Med Lyngdal i sikte

/0 Kommentarer/i /av

Sykkelaksjonen for å samle inn penger til vedlikeholdet av Bildøy Bibelskole er i gang. Se hvordan du kan bidra.

Torsdag 4. juli startet IT-leder Øyvind Angelskår i Indremisjonsforbundet (ImF) på sin sykkeltur fra Sotra til generalforsamlingen (GF) for ImF i Lyngdal. Generalsekretær Erik Furnes følger på og må pakke sykkelvesken ferdig til midten av neste uke. Hvis begge klarer å nå frem, vil minimum 35 000,- utløses til det såkalte generalvedlikeholdet av Bibelskolen.

Første etappe endte for IT-lederen langs Fitjarvegen i nærheten av Sagvåg. 8. juli regner han med å være fremme i Lyngdal.

Syklistene våre er utstyrt med GPS-sender, så du kan følge reisen på nettsidene til GF.

På Instagram kan du se bilder fra turen ved å søke på hashtag #imfsykling, og du kan selv bidra ved å ta bilder av syklistene og legge på hashtaggene #imfsykling og #imfmedia.

Ønsker du å være med og sponse sykkelturen, trykker du her.


Her kan du lese mer om sykkelturen:

50-årsfest i nord

/0 Kommentarer/i /av

– Jeg gleder meg sånn at jeg greier ikke å finne ord som beskriver det, sier Steinar Harila.

Han har vært der før, men det er lenge siden nå. Men i år skal Steinar Harila ha ansvar for det meste av forkynnelsen på Landssommerstevnet i nord. 27.-30 juni er datoen for årets stevne som i år er på Øytun folkehøgskole.

– Folket i nord er jo mitt folk. Jeg elsker dette folket, sier Harila begeistret.

Storstevne.
1963 var året Landssommerstevnet så dagens lys. Han minnes med glede de første tidene da folk fra hele Nord-Norge kom strømmende og deltakere ble busset inn fra resten av landet.

– Den gang var det virkelig Stevne, minnes han. Så når han i år skal reise helt fra Sørlandet for å komme til stevne i nord, gjør han det like godt på gamlemåten; med buss. En fjortendagers tur med avstikkere undervegs, blant annet til Finland.

– Vi bestilte en 50-seter, og den er utsolgt, sier han entusiastisk.

– Gode tider.
En som har vært der mange ganger før og som gjerne skulle vært med i år også, er Konrad Landro.

– Å ja, det hadde vært fint, men jeg er nok blitt for gammel for en sånn tur, humrer han. Han var en av de faste innslagene de første årene, men når alderen nå har passert 90, er ikke busstur Norge på langs det som er mest tilrådelig.

– Men jeg husker vi hadde veldig flotte samlinger de årene jeg var der, så jeg skulle med glede deltatt igjen, sier Landro, som håper Landssommerstevnet har mange gode år foran seg .

– Viktig stevne.
Det gjør også stevnesjef Roald Evensen.

– Jeg tror årets deltakere har et flott jubileumsstevne i vente, sier han. I tillegg til god forkynnelse i bibeltimer og møter, blir det også tid for jubileumsmarkering og kulturelle innslag.

– Ja, jubileet skal markeres på verdig vis. Der blir det mimring fra det første møtet i Hammerfest og andre deler av historien. Men dette er også et viktig stevne for folket i Finnmark så vi skal ikke bare mimre, vi skal gi mye til folket som er her nå, sier Evensen.

Arne P.
Et av høydepunktene som han gleder seg til, er møte- og konsertkveld i Nordlyskatedralen.

– Vi er så heldige å ha med oss den unge sangevangelisten Arne Pareli Pedersen. Jeg tror den kvelden blir en flott opplevelse for de fleste, sier Evensen.

Og når Steinar Harila er på besøk blir det naturlig nok også glimt fra hans arbeid i Russland.

– Jeg har blitt spurt om å fortelle litt og det gjør jeg gjerne. Målet er Ikke å fremheve meg selv eller det arbeidet jeg står i, men jeg gjør det for å fortelle litt om hva Jesus gjør i dag. Og da er det naturlig å fortelle litt om det jeg opplever i Russland.

Frelst i skarer.
For da Sambåndet var på tråden noen uker før stevnestart, var ikke bibeltimene helt i boks. Til det hadde dagene vært for travle.

