon av kvinner.

– Selv har jeg verken før eller nå hatt behov for å provosere ved å la meg ordinere til tjeneste i organisasjoner der det kunne være problematisk, sier hun til avisen.

Den påtroppende generalsekretæren vurderer det slik at at det «ville vært litt flere som syntes det var vanskelig med en kvinne som generalsekretær dersom vedkommende var ordinert prest».

– Binder oss ikke

– Normisjon har valgt sin leder, og vi respekter det valget de har tatt. Så vidt jeg kan se, har vi ikke noe fora organisasjonene imellom der vi binder oss til felles synspunkt, så dette trenger ikke å bli komplisert. Vi er fri til å mene det vi vil og er ikke bundet læremessig i noe fora, sier Erik Furnes til sambåndet.no.

Blant andre de tre organisasjonene Normisjon, NLM og ImF samarbeider i Evangelisk luthersk nettverk (ELN), og der har det vært en kjent sak at Normisjon har et annet syn på kvinnelige prester enn de to andre.

– Derfor har en gått inn i ELN-samarbeidet som enig om å være uenig på dette punktet. Vi har ønsket å stå opp sammen mot vranglære og gi frimodighet til prester i Den norske kirke til å stå på et konservativt syn også under et liberalt tilsyn. Det er ikke noe i ansettelsen av Kvelland som generalsekretær som endrer det. ELN-samarbeider gjør at ansettelsen ikke representerer en ny situasjon rent strategisk, framholder Furnes.

Vurdering av ledermodell og -tenkning

Landsstyreleder Tormod Kleiven i Normisjon sier til Dagen onsdag 26. februar at åremålsstillingen på to år er knyttet til den aktuelle situasjonen (se faktaboks).

– Vi må ha en skikkelig vurdering av hvordan lederrollen på toppnivå i Normisjon skal fylles. Vi vil bruke disse to årene på å jobbe med ledermodell og ledelsestenkning på ulike plan, sier Kleiven.

Ble spurt

Anne Birgitta Langmoen Kvelland opplyser selv til Dagen at hun ikke søkte på generalsekretærstillingen, verken i fjor eller på nyåret, men at hun ble spurt om å bli generalsekretær torsdag 13. februar.

– Da ble jeg glad og opplevde det som en stor tillitserklæring, sier den påtroppende generalsekretæren.

I papirutgaven av Vårt Land 26. februar blir hun spurt om spørsmålet kom overraskende:

– Jeg ante at det kanskje kunne gå i den retning, for signalene fra landsstyret de siste ukene var tydelige på at de ville velge en intern kandidat, svarer Kvelland.

Normisjons generalforsamling vedtok for to år siden at organisasjonens fremste mål i årene som kommer, er å plante og bygge fellesskap både lokalt og internasjonalt. Den siste måneden har det vært en bred diskusjon blant Normisjons ledere på ulike nivå om hvilken ledertype Normisjon, som er en av landets største kristne organisasjoner, trenger for å følge opp et slikt mål.

Relevant erfaring

I en pressemelding fra Normisjon tirsdag 25. februar påpeker Normisjons styreleder Tormod Kleiven at Langmoen Kvelland har gode egenskaper innen ledelse, og at hun har mye relevant erfaring for generalsekretærstillingen.

Hun er utdannet teolog ved Menighetsfakultetet og har blant annet arbeidet som rektor ved Normisjons bibelskole i Staffeldtsgate i Oslo. Hun har også vært personalleder i Normisjon og har de siste årene ledet Normisjons internasjonale arbeid.

−Anne Birgitta Langmoen Kvelland er svært godt egnet til denne oppgaven og vil være en inspirator for å skape lokalt engasjement for Normisjons visjon, sier Kleiven.

Han sier at Langmoen Kvelland også har bred erfaring med internasjonal misjon og vil kunne være en pådriver for å realisere den vedtatte satsingen inn mot Sentral-Asia.

