Nyheter 219 - Sambåndet

Syn i Sambåndet

4. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

«Jeg lurte på hva slags syn Sambåndet har på Israel. Tar dere avstand fra erstatningsteologi?» Spørsmålet kom på e-post for en stund siden og var stilet til undertegnede som medieleder og redaktør.

Personlig var jeg ikke i tvil om svaret (et klart «ja»), men jeg visste at det ikke var skrevet noe om dette på leder- eller kommentarplass i min tid som bladredaktør. Derfor måtte jeg undersøke om andre redaktører hadde ment noe om dette, og det hadde generalsekretær og ansvarlig redaktør Erik Furnes gjort. I en kommentarartikkel 16. mars 2011 skriver Furnes blant annet: «Personlig tror jeg at landløftene står ved lag.»

Dermed var svaret klart: Ja, Sambåndet tar avstand fra erstatningsteologi, som altså er tanken om at de konkrete løftene til Israel i Bibelen, kan åndeliggjøres og overføres på den kristne menigheten.

Når et redaksjonelt organ som en avis eller et blad, tar stilling til noe på lederplass, eller i en kommentarartikkel signert av en redaktør, betyr det at det aktuelle organet har fått et syn på saken, et standpunkt som avisen eller bladet hefter for. Det betyr ikke at det ikke kan komme på trykk utsagn fra utenforstående kilder som bryter med dette synet, men disse utsagnene er ikke et uttrykk for hva det aktuelle organet står for. Det betyr heller ikke at andre medlemmer av redaksjonen ikke kan gi uttrykk for et differensiert syn i signerte kommentarartikler, men det vil da bare hefte for den som skriver, ikke bladet som sådan. Dette kan høres formalistisk ut, men slik må det være for nettopp å skape klarhet i om avisen eller bladet som sådan har et standpunkt.

I dette nummeret markerer Sambåndet, igjen ved generalsekretær og ansvarlig redaktør Erik Furnes, et syn på Bibelens autoritet. Det skjer i den utvidede temaseksjonen i kommentarartikkelen «Kva formar og påverkar vårt bibelsyn?». De tankene som her kommer fram, deler undertegnede fullt ut, og Sambåndets redaktørkollegium står dermed også samlet i saken. Artikkelen ble først publisert på Furnes’ blogg på nettstedet imf.no 2. januar, deretter i avisen Dagen 3. januar, og på ImFs Arbeidermøte samtidig ble det gitt anledning til å kommentere den. Ettersom Furnes altså også er generalsekretær i ImF, er denne artikkelen også det nærmeste organisasjonen kommer til å ha et bibelsyn.

Dette skrittet er foranlediget av debatten rundt bibelsynet på den delvis ImF-eide NLA Høgskolen. I temaseksjonen for øvrig (se side 9-17) går vi inn i denne saken. Ikke fordi Sambåndet er enig/uenig i alt som kildene våre sier, men fordi vi antar at det har våre leseres interesse. God lesing.

Les også: Det vi mener, og det vi skriver om

Barn – Unge – Fedre

4. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Skal vi snu utviklinga med at kristen verksemd stagnerer og har tilbakegong i Norge, må vi revitalisere og plante nye fellesskap i bygdene og byane våre.

Derfor var «Vinne og disippelgjere» tema for årets DAWN-konferanse i forrige veke, ei viktig og lærerik samling med stor oppslutning, ikkje minst frå ImF.

Kva meiner Jesus når han i Mattes 28,19-20 befaler oss å gå ut og gjere alle folkeslag til læresveinar/disiplar? Jau, det handlar om å døype og lære å halde alt det Han har bode oss.

Det å gjere til disiplar er både ei erkjenning av den stilling vi er frelste til av berre nåde, og samstundes ein vokster og utvikling som burde skje i våre liv som kristne. Det skjer ved aktiv handling frå erfarne kristne som kan vandre saman med, rettleie og ansvarleggjere unge kristne til å leve eit forpliktande kristenliv. Denne sida ved disippelgjering har nok vore for svak i vårt arbeid, og er på mange måtar ei forutsetning for at unge skal gå inn i eit langsiktig arbeid og ta leiarskap for å bygge kristne fellesskap på Bedehuset.

Likevel må vi vakte oss for å gjere disiplar som går i eiga kraft og byggjer einsidig på menneskelege strategiar. I 1.Joh.2,12-14 skriv Johannes om tre stadier i kristenlivet:

Barn: «Eg skriv til dykk, barn, fordi de har fått syndene tilgjevne for hans namn skuld.» Eit barn er oppteken kva det kan få av sine foreldre. Derfor er eit Guds barn prega av gleda over å få leve i forlating for syndene og kvile i grunnsanningar i vår kristne tru.

Unge: «Eg skriv til dykk, de unge, fordi de har sigra over den vonde». Den unge er sterk og sigrar over den vonde, og kvifor gjer han det? Fordi «Guds ord vert verande i dykk». Vil vi vekse og verte sterke og sigrande truande, må vi framfor alt lære å kjenne sanninga om Guds nåde i Kristus og la Ordet få fylle oss og prege oss. Derfor skriv også Peter at vi skal vekse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelsar Jesus Kristus (2.Pet.3,18) og til Timoteus skriv Paulus: «Vert då du, son min, sterk ved nåden i Kristus Jesus!» (2.Tim 2,1).

Fedre/vaksne: «Eg skriv til dykk, fedrar, fordi de kjenner han som er frå opphavet.» Her handlar truslivet om å kjenne ein person, Guds Son. Det er ikkje berre fokus på kva han gir, men å kjenne hans person. Etter kvart som vi lærer Jesus Kristus å kjenne, vert han meir og meir dyrebar for vårt hjerte og vi må beundre han og overgje oss til han.

Å gjere til disiplar handlar om å hjelpe menneske til å følgje Meisteren, leve i Ordet om korset og vandre i Guds kraft.

Selektiv bruk av Bibelen

4. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Det er store kontrastar i norsk kristenliv. I forrige veke var det felles rektormøte for ImF, NLM og Normisjon, og Hans Johan Sagrusten frå Det Norske Bibelselskap hadde foredrag for oss om korleis vi kan sjå på dei fire evangelia i Bibelen.

Både når vi tenkjer på dei mange detaljerte augevitne-skildringane, og alle dei bevarte overleveringane vi har av dei nytestamentlege tekstane, skal vi ha tillit til at Bibelen er det den utgjer seg for å vere: Guds inspirerte ord. Både ateistar og bibelkritisk teologi går i felles sak for å bryte ned denne tilliten til Bibelen. Derfor er det så viktig at vi set oss inn i dei historiske fakta, og reflekterer over Skrifta sitt sjølvvitnemål, slik at vår kurs vert stødig i møte med alt som vil gjere oss usikre.

Same veke la samlivsutvalet i Den Norske Kyrkja fram si innstilling etter over tre års arbeid. Eit knapt fleirtal på fem meiner at kyrkja ikkje skal opne for at sambuarar skal kunne tilsettast i kyrkjelege, vigsla stillingar. Det er grunn til ei viss glede over eit slikt signal, sjølv om synspunktet berre har ei stemmes overvekt. Når det gjeld spørsmål om menneske som lever i homoseksuelle forhold kan ha vigsla stillingar, eller om kyrkja skal legge til rette for forbønsliturgi for likekjønna ekteskap, fell dessverre innstillinga ned på feil side. Det siste står ikkje utvalet samla om, men skriftlege uttaler frå nokre i mindretalet ber heller ikkje bod om forplikting overfor dei aktuelle bibeltekstane. Utvalet siterer mange bibelord, men i staden for at skriftord skal tolke skriftord, vert bibelorda tømt for innhald og gjort uforpliktande for oss som lever i dag. Dette er svært alvorleg, for vi snakkar ikkje om adiafora (mellomting), men om forhold som Bibelen utvetydig omtalar som synd og brot med Guds vilje. Derfor er rettleiing i strid med Bibelen ei ukjærleg handling og eit svik mot menneska, for ein velsignar det Gud aldri har velsigna.