– Jeg har akkurat kommet hjem fra en tur til Russland. Jeg burde sovet, men jeg klarer det ikke for jeg gleder meg slik over det jeg har fått oppleve, forteller Steinar Harila, og gir en liten smakebit av hva han vil dele mer av under Landssommerstevnet i slutten av juni.

– Vi har bedt til Gud med mengder av folk. Det er helt fantastisk. Vi har møter i fullstappede kirker med folk som er busset inn, og mange av dem har aldri hørt evangeliet. Når vi til slutt spør om noen vil ta imot Jesus så reiser hele kirken seg. Det er nesten så vi ikke tror det som skjer.

– Jeg er bare så glad for at jeg hadde med meg så mange fra Norge som kan bekrefte at dette er sant og vitne og fortelle om det til andre, sier en begeistret Steinar Harila.

Aud Karin Kjølvik konstituert som rektor

/5 Kommentarer/i /av

Aud Karin Kjølvik er konstituert som rektor ved Bildøy Bibelskole for skoleåret 2013/14.

Kjølvik (50) er til vanlig personalleder i Indremisjonsforbundet (ImF). Hun overtar etter Roald Kvam.

– Det har vært en krevende utfordring å finne den rette arvtaker til rektorstillingen ved Bibelskolen, og vi er ennå ikke i mål når det gjelder fast tilsetting. Men vi kan nå med stor glede melde at Aud Karin Kjølvik har sagt ja til å være konstituert i stillingen fra 1. august i år til 31. juli 2014, sier leder for bibelskolestyret, Knut Fr. Sørheim.

– Med henne i rektorstillingen vet vi at både personalet og kommende studenter vil være under en god ledelse, fortsetter Sørheim.

Enstemmig

Styrelederen understreker at ansettelsen av Aud Karin Kjølvik har enstemmig støtte i både styret for Indremisjonsforbundet, som eier skolen, og bibelskolestyret.

– Arbeidet med å finne permanent arvtaker vil selvsagt fortsette for fullt, men dette gir oss også betydelig bedre tid til å finne den rette personen til å lede skolen de neste årene, framholder Sørheim.

Generalsekretær Erik Furnes i ImF viser til at Aud Karin Kjølvik har lang fartstid som forkynner og leder i ImF, og at hun også i mange år har vært ansatt ved Bibelskolen som lærer og mentor for studentene.

– Det er derfor en kvinne med mye erfaring og stor tillit som nå tar på seg rektorjobben for en periode, sier Furnes.

Første kvinne

Bildøy Bibelskole har røtter tilbake til emissærskolen i Bergen i 1888 og er dermed den eldste bibelskolen i landet. Det er første gang i denne lange historien at en kvinne tar sete som rektor.

– I spørsmålet om tjenestedeling er det fortsatt slik at rektor ved Bibelskolen er en av stillingene i organisasjonen som en ser har et særskilt hyrde- og læreansvar, men en vil ikke presse dette synet ved fravær og konstituering. Det er derfor et samlet ImF-styre og skolestyre som stiller seg fullt og helt bak Kjølvik, og er takknemlig for at skolen også kommende høst får en solid ledelse, understreker Furnes.

– Uventet 

Aud Karin Kjølvik selv sier at spørsmålet om å bli konstituert som rektor kom uventet.

– Det er en utfordring som er både skremmende og spennende. Jeg har vært glad i skolen siden jeg gikk der selv, og jeg opplever den som et fantastisk sted med dyktige medarbeidere som jeg ser fram til å jobbe sammen med.

Kjølvik ønsker ikke å gjøre noe poeng ut av at hun er første kvinne i rektorstolen.

– Jeg opplever det som en stor tillit og tenker at jeg har svart på et spørsmål som jeg fikk. Jeg er avhengig av gode medarbeidere og Guds hjelp for å utføre oppgavene, sier Aud Karin Kjølvik.

Høsten 2013 vil 91 studenter ta til ved Bildøy Bibelskole, et antall som oppfyller skolens budsjettmål og som skolens ledelse er godt fornøyd med. Skolebygningene er under oppgradering i et vedlikeholdsprosjekt med en ramme på 20 millioner kroner.

 

Vil byggja hall i evja

/0 Kommentarer/i /av

Årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden svarte ja denne helga.