Kleiven sier at generalsekretæren også får en viktig rolle i arbeidet med å utvikle organisasjonen i takt med samfunnsutviklingen.

Motivert

Den nye generalsekretæren sier hun er motivert til å ta fatt på krevende endringsprosesser i Normisjon.

−Normisjon har tradisjonelt hatt en markert rolle i det norske samfunnet. Vi ønsker fortsatt å være en viktig aktør som kan peke på Jesus Kristus, særlig til den oppvoksende generasjonen. Jeg tror vår oppgave her er å være nære, varme og tydelige voksne med gode relasjoner til barn og unge. Det er gjennom tilstedeværelse over tid i ungdomsgenerasjonen at det kan vokse fram ærlige og modne kristne. Dette er en viktig og ressurskrevende oppgave som ikke vil gi de store avisoverskriftene, men som vil føre til at det norske samfunnet vil merke at Jesus Kristus er levende og relevant, sier Anne Birgitta Langmoen Kvelland i pressemeldingen.

Les også: Uforbeholden unnskyldning

Lyngdal Bibelcamp på Visjon Norge

Møteopptak og reportasjer fra fjorårets sesong sendes hver søndag utover våren

– Dette er knakende god undervisning. Ja, det er faktisk noe av det beste jeg har hørt på de 25 årene jeg har holdt på.

Attesten kommer fra Kjell Kolbrek. TV- og radiomannen fra Trøndelag er ansvarlig ildsjel for tv-programmene som nå sendes på Visjon Norge under programfanen Ved kilden. Opptakene ble gjort i uke 28 og 29 i fjor sommer og hovedinnholdet er møteopptak fra bibeltimene og kveldsmøtene.

Og det er denne undervisningen fra Runar Landro og Per Gunstein Nes, Kolbrek roser i skyene. Opptakene er allerede sendt på radio. Noen av programmene er også sendt på Kanal10 og på web-tv. Nå får du dem også på Visjon Norge.

Hvor mange seere som har fulgt de første programmene, er det ingen tall på, ifølge TV-sjef Alf Henning Frestad hos Visjon Norge. Slike målinger blir ikke utført, men seerpotensialet er 98 prosent av befolkningen.

– Men vi er selvsagt ikke der, sier Frestad, som vil anta av 100-125000 er realistiske tall for denne typen program.

26 program har det blitt i serien og i tillegg til møteopptak, er det også laget noen reportasjeprogram fra livet på Campen. Programmet sendes hver søndag kl 13-14 med reprise med reprise torsdag 23-24. Foreløpig strekker avtalen seg ut april.

Visjon Norge kan tas inn via satelitt, kabelnett, digitalt bakkenett og web-tv.
LES MER HER

LES OGSÅ: Kolbrek blir TV-mann (pdf)

Skal forsamlingen tie i mediene?

Pastor Jostein Krogedal i pinsemenigheten Intro Sandnes gikk friskt ut i Dagen 31. januar: «Diskusjoner og unyttig prat passer ikke på trykk i det offentlige (…). Læresamtaler må tas rundt bordene med teologene og hovedledere og ikke i leserinnlegg», erklærte han.

I Vårt Land 10. februar blir han et hakk klarere: «Dersom det skal skje teologisk synsing i avisene, må de rette menneskene diskutere». Jeg må spørre: Hvem er «de rette menneskene»? Og hvem skal definere hvem som er de rette? Er Krogedal da tilbake til «teologer og hovedledere»?

Har pastoren glemt at Bibelen taler om et alminnelig prestedømme (1. Pet 2,5 og 9) for oss som tror (noe som kan sammenlignes med Grunnlovens bestemmelse om at «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte»). «Teologer og hovedledere» er ikke utstyrt med apostolisk autoritet, og en ledelse av et kirkesamfunn eller organisasjon som ikke er innsatt etter og oppfyller Bibelens ordninger (se f.eks. i 1. Tim), har ingen bibelsk autoritet ut over det enkelte medlem.

