Vegard Soltveit ny ungdomsforkynner

Og flere andre stillinger er også endret i ImF-UNG.

Vegard Soltveit (bildet) er ansatt i en 20 % stilling som ungdomsforkynner i ImF-UNG. Han begynner i jobben 1. september og hovedoppgavene vil være forkynnelse på ungdomsleirer, men også andre typer ungdomshelger kan være aktuelt.

– Vi kjenner Vegard som en god ungdomsforkynner så jeg er veldig godt fornøyd med dette. Han kjenner sammenhengen vår godt, blant annet gjennom leirarbeid, og har også reist en del som forkynner allerede, sier daglig leder Kenneth Foss.

T2-elev
Soltveit er 22 år og kommer fra Radøy i Nordhordland. Han har tidligere hatt siviltjeneste i skolelaget, vært elev ved T2-linjen på Bildøy Bibelskole med praksis i Nordhordland Indremisjon og studerer i dag historie i Bergen.

Også nettkonsulent Kjetil Fyllingen får endringer i sine oppgaver. Fra høsten 2011 blir han også å finne ved Bildøy Bibelskolen der han skal undervise på Film & TV-linjen i en 20 prosent stilling i samarbeid med Damaris Norge. Fyllingen blir utleide fra ImF-UNG. Den ledige stillingsprosenten hos ImF-UNG skal brukes til en ny barneforkynner i 20 prosent.

Mer ledertrening
I tillegg ønsker de å utvide stillingen som ledertreningskonsulent fra 20 til 50 prosent.

– Vi ser at ledertrening er noe av det viktigste vi kan bidra med til lagene. Derfor ønsker vi å styrke dette arbeidet, sier Kenneth Foss.

 

Se ImF-UNGs presentasjon av Vegard Soltveit

ImF-blogger

ImF åpner egen blogg

– Vi er helt i startgropen, men du finner oss på imf.no/blogg, sier Torgeir Hauge.

De nye bloggsidene følger malen til imf.no og ble åpnet i dag, torsdag. Foreløpig er det medieleder Torgeir Hauge, journalist Vilhelm Viksøy og generalsekretær Erik Furnes som er i blogg-verden.

– Men det kan bli flere etterhvert, sier Hauge.

Bloggen vil bli brukt litt ulikt av de ulike skribentene, men målet er regelmessige oppdateringer.

– Erik sin blogg vil blant annet inneholde alle lederne, men også andre aktuelle kommentarer, sier Torgeir Hauge.

Men Sambåndet og ImF er også i andre digitale arenaer, som Facebook. Egen side i nettsamfunnet kom på plass da nettsidene ble lansert før jul. men ikke alle har oppdaget det.

– Vi har bare litt over 150 som følger oss aktivt og det er alt for lite med tanke på antall ImF-ere som er på Facebook, sier medieleder Torgeir Hauge. Nå oppfordrer han Facebook-brukere til å søke opp siden til Sambåndet og trykke på ”liker”-knappen, og gjerne verve andre tilhengere også.

– Vi bruker Facebook aktivt til å varsle om nye saker på nett, men ønsker også å bruke siden aktivt i dialog med leserne. Dette kan være en god plass å søke gode tids i arbeid med sakene våre, sier Hauge.

Den nye bloggen finner du her: imf.no/blogg
Facebooksiden finnes her: facebook.com/sambaandet

PS. ImF-UNG har vært på nett med egen blogg siden september 2009. Den finner du på imfung.blogspot.com

Roald Kvam inn i lederskapet i Tremorkirken

– Reaksjonene som jeg selv har fått, er entydig positive, sier Kvam.

Den relativt unge menigheten er lokalisert på Sartor Senter, få kilometer fra Bildøy Bibelskole (ImF) der Kvam i dag er rektor. Menigheten er tilknyttet NLM, og det er dette som gjør pastor-engasjementet til Kvam spesielt.