Framnes KVGS (kristne vidaregåande skule) arbeider med planar om ein ny idretts-/fleirbrukshall i ei utfylling i Vikøyevja.

– Eit anslag viser at hallen vil koma på mellom 25 og 35 millionar kroner, seier rektor Harald Voster til Sambåndet.

Bytehandel.
Tanken er at hallen skal ha plass til ein handballbane og ein liten fotballbane. Idrettshallen som skulen har i dag, er for liten, og det er ikkje mogleg å ha to klassar i hallen samstundes. Framnes låner hall i Norheimsund i ein bytehandel med Kvam herad der elevane i Vikøy låner basseng på Framnes. Men no legg heradet ned småskulane rundt Norheimsund, og avtalen med Framnes går ut. Grunna mangel på kapasitet blir det heller ikkje mogleg å leiga hall i Norheimsund framover.

– Det er viktig for Framnes å kunne møta framtida med eigna lokale, seier Harald Voster.

Omregulering.
Området i Vikøyevja der hallen er tenkt bygd, er på om lag 2,5 mål (2500 kvadratmeter). I dag er dette området regulert til allmennnyttige formål, park og idrett, og det er behov for omregulering.

– Vi har eit godt samarbeid med heradet om dette. Me ynskjer at andre også skal få nytta hallen, til dømes til 17. mai-arrangement eller utleige til fotballag, seier Voster.

Om alt legg seg til rette, kan bygginga starta hausten 2014 med ei byggjetid på eitt skuleår.

Årsmøtet.
– Første steg no er at årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden (IMS) gir grønt lys 21.–23. juni. Først då kan plangruppa gå skikkeleg i gong med arbeidet og få sendt planar ut på anbod, seier Voster.

Formelt er det slik at drifta av skulen er eit samarbeid mellom Indremisjonssamskipnaden (IMS) og Indremisjonsforbundet (ImF). Framnes Eigedom (IMS) eig eigedomen og bygningane på Framnes, inkludert ein del av grunnen der ein ynskjer å byggja hallen. Resten er det Kvam herad som eig. IMS-styret tilrår at Framnes KVGS kjøper den aktuelle grunnen av Framnes Eigedom og Kvam herad og står for bygginga. Med ei slik løysing vert det minimum 7 millionar kroner å tena på refusjon av meirverdiavgift. IMS føreset å få opsjon på å overta anlegget, og prisen ved ei eventuell overtaking blir lik restgjelda.

– Investeringskostnadane skal finansierast ved lån, og driftskostnadene er tenkt dekka ved intern husleige, opplyser rektor Harald Voster.

OPPDATERT: Årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden gikk enstemmig inn for planene om ny hall

Med generalen på hjul

/0 Kommentarer/i /av

– Mi oppgåve er fyrst og fremst å rulla opp løypa for Erik, seier IT-leiar Øyvind Angelskår

Nokre feilvalde bokstavar tidleg i januar har ført til rullande sommarplanar for IT-leiaren. Men han tapte ikkje med vilje.

– Nei, eg kan garantera at eg gjorde alt eg kunne den kvelden for å vinna, sukkar han.

Erik i dragsuget.
Den skjebnesvangre kvelden var arbeidarfesten til ImF. Som ein del av underhaldninga spela Øyvind det populære nettspelet WordFeud mot Kenneth Hjortland, adm. leiar i Bergens Indremisjon. Premissane var klåre: taparen skulle sykla til GF i Lyngdal for på den måten å samla inn pengar til Bibelskulen. 69 deltakarar lova straks å gje minst 500 kroner når Øyvind eller Kenneth rulla inn i Lyngdal.

– Men sommarplanane mine inneheld ikkje GF dette året, så det passa rett og slett ikkje inn å sykla. Eg kunne berre ikkje tapa, seier Øyvind med smerte i stemma.

Men slik vart det ikkje. Han tapte, og tapet fekk konsekvensar.

For den andre premissen denne kvelden var: dersom vinnaren får meir enn 465 poeng, så skulle Erik Furnes sykla med. Vinnaren fekk 488.

Banar veg.
På grunn av ulike sommarplanar skal Øyvind og Erik begge sykla ned i god tid før GF startar. Erik startar 11. juli. Då er Øyvind for lengst i mål.

– Kjem du då til å leggja ut hindringar i vegen for Erik slik at du får ei betre tid enn han?