Man skal ikke lete lenge i avisenes debattspalter etter innlegg av eliten, flere av Den norske kirkes biskoper, for eksempel, som man ikke vet om man skal le eller gråte av, og som roper på korrektiv. Er disse blant «de rette»? Kirken vil nok i alle fall mene det, men i så fall i kraft av hva? Og skal ikke «det myndige lekfolket», som Dagen-lederen 6. februar viser til (se lenker i faktaboks, red.anm.), ta til motmæle når Bibelens ord settes til side av kristeneliten i møte med tidsånden?

«Teologiske debatter i dagspressen skaper bare usikkerhet (…), debattene må være sunne og ha retning», sier Krogedal i Vårt Land (ikke på nett, red.anm.). Slik jeg forstår ham, mener han dette kan oppnås ved at for eksempel lederen av Pinsebevegelsen setter seg ned med «sjefredaktørene og nøkkeljournalister» fra utvalgte aviser og finner ut «hvordan vi kan trekke i samme retning». Krogedal bruker i sitt første innlegg også nyordet «momentum», som han definer til å oppstå «når flere mennesker går sammen i en enhet fram mot noe de mener er viktig og er villige til å stå opp for».

Jo, det kan høres både behagelig og tilforlatelig ut, og det er helt sikkert godt ment. Men er ikke dette også å begrense samtalen til eliten? Og hvem er det som skal definere retningen? Skal dette (også ) skje i en engere krets i lukkede rom? Og hva med menneskene som skal gå sammen – og det de skal gå sammen om? Skal rettighetshavere i det alminnelige prestedømme bare la seg fortelle dette av feilbarlige medmennesker? Hvor er Berøa-prinsippet om å ta imot ordet med all godvilje, men samtidig hver dag granske Skriftene for å se om det forholdt seg slik som det ble sagt (Apgj 17,11)? En slik holdning overfor Paulus’ forkynnelse er det altså apostelen selv roser.

Krogedal vil ha retningssamtalene «i min verden», som han uttrykker det i Vårt Land. Og «læresamtaler» skal altså tas «rundt bordet», med de før nevnte teologene og hovedlederne. Også rommet for ytring skal altså avgrenses.

Heller ikke her kan jeg følge ham. Som også Vårt Land er inne på, kan en slik tanke lett forbindes med sekter og lukkede trossamfunn, og det skulle være unødvendig å utdype hva slikt har ledet til.

Som eksempler på emner han reagerer på, nevner Krogedal helvetesdebatten i Pinsebevegelsen og NRK, generalsekretær-saken i Normisjon og diskusjonen om NLAs bibelsyn. Mye kunne vært sagt om alle tre, men jeg minner bare om at den studentstartede debatten i Dagen faktisk har ført til at spørsmålet om bibelsyn nå løftes til topps i skolens styrende organer. Ville dette ha skjedd dersom studentene hadde latt seg nøye med ydmyke henstillinger til rektor og lærere «rundt bordet»?

Én ting skal jeg gi pastoren rett i: Det finnes helt sikkert eksempler på debattanter som ikke er interessert i å debattere, men som har «egne agendaer». Men disse er lette å gjennomskue.

I Dagen 7. februar, etter å ha blitt utfordret i avisspaltene dagen før, glatter Jostein Krogedal over sitt første innlegg med at han ville «skape en polarisering». ( I Vårt Land 10. februar er det nettopp polarisering han advarer mot.) Det er rart med det; debatt mellom likemenn i åpent lende kan av og til føre til at man nyanserer synet sitt.

 

Herren skal døme med rettferd

Debatten om helvete som pågår i desse dagar, starta ved at ein NRK-journalist ringde oss i haust for å finne ut om nokon i Norge framleis trur på dette. Vårt svar var og er at vi ikkje står for ei «utmalande» forkynning av fortapinga, for skremsel oppstår når vi seier meir enn det Bibelen seier.