– Jeg kommer til å fortsette som rektor i 100 prosent. Dette kommer i tillegg. Men jeg svetter ikke i forhold til timetallet. Jeg vil uansett engasjere meg i misjon utover det som ligger til bibelskolearbeidet og nå får jeg altså engasjere meg nærmere bibelskolen i det som er mitt totale engasjement. Dessuten er jeg dårlig på hobbyer, sier han med et smil.

– Det spesielle er at jeg nå får bidra i Tremorkirken som er en NLM-forsamling, sier Kvam, som i løpet av sommeren flytter fra Frekhaug til Sotra med hele familien.

Positive reaksjoner
Han betegner reaksjonene han har fått som alt fra forsiktig optimisme til begeistring med god lyd på, både på Bibelskolens og Tremorkirkens vegne. Reaksjonene kommer både fra ImF-ere, NLM-ere og fra andre eksterne sammenhenger. Dette siste gleder Kvam seg over.

– Det blir lagt merke til at vi her tenker større enn oss selv. Det gjør meg stolt av å være en del av ImF; sier Kvam.

Konflikter
Tremorkirken har bak seg en vinter med indre uro etter at hovedpastor Willy Landro valgte å trekke seg i februar. Årsaken er kjent som indre samarbeidsproblemer. Også deler av tilsynsrådet trakk seg av ulike årsaker. Det resterende tilsynsrådet ble senere gjenvalgt på årsmøte.

Det første uformelle spørsmålet til Kvam kom april, etter dette årsmøtet.

– Spørsmålet var enkelt, om jeg kunne bidra på noe vis med pastoralomsorg og veiledning i Tremorkirken. Sammen med Erik Furnes har vi jobbet for å finne ulike måter dette kan gjøres på.

Ikke hovedpastor
Det formelle spørsmålet kom etter at Bibelskolen hadde gitt grønt lys i sitt styremøte mandag 6. juni. Etter dette har det gått fort med de formelle stegene og nyhetssaken i avisa Dagen lørdag om at Kvam nå blir engasjert som en del av pastorteamet.

– Men jeg blir ikke en hovedpastor. Tremorkirken har vokst langs bakken og dette er noe av DNA-et i menigheten, slik jeg ser det. En menighet trenger ikke et toppstyrt lederskap som gjør ditt og datt, men ledere som bidra til å sette andre i bevegelse. Jeg får et pastoralt ansvar, men skal ikke drifte menigheten, jeg skal drifte bibelskolen.

– Mitt ansvar vil være veiledning og forkynnelse samt visjons- og strategiarbeid sammen med andre ledere i Tremorkirka. Det er ikke bare forenelig med livet som rektor, men det også fornuftig, tenker jeg, med tanke på at vi utdanner nye misjonærer til både indre- og ytre- og hverdagsmisjon er på tunet.

Generalsekretær Erik Furnes tror dette vil være en god løsning for Tremorkirken, men bekymringen ligger selvsagt i om totalbelastningen blir for stor når Roald allerede har en krevende jobb som rektor.

– Ingen skal være i tvil om at Roald fortsatt er ansatt i 100 prosent stilling som rektor ved Bibelskolen, og rollen som ektemann, far og rektor kommer i første rekke. Når det er sagt, kjenner jeg Roalds arbeidskapasitet som godt over snittet, så jeg tror nok at dette helst skal gå godt, sier Furnes.

Styret ved bibelskolen har sagt som en forutsetning for engasjement at dette kan skje uten at arbeidet ved Bibelskolen må vike.

Utbygging av Ognatun

Leirstaden får ny matsal og kjøkken. – Dette blir eit lyft for plassen, seier dagleg leiar.

Planane for nybygg på Ognatun har strekt seg over fleire år, og i realiteten skulle byggeprosessen allereie vore i gong.

– Årsmøtet i fjor vedtok planane for eit påbygg, men dei reelle anboda viste seg å vera 50 prosent dyrare enn kalkylen hadde lagt opp til. Krinsstyret vedtok difor eit førebels stans av byggeplanane, seier krinsleiar Torgeir Lauvås.

Nye planar med andre løysingar er no arbeidd fram og årsmøtet 2011 vedtok dei nye planane med god margin.