– No er ikkje dette ein konkurranse, men hadde det vore ein konkurranse, ville mitt mål vore å vinna på ærleg vis, ikkje med fusk, seier IT-leier Øyvind Angelskår bestemt.

– Eg tenkjer vel heller at min jobb er å rulla opp løypa for Erik. Det er mest så eg får lyst til å seia: etter meg kjem det ein som er langt større – og som har langt betre sykkel.

Nytt bakhjul.
For der generalsekretær Furnes har alliert seg med kretsleiarane og fått påspandert seg ein ny sykkel, har ikkje Øyvind Angelskår fått same gåva frå sine (ikkje-eksisterande) IT-kollegaer.

– Men eg skal få meg nytt bakhjul, understrekar han.

Han reknar uansett med å ha ein viss fordel.

– Eg har sykla til og frå jobb dei siste fire åra. Dermed er eg veldig godt trent – for korte løp i kupert terreng.

– Så då blir det litt nedtur om du ikkje slår generalen likevel?

– Nei, for her er det berre å erkjenna at det blir ein seier i seg sjølv å nå fram. Klarer vi det, utløyser det minst 35 000 til Bibelskulen.

– Og dersom ein av dykk ikkje kjem til mål?

– Då vert det opp til misjonsfolket å vurdera om innsatsen vår likevel var så god at det fortener nokre kroner til bibelskulen.

 

LES OGSÅ: lettere krank av kretsene

 

 

Foreslå årets ildsjel

/0 Kommentarer/i /av

23. juni er fristen for å melde inn forslag til hvem som bør bli årets ildsjel i ImF.

På generalforsamlingen i 2011 ble Ingrid Helland stemt fram som årets ildsjel, og også under årets GF vil en person få denne hedersbetegngelsen.

Etter at Sambåndet skrev om saken i nummer 4, datert 23. april, er det kommet inn fire forslag til årets ildsjel. Fram til midnatt 23. juni er det åpent for enda flere forslag. I uka 25 vil en jury plukke ut finalistene, og disse vil bli presentert i stevneguiden for GF som deles ut til deltakerne ved ankomst Lyngdal. Så vil en avstemning under selve arrangementet avgjøre hvem som blir årets ildsjel i ImF i 2013.

Kriteriene er det i grunnen opp til forslagsstillerne å avgjøre. Send ditt forslag på e-post til ildsjel@imf.no – og altså seinest 23. juni.

 

God stemning på 55 +

/0 Kommentarer/i /av

– Her er det godt å være, sier June og Reidar Liknes

«Sannhetens ord» er tema for Bibel og fellesskap 55+ som arrangeres på Bildøy denne uken. Da Sambåndet kikket innom, steikte sola og praten gikk lett blant deltakerne

– Det er en fantastisk gjeng, sier Per Helleve som er en av lederne denne uka.

June og Reidar Liknes fra Karmøy ser ingen grunn til å protestere. De to er med på stevnet for andre gang

– Vi trivdes så godt at vi ville tilbake, sier Reidar, vel vitende om at han er en av de yngste deltakerne.

Det beste med dagene, i tillegg til undervisning og fellesskap, er det å kunne gå til dekket bord hver dag – med god mat.

– Og ikke minst å kunne reise seg uten å måtte vaske opp etterpå, sier June.

De eneste de kunne ønsket seg annereledes, var noen  flere deltakere i 60-årene. Men det setter likevel ingen en demper på stevne-festen.

– Vi var litt redd for at det bare skulle være gamle koner med foldeskjørt og strikketøy, men de som er her er jo bare så fantastiske folk, sier June, og ler godt.

– Folk kommer hit med en veldig forventing. Responsen vi får undervegs viser at det er bruk for et stevne av denne sorten, sier Per Helleve.

 

Toårsmeldingen klar

/0 Kommentarer/i /av

Den kan nå lastes ned i sin helhet på imf.no

Toårsmeldingen som legges fram under sommerens Generalforsamling i ImF, er nå klar. Den sendes i trykken i disse dager og vil ligge som et vedlegg til juninummeret av Sambåndet.

– Toårsmeldingen kom i flere år ut som et spesialnummer av Sambåndet. Ved forrige GF ble dette endret slik at den bare ble sendt ut til delegatene. I tillegg lå den som nedlastbar fil på internett. I år har vi valgt å trykke den som et eget bilag, plastpakket sammen med Sambåndet. På den måten går produksjonen av Sambåndet som normalt, samt at alle abonnentene også får lettere tilgang på årsmøtesakene, sier medieleder Petter Olsen.