Vi finn ingen grunn til å bruke dette utvalet si innstilling som rettleiing i samlivsetikk, og heldigvis er det alternativ. Vi vil heller anbefale boka «Samlivsetikk og kristen tro», som er ei felleskristen utgreiing som kom ut i 2011, og som mellom anna ImF var oppdragsgjevar for. Her har fleire lutherske organisasjonar og frikyrkjer gått saman for å utarbeide eit grunnlagsdokument med aktuell og bibelsk basert rettleiing i ulike samlivsetiske spørsmål. Boka er ikkje lenger i sal, men kan no lastast gratis ned frå mellom anna våre nettsider (imf.no/ressurser).

Det er all grunn til å ha tillit til Bibelen, og då meiner vi heile Bibelen, ikkje berre den delen som talar om Guds kjærleik og nåde. Selektiv bruk av Skrifta er ei tapslinje.

Avkristning

4. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

I diverse medier møter vi i dag bekymring blant kristne for den generelle avkristningen av landet vårt. Mange eksempler nevnes på forhold som er blitt mye verre de siste årene. Vi ser at på flere områder må kristne standpunkt vike plassen for de mer «nøytrale».

Men vi kristne har ingen ting å skamme oss over, vi kan med god samvittighet stå opp for bibelske synspunkter både i den offentlige debatt og i samtale med familie, naboer og kolleger – sannheten tro i kjærlighet.

Det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig. Landet vårt er kun et kristent land i den grad vi lever ut våre kristne liv i hverdagen. Vi er på seierslaget, vi er på laget til Han som har seiret over synden, djevelen og døden, til Han som er Skaper og Herre og til Han som har all makt i himmel og på jord. Vi har ingen ting å frykte. Gud er den samme i dag som i går.

«I går» skrev Han: Så sier Herren til dere: «Vær ikke redde og mist ikke motet av denne store styrken; for dette er ikke deres kamp, men Guds.» (2. Krøn 20,15)

Skal vi innta Norge på nytt? Skal vi bygge opp levende kristne forsamlinger hvor Guds Ord lyder klart og rent? Skal vi lære barna og barnebarna våre Jesus å kjenne hjemme hos oss selv? Skal vi som bekjenner troen på Jesus, leve som kristne hver eneste ukedag, på jobb og i fritid, og ikke bare når forsamlingen møtes? Jo, så sannelig, det skal vi. Det står at vi er jordens salt, og at vi er Kristi brev som leses av alle mennesker. Tenk hvilken betydning dette vil få for vårt land. Vi er til sammen mange hundre tusen kristne. Hver generasjon må kristnes på nytt, vil du være med på dette? Herre, bruk oss der du vil og på den måten du vil.

La oss minne hverandre om tiden da Jerusalem var jevnet med jorden, bymuren lå nede, Salomos praktfulle tempel lå i grus og jødefolket var ført til Babylon i fangenskap. Etter 70 år begynte ting å skje, Daniel bad til Gud. Gud hadde en plan! Han byttet ut kongen, en som var positiv til å bygge opp igjen Jerusalem. Gud reiste opp en mann som var villig til å gjennomføre Hans plan. Gud er den samme i dag! Se hva han skriver i Jes 45,2:

«Jeg vil gå fram foran deg, og bakker vil jeg jevne. Dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg hogge i stykker. Jeg vil gi deg rikdommer i mørket og skatter som er gjemt på mørke steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud.»

Lykke til med gjenoppbyggingen!

Større enn ImF

4. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Vi er i sluttfasen med strategi- og handlingsplanen som skal leggast fram for generalforsamlinga i juli. Eit av hovudpunkta som vart lagt fram for Rådsmøtet i februar, men som vi fann rett å ta ut for å gjere planen mindre omfattande, var dette: «Vi vil vere ImF – og vi vil vere større enn ImF».

I det omfattande strategiarbeidet som ligg bak, har vi sjølvsagt samtalt om det vil vere tenleg å fusjonere med ein eller fleire andre organisasjonar i åra som kjem. Av ymse grunnar har det ikkje vore stor stemning for det.

Derfor må vi bygge ein tydeleg og sunn ImF-identitet mellom våre tilsette og frivillige over å vere ein del av ImF sitt misjonsarbeid, og vi må synleggjere kvifor det er viktig å støtte opp om indremisjonens arbeid på ulike plan. Vi trur at eit sterkt indremisjonsarbeid, der forkynninga får lyde til frelse, utrustning og sending, er nøkkelen til å vinne folket vårt for Gud, og grunnlaget for verdsmisjonen. Framover må vi derfor arbeide med visjon, profil og logo slik at det skaper engasjement og eigarskap til ImF.

Samstundes må vi la Jesu bøn i Johannes 17: 22-23 vere ei bøn som pregar alt vårt arbeid: «Og den herlegdomen du har gjeve meg, har eg gjeve dei, så dei skal vera eitt, likesom vi er eitt, eg i dei og du i meg, så dei skal vere fullkommeleg eitt, så verda kan kjenne at du har sendt meg og elska dei, liksom du har elska meg». Vi skal vere kjend som ein organisasjon med ei samarbeidsvillig haldning til andre organisasjonar og kyrkjesamfunn, på ein måte som gjer at Jesu bøn om einskap vert levd ut og Guds rike kan vekse.

Vi vil oppmode til ytremisjonsengasjement gjennom andre misjonsorganisasjonar på Bedehuset. Vi vil styrke samarbeidet med Opne Dører – fordi vi treng røysta frå dei forfølgde, og dei treng vår støtte. Vi vil vere aktive i Evangelisk Luthersk Nettverk, fordi vi vil stå saman med andre for klassisk kristen lære i Norge og globalt, og vere ei støtte og oppmuntring til prestar i Den Norske Kyrkja som vil stå og arbeide på same grunnvoll som oss. Vi vil oppmuntre til å bygge kristne fellesskap saman med andre lutherske organisasjonar, fordi å bygge fellesskap er enno viktigare enn å bygge organisasjon. Vi vil ha ei positiv innstilling til lokale medarbeidarar i Den Norske Kyrkja som ønskjer å samarbeide med Bedehuset, m.a. for å styrke barne- og ungdomsarbeidet der. Og vi vil vere aktive i deltaking i ulike fora saman med andre evangeliske kristne som vil vise truskap mot Guds ord.

Vi vil vere ImF – og vi vil tenkje større enn ImF. Blir du med på det?

ImF og skilsmisse/gjengifte

4. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Den vanskelegaste etiske problemstillinga vi møter i arbeidet vårt, er spørsmålet om skilsmisse og gjengifte. Vi trur det er fundamentalt viktig at vi set oss inn i kva Bibelen seier om dette spørsmålet, før vi diskuterer alle tvilstilfelle, og før vi lar vårt eige hjerte styre våre val.

Losen kjenner ikkje alle skjæra langsmed kysten, men han må vite kvar leia går. Som kristne må vi lytte til vår himmelske los, han som elskar sine barn og vil bevare vår sjel for sitt evige rike.

