Planane for nybygg på Ognatun har strekt seg over fleire år, og i realiteten skulle byggeprosessen allereie vore i gong.

– Årsmøtet i fjor vedtok planane for eit påbygg, men dei reelle anboda viste seg å vera 50 prosent dyrare enn kalkylen hadde lagt opp til. Krinsstyret vedtok difor eit førebels stans av byggeplanane, seier krinsleiar Torgeir Lauvås.

Nye planar med andre løysingar er no arbeidd fram og årsmøtet 2011 vedtok dei nye planane med god margin.

– Årsmøtet gav eit veldig tydeleg signal om at dette vil dei gå for, seier Lauvås.

Nybygg, ikkje påbygg.
Dei nye planane inneber eit nybygg som inneheld både matsal og kjøkken. Nybygget vert så knytta samane med eksisterande hovedbygg med ein korridor. Dette vert ei billegare, men også mindre omfattande løysing. Dei gamle planane som innebar eit påbygg, inneheldt også planar for møtesalen. Det vert det ikkje noko av nå.

– Me får ikkje gjort noko med møtesalen i denne omgang, men samstundes får me gjera andre og betre ting med matsal og kjøkken. Det er også matsalen som har vore den største utfordringa, så alt i alt er dette ei like god løysing som den førre, seier Lauvås.

Betre plass.
Også dagleg leiar ved Ognatun, Tove Braut, er glad for planane som no er vedtekne.

– Me får mykje betre plass i matsalen, for den har vore for liten. Me har fleire gonger sagt nei til mellom annan bryllaup fordi me ikkje har plass nok. Men også på dei vanlege leirane er den gamle matsalen trong, seier Braut.

Utbygginga fører likevel ikkje til auka utleige.

– Alle helgene våre er fulle allereie, men me får mykje betre plass og kan ta større grupper, seier Braut.

Ikkje stans.
Utbygginga har ei kostnadsramme på 8,8 millionar og skal etter planen stå ferdig til sommaren 2012. Noko av arbeidet skal gjerast på dugnad, men størstedelen er sett ut til profesjonelle firma. Byggearbeidet vil ikkje påverke den daglege drifta ved Ognatun.

– Det er noko av det fine med denne løysinga. Me kan drive leirstaden parallelt med utbyggingane, seier Tove Braut.

Utdanningsdirektoratets rapport fra tilsynet med skolene viser at det i 2009 var 67 prosent av de kontrollerte offentlige skolene som hadde avvik fra opplæringslovens systemkrav på det området som ble sjekket, mens det blant de private skolene som ble kontrollert var 29 prosent som hadde avvik fra privatskolelovens tilsvarende systemkrav. Året før hadde offentlige skoler ca. 75 prosent avvik, private skoler 55 prosent.

Et kvalitetssikringssystem utarbeidet av Kristne Friskolers Forbund (KFF) har bidratt til mye av dette.

Kvalitetsrådgiver i KFF, Lars Eirik Sandvik, sier at det tyder på at friskolene har færre avvik fra systemkravet enn det offentlig skole har, og at nedgangen i avvik synes å være størst blant de private skolene.

– Det viser at satsingen vår på kvalitetssikring gir resultater. Men vi kan selvsagt ikke si oss fornøyd før avvikene er nede i null, sier Sandvik som understreker at KFF har et ønske om at norsk skole som helhet skal være god, enten den er offentlig eller privat.

Utviklet eget system
KFF startet arbeidet med å utvikle et system for internkontroll for sine medlemsskoler for noen år siden, og hadde det første utkastet klart i 2005. Bakgrunnen var at det kom en bestemmelse i privatskoleloven om at skolene skulle ha et ”forsvarlig system” for å ivareta elevens rettssikkerhet, og for å sikre at statsstøtten ble brukt korrekt og kom elevene til gode.

Lars Eirik Sandvik forteller at internkontrollsystemet beskriver hvilke forpliktelser skolene har ifølge lovverket, og hva som skal gjøres for å oppfylle disse. I denne sammenheng er det utarbeidet en sjekk- og kontrolliste. Resultatet skal rapporteres til skolens styre, som til sjuende og sist er ansvarlig.

Kurs og rådgivning
– Hvordan følger dere opp skolene?
– Vi avholder kurs i bruk av systemet, ikke minst når det skjer oppdateringer. Vi drar på rådgivningsbesøk til skolene, og vi foretar noen ganger også såkalt frivillige beredskapstilsyn, der KFF gjennomfører et tilsyn med ”Utdanningsdirektoratets briller”. Det er en metode som har fungert veldig godt. Slike beredskapstilsyn fører til at man blir klar over, og får rettet opp avvik før representanter for offentlige skolemyndigheter kommer på tilsyn, sier Sandvik som stadig er på farten for å besøke friskoler fra Agder i sør til Finnmark i nord.

De andre friskoleorganisasjonene har etter hvert også kjøpt og tatt i bruk systemet som er utviklet av KFF. Også offentlige skoler har vist interesse for systemet, men for de offentlige er det litt andre lover som gjelder enn for friskolene.

Forenkler skolehverdagen
– Hvordan ser friskolene på det å skulle følge et slikt kvalitetssikringssystem som dere har laget?
– Alle ser nødvendigheten av det for å oppfylle lovens krav. Samtidig er det noe frustrasjon over den tid som går med til kontroll og rapporter. Men skolene er takknemlige for at vi har laget systemet, som enkelt kan tilpasses den enkelte skole, sier Sandvik.

Han er opptatt av å få skolene til å ha rett fokus i dette arbeidet:
– Kvalitetssikringen er ikke først og fremst for å komme Utdanningsdirektoratets tilsyn i forkjøpet, men skolen har en egennytte av det ved at skolehverdagen blir enklere.

I og med at lovbestemmelser og forskrifter stadig endres, må også kvalitetssikringssystemet kontinuerlig oppdateres. Det har ført til at hovedmodulen på systemet nå er kommet på web, etter ønske fra skolene.

– Det gjør oppdateringene enklere og vil forhåpentligvis føre til at enda flere private skoler får kvalitetssikringssystemet på plass, sier Sandvik. KPK