Det sier seniorkonsulent i TNS  Gallup og faglig ansvarlig for  omdømmeundersøkelsen, Håkon Korsgaard.
– Først og fremst viser  undersøkelsen at folk har et  sammensatt bilde av Indremisjonen og bedehusfolket. Det vil si at det finnes både tydelige positive, men også sterke negative assosiasjoner forbundet med dere.

     LES OGSÅ: ImF skal kartlegge folket

Seniorkonsulenten påpeker at entydige positive assosiasjoner som «viktig», «livsnær», «synlig» og «inspirerende» havner på bunn av listen når folk skal karakterisere bedehusbevegelsen. Slike assosiasjoner burde komme høyere opp, mener han, men er tydelig på at ImF først har en jobb å gjøre:
– Bedehusene har en gedigen utfordring i å snu assosiasjonspyramiden, slik at de positive ordene kommer på topp og ikke på bunnen.

Vil ha mer «ja».
Korsgaard skisserer fire ideer man kan fokusere på for å arbeide i retning av et slikt mål:
– Dere kan for eksempel ta folks invitt på alvor – og åpne bedehuset for en større bredde av allmenne temakvelder som interesserer mennesker.
– Dernest må dere tydeliggjøre for alt fotfolket at de er ambassadører for bedehuset – enten de vil eller ikke. Alt de står for, sier, gjør og skriver er med på å forme bedehusets omdømme. På dette området har dere en stor strategisk lederutfordring i å la alt misjonsfolket sier og gjør peke i en entydig og ønsket retning.

    LES OGSÅ: Folket har talt

TNS Gallup-konsulenten mener at Indremisjonen også kan tjene på å åpne miljøet mer – og ha et aktivt bedehusfolk i andre miljøer og på andre arenaer enn det man forventer i samfunnet.
– For det fjerde mener jeg at dere bør avlive noen myter om alt dere er imot. La heller stemmevolumet i mengde og styrke være rettet mot det dere er for; nemlig Jesusforkynnelsen. Og: Der det virkelig er nødvendig å si nei: Vær tydeligere på hvorfor dere sier nei.

Svak forkynnertillit.
Korsgaard presiserer at mye i undersøkelsen viser at det er positivt grunnlag for at folk ønsker kontakt med bedehusene – og han mener bedehusbevegelsen må kjenne sin besøkelsestid og ta imot utfordringen.
– Folket viser nå at de også har en utstrakt hånd til dere; grip tak i den og forny arbeidet til glede og nytte for lokalbefolkningen! Det er grobunn for å gjøre seg selv mye mer attraktiv enn man er i dag. For eksempel med å modernisere formen på møtene og innføre større bredde i temaer. Jeg tror det kan være lurt å jobbe litt med akkurat møtene og at temaene oppleves relevante før man går ut med den store invitasjonen. Men: Når «oppussingen» er gjort: Bli for all del mer frimodige til å invitere, sier han.

    LES OGSÅ: Takkes av statsråden

Et av spørsmålene handler om hvem folk vil gå til for å prate om et problem. Den som foretrekkes sjeldnest, er forkynneren. Bare 3 prosent søker sin hjelp her.
– Sett forkynnerens rolle som sjelesørger og samtalepartner i livet på dagsorden. Han eller hun må ikke være en som «gjemmer seg bak talerstolen» når han er på besøk i forsamlingene.

Forkynne Jesus.
Bakgrunnen for Korsgaards oppfordringer til ImF er at undersøkelsens sammensatte bilde. På den ene siden viser den at store deler av befolkningen vil bedehusene vel fordi man opplever at de er symboler på bygdekulturen, at folk som går der er hyggelige, man opplever at det drives mye godt arbeid lokalt, og fordi det kan være et naturlig samlingssted i bygda.
Mange oppgir å ha hatt noe kontakt med bedehuset i forbindelse med juletrefester, barnekor og lignende og de har gode opplevelser av det.

– En liten, men tydelig gruppe kan godt tenke seg å bli bedre kjent med bedehuset og de som går der. De er også åpne for å sende barna sine dit. Dessuten er mange åpne for å være med på bedehuset hvis arrangementet er attraktivt og de får en personlig invitasjon. Men over halvparten har aldri fått en slik invitasjon, sier seniorkonsulenten.

    LES OGSÅ: – Nå begynner jobben

Han legger til at store deler av befolkningen mener at bedehus-enes hovedoppgave skal være å forkynne Jesus.
– I dette ligger en aksept av å holde på kjernefunksjonen, mener Korsgaard.