«Eg hatar skilsmål», seier Herren i Malakias 2:16. I Markus 10 seier Jesus at «det som Gud har knytt saman, det skal ikkje eit menneske skilja» og «den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei anna, gjer seg skuldig i hor mot henne. Og dersom ei kvinne skil seg frå mannen sin og gifter seg med ein annan, då driv ho hor.» Det er tydeleg at denne bodskapen var radikal også for Jesu læresveinar, for Matteus føyer til deira reaksjon: «Har det seg slik med mann og kone, då er det ikkje godt å gifta seg!» Det må ikkje vere tvil om at Bibelen er restriktiv her.

Så har Matteus med nokre tilleggsord: «Den som skil seg frå kona si av nokon annan grunn enn hor …» Jesus opnar altså for skilsmisse der den eine er skuldig i hor. Vi ser også at Paulus opnar for skilsmisse ved ekteskap der berre den eine er truande. «Men dersom den vantruande skil seg, så lat han gjera det» (1.Kor. 7:15). Det vil også vere andre tilfelle der det rette vil vere å tilrå skilsmisse. Er det for eksempel vald i ekteskapet, vil det i mange tilfelle vere rett å tilrå skilsmisse med grunn i andre bodord.

Det aller vanskelegaste er spørsmålet om gjengifte, og det er vanskeleg å kommentere kort og generelt fordi situasjonane er så totalt ulike. I ImF er det nokon som vil seie konsekvent nei til gjengifte, og andre vil halde fram at «den uskuldige part» har rett til å gifte seg på nytt. Begge syn er grunna i Guds ord, og vi skal ikkje døme noko som meir eller mindre bibelsk. Den som vurderer gjengifte, må ha sitt samvit forankra i Guds ord, og til sjuande og sist er det enkeltmenneske sitt forhold til Gud det handlar om. Kristne som vil vere tru mot Guds ord, skal ikkje møtast med skepsis til si kristne vedkjenning, eller nedvurdering av sitt kristne liv. Overfor dei dette gjeld, er det også betre å vere open og ærleg om at temaet er vanskeleg, enn å respondere med taushet eller baksnakking.

Samtidig har vi som enkeltmenneske, forsamlingar og organisasjon eit kall til å bygge opp under det kristne ekteskapet. Vi må oppmode menneske til å gifte seg, og vi må halde fram ekteskapet som ei livslang pakt mellom mann og kvinne. Det er grunnen til at våre verdidokument er tydeleg på forbilde-funksjonen, særleg hos leiarar og dei som står i ein formidlingssituasjon. «Handbok for Bedehuset» gjev også verdifull rettleiing i dette spørsmålet.

Synd

4. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Hans Nielsen Hauge (HNH) hadde en helt spesiell opplevelse ute på en åker i april 1796. Han var 25 år, og dette er sagt om han: ”Det var ingen omvendelse fra et umoralsk liv, for han regnet seg for en kristen. Han var døpt og konfirmert og leste daglig i Bibelen og andaktsbøker, men hjertet var ikke med”.

Der på åkeren sang han ”Jesus din søte forening å smake”. Syndserkjennelsen blir poengtert sterkt i denne sangen: ”Vis meg rett klarlig min jammer og møye, Vis meg fordervelsens avgrunn i meg, …”

Han skriver også selv om denne opplevelsen: ”Mitt sinn var nytt, jeg sørget over alle synder og kjente en sterk trang til at menneskene skulle få del med meg i samme nåde. En inderlig lyst fylte meg etter å lese Bibelen og Jesu egen lære”. HNH fikk enorm betydning for kristendommens utbredelse i landet vårt i de årene som fulgte, og helt frem til i dag.

Det er lett å tenke at vi ikke trenger å fokusere så mye på synd. Vi vil jo helst ikke støte noen. Dersom en spesiell synd blir nevnt, vil det ofte ramme noen vi kjenner, noen i familien, oss selv, eller til og med kjente og offentlige personer. Det enkleste og letteste er å la være. En hver får tale med Gud om sin synd, så ordner det seg nok – Gud er kjærlighet og tilgir synder.

Bibelen går ikke så lett forbi dette ”problemet”. Den beskriver bl.a. Davids hor med Batseba og drap på Uria ganske detaljert. Det er gripende hvordan profeten Natan tør å konfrontere David med hans synd – Natan trodde vel kanskje at han ikke kom levende fra det. Men Davids omvendelse og syndserkjennelse er noe av det sterkeste vi kan lese om i Bibelen: ”Da jeg tidde, ble mine ben tæret bort, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke. Sela. Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld. Sela”. Sal. 32:3-5

Det er vel ikke tvil om at det tøffe som David opplevde når han tidde – lot være å bekjenne – var noe som Gud la på han, og Gud er ikke annerledes i dag. I det daglige liv er det jo nettopp dette vi gjør når noen har et verkende sår. Vi legger ikke bare bandasje på, men vi renser såret grundig. Ja, noen ganger benyttes kniven for å rense ut alt urent. Dette gjøres selv om det medfører smerter.

Ingen av oss ønsker at synd skal stenge oss ute fra Guds rike, la oss be med David: ”Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!” Sal. 139:23-24.

Når vårt motto er ”Med Guds Ord til folket”, innbefatter dette også at synden nevnes med sitt rette navn, både for ”kong Salomo og Jørgen hattemaker”. Vi kommer ikke utenom et oppgjør med synden i våre liv, men: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1. Joh. 1:9.

sverredag@gmail.com

Bildøy nærmer seg 1,2 millioner i jubileumsgave

3. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Brorparten av gavene ble samlet inn på jubileumsfesten lørdag kveld.

Telleapparatene er ennå ikke ferdig avkjølt, og fortsatt venter Bibelskolen på tallene fra flere kirkekollekter, men sikre tall til nå, viser gaveløfter på 1,17 millioner kroner. Over millionen ble samlet inn under lørdagens jubileumsfest.

For på samme dato som første spadestikket for Bibelskolen ble tatt for 32 år siden, inviterte Bibelskolen til jubileumsfest i storhallen. Velfylt kakebord, hilsen fra ordfører, søkelys på vedlikeholdsbehov, skolekor, divisi-gruppe, hilsener, vokalgruppe, innslag fra elever, glimt fra byggeperioden og innsamlingen – programmet var innholdsrikt og variert når landets eldste, og en av de yngste, bibelskolene feiret kombinert 125- og 30-årsjubileum.

Og ikke mindre enn to festtalere var i sving.

TILLITSFULL FESTTALE
Tidligere rektor og generalsekretær Karl Johan Hallaråker talte om bibeltillit og bibelglede.

– Bibelen er Guds åpenbaringsord, og hele skriften er innåndet av Gud. Det er det ingen tvil om for en som lytter ved skolebenken på Bildøy, sa Hallaråker og understreket en annen viktig side ved et bibelskoleår.

– Da leser man Bibelen i sammenheng, og ikke bare mannakornene.

Han pekte også på at ordet er et nådemiddel, ikke bare informasjon, og at bibelordet er et ord fra Guds munn som ikke bare gir liv, men som verner om livet.

FESTLIG FESTTALE
Den andre festtaleren var skolens første medielærer, Geir Magnus Nyborg. Han kåserte, til stor begeistring, om livet på bedehuset.

– Jeg har mange ganger lurt på hva de måtte tenke de der ute, om de fikk et blikk av alt som skjer her inne, sa han undrende.

– Vi ligger under for synd, men vi står i vekkelse. I vekesvis, man må jo bli sliten i føttene av å stå så lenge. Vi går på et ord og sier bare det vi blir mint om – og aller helst sier vi noe når vi «ikke hadde tenkt å si noe i kveld», vi vandrer i mørket og ligger under for alkohol, kåserer han, til stor gjenkjennelse fra salen.

Stor undring hadde han også hatt i sin barndom for de uformelle – som de som hadde som oppgave «å runde opp kollekten».