– Årsmøtet gav eit veldig tydeleg signal om at dette vil dei gå for, seier Lauvås.

Nybygg, ikkje påbygg.
Dei nye planane inneber eit nybygg som inneheld både matsal og kjøkken. Nybygget vert så knytta samane med eksisterande hovedbygg med ein korridor. Dette vert ei billegare, men også mindre omfattande løysing. Dei gamle planane som innebar eit påbygg, inneheldt også planar for møtesalen. Det vert det ikkje noko av nå.

– Me får ikkje gjort noko med møtesalen i denne omgang, men samstundes får me gjera andre og betre ting med matsal og kjøkken. Det er også matsalen som har vore den største utfordringa, så alt i alt er dette ei like god løysing som den førre, seier Lauvås.

Betre plass.
Også dagleg leiar ved Ognatun, Tove Braut, er glad for planane som no er vedtekne.

– Me får mykje betre plass i matsalen, for den har vore for liten. Me har fleire gonger sagt nei til mellom annan bryllaup fordi me ikkje har plass nok. Men også på dei vanlege leirane er den gamle matsalen trong, seier Braut.

Utbygginga fører likevel ikkje til auka utleige.

– Alle helgene våre er fulle allereie, men me får mykje betre plass og kan ta større grupper, seier Braut.

Ikkje stans.
Utbygginga har ei kostnadsramme på 8,8 millionar og skal etter planen stå ferdig til sommaren 2012. Noko av arbeidet skal gjerast på dugnad, men størstedelen er sett ut til profesjonelle firma. Byggearbeidet vil ikkje påverke den daglege drifta ved Ognatun.

– Det er noko av det fine med denne løysinga. Me kan drive leirstaden parallelt med utbyggingane, seier Tove Braut.

Uten mål – men full av mening

– Det var som å sette en tiger i bur, sier Marit Stokken og ler godt. For det er ikke spøk når en sangevangelist mister stemmen.

Det begynte på nyåret som en vanlig influensa. Av den sorten med verk i kroppen, feber og hosting og harking både dag og natt. Så røk stemmen og eneste medisin var å bli helt taus.

– Og det er jo ikke særlig lett for en emissær, sier Marit.

For andre gang på sine 37 år som sangevangelist var hun satt på sidelinjen på denne måten. For da hun startet sin «karriere» sammen med Irene 1. oktober 1974, fem måneder etter debuten som forkynner, så var også stemmen på vent. Den gang var det pga operasjon i mandlene.
– Jeg fikk ikke lov til å synge, så Irene måtte synge alene den uken. Men si litt om Jesus, kunne jeg.

Lengtet tilbake
Men i vinter fikk hun verken tale eller synge. Det var rett og slett ingen lyd å hente ut, og selv etter at lyden var tilbake, måtte hun ta pause. Med stemmen som hovedverktøy i jobben, så trengte hun noe ekstra tid på å samle krefter, mente legen.

Men det var krevende å bli satt på sidelinjen. Det gikk ikke mange dagene før lengten etter å reise meldte seg.
– Jeg trives jo best ute i felten. Jeg lengtet til møtene, til folket, til forsamlingene og fellesskapet, sier Marit, som kjenner drivet etter å forkynne Guds ord like sterkt som i starten. Ordet «lei» er et fremmedord.

– Det har blitt kallet og livet mitt. Jeg kjenner det like sterkt som da jeg startet. Så lenge Gud vil og åpner stadig nye veger, vil jeg reise for Ham.

Bønnearbeid
Men hun har brukt dagene fornuftig mens hun har vært sykt. For store deler av tiden har hun sittet med hendene i fanget – foldet i bønn.
– Bønnen er et fantastisk redskap og privilegium. Det har vært veldig sterkt å kunne bruke så mye tid denne vinteren i bønn, sier hun og minner om at mange av de mest trofaste forbederne er mennesker som av ulike årsaker er satt på sidelinjen slik hun selv ble.