Vil du ikke vente på bladet, kan du allerede nå laste ned årsmeldingen fra imf.no/gf.

 

Reagerer på krav om samtykke

/0 Kommentarer/i /av

Kristne Friskolers Forbund reagerer kraftig på Stålsett-utvalgets forslag om at barn må gi skriftlig samtykke til å gå på privatskole.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener Stålsett-utvalgets forslag om at barn fra 12 år må gi skriftlig samtykke dersom foreldrene vil at de skal gå i en privatskole, både innebærer forskjellsbehandling av barn og mistenkeliggjøring av foreldre som velger andre skoler enn de kommunale.

I en høringsuttalelse til Kulturdepartementet om Stålsett-utvalgets utredning «Det livssynsåpne samfunn» framholder KFF at utvalget synes å mene at den offentlige skolen er nøytral og ikke gir livssynspåvirkning.

– Alle har rett på religionsfrihet, inkludert frihet til å ha et ikke-religiøst livssyn. Men barn er ikke voksne, og deres frihet vil derfor måtte arte seg annerledes. Den viktigste forutsetningen for religionsfrihet er innsikt i hva religion er og hvilke valg de har, derfor er barns religionsfrihet i stor grad ensbetydende med å gi dem erfaringer og innsikt som kan legge grunnlag for valg etter som de vokser til. Forslaget om skriftlig samtykke tydeliggjør den største utfordringen på dette området, som etter KFFs mening er religionsfriheten til det store flertallet av barn som ikke engang vet at de har noe valg, skriver KFF i høringsuttalelsen.

Utgangspunkt for selvstendige valg
KFF mener at de fleste i den offentlige skolen ikke vet at skolen påvirker dem både når det gjelder tro, menneskesyn og etikk.

– De vet ikke at det finnes skoler som kan gi dem et grunnleggende annet syn på livet. De vet ikke nok om kristen tro eller andre religioner til å ta et informert valg. Mange møter samme kultur og samme sekulære livssynspåvirkning både hjemme, på skolen og i samfunnet generelt. De barna som vokser opp i et bevisst religiøst hjem og kanskje i tillegg går på en religiøs friskole, kan i vårt samfunn ikke unngå å vite at det finnes alternativer. De har derfor et helt annet utgangspunkt for selvstendige valg på livssynsområdet, og dermed også et bedre grunnlag for å vise toleranse, argumenterer KFF.

Forbundet, som representerer cirka 120 private skoler og høyskoler, mener at i den grad barn skal høres og bestemme hvilken skole de skal gå på, må reglene være like for alle, uansett om barna skal gå i privat eller offentlig skole.

– Dersom det er en innskrenking i barns og unges selvstendige tros- og livssynsfrihet at foreldrene bestemmer at de skal gå på en privatskole, er det en like stor innskrenking at foreldre bestemmer at de skal gå på offentlig skole, sier KFF som presiserer at de mener at barn skal høres når det gjelder skolevalg, men går mot forslaget som gjør at skoler tvinges til å kreve skriftlig samtykke.

Livssynet må kunne prege all undervisning
KFF imøtegår også utvalgets forslag om at en religiøs skole bare får lov til å være religiøs i religionsundervisningen, pluss i samlinger utenom undervisningen.

– Utvalgets forslag vil føre til at religiøse skoler formidler kunnskap basert på et spesifikt religiøst livssyn i ett fag og kunnskap basert på et sekulært livssyn i alle andre fag, mener KFF som sterkt hevder at det må være skolens eiere, det vil si skolens styre, som avgjør i hvilke fag og på hvilken måte skolens grunnlag skal vise igjen.

At utvalget vil ha større kontroll med religiøse skolers læreplaner, ser KFF som et annet utslag av forskjellsbehandling mellom private og offentlige skoler.

Generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby sier til KPK at man lever godt med den godkjenningsordningen som er i dag, men ikke med en innstramming av ordningen.

Han sier at utvalget synes å være opptatt av at det er de religiøse privatskolers lovlydighet som må kontrolleres, og at det er fremtiden til de religiøse privatskolenes elever man er bekymret for.