– De imponerte meg alltid. Det var en 2-3 menn som hadde denne jobben. Da tok de fram setlaboka som var alt for stor for den lille formue den rommet, og rundet opp. Det sømte seg best å sende hele summer til misjonen, sa han.

STOR OPPRUNDINGSJOBB
Og setlaboka måtte vært stor dersom disse herremennene var til stede i bibelskolehallen lørdagskvelden. For å runde opp summen denne kvelden til nærmeste store tall, ville krevd et løft.

51 nye givere til 3000-klubben gir Bibelskolen 765.000 i gaveinntekter fordelt på de neste fem årene. Plusser man på 215.000 fra kretsene og 55.000 i kollekt, rundet kveldens gaver millionen. Sammen med kollekter fra flere møter søndag og to større enkeltgaver, regner skolen med at den samlede gaveinngangen denne helga kan passere 1,2 millioner. Da har de i tilfelle slått vigslingsfesten høsten for 30 år siden som samlet inn 1,1 millioner på en kveld.

– Det er helt fantastisk. Jeg hadde aldri tenkt tanken at vi skulle få inn like mye som under vigslingsfesten, sier konstituert rektor Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

Du kan se bilder fra festen på ImFs Facebook-profil

Gir starthjelp til nye tiltak

3. februar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Noen ber om 2000, andre om hundre ganger så mye. Bare frimodigheten setter grenser for søknader til ImFs evangeliseringsfond.

Fondet ble opprettet på 90-tallet med tanke på nybrottsarbeid. Men ikke alle kan regne med støtte.

VURDERER
Administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i ImF sier til Sambåndet at de gjerne skulle ha støttet alle søkerne hvis de hadde hatt mulighet. Hun og ImF-UNG-leder Kenneth Foss er faste medlemmer i fondet. Sammen med en fra kretsene, for tiden kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland, vurderer de hvert år hvem som skal få pengestøtte. Komiteen følger så opp mot slutten av året og kvalitetssikrer arbeidet ved hjelp av en rapport fra dem som har fått støtte fra fondet.

– Vi har lyst til at kretser eller andre skal komme opp med nye ting som har en evangeliserende hensikt, sier Heggen.

De ønsker også å støtte prosjekt som går på by- og bydelsmisjon, hvor man er våken for nabolaget sitt eller andre muligheter som åpner seg i en by.

– Og så er det evangeliske aksjoner over hele området vårt, men særlig i svake regioner hvor det har vært knapt med møteaksjoner, informerer hun.

LENGRE SIKT
En fjerde type prosjekt de ønsker å støtte, er arbeid som har til hensikt å virke evangeliserende på sikt, eksempelvis at man starter opp med ungdomsarbeidere eller forsamlingsbyggere i strøk hvor det er knapt med slikt arbeid.

EN STARTHJELP
ImF ønsker altså å kunne gi starthjelp til nye prosjekt hvis formål er å spre «det gode budskap».

– Hensikten er å være evangeliserende og få opp et arbeid, og rett og slett vinne nye kristne, oppsummerer administrasjonslederen.

Det er stort sett kretsene som søker når de skal ha nye tiltak, men det har også vært innslag av enkeltpersoner eller grupper, begge med tilknytning til bedehus, å finne i søknadspapirene på ImF-kontoret.

– Og veldig mange er ildsjeler som ønsker noe, men som kanskje ikke har økonomi til å starte opp, sier Heggen.

MARKEDET AVGJØR
Kapitalen som i dag utgjør tre millioner kroner, er hentet fra salg av eiendommer. Det er renter og avkastning av dette som avgjør hvor mye komiteen kan dele ut. Avkastningen for 2013 kom på 85.682,65 kroner.

– Det er ingen øvre eller nedre grense for hva man kan søke om. Om man får det, er en annen sak, sier administrasjonslederen og legger til:

– Noen søker om 2000, andre om 250 000. Her er det bare frimodigheten som setter grensen. Men det er klart; de som søker om mye, gjør det for å synliggjøre at dette er et dyrt prosjekt, forklarer Heggen.

OM ENKELTMENNESKER
Mektig imponert over aktiviteten og kreativiteten i kretsene vil hun oppfordre alle til å tenke gjennom hva de selv kan gjøre i sitt nærområde:

– For det er kanskje ikke de store tingene alltid, men det handler om enkeltmennesker som vi kan nå ved å være kreative og tenke nytt, sier Anja Ulveseth Heggen og legger til:

– En stor takk til alle som bidrar der ute. Det er kjempearbeid. Jeg blir like glad hvert år når jeg får høre hva folk gjør.

Søknadsfristen er 1. mars, kriterier for å søke finner en her.

Samfunnsregnskap for Sambåndet i 2013

31. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Hvordan forvaltet bladet Sambåndet, på papir og nett, sitt oppdrag i året som gikk?

Det første nummeret av Sambåndet var datert lørdag 7. januar 1899. Under overskriften «Til Læserne» skrev den ene av bladets to første redaktører, P. G. Sand (bildet),

blant annet at Sambåndet skulle omhandle de troendes «arbeide i hjemmet og udenfor hjemmet» og være til «opbyggelse og belærelse» når det gjaldt Guds ord. Ifølge forfatterne av «Ordets folk – det Vestlandske Indremisjonsforbund 1898-1998» fulgte bladet helt fra starten av en åpen linje som overrasket noen. Både kulturelle, menneskelige og nasjonale spørsmål fikk plass, selv om det oppbyggelige var tyngdepunktet. Sambåndet ble redigert på en frisk og aktuell måte og skal ha vært det første indremisjonsbladet som tok inn en artikkel på nynorsk (i den tiden da nynorsk ble regnet som radikalt).

I 2013, Sambåndets 115. årgang, er det kommet ut 12 nummer av bladet. Det følgende er en subjektiv gjennomgang – et slags regnskap – over hvordan jeg som redaktør oppfatter at Sambåndet har forvaltet sitt samfunnsoppdrag det siste året. (Gjennomgangen omfatter bare selve Sambåndet, da redaksjonen ikke har redaktøransvar for de inntil fire kretsbladene som følger med.) Gjennomgangen vil være dominert av temaseksjonen. Det er disse (som oftest sju) sidene som setter tonen for hvert blad, og som vi også legger mest arbeid i. Jeg vil også ha et blikk rettet mot hva vi har gjort på nyhetsnettsiden sambåndet.no, særlig i perioden mellom bladutgivelsene.

Nummer 01/13, datert 26. januar

Årets første nummer var også mitt første som redaktør (jeg startet i jobben 14. januar 2013). 1. juledag 2012 hadde jeg lest, og latt meg fascinere av, Bjørn Stærks 55.000 tegn (på forsiden vår kom vi i skade for å skrive 55.000 ord!) lange essay på aftenposten.no med tittelen «Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge»: «Jeg tror konservative kristne har noe å lære oss andre, om det å leve omgitt av mennesker som har andre verdier enn oss selv», skrev Stærk blant annet. Jeg fant dette essayet så verdifullt at jeg ønsket å trykke det i Sambåndet. Generalsekretær Erik Furnes, i egenskap av ansvarlig redaktør, var enig, og jeg innhentet tillatelse fra både forfatteren selv og daværende debattredaktør i Aftenposten. (Lite ante jeg da at artikkelen også skulle komme til å dominere talen til forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes under åpningen av Arbeidermøtet i starten av januar.)

Siden det ikke var kretsbladsider i januar, kunne vi utvide temaseksjonen, og det trenges ti sider for å presentere artikkelen på en lesbar måte (bildet).