– Man blir ikke arbeidsledig som kristen. Det er uendelig mye å be for og takke for. Det er godt å få gladmeldinger fra felten om at ting skjer. Det er stort å følge med der Gud arbeider. For man kan reise ganske langt i bønnens verden, sier Marit.

Bønnetakk
Men i midten av april kunne hun endelig gi lyd fra seg og ble med på andre del av møteuken på Fræna.
– Vi mistet den første uken på grunn av forlengelsen av møtene i Bergen, men hadde en fantastisk andreuke på Fræna. Det var en positiv uke og det var gjort et kjempefint forarbeid i bønn, sier Marit, som nå er tilbake bak mikrofonen.

– Jeg har lyst å takke alle som ber for oss og som har bedt for meg denne vinteren. Dere er gull verdt for oss i tjenesten. Vi løfter ofte behovet for forbønn fram både i samtaler og fra talerstolen og vi får mye respons tilbake. Vi er avhengig av alle de som ber for oss og er veldig takknemlige for den innsatsen de gjør. Det har jeg kjent konkret mange ganger, også denne vinteren på sidelinjen.

Lars Erik Sandvik

Kvalitetssikring gir resultater i friskolene

Privatskoler oppfyller kravet om kvalitetssikringssystem i større grad enn offentlige skoler.

Utdanningsdirektoratets rapport fra tilsynet med skolene viser at det i 2009 var 67 prosent av de kontrollerte offentlige skolene som hadde avvik fra opplæringslovens systemkrav på det området som ble sjekket, mens det blant de private skolene som ble kontrollert var 29 prosent som hadde avvik fra privatskolelovens tilsvarende systemkrav. Året før hadde offentlige skoler ca. 75 prosent avvik, private skoler 55 prosent.

Et kvalitetssikringssystem utarbeidet av Kristne Friskolers Forbund (KFF) har bidratt til mye av dette.

Kvalitetsrådgiver i KFF, Lars Eirik Sandvik, sier at det tyder på at friskolene har færre avvik fra systemkravet enn det offentlig skole har, og at nedgangen i avvik synes å være størst blant de private skolene.

– Det viser at satsingen vår på kvalitetssikring gir resultater. Men vi kan selvsagt ikke si oss fornøyd før avvikene er nede i null, sier Sandvik som understreker at KFF har et ønske om at norsk skole som helhet skal være god, enten den er offentlig eller privat.

Utviklet eget system
KFF startet arbeidet med å utvikle et system for internkontroll for sine medlemsskoler for noen år siden, og hadde det første utkastet klart i 2005. Bakgrunnen var at det kom en bestemmelse i privatskoleloven om at skolene skulle ha et ”forsvarlig system” for å ivareta elevens rettssikkerhet, og for å sikre at statsstøtten ble brukt korrekt og kom elevene til gode.

Lars Eirik Sandvik forteller at internkontrollsystemet beskriver hvilke forpliktelser skolene har ifølge lovverket, og hva som skal gjøres for å oppfylle disse. I denne sammenheng er det utarbeidet en sjekk- og kontrolliste. Resultatet skal rapporteres til skolens styre, som til sjuende og sist er ansvarlig.

Kurs og rådgivning
– Hvordan følger dere opp skolene?
– Vi avholder kurs i bruk av systemet, ikke minst når det skjer oppdateringer. Vi drar på rådgivningsbesøk til skolene, og vi foretar noen ganger også såkalt frivillige beredskapstilsyn, der KFF gjennomfører et tilsyn med ”Utdanningsdirektoratets briller”. Det er en metode som har fungert veldig godt. Slike beredskapstilsyn fører til at man blir klar over, og får rettet opp avvik før representanter for offentlige skolemyndigheter kommer på tilsyn, sier Sandvik som stadig er på farten for å besøke friskoler fra Agder i sør til Finnmark i nord.

De andre friskoleorganisasjonene har etter hvert også kjøpt og tatt i bruk systemet som er utviklet av KFF. Også offentlige skoler har vist interesse for systemet, men for de offentlige er det litt andre lover som gjelder enn for friskolene.