– Det må være like viktig at de offentlige skolene faktisk underviser det de skal, også om religion, sier Flateby.

Åpne for alle
KFF argumenterer også mot Stålsett-utvalgets utsagn om at religiøst baserte skoler i stor grad er innrettet mot trossamfunnets egne medlemmer, eller barn av trossamfunnets medlemmer, og at støtten til disse skolene derfor kan beskrives som en støtteordning og ikke som tilskudd til skolegang. KFF presiserer at kristne privatskoler er åpne for alle. Dessuten at det er økonomisk vanntette skott mellom skole og menighet eller trossamfunn, og at statstilskuddet til skolene derfor ikke kan betegnes som støtte til trossamfunnet.

– Behold formålsparagrafen
Et flertall i Stålsett-utvalget ønsker en endring i skolens formålsparagraf slik at den legger vekt på grunnleggende verdier uten å knytte dem til bestemte tradisjoner. Om dette forslaget sier KFF at en skole som ikke synliggjør hvor den har verdiene sine fra, ikke er nøytral, men utydelig og derfor ikke noen god oppdrager. KFF ville gjerne hatt en formålsparagraf i opplæringsloven som hadde en tydeligere forankring i kristen tro. Samtidig innser man at de nåværende formuleringer er slik det politiske kompromisset ga grunnlag for. På den bakgrunn anbefaler KFF at man ikke endrer dagens formålsparagraf. KPK

Sprang inn pengar til Egypt

/0 Kommentarer/i /av

I går fekk elevane ved Danielsen ungdomsskule Frekhaug is og brus i premie.

– I dag fekk eg den store ære å overraska elevane med ein liten kvardagsfest. Anledningen var den flotte innsatsen som elevane har gjort for misjonsprosjektet vårt i Egypt og den iherdige jobbinga før heildagsprøvar. No var det på tide med is og brus, skriv ein stolt rektor på skulen si Facebookside.

Men premien kom ikkje utan kamp. I tillegg til 179,5 kilometers misjonsløp, og anna sterk innsats i vår, hadde rektor Laila Eidsheim eit siste hinder for elevane sine. Før isen vart delt ut, måtte rekna ut kor mykje is det vart på kvar med seks liter på deling.

– Litt matte måtte me lura inn:) Takk kjære elevar. Beste helsing Laila, rektor, står det vidare på «veggen»

Nedanfor kan du lese elevane sin sak om misjonsløpet:

———————-

Elevar spring for veldedigheit.

Danielsen ungdomsskule har tidlegare hatt samarbeid med opne dører og bestemte seg difor å støtte eit prosjektet i Egypt. I den opne veka, trossa elevane veret og sprang misjonsløp.

Elevane ved Danielsen ungdomsskule på Frekhaug hadde eit veldedigheitsløp fredag 19. april. Dei skaffa seg sponsorar frå bedrifter eller privatpersoner. Sponsorane betalte ein forhandsbestemt sum for kvar runde elven sprang, eller støtta med eit fast beløp. Kvar runde var ca 700 meter, og elevane fekk lov til å springe i 1,5 time.

Elevane stod på til tross for at himmelen opna seg og det kom både hagl og snø ned. Det var i alt 20 elevar og ein gymlærar som sprang. Nokre hadde kledd seg ut med kostymar  Det var både ein skotte med kilt, ein pommes frites og ein oljesjeik. Isak Hølleland fortel at det var gøy å ha misjonsløp, men litt kaldt i lengda. Han sprang til saman 16 rundar og hadde kledd seg ut som figuren Link, frå dataspelet ”Zelda”.

Etterkvart som elevane blei ferdige med løpet, gjekk dei under tak og inn i varmen. Der fekk dei kaker som nokre foreldre hadde bakt og kvikklunsj.

Hjelp til Egypt
Pengane frå innsamlinga går til eit prosjekt i Egypt. Prosjektet ”Woman Empowerment” som er retta mot kvinner og barn i Kairo, starta opp i 2011 av opne dører. Innsamlinga skal mellom anna hjelpe undertrykte kvinner og gje dei skulegang. Som om ikkje dette var motivasjon nok, blei også skulen sponsa av elkjøp i Åsane. Det innebar at den eleven som samla inn mest pengar, fekk ein Ipad mini.  Kor mykje pengar som blei samla inn totalt er enno uklart, sidan oppteljinga vil skje i løpet av veka. Beløpet vil bli offentleggjort på heimesida til skulen www.duf.no.