I tillegg brukte vi en side på å forklare hvorfor vi valgte å trykke denne artikkelen. Via denne lenken kan du lese min begrunnelse og eventuelt gå videre til Bjørn Stærks essay. Oppsummeringen min var at «ved å lytte til stemmer utenfra, kan vi lære mye om hvem vi selv er». Vi oppfordret leserne til å komme med de reaksjoner de måtte ha, både på innholdet i essayet og vår avgjørelse om å trykke det. De reaksjonene som har kommet oss for øre, er nesten utelukkende positive (de som valgte å bruke kommentarfeltet på sambåndet.no, kan du lese ved å trykke på lenken over), og det er jeg glad for. En brevskriver undret seg riktignok over hvordan lesningen av disse 10-11 sidene kunne ha en saliggjørende effekt, og jeg forsøkte å forklare ham at det ikke var utgangspunktet vårt for akkurat denne artikkelen.

Jeg er den dag i dag både glad og litt stolt over at vi våget å slippe en tekst fra en selverklært ateist til i Sambåndet. Og jeg tenker at det er i tråd med den åpne, aktuelle og til dels overraskende linjen som forfatterne av «Ordets folk» bemerker at bladet ble redigert etter fra starten av. Selv lot jeg med inspirere av artikkelen under arbeidet med strategiplanen for Indremisjonsforbundet, og jeg har også trukket veksler på den i flere av mine egne kommentarartikler i Sambåndet.

I en slags selvangivelse (noe lignende denne du nå leser) gjennomgår Bjørn Stærk noen av de reaksjonene han har fått på artiklene han skrev i 2013. Her er det også kommentarer til «Den skjulte minoriteten». I et interessant innlegg på Vårt Lands Verdidebatt kommenterer også Bjørn Stærks far, Dagfinn, sønnens artikkel. Dagfinn Stærk drøfter begrepene «konservativ», «minoritet» og «skjult».

Ellers i januarnummeret slo redaksjonen an tonen for det som har blitt en sterkere vektlegging av nyheter i bladet, såvel positive som negative: At Bildøy bibelskole måtte kutte i staben og at Vestbok (bildet)

Vestbok i Bergen sentrum

var i trøbbel vakte interesse også utenfor ImF-sammenheng (lenke til avisen Dagen).

Nummer 02/13, datert 23. februar

Fredag 4. janaur 2013 ble 12 år gamle Olav Hovda påkjørt av en bil på Lalandsvegen i Klepp. Bilføreren stoppet ikke, og Olav dør dagen etter. Påkjørselen berører en hel nasjon. Familien tilhører Fokus hverdagsmenighet på Klepp, og pastoren der, Aslak Tveita står fram som familiens talsmann. På bakgrunn av at Tveita både har vært student ved Bildøy bibelskole og forkynner i ImF, går redaksjonen inn i denne saken under stikkordet «omsorg». Hvordan kan Jesu ord om å elske hverandre bli mer enn fine ord for oss, spør vi i introduksjonsteksten til temaet. I tillegg til intervju med Aslak Tveita snakker vi med psykiater Hans Olav Tungesvik, og journalist Vilhelm Viksøy skriver en kommentar basert på sine erfaringer fra et besøk i Egypt noen måneder tidligere.Vi bringer også inn diakoni-punktet i det som da var forslag til strategiplan for ImF (nå vedtatt) og bedehusundersøkelsen Motstrømsfolket.

Vi får tilbakemelding om at dette var sterk lesing, og det blir etterlyst når sakene kommer ut på sambåndet.no (noe de normalt ikke gjør før bladet er kommet i postkassen). I dette tilfellet ble de imidlertid ikke lagt ut, noe som var en feilvurdering. ImF-UNG publiserer imidliertid intervjuet med pasto Aslak Tveita på sin nettside, etter avtale med redaksjonen, og det kan leses her.

Lederartikkelen i dette nummer var en aktuell kommentar til innstilling fra samlivsutvalget i Den norske kirke, som da nylig var blitt framlagt. Det er et eksempel på at vi forsøker å få med oss viktige ting i det nasjonale nyhetsbildet som berører kristentroen. Ettersom bladet bare kommer ut en gang i måneden, bruker vi ofte leder- eller kommentarplass til dette.

Nummer 03/13, datert 23. mars

Av utenforliggende årsaker var dette dessverre en utgave som brakte få nyheter for de som hadde fulgt med på sambåndet.no. Alle de tre hovedsakene på nyhetssidene hadde vært publisert på nett før de kom i bladet. (En av sakene var nyheten om at Vestbok ble lagt ned. Denne saken måtte vi uansett ha lagt på nett først for å unngå å tape i konkurransen med dagsavisene.) Normalt ville vi da ha laget notiser av disse allerede publiserte sakene og latt andre saker få større plass i bladet, men denne gangen hadde vi ikke ressurser til det. Et litt komisk utsalg av ressurssituasjonen er at vi i farten trykket bilde av Ikea-gründer Ingvar Kamprad i stedet for andaktsskribent Ingvar Fløysvik. Det gikk ikke helt upåaktet hen!

Bladet kom i postkassen like før påske, og vi valgte derfor å gjøre høytiden til tema. Vinklingen ble hvordan påskebudskapet kunne gjøres til mer enn «bare» ord. Vi intervjuet blant andre et ektepar som i flere år hadde formidlet budskapet til egen og andre familier gjennom en påskevandring, og en ansatt i Israelsmisjonen som hadde laget sin versjon av det jødiske påskemåltidet. Spaltist Merete Å. Blindheim kom med eksempler på familieaktiviteter.

Nummer 04/13, datert 23. april

I aprilnummeret valgte vi ImF-UNGs preik.tv som tema. Bakgrunnen var i alle fall todelt: Andaktstjenesten hadde vært i funksjon i to år, og det var på tide med en statusrapport. I tillegg var andaktsboken «Dagens preik 2» klar fra Sambåndet Forlag, i samarbeid med ImF-UNG. Hovedhistorien er en reportasje der journalist Vilhelm Viksøy beskriver hvordan det var da han selv ble gjort opptak av til preik.tv. Dette bryter med et anerkjent prinsipp for journalistikk om at journalisten skal holde seg selv utenfor saken («keep yourself out of the story»), men i dette tilfellet velger vi å nærmest la journalisten være historien. I tillegg intervjuer vi nettkonsulent i ImF-UNG og preik.tvs «far», Kjetil Fyllingen. Vi får også en bruker av tjenesten i tale.

I dette nummeret gjør vi plass til en reportasje, ført i pennen av administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland (lenken er til ImF Rogalands nettside): Åse Bente Høivik Nielsen starter en innsamlingsaksjon for Bildøy bibelskole i takknemlighet for det skolen fikk bety for sønnen, Tor Ådne. Sammen med ektemannen vil hun gi 3000 kroner til skolen i 2013 og hvert av de neste fire årene. Dette inititativet blir utgangspunkt for 3000-klubben i forbindelse med det omfattende vedlikeholdsprosjektet ved skolen.

På nyhetsplass i dette nummeret skriver vi at generalsekretær Erik Furnes i ImF vil sykle til generalforsamlingen i Lyngdal i håp om at folk vil støtte bibelskolen med et pengebeløp dersom han når fram. Det hele er et initiativ fra IT-leder Øyvind Angelskår i ImF, som også skal sykle til GF med samme begrunnelse. Både Dagen og Vårt Land plukker opp dette i sine papirutgaver.

I dette nummeret innfører vi også QR-kode (ser ut som en kvadratisk boks) som en fast del av leder- og kommentarsidene. Ved å lese av denne koden med en applikasjon (program) på en smarttelefon, føres man til bloggsidene på imf.no. Poenget er både å skape en tettere kobling mellom Sambåndet på papir og nettjenestene til ImF, gjøre disse tjenestene mer kjent og brukt og å få fram at ImF-ansatte kommer med flere meningsytringer enn de månedlige lederartiklene.