Likevel seier Bibelen mykje om livet sine to utgangar, og det er vår oppgåve å stadfeste bodskapen også på dette område. Vi trur på ein Gud som elska denne verda så høgt at Han gav sin einborne son til soning for alle vår synder, og vi trur at Han vil at alle skal verte frelst og lære å kjenne sanninga. Like fullt trur vi også på ei evig fortaping for dei som forkastar Guds frelse, og ein stad som Gud hadde tiltenkt djevelens og hans englar.

Som i dei fleste debattar i vår tid, vert Guds kjærleik av mange sett opp som garanti for at alt går bra med alle til slutt. Ei slik kortslutning skjer når vi set Guds kjærleik opp mot Guds rettferd. Det er også ei ulogisk slutning av at menneskets ugjerningar i dette livet aldri skal få nokon konsekvens. Millionar av menneske har opplevd stor urett og overgrep av ulikt slag, og dei som ikkje har fått oppleve rettferda gjenoppretta i dette livet, har fått kraft i møte med Bibelens bodskap om ein rettferdig Gud som ein dag skal døme rettferdig.

Til dømes seier Romerbrevet 12:19: «Hemna dykk ikkje sjølve, mine kjære, men gjev rom for vreiden. For det står skrive: Hemnen høyrer meg til, eg vil gje attergjeld, seier Herren».  På grunn av synda i denne verda, er ikkje livet rettferdig.  Vi lever på jorda, og mange gonger hender det at uskuldige menneske lid, og nokre gonger vil vonde menneske ha framgang.  Rettferd skjer ikkje alltid i denne verda, for det er ei syndig verd.  Men Gud seier at han ein dag skal endre på det.  Ein dag skal han stille alt til rekneskap, og Han skal gjere alt nytt.  Men i mellomtida, seier Bibelen, skal du ikkje hemne deg, for då berre øydelegg du deg sjølv.

Slik er Bibelens bodskap om frelse og fortaping både eit kall til omvending og eit kall til å overlate domen til Herren. For Guds folk vil alltid bodskapen om livet sine to utgongar vere ein bodskap om trøyst, samstundes som det er vårt viktigaste kall til å drive misjon. Jesus såg ut over byen og gret sårt fordi han visste kva som venta folket i framtida. Dei tårene må også prege vårt liv og vår teneste.

ImF støtter kinolansering av film om Børre Knudsen

Indremisjonsforbundet er med på å sørge for at en film om abortkampen til Ragnhild og Børre Knudsen kan vises på kino.

– Vi anser dette som et bidrag til å løfte fram abortsaken og sette den på dagsordenen, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til sambåndet.no.

Forbundsstyret gikk enstemmig inn for å bevilge 100.000 kroner i støtte til at filmen «En prest og en plage» kan vises på norske kinoer i midten av mars.

Regissør Fridtjof Kjæreng i f(x) produksjoner AS har i et par år filmet ekteparet Børre og Ragnhild Knudsen til et portrett av deres liv. Erik Furnes har sett filmen sammen med forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes.

– For lettvint

– Filmen forteller en sterk historie om et ektepar som har stått i en kamp det er vanskelig å sette seg inn i. Det koster å stå opp mot folkemeningen, og abortsaken er en av de tøffeste verdikampene i vår tid, sier Furnes.

Generalsekretæren i ImF er klar over at Børre Knudsens metoder har vært omstridt. Han viser til at misjonsfolket ofte har sagt at «vi støtter kampen, men tar avstand fra virkemidlene».

– Jeg tror det kan være et unyansert og lettvint svar, og filmen kan være med på å nyansere, sier Furnes.

– Urett

Han mener at abort representerer en urett mot barnet, som er uten noen stemme.

– Men abort er også en urett mot kvinnen, som i stor grad er overlatt til seg selv og kjenner press fra samfunnet. Den pågående reservasjonsdebatten har også vist at kvinnene også utsettes for press fra leger, sier Furnes.

– Tabuemne

Generalsekretæren håper at filmen kan føre til en fornyelse av debatten om abort, som han opplever som et tabuemne i det norske samfunnet.