Skule utan bøker.
Misjonsløpet var berre ein av dei mange tinga som skjedde på Danielsen i veke 16.  Denne veka var ei annleis veke for elevane der dei la skulebøkene til side og hadde andre aktivitetar på timeplanen.

Elevane fekk presentert fire alternativ som dei skulle jobbe nærare med. Eit av tema var journalistikk. Der fekk elevane vite meir om temaet, før dei ble sett til  skrive ein avisartikkel. Det temaet som var mest populært blant jentene var blogg. Der skulle dei bl.a. skrive eit blogginnlegg og lese forskjellige bloggar. Eit anna populært tema var Minecraft, som er eit byggje-spel. Der skulle elevane byggje ein draumeskule, eller eit draumehus. Dei som  likte andre spel valte spelanmelding. Dei skulle velje eit spel dei kjente til, fortelle om det og sei si eiga meining om spelet. -Eg trur heilt klart me kan lære noko av dette, samtidig som det er morosamt, seier Daniel Sæverås Korneliussen som hadde valt spelanmeldelse.

Kokkar for ein dag
Onsdag fekk elevane prøve å lage mat og vere kokkar for ein dag. Ut frå språka dei har til vanleg, spansk og tysk, fekk dei prøva seg på matlaging frå dei to landa. Dei som hadde spansk, lage taco, medan tyskgjengen bakte tysk Apfelkuchen saman med elevar frå arbeidslivsfag.

Seinare på dagen fekk dei prøve den spanske tradisjonen, piñata. Dette blei ein suksess, og elevane koste seg med snopet som var inni etterpå.

– Det var kjekt å sjå elevene delta i en del av min kultur, seier spansklæraren Wendy Encaladea , som var nær ved å få seg nokre slag i magen frå engasjerte elevar.

Ta eigne val!
Dette var oppfordringa frå politiførstebetjent Svein Atle Hatlevik som var på besøk. Han var veldig klar på at ein må ta eigne val i livet, og ta konsekvensane av dei. Han fortalde også om mobbing på nett, ettersom elevane har hatt fokus på nettvett denne veka. Elevane syntes det var både interessant og morosamt å få besøk av ein politimann.

– Det har vore gøy med open veke sidan me har fått lært litt om andre ting enn det vi pleier å lære, seier Oliver Bastesen med eit smil.

Av: Selma Jakobsen og Verena Zimmermann

Store byggeplaner ved KVS-Lyngdal

/0 Kommentarer/i /av

Planer til mellom 40 og 50 millioner kroner sendt på anbud.

Planene omfatter et nybygg der den gamle låven i dag står, og en ombygging av hovedbygget. En tenkt opprusting av A-internatet er lagt på vent i påvente av anbudsprisen på de to øvrige delene av prosjektet.

Nybygg
– Siloen og den gamle låvebroa skal beholdes, men så er planen å erstatte låven med et treetasjes nybygg med internatrom på toppen, ny møtesal – som flyttes fra dagens hovedbygg –  og diverse rom til skolebruk i 1. etasje, særlig til idrett. Det opplyser styremedlem Kenneth Foss til sambåndet.no.

Hovedbygg
I hovedbygget er det tanken å bygge den gamle gymsalen om til kontorer og resepsjon. Dagens matsal skal utvides, og det skal bli bibliotek i dagens peisestue. I tillegg blir det nye klasserom i hovedbygget.

– Det skal være nytt styremøte i september, og da håper vi å kunne velge entreprenør, og at arbeidene kan starte i forlengelsen av det, sier Kenneth Foss.

Trenger mer plass
Byggeplanene vil bokstavelig talt ruve i skolens historie. Bakgrunnen er at skolen har hatt en utvikling de siste fem-ti årene som gjør at den trenger mer plass.

– Skolen må settes i stand til å huse 270 elever og flere ansatte enn tidligere, og det nye tilbudet om studiespesialisering (allmene fag) gjør at det blir 30 flere elever for hvert år. Matsalen er for liten i dag, og det er ikke noen god bibliotekløsning.

Øker gjelden
Prosjektet skal etter planen finansieres ved økt låneopptak. Administrasjonen ved skolen har jobbet med planene i flere år, og styret har vært holdt løpende orientert.