Nummer 05/13, datert 18. mai

I maiutgaven bruker vi temaseksjonen til å rette blikket mot sommerens generalforsamling, med hovedvekt på forslagene til strategiplan for ImF og ImF-UNG. Vi lar Erik Furnes presentere de fire hovedpunktene i ImF-planen, og daglig leder Kenneth Foss i ImF-UNG redegjør for ungdomsorganisasjonens visjoner. Samtidig utfordrer vi en ekspert fra utsiden, professor Magne Supphellen ved Norges Handelshøyskole, til å komme med sitt syn på planene. Vi hadde også et håp om å lage et slags regnskap som sa noe om hvordan oppfølgingen av forrige strategiplan hadde vært, men dette fikk vi dessverre ikke tid til.

25. april, like etter at aprilutgaven av bladet var i postkassen, gikk Solveig Algrøy ut på sin Facebook-profil og fortalte at hun skulle gifte seg med en fraskilt mann. Dette ble blant annet omtalt i avisen Dagen 26. april og i VG 27. april og, særlig i VG, koblet opp mot at Algrøy hadde mistet lærerjobben ved Bildøy bibelskole. Rektors forklaring om at dette skjedde på grunn av de behov for nedskjæringer som Sambåndet hadde skrevet om i januarnummeret, ble trukket i tvil. Sambåndet-redaksjonen gjorde ikke noe eget på dette, men berører saken indirekte ved at generalsekretær og ansvarlig redaktør Erik Furnes skriver lederartikklen i mai-nummeret med ImFs syn på skilsmisse og gjengifte som tema. Det er et relevant spørsmål om vi burde ha laget noe redaksjonelt på dette.

I dette nummeret starter vi for øvrig gjengivelsen av Johannes Kleppas serie i avisen Dagen om «Den skjulte krisa i Kristen-Noreg», en serie som går resten av året.

På nyhetsplass bringer vi en sak om søkertall til noen av de skolene der ImF har eierinteresser. Dette følger vi opp med to saker på sambåndet.no henholdsvis 16. og 21. mai. Disse nettsakene inneholder blant annet tall fra langt flere skoler og utnytter dermed den ubegresende plassen på nettet. Dette er ledd i en strategi der nettsiden sambåndet.no og papirutgaven skal spille på lag og utnytte hverandres sterke sider.

En annen nyhetssak handler om avslag fra Kunnskapsdepartmentet på ImFs søknad om støtte til Ørskog folkehøyskole, en sak Sambåndet har fulgt siden sommeren 2011 Nyheten hadde vi publisert på sambåndet.no allerede 3. mai, fordi vi antok at andre kunne komme oss i forkjøpet. Dette er et eksempel på at det er viktig å holde fast i saker som er under utvikling. Dessverre klarer vi, på uforklarlig vis, å skrive «Borgund folkehøgskole» i stedet for Ørskog når vi omtaler saken på førstesiden. Dette bringer vi en rettelse om i juninummeret.

Som oftest er det konkurranse om plassen på nyhetssidene, og redaksjonen gjør en avveining mellom den viktige nyheten om salget av Vetrlidsalmenningen (der Vestbok holdt til) og forhåndsomtale av ImF-arrangementet Bibel og fellesskap 55 + (BOF), som starter 10. juni. For å balansere litt mellom «harde» og «myke» saker, velger vi å bruke mest plass på BOF og lar eiendomssalget bli en lang og godt synlig notis. Dette er også et eksempel på at vi ofte vil foretrekke å omtale et arrangement i forkant, da det kan ha en nyttefunksjon, heller enn i etterkant, da interessen kanskje vil begrense seg til de som var på arrangementet.

Nummer 06/13, datert 15. juni

Juninummeret er preget av at redaksjonen jobber parallelt med sommermagasinet og planleggingen av det første nummeret etter ferien. Avdelingen har også en rekke oppgaver i forbindelse med den forestående generalforsamlingen. Vi velger sommerens arrangement som tema. Når vi rutinemessig sjekker hvor mange delegater som er påmeldt generalforsamlingen, kommer det fram at tallet er svært lavt, og vi lager en sak på det der vi innhenter opplysninger og kommentarer fra en rekke kilder. Nyhetsdelen er preget av utbygging ved flere av skolene.

På «Fra felten»-sidene bakerst i bladet bringer vi et kart over hvilke løyper de to «GF-syklistene» har valgt, og vi informerer om at det vil være mulig å følge dem kilometer for kilometer på en egen nettside for GF. Dette er del av en strategi om å ta i bruk virkemidler digitalt som ikke er mulig på papir, slik at vi gir leserne en tilleggsopplevelse på nett.

I mai/juni er vi ellers ganske aktive på sambåndet.no. 24. mai legger vi ut en artig sak om at generalsekretæren får ny sykkel, 3. juni kommer reportasje fra avslutningsfesten på Bildøy bibelskole, dagen etter legger vi ut nyhet om store byggeplaner ved KVS-Lyngdal, og 6. juni kommer det reportasje fra Danielsen ungdomsskule Frekhaug, for å nevne noen. Flere av disse kommer ikke med i juniutgaven av bladet og er eksempler på at det er lurt å også følge med på sambåndet.no om en ønsker å holde seg oppdatert på alt som skjer i ImF. Nettside og blad skal ikke være like.

17. juni, kort tid etter at juniutgaven er i postkassen, legger vi ut en sak om han som skal «rydde vei for» Erik, Øyvind Angelskår. 24. juni publiserer vi den første av flere viktige personalnyheter dette året: personalleder Aud Karin Kjølvik er konstituert som rektor ved Bildøy bibelskole. Denne saken blir delt 107 ganger på Facebook. Vi er nå blitt mer bevisst på å «markedsføre» sakene våre på Facebook, og det fører helt klart til at vi når ut til flere.

Nummer 07/13, datert 20. juli

Juliutgaven, som vi kaller for Sommermagasinet, skiller seg ut både i form av glanset papir og innholdet. Bortsett fra lederartikler har alle faste spalter «ferie», og sidene fylles med reportasjer fra hver av de 11 kretsene. Vi legger vekt på bilder og design. Flere av sakene omtaler arrangement som skal komme, og disse legger vi ut på sambåndet.no etter hvert. Reportasjen fra Sogn og Fjordane får en tilleggsverdi digitalt i form av flere bilder enn det var plass til i papir.

Vi får gledelig mange gode tilbakemeldinger på denne utgaven av bladet.

Ettersom sommermagasinet ikke inneholder nyhetssider, bruker vi sambåndet.no særlig aktivt i juli. Vi dekker turene til de to syklistene våre. Dette blir nærmest dramatisk når de som er inne og følger Erik Furnes’ GPS-signaler på lørdagen, kan se at han stopper utenfor sykehuset i Haugesund (bildet).

Som kjent hadde han et uhell som gjorde at han brakk kragebeinet og måtte avbryte turen. Vi er først ute med nyheten om at Indremisjonssamskipnaden for første gang har ansatt en kvinne som daglig leder . Generalforsamlingen 24.-28. juli dekker vi også på sambåndet.no, se sakene her og se flere saker her , i kombinasjon med en mengde umiddelbare foto- og videoglimt på Facebook-siden til ImF (som ImF Media opprettet i slutten av april). Også ImFs nyetablerte profil på bildedelingstjenesten Instagram (søk på #imfmedia) brukes aktivt.