– Vi så hvor hardt det ble slått ned på da Høyre-leder Erna Solberg prøvde å få partiet med på en endring, påpeker Furnes.

– Respekt

Nå håper han at både misjonsfolket og folk ellers i samfunnet vil ta inn over seg budskapet i filmen.

– Vi er full av respekt for Ragnhild og Børre Knudsen og den kampen de har stått i, og det ønsker vi å løfte fram, sier Furnes.

Generalsekretæren innrømmer at det er litt utradisjonelt at Indremisjonsforbundet oppfordrer folk å gå kino.

– Men dette anbefaler vi. Vi ønsker å være med på å starte en debatt, slik at folk engasjerer seg.

Frykter ikke reaksjoner

– Er du redd for at beslutningen om å støtte kinolanseringen av filmen kan føre til reaksjoner?

– Jeg er ikke redd for det, og hvis de kommer, er vi ikke redde for å stå for det, sier Furnes.

I abortsaken har ImF kanalisert sitt arbeid gjennom organisasjonen Menneskeverd, og det vil vi fortsatt gjøre. Vi opplever det veldig meningsfullt å løfte fram slike teamer, sier Erik Furnes.

Behøvde 600.000

Produsent Benedikte Bredesen i f(x) produksjoner AS sier at de har fått inn 400.000-500.000 kroner av de 600.000 kronene de behøvde å få inn fra private støttespillere.

– Støtten fra ImF er dermed med på å gjøre at vi nå går for kinolansering, og det er vi veldig glad for, sier Bredesen til sambåndet.no.

Premieredatoer vil ventelig bli klar tidlig i neste uke.

– Debatt om ytringsfriheten

– Vi ønsker at «En prest og en plage» skal vekke debatt om ytringsfrihetens kår i Norge. Rampelyset kinovisning tiltrekker seg, er unikt og vil gi fokus på filmens verdier. Filmen er et viktig og kritisk filmprosjekt. De store mediene i Norge har allerede meldt interesse for filmen, og vi forventer store oppslag og interessante verdidebatter i kjølvannet av visningene, heter det i en uttalelse fra produksjonsselskapet.

Regissør Fridtjof Kjæreng er en av de mest meriterte dokumentarfilmskaperne i Norge. Han har vunnet flere Gullruten-priser og er Norges eneste vinner av Prix Europa i Berlin for Europas beste dokumentar, en pris han har vunnet to ganger.

Filmen har fått sin egen profil på Facebook. I skrivende stund er det 818 som «liker» denne siden.

Les mer: «Lager film om presten og plagen»

 

Møre Ungdomsskule har fått ny rektor

Signe Urtegård blir ny rektor ved Møre Ungdomsskule frå 1. august.

Styret for Møre Ungdomsskule tilsette Urtegård i styremøte 5. februar, går det fram av ei pressemelding frå skulen.

Møre Ungdomsskule er ein kristen friskule i Ålesund som pr i dag har 4 klasser på ungdomstrinnet og totalt 102 elevar.

Signe Urtegård er 50 år, frå Giske , er utdanna lærar frå Høgskulen i Sogndal og har spesialpedagogisk utdanning frå Høgskulen i Volda. Ho har tidlegare vore rektor på ein barne og ungdomsskule i Nesseby kommune i Finnmark i 4 år. Dei siste 8 åra har Signe vore inspektør ved Valderøy barneskule i Giske kommune. Ho tek til i stillinga frå 1. august 2014 og vil då erstatte Ove Johan Kopperstad som har vore rektor sidan skulen starta i 1996.

Signe Urtegård seier at ho ser fram til å ta til i ei utfordrande og spanande stilling og gler seg til å samarbeide med elevar, foreldre og tilsette.

Styret ved skulen uttalar at dei er takksame for at Signe Urtegård har takka ja til denne viktige leiarstillinga, og dei gler seg til å utvikle skulen vidare saman med henne.