Forenkler skolehverdagen
– Hvordan ser friskolene på det å skulle følge et slikt kvalitetssikringssystem som dere har laget?
– Alle ser nødvendigheten av det for å oppfylle lovens krav. Samtidig er det noe frustrasjon over den tid som går med til kontroll og rapporter. Men skolene er takknemlige for at vi har laget systemet, som enkelt kan tilpasses den enkelte skole, sier Sandvik.

Han er opptatt av å få skolene til å ha rett fokus i dette arbeidet:
– Kvalitetssikringen er ikke først og fremst for å komme Utdanningsdirektoratets tilsyn i forkjøpet, men skolen har en egennytte av det ved at skolehverdagen blir enklere.

I og med at lovbestemmelser og forskrifter stadig endres, må også kvalitetssikringssystemet kontinuerlig oppdateres. Det har ført til at hovedmodulen på systemet nå er kommet på web, etter ønske fra skolene.

– Det gjør oppdateringene enklere og vil forhåpentligvis føre til at enda flere private skoler får kvalitetssikringssystemet på plass, sier Sandvik. KPK

Kan mer enn sin Luther

NLA-professor Oddvar Johan Jensen er nyvalgt medlem av Idrettsstyret i Norges idrettsforbunds og olympiske og paralympiske komité (NIF)

Oddvar Johan Jensen, professor i kirkehistorie ved NLA Høgskolen, er nyvalgt medlem av Idrettsstyret i Norges idrettsforbunds og olympiske og paralympiske komité (NIF). Det skriver nla.no. NIF er det øverste organet for norsk idrett og NIFs visjon er å være fremste bidragsyter for å oppnå idrett for alle. To millioner mennesker er medlemmer og cirka 12 000 idrettslag i 19 idrettskretser og 54 særforbund er tilknyttet.

Jensen er en av elleve valgte medlemmer i et styre som også består av en ansatt i Idrettsforbundet og IOC-medlem Gerhard Heiberg.

Jensen har allerede lang fartstid i Idrettsforbundet. Han er leder for Hordaland Idrettskrets av NIF og har sittet i flere sentrale utvalg.

– Det er et flott styre med et godt samarbeidsklima. Det nye styret får mange spennende og utfordrende oppgaver som jeg gleder meg til å ta fatt på, selv om man må være forberedt på at det fra tid til annen kan blåse friskt på toppen, sier Oddvar Johan Jensen. KPK

Kongelig glans over søndagsskolen

246 har fått fortjenstmedalje for søndagsskolearbeid siden 1955

Ifølge www.kongehuset.no har 246 personer fått Kongens fortjenstmedalje for sin innsats i søndagsskolearbeidet, melder Søndagsskolen. Kongens fortjenstmedalje ble stiftet av Kong Haakon VII i 1908. Medaljen blir delt ut «til lønn for fortenster av kunst, vitskap og næringsliv, og for framifrå forhold i offentleg teneste».

Så langt i år har tre personer mottatt Kongens fortjenstmedalje for sin innsats i søndagsskolen. I 2011 var det 13 personer som fikk tildelt medaljen på samme grunnlag. Og fra 1955 og fram til i dag er det altså 246 personer som har fått fortjenstmedaljen for sin innsats i søndagsskolen. KPK

I dialogmøte med NRK om «Trekant»

Jarle Haugland i Familie & Medier tror møtet skapte større gjensidig forståelse.

– Ideelt sett skulle vi hatt dette møtet i fjor, da offentlige debatter som regel får et bedre klima og blir mer konstruktive ved at man møtes til en god samtale først. Forhåpentligvis økte dette møtet forståelsen for hverandres synspunkter, til tross for reell uenighet, sier dalig leder i Familie & Medier, Jarle Haugland.

I følge Familie & Mediers nettside fom.no, uttrykker Haugland tilfredshet over et godt møte med redaksjonssef i NRK P3 Ung, Håkon Moslet.

Han håper nå at neste sesong vil gjenspeile at en betydelig del av norske ungdommer ønsker å leve etter en klassisk, kristen seksualetikk.
– Vi forventer også at programmet gir mot og hjelp til unge mennesker som ønsker å sette gode grenser for sitt sexliv, sier Haugland.