Nummer 08/13, datert 24. august

I det første nummeret etter sommerferien passer vi på å få med de viktigste sakene som har vært publisert på nett i løpet av sommeren, men da som notiser med henvisning til å lese mer på sambåndet.no. Vi er klar over at dette kan virke provoserende for lesere som ikke benytter seg av internett, men dette er altså en bevisst strategi med tanke på å kunne skrive om ting når det skjer. Nyhetssidene bruker vi i hovedsak til å oppsummere sykkelaksjon og generalforsamling, saker som da også inneholder opplysninger som ikke tidligere har vært publisert på sambåndet.no. Tanken er altså unngå dobbeltkjøring mellom nett og papir. I lederartikkelen fryder jeg meg over svært god respons gjennom sommeren fra brukerne av de digitale mediene våre.

Temasidene i august er preget av det forestående stortingsvalget. Utgangspunktet for sakene er, slik vi skriver i introduksjonsteksten, at partiet De Kristne har tatt mål av seg til å bli det nye partiet for kristenfolket. Ved hjelp av en frilanser intervjuer vi en representant for hvert parti, henholdsvis Trine Overå Hansen og Astrid Byrknes . I ettertid får vi kritikk for at intervjet med Overå Hansen i for stor grad framstår som en kritikk av KrF, i stedet for å være en presentasjon av De Kristnes verdisyn. Det blir også hevdet at Sambåndet med dette framstår som en talsperson for De Kristne. Jeg skriver en nettleder der jeg forsøker å forklare forskjellen på hva vi skriver om og hva vi står for. I denne lederen, og tydeligere senere, har vi tatt selvkritikk på at vi ikke i større grad maktet å sette Overå Hansens uttalelelser i perspektiv, for eksempel i form av at en uavhengig kilde kommenterte dem.

Vi fikk også kritikk for at vi bare skrev om KrF og De Kristne, og ikke f.eks. Kristent Samlingsparti. Dette oppfattet vi imidlertid at berodde på en misforståelse om at vårt mål var å presentere de kristne partiene som helhet, noe det altså ikke var. Problemstillingen var at De Kristne hadde utfordret KrF. Fire år tidligere skrev Sambåndet tilsvarende om det som var aktuelt da, nemlig Frp versus KrF. Noen mente også at vi burde ha skrevet om de andre partiene, ettersom disse også har kristne medlemmer og velgere, men dette var altså utenfor det vi hadde satt oss fore.

Mindre kontroversielt fra denne temaseksjonen var Sambåndets egen velgerundersøkelse. På sidene som vi kaller «Postkassen», tok vi inn et referat fra arrangementet 55 +, prisverdig skrevet og fotografert av en av deltakerne. På «Fra felten»-sidene trykket vi en del av bildene som var publisert på Instagram-profilen i konkurransen «Ta bilde av et bedehus».

Like etter at augusnummeret var sendt til trykkeriet, fikk vi tilsendt brevet «Mitt møte med bedehuset». Vi valgte å publisere det på sambåndet.no. Det ble delt mange ganger på Facebook, og flere skrev gjennomtenkte svar i kommentarfeltet.

Nummer 09/13, datert 28. september

4. september, en god stund før septemberutgaven går i trykken, publiserer vi neste personalnyhet dette året, om at Glenn Nord-Varhaug blir ny forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, på sambåndet.no. Denne saken blir så en notis i papirutgaven noen uker senere. Like før bladet går i trykken, publiserer vi også sak om at Nord-Varhaugs forgjenger, Gunnar Ferstad, er ansatt som permanent rektor på Bildøy bibelskole. Dette blir såpass ferskt også i bladet at saken får en helside.

Delvis som en oppfølging av valg-temaet i augustutgaven, følger vi opp valgresultatet på sambåndet.no, først med å konstatere at De Kristne ikke blir representert på Stortinget, og deretter for å følge med på hva KrF velger i regjeringsspørsmålet. Tanken vår er at også ImF-ere er samfunnsopptatte borgere av et jordisk hjemland. Tidligere generalsekretær i ImF Karl Johan Hallaråker, nå sentralstyremedlem i KrF, er hovedkilde. Jeg skriver også en nettleder. Etter at det er avklart at KrF ikke går i regjering, arrangerer vi historiens første nettmøte på sambåndet.no (bildet).

Hovedhensikten med nettmøter som konsept, er å skape mer kontakt med leserne våre. «Valgdekningen» foregikk bare på nettet, og jeg er åpen for innspill på avgjørelsen om i det hele tatt å følge opp valget.

Septemberutgaven innleder det jeg vil mene er fjorårets beste periode for bladet (se bilde).

I tillegg til saken om Ferstad, bringer vi den nasjonale nyheten om at ledere for 12 landsomfattende kristne kirker og organisasjoner, deriblant ImF, advarer Bispemøtet mot å gå inn for vigselsliturgi for homofile. Vi har også en nyhetssak om hva det betyr for skolene i ImF-sammenheng at elever ikke møter opp ved skolestart. Når vi presenterer denne problemstillingen på sambåndet.no, skjer det i form av tre saker, se under annonsen her, slik at vi altså gir leserne en tilleggsverdi. I tillegg bringer vi en reportasje fra et medlemsmøte om lederutfordringer i Bedehuskirken på Bryne.

Gode nyheter fra forkynnere på skolene får vi sneket inn en notis om rett før trykking, men følger opp med en større sak på sambåndet.no. Igjen en vekselvirkning mellom papir og nett. Bladet kommer ut like etter at Lev livet-konferansen om tro i hjemmet er avsluttet. Vi bruker temaseksjonen til å presentere utvalgte tall fra den store undersøkelsen om unges tro som ble lagt fram på konferansen. Selve konferansen dekker vi i første omgang på sambåndet.no, se fire saker nederst her. Vi live-twitret også en god del, under hashtaggen #LevLivet2013 (en god del av bildene lar seg dessverre ikke åpne, dette på grunn av en feil som oppsto ved overføring mellom twitter-profiler.)

Nummer 10/13, datert 26. oktober

Også i dette nummeret av bladet setter vi av temaseksjonen til Lev livet-konferansen. Hovedbolken er en fyldig artikkel der vi er innom det meste av det som hovedtaler George Barna bar fram på konferansen. Jeg skriver også en ganske så personlig kommentar der jeg forsøker å si litt om hvilket inntrykk Barnas budskap gjorde på meg som tenåringsfar. Vi følger opp temaet tro i hjemmet med et nettmøte på sambåndet.no (bildet)

noen dager etter at bladet er kommet ut.

I nyhetsdelen er vi glad for å være svært tidlig ute med saken om at Bergens Indremisjon drømmer om å lage et bo- og trosfellesskap for studenter i bedehuset Betania i Laksevåg. I tillegg bringer vi også nyheten om at Lyngdal bibelcamp møter strengere krav fra brannvesenet. På det vi kaller «Fra felten», er vi ute på reportasje på kinoen på Stord. Det er første visning av kinoreklamen for nettevangeliseringssiden omGud.net som ImF skal kjøre på Stord, Husnes og Bømlo fram til jul, sponset av lokale bedehus. Det artige er at Sambåndets utsendte er alene i salen…

Nummer 11/13, datert 16. november

Denne utgaven preges sterkt av konferansen som ble arrangert av Evangelisk luthersk nettverk om bibeltillit. Det ble sagt mye over to dager, og vi valgte å spisse hovedsaken til papir inn mot spørsmålet om hvor viktig spørsmålet om vigsel av homofile er for om konservative kristne vil forlate Den norske kirke eller ikke. Mye ble sagt i løpet av to dager, og det ble nødvendig med grundige vurderinger i redaksjonen før bladet gikk i trykken. En ung prest, Ola Ohm,

holdt et personlig innlegg som gjorde et sterkt inntrykk. Dette publiserte vi på sambåndet.no første kveld av konferansen (bildet over), og det ble en av våre mest delte saker i 2013. Likevel tror vi at det var nytt for mange av abonnentene når det samme innlegget kom på trykk i papirutgaven. Journalist Vilhelm Viksøy skrev en kommentar der han gjorde greie for ulike bibelsyn og sa noe om sitt eget. Denne kommentaren kom det gode tilbakemeldinger på. Layoutmessig forsøkte vi å myke opp litt med en tospalter med fargebakgrunn (raster) med enkeltsitater fra konferansen.