Trangsynt.
Han understreker at det ikke er til å stikke under en stol at bedehuset også viser seg å være heftet med en rekke negative assosiasjoner.
– Ord som pekefinger, trangsynt, lukket og ekskluderende går igjen. Klart positive koblinger som livsnær og inspirerende scorer dårlig.
Bedehuset og arbeidet der oppleves som gammeldags og arrangementer oppleves som lite relevante. Dagens aktiviteter har nok ikke tilstrekkelig appell og attraktivitet for mange. Folk ser gjerne at dere er mer åpne for allmenne og kulturelle arrangementer. Og ganske alvorlig synes jeg det er at folk har veldig liten tillit til forkynnere som samtalepartner om personlige problemer, understreker Korsgård.

Før han avslutter med å si:
– Endringene dere bør gjøre kommer altså i følge folket ikke i konflikt med det å forkynne Jesus. Men dere må jobbe mer med å skape et positivt inntrykk av et bedehusmiljø som bryr seg om bredden i livet og gjøre dere mer relevante hos moderne mennesker.

– Der er dere jo, sier kretsleder Trond Johansen begeistret og trykker hånda til alle tre Bildøy-studentene etter tur. Endelig er de på plass i fjerde etasje hos TNS Gallup i Oslo. Stemningen er god. Det er forventning i luften. Tåke også, forresten – det er derfor Bildøy-studentene er litt seint ute.

– Jeg tenkte på det i går. Dette er nesten som da vi fikk vårt første barn. Jeg kjente med forventning på at nå skal noe fødes. Noe nytt. Sånn er det nå også, sier Trond og ler begeistret.

    LES OGSÅ: ImF skal kartlegge folket

Flere måneders arbeid nærmer seg fødsel. Haakon Korsgaard og Karen Voldsund fra TNS Gallup smiler lurt – de kjenner svarene allerede. Nå skal også vi andre få den første innsikten i rapporten fra omdømmemålingen av bedehuset og ImF.

Troverdig.
Trond Johansen biter negler. Igjen. Eller prøver å bite, for nå er det lite igjen å bite på.

– Det er to måter slike undersøkelser kan bli møtt på. Den ene reaksjonen vi ofte får er «dette visste vi jo», den motsatte er at «dette tror vi ikke på», forklarer Haakon, og utfordrer oss i rommet til å ha et åpent sinn i møte med tallene.
– Jeg tror det vil være svar som bekrefter det vi visste – og fryktet, men det vil også være svar som overrasker, sier han og smiler lurt før han sender ballen til Karen. Det er hun som skal trykke oss gjennom de 70 bildene som venter i powerpointen.

506 personer fra web-panelet til TNS Gallup har besvart undersøkelsen, mange nok til at det utgjør et såkalt representativt utvalg. Alderen strekker seg fra 15 til 87 og alle er bosatt i kjerneområdet til ImF: Møre- og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder og Finnmark. I tillegg er kjerneområdene i Bergen, Stavanger og Kristiansand holdt utenfor.
Tallene skal gi et troverdig og sant bilde, ifølge gallup-folket.

I nabolaget.
83 prosent er første tallet som møter oss. Så stor andel av Norges befolkning mener å ha et bedehus i nærheten. At det finnes arbeid der vet de også, i alle fall 64 prosent av befolkningen. 26 prosent svarer derimot nei og noen vet ikke.
– Er dette bra eller dårlig, spør Haakon. Det blir stille rundt bordet. Det er for tidlig til å mene for bestemt etter bare to spørsmål. Haakon tør derimot å mene.

– Jeg synes det er et høyt tall at 1 av 4 ikke kjenner til noe arbeid drevet av de kristne organisasjonene.

     LES OGSÅ: ImF har en gedigen utfodring.

Spriket er derimot stort fra de ulike delene av landet. Vest-Agder topper, her kjenner 88 prosent til slikt arbeid. Lavest ligger Hordaland. Under halvparten av innbyggerne i det fylket der ImF har fire kretser, bibelskole og sentraladministrasjonen kjenner til noe kristent organisasjonsarbeid. Dagens første overraskelse er et faktum.

Gode toner.
Neste kommer like etter. «Skriv tre ord som du kommer på når du hører ordet bedehus», var oppgaven. 1670 ord er foreslått.
– Hva tror dere er det ordet som går mest igjen, spør Karen. Vi ser på hverandre. Alle tenker, Trond tør svare.

– Det er nok et negativt ord. Jeg tror dessverre det. Jeg blir veldig overrasket dersom det er positivt, sier han – og tar feil.
– Det ordet som går hyppigst igjen er barnekor, sier Karen til alles forundring, og noens begeistring.

– Vet du hva, dette er gøy. I disse dager kjører vi en serie profilannonser i lokalavisen vår om «bedehusrørsla» der vi forteller noe om at vi vil gjøre Jesus kjent. Og så sier vi til slutt: «dessuten er vi ekstremt glade i å syngje». Nei, dette var moro; at folk forbinder oss med et syngende folk, sier Trond.