Familie & Medier var en av flere kristiske røster til første sesong av programmet Trekant.

statssekretær Lisbeth Rugtvedt

– Resultatene var ikke uventede

Statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) ser ikke grunn for å innføre makstid i barnehage slik blant annet KrF ønsker.

– Tallene fra Barnetilsynsundersøkelsen viser at det er viktig å skille mellom avtalt og faktisk oppholdstid i barnehagen. Undersøkelsen viser at svært få barn har svært lange dager i barnehager, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt til Sambåndet.no

Hun er ikke overrasket over tallene i undersøkelsen.
– Selv om 85 prosent av barna har heltidsplass, oppholder det store flertallet barnehagebarn (om lag 70 prosent) seg i barnehagen bare 25-40 timer i uken.

Forskjeller
Men tallene er ikke like for hele landet. Det finnes forskjeller mellom by og land.

– I småkommuner, dvs. kommuner med under 10.000 innbyggere, har færre barn lange dager. I disse kommunene oppholder bare 13-15 pst av barna seg i barnehagen mer enn 41 timer i uken. Dette gjelder 1-2 åringer så vel som 3-5 åringer, sier Rugtvedt.
– I storbyene er 23 prosent av 3-5 åringene og 19 prosent av 1-2 åringene i barnehagen mer enn 41 timer per uke.

Også i andre enden av skalaen er tendensen den samme. Antall barn med kortere oppholdstid enn 25 timer, er høyere i småkommunene enn i storbyene. Det er foreløpig ikke oppdaget noen noen forskjell på private og kommunale baarnehager.

Ønsker ikke maks-tid
Tallene gir ikke et grunnlag for å innføre maks-tid for barn i barnehager, i følge kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun er tvert i mot redd en lovbestemt maks-tid kan oppfattes som en anbefaling og dermed virke mot sin hensikt.
– Vi må ha tillit til at foreldrene flest er opptatt av barnas beste, og hvis det er noen foreldre som ikke tenker nok gjennom denne problemstillingen, så får barnehagen ta det opp med dem, sier Halvorsen til NTB.

Maks-tid er derimot et ønske fra mange KrF-ere, blant annet Øyvind Håbrekke og Filip Rygg. Begge trekker paralleller til Arbeidsmiljøloven som også er ”overflødig” ved mange arbeidsplasser fordi forholdene er gode, men ingen ønsker å fjerne denne likevel.

– Kan ikke sammenlignes
Den argumentasjonen følger ikke Regjeringen.

– Et barnehagetilbud og en barnehagehverdag er noe helt annet enn voksnes arbeidsdag. Å trekke arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven inn som et eksempel på hvordan barnehagen bør reguleres er derfor ingen god løsning, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) til Sambåndet.no.

Hun peker på at behovene vil variere fra familie til familie og det at det derfor ikke bør gis detaljerte føringer om åpningstid eller makstid på nasjonalt nivå.
– Vi må ha tillit til at foreldrene tar ansvar for å vurdere hvor lang oppholdstid i barnehagen som er til barns beste, sier hun.

LES OGSÅ: Regjeringen sier nei til maks-tid i barnehagene

 

En norsk misjonskjempe

29. mai er det 100 år siden «Søster Annie» ble født.

Han forsto ikke helt hva som skjedde, den amerikanske forfatteren Gene Gleason, da det i 1986 plutselig begynte å komme inn store beløp fra Norge på kontoen hans. Riktignok hadde han skrevet en bok om en norsk misjonær en gang, men det var 20 år siden. Imidlertid hadde et fjernsynsprogram gjort denne misjonæren til «allemannseie» over natta, og en norsk forlegger hadde klart å få ut en ny utgave av boka omtrent like kjapt. Misjonæren var Annie Skau Berntsen. Søndag 29. mai er det 100 år siden hun ble født.