I spalten Postkassen brakte vi en egenprodusert sak som også var en nyhet – om den første gjenbruksbutikken i ImF-sammenheng.

På nyhetsplass trykket vi blant annet en spesiell sak om at Lev livet-konferansen i Sandnes var blitt rammet av om lag 30 falske påmeldinger. Denne saken ble plukket opp av både Vårt Land og Dagen.

150-årsjubileet til Bergens Indremisjon forhåndsomtalte vi i sommermagasinet (her i en oppdatert versjon med ferske bilder), og vi hadde en programomtale og en sak om en gaveutdeling i novemberutgaven. Selve jubileumshelgen, som inntraff rett etter at bladet var gått i trykken, hadde vi reportasje på sambåndet.no fra jubileumsfesten .

Vi lager en del saker til nettutgaven som vi ikke trykker i papir. I november har vi to saker som vi trolig var først ute med: At det kom reaksjoner fra instanser tilknyttet Israelsmisjonen i forbindelse med utsendelse av homofile misjonærer , var basert på et tips. Denne saken fattet en finsk avis interesse for. En sak om jordansk initiativ mot kristenforfølgelse var basert på et postliste-sak, og den ble i ettertid fanget opp av Dagen. Kom svært gjerne med synspunkter på at vi altså av og til, på sambåndet.no, skriver allmenne saker om kristenrelaterte emner.

Dekningen av debatten om bibelsynet på NLA dekket vi i 2013 med først en sak på sambåndet.no som oppsummerte første del av debatten, og deretter med en nettkommentar fra min side basert på fagdagen NLA arrangerte i starten av desember.

Nummer 12/13, datert 21. desember

Her er et sammendrag fra bloggen min, der jeg fra og med dette nummeret hadde kommet i gang med en månedlig vurdering:

Første gang du ser oppslagsbildet på forsiden, sier det deg kanskje ikke så mye (trolig vil du være mest interessert i å lese bilmerket). Men se bildet i sammenheng med tittelen (journalistspråk for »overskrift») og gå tilbake til det etter at du har lest temaseksjonen og sett de bildene som er brukt der, så forstår du kanskje mer av hvordan vi tenkte da vi valgte nettopp dette bildet til forsiden.

Om temaseksjonen: Tanken var å brette ut julemusikk, med case (journalistspråk for en reportasje som aktualiserer og gir ansikt til det vi skriver om), julemusikkens historie, redaksjonens juleplatefavoritter og noen julesangtekster. Men så kom vi i kontakt med kvinnen som skrev brevet «Mitt møte med bedehuset», som sambåndet.no publiserte 14. august og som kan leses her. Den gang valgte kvinnen å være anonym, men nå står hun fram i full offentlighet. Jeg besøkte henne i hjemmet hennes på Kvitsøy. Hun har et sterkt budskap, et budskap som vil utforde, kanskje også skuffe og irritere noen, men som vi mener er både svært viktig og aktuelt. Vi mener dette er noe alle som går i en kristen sammenheng, bør tenke gjennom, ikke minst når vi næmer oss starten på et nytt semester. Det skal sies at vi har fått noen reaksjoner på denne saken, som går i retning av at dette opplevdes ubehagelig og til dels unødvendig, men det er vi rett og slett ikke enig i.

Da det ble klart at vi ville få dette intervjuet, hentet vi fram igjen et stikkord som vi også hadde tenkt på tidligere; sårbar. Reportasjen som var ment å være case til julemusikktemaet, handler om Vegard Schow som gir ut sin første plate. Tidligere har han hjulpet andre, nå kaster han seg ut på selv – og kjenner seg sårbar. Det samme stikkordet sier også noe om hun som forteller om sitt møte med bedehuset. Hun uttrykker selv at hun stiller seg laglig til for hogg, men velger å gjøre det likevel, fordi hun mener budskapet er viktig. Begge er de sårbare, på hver sin måte. Vi lar også Jens Bjørneboe få si noe om dette, og det er kanskje første gang antroposofen er sitert i Sambåndet. Vi mener at bladets temaseksjon denne gang innbyr til virkelig å sette seg ned og lese – og å glede seg over gode bilder og god og tjenlig layout.

Før juleferien var i gang, la vi opp en publiseringsplan som sikret at det i gjennomsnitt ble publisert en sak per dag de neste to ukene. En sak som ikke sto på denne planen, var nyheten om at ImF endelig hadde fått på plass ny økonomileder. En sak som var nevnt i planen, men da hemmelighetsfullt, var nyheten om at Carola gjestet Solvorn kyrkje i Sogn. Denne publiserte vi, etter avtale med kretsrådgiveren i Sogn, nærmest i det sangfuglen trådte inn i kirken, og saken fikk også bred deknig på NRK1 Kveldsnytt.

Oppsummering

Mye er nå nevnt, men svært mye er også utelatt. Har du fulgt med helt ned hit, gjennom nesten 5000 ord, håper jeg at du også har lyst til å skrive noen ord i kommentarfeltet om hva du synes om hvordan du har opplevd Sambåndet, på papir og/eller nett i 2013. Hva har gledet, og hva har skuffet? Hva gjorde vi bra og mindre bra? Var det noe vi skulle ha latt være ugjort eller noe vi skulle ha gjort som vi glippet på? Velkommen med ditt syn!

Bilde: Når lange økter blir nødvendig, er det godt med pizza (foto: Beate Augestad)

Får arv på 4 millioner

29. januar 2014/1 Comment/i Nyheter /av Petter Olsen

ImF og Bildøy bibelskole har fått en testamentarisk gave på 2 millioner kroner hver.

Brevet med den gode nyheten kom i uke 2, noen dager etter at forbundsstyret hadde behandlet budsjettet for 2014. Budsjettet ble lagt fram i balanse, og realiteten var at driften ble opprettholdt, uten at det var noen ny satsing.

– Vi har noen ungdommer i sammenhengen som kjenner på et kall til å reise nordover, og jeg fikk fullmakt fra styret til å investere i disse, selv om vi ikke hadde penger til det. At det i denne situasjonen kom en arv bare noen dager senere, ble sterkt for meg, sier generalsekretær Erik Furnes til Sambåndet.

Den testamentariske gaven kommer fra en nå avdød rogalandskvinne. I motsetning til andre misjonsorganisasjoner, budsjetterer ikke ImF med testamentariske gaver.

– Forbundsstyret må vurdere bruken av pengene. Men generelt er vi opptatt av at slike gaver skal gå inn i en misjonssatsing og ikke bare plasseres i fond eller på bok. Folk skal vite at vi vil satse på misjon, understreker Furnes.

Bibelskolens del av arven vil gå inn i det omfattende vedlikeholdsprosjektet som pågår.

– For ImFs del gir pengene et helt annet handlingsrom til å investere i unge og utruste dem til tjeneste i Norge, sier Furnes.

Konkret er det slik at to ungdommer og et blivende ektepar vurderer å reise til Finnmark og jobbe der. Senere i vår skal de reise nordover for å bli bedre kjent med fylket.

– Vi er altså i en prosess med disse, selv om ikke alt er avklart, sier Erik Furnes.