Så kommer det flere: gammeldags, fanatiske, bønn, hyklere, juletrefest, intoleranse, fordømmelse. Fellesskapet er mangfoldig.
– Da datt det litt mer på plass på en måte, sier Trond humrende.

Jesus på topp.
Neste spørsmål fortsetter i samme gate. 25 ord som kan assosieres med bedehuset blir presentert og panelet har fått plukket ut mellom 4 og 6 av disse. Øverst troner Jesus (71%), men så kommer de i tur og orden: gammeldags (54), moral (42), pekefinger (39) kaffe (41) og trangsynt. Lengst nede finner man synlig, inspirerende og utadvent.

– Så man kan nesten oppsummere det med at Bedehuset oppfattes som gammeldags med en dunst av kaffe og Jesus, sier Karen, som også kan fortelle at svartsynet øker dess lenger nord man kommer, og dess eldre man er dess flere negative assosiasjoner dukker opp.
– Vår oppgave blir på mange måter å snu den lista på hodet, sier Trond ettertenksomt.

I frammarsj.
Hvor erfaringene kommer fra? Egen opplevelse, eller et generelt inntrykk uten konkrete kilder, er det som går igjen. Erfaringene har de samlet på lenge, tre av fire har også barndomsminner fra bedehuset. 34% har opplevd dette bare positivt, 12% mest negativt, 27% litt av begge deler.

– 12 prosent, er det et høyt eller lavt tall, utfordrer Haakon. Det blir stille.
– Jeg tror jeg vil svare litt annerledes. Jeg er litt lei meg for at ikke flere enn 34 prosent har bare gode minner fra bedehuset, sier Trond.

Aldersforskjellene viser også forskjeller: dess yngre man er, dess mer positiv er erfaringene med bedehuset.
– Det velger jeg å tolke som at bedehusbevegelsen er i anmarsj og ikke i ferd med å dø ut, sier Trond.
– Det er en brukbar hypotese det, støtter Haakon.
– Ja, jeg fryder meg dersom det blir sluttsummen.

(saken fortsetter under bildet)

Vil inviteres.
Tall på veggen kommer og går. Tall blir tolket, analyser blir foretatt. Bra eller dårlig? Halvfullt eller halvtomt? Det er mange måter å forstå tall på. Noen er mer tydelige enn andre. Noen har mer spenning knyttet til seg enn andre. Som nr 11.
– Ja, denne har jeg gledet meg til, sier Trond. Bildøy-studentene nikker. Dette er en av deres favoritter også.

Det handler om invitasjoner. Ville folk blitt med dersom de ble spurt? «Ja, helt sikkert», sier 16 prosent. 14 prosent er av motsatt oppfatning. Noen er sånn midt i mellom, men over halvparten er positive til å bli med. Men det er ikke nødvendigvis tradisjonelle møteuker som frister. Da ønsker de heller å delta på samlinger som har en mer umiddelbar aktualitet over seg.

Og invitert er de også blitt, men ikke så mye som de ønsket. 45 prosent har fått spørsmålet en eller flere ganger. Det er 12 prosent færre enn de som ville vurdert å blitt med og over halvparten av Norges befolkning har aldri fått spørsmålet.

Trivelige folk.
Minuttene går. Timene også. Det nærmer seg mål både på dagen og undersøkelsen. Spørsmål og tall går på kryss i
hodet. Overraskelsene har vært der, bekreftelsen på det verste også. Kan vi gå med hevet hode når vi entrer flyet senere på dagen eller bør vi gjemme oss for oss selv bakerst i kabinen – slik 34% mener at vi faktisk gjør? Hva mener egentlig folket om den kristne mann og kvinne sånn ansikt til ansikt. En syngende mørkemann med lang pekefinger?

«Hyggelige, hjelpsomme, varme» – det er de tre mest avkryssede ordene på listen. Først på fjerdeplass kommer moralister før flere honnørord kommer deretter.
– Oi, her har vi snudd det, sier Trond, som har beholdt begeistringen gjennom hele dagen.

– Jeg har bare ett ord som oppsummerer dagen, og det er ordet stolt, sier han.
– Jeg er stolt av at vi har fått til dette, stolt over den jobben dere studentene har gjort. Og dere folkene i TNS: dette er så gøy. Vi har fått til mye mer enn jeg hadde regnet med. Nå har vi et verktøy som ikke bare er synsing, men vi har fått svar som er målt på en proff måte, sier han.

    LES OGSÅ: – God tallreise

Det nikkes rundt bordet. Det har vært en spennende dag og veldig tilfredsstillende å se det første resultatet av den lange reisen som grafer på veggen. Svarene er født, nå skal de leses og studeres. Og så begynner jobben for alvor.