Med storm
«To meter høy, en meter bred og med et hjerte som har plass til alle mennesker.» Slik er Annie Skau Berntsen blitt beskrevet. Med sin ruvende skikkelse, sin sterke stemme og med sin enorme, personlige utstråling tok hun det norske folket med storm da Harald Tusberg valgte henne som første deltaker i sin nye programserie «Dette er ditt liv» en lørdag i oktober 1985.

Det hun utstrålte, var først og fremst varme, omsorg og kjærlighet – noen vil sikkert også si fromhet. Hun er trolig den eneste i nyere tid som har kunnet kalle en forsamling «kjære nådesøsken» uten at det hørtes påtatt eller kunstig ut.

Sykepleier
Hun ble født i Kristiania. Som ung ble hun omvendt under den vekkelsen Frank Mangs hadde i misjonsmenigheten Betlehem i Oslo. Etter endt sykepleierutdannelse arbeidet hun ved Ullevål sykehus og ved Dikemark, men det var misjonær hun ønsket å bli. På lille julaften i 1938 kom hun til den kinesiske provinsen Shaanxi som utsending fra Det Norske Misjonsforbund. Det gikk sju år før hun så Norge og familien igjen. I mellomtiden hadde verdenskrigen gjort sine herjinger over hele kloden, også over Asia. Etter hjemlandsferie reiste hun tilbake til Kina. Kina var blitt hennes land; kineserne hennes folk.

Frimodige svar
En junidag i 1949 kom en kinesisk offiser inn på søster Annies kontor, slo seg ned i stol og slang beina på bordet. Men et kaldt flir fortalte han at han representerte de nye, kommunistiske myndighetene. Nå var det slutt på alt det gamle, og hun som misjonær og fremmed måtte være forberedt på å dø, kanskje alt neste dag.

– Å dø har jeg vært forberedt på, men å møte en uhøflig kineser hadde jeg aldri trodd jeg skulle oppleve, svarte den norske misjonæren rolig.
Offiseren rødmet, tok beina ned fra bordet, og sa at det var ikke sikkert hun skulle dø riktig ennå likevel…

To år senere, sommeren 1951, måtte hun forlate Kina. Neste stopp ble Hong Kong. Hit kom hun i 1953.

Håpets Havn
I Hong Kong bygde hun opp det som på mange måter ble livsverket hennes: Misjonsstasjonen «Håpets havn», som i utgangspunktet var ment å være et sanatorium, men som etter hvert tok opp en rekke andre funksjoner også.

På Håpets Havn ble hun helt til 1978.

Midt på 1960-tallet kom kjærligheten inn i livet hennes på en ny måte. Forretningsmannen Reidar Berntsen hadde i mange år vært en god venn av søster Annie, og de hadde holdt kontakten gjennom brev. Den ugifte Reidar hadde også bidratt med betydelige gaver til arbeidet hennes. I selvbiografien «Min kinesiske dagbok», som kom i 1986, forteller hun at brevene etter hvert fikk en annen og varmere tone. Ekteskap var ikke noe hun hadde hatt i tankene, og hun og Reidar ble derfor enige om å be om Guds veiledning. Var det ikke Guds vilje at de skulle ha hverandre, måtte de bryte kontakten.

Nygift
I 1966 sto bryllupet. Bruden var da 55 år gammel, brudgommen var 67. Da de kom hjem fra misjonsmarken siste gang, i 1978, slo de seg ned i Reidars hjemby Horten. Etter fjernsynsprogrammet høsten 1985 fulgte en travel tid med mange reiser, møter og intervjuer. Da første bind av selvbiografien hennes kom ut høsten 1986, ble den trykket i tre opplag på i alt 70 000 bøker i løpet av tre måneder. To år senere kom det neste bindet, «Min fars datter».

Ekteparet Berntsen ble boende i Horten resten av livet. Reidar døde i 1990, mens Annie sovnet stille inn 26. november 1992, 81 år gammel. De ligger begge begravd i Horten. Med Annie Skau Berntsens bortgang var et unikt kapittel i norsk misjonshistorie skrevet ferdig. KPK