TV: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre er med i gruppa som skal sjå på mogleg satsing på TV-innhald. FOTO: PRIVAT

Skal greia ut om TV

/0 Kommentarer/i , /av

ImF har sett ned ei ad hoc-gruppe som skal sjå på korleis ImF sentralt og kretsane eventuelt kan bidra med innhald til TV12 Bedehuskanalen.

– Gruppa skal leggja fram tankane sine på Misjonsrådet i juni, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

20. april publiserte sambåndet.no ei lengre sak om den nye, kristne TV-kanalen. Dagleg leiar og ansvarleg redaktør Johnn Hardang fortalte om utviklinga frå innhaldsleverandør under namnet Evangelisten TV til det som no er tenkt som ein eigen TV-kanal med lineært programoppsett.

Gratis

Eigarselskapet heiter TV12 Norge Holding AS, og det er igjen eigd av forretningsmannen Sven Gunvaldsen fra Kristiansand, Arne Håtveit på Hermon Høyfjellssenter, Per Sævik samt Johnn Hardang sjølv og Evangelisten-redaktør Kurt Urhaug. Driftsselskapet bærer namnet TV12 Norge AS og er eigd 75 prosent av holdingsselskapet og 25 prosent av Bladet Evangelisten AS.

Kanalen legg opp til at kyrkjer, forsamlingar og organisasjonar «som er fortrolig med vårt verdigrunnlag», som det heiter i eit notat, skal få sendetid på kanalen utan vederlag. Det har alt vore direkte kontakt mellom TV12 Bedehuskanalen og Awana Norge, som er eigd av ImF.

– Det kan vera aktuelt for Awana Norge å bidra med innhald om barn, familie og samliv, seier Erik Furnes.

Positiv

Ifølgje generalsekretæren ligg det ei positiv innstilling bak det å setja ad hoc-gruppa i arbeid.

– Nokre tenkjer at denne kanalen er ein måte å nå misjonsfolket vårt på og skapa engasjement om indremisjonsarbeidet. Eigarane av denne kanalen står oss vesentleg nærare enn andre kanaltilbod, og me må ta folk sine medievanar på alvor, seier Furnes.

Signal

Likevel er engasjementet ulikt i kretsane, og Furnes reknar ikkje med at det vil koma eit konkret vedtak på Misjonsrådet. – Men det er ein sjanse til å koma med eit felles signal, seier han.

Generalsekretæren understrekar at det for ImF ikkje er snakk om å redusera innsatsen inn mot til dømes Awana.

– Ei satsing på TV-innhald frå vår side er avhengig av friske pengar, seier Erik Furnes.

BRANN: Sotrabrannen sett frå Algrøy. Foto: Solveig Berge

Fjell-ly ga ly til evakuerte

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Midthordland gav kost og losji på leirstaden sin til nokre av dei som måtte evakuera på grunn av storbrannen på Sotra.

Storbrannen starta torsdag formiddag. Bt.no opplyser at politiet fekk melding om brannen klokka 11.57, og at brannen skal ha starta i nærleiken av ein snuplass ved eit bustadområde ved Fjæreide på Kolltveit.

Torsdag kveld vart rundt 500 menneske evakuerte, og dei fleste av dei overnatta hos vener og kjente. Nokre, 54 ifølgje dagen.no, overnatta på Fjell-ly, ImF Midthordland sin leirstad, etter avtale med kriseleiinga i Øygarden kommune.

Til sambåndet.no tidleg fredag ettermiddag seier dagleg leiar Solveig D. Holth ved Fjell-ly at dei har fått melding om å ikkje uttale seg til pressa.

Flytta heim
Tidleg fredag ettermiddag var situasjonen enno uavklart. Ifølgje nrk.no brann det då på tre ulike fjelltoppar eit stykke frå bustadområdet. Utover dagen skal politi og brannvesen vurdere kva som skal skje med dei evakuerte. Kommunen villle senda ut sms innan klokka 16 med oppdatert informasjon om evakueringa.

Beskjeden i den meldinga var, ifølgje nrk.no, at alle evakuerte kunne flytta heim igjen. To hus brann ned.

– Brannvesenet opplyser at det fortsatt vil koma noko røyk fra området, men det er trygt for dei evakuerte å venda tilbake til heimane sine, seier ordførar Tom Georg Indrevik (H) i Øygarden til nrk.no.

Langvarig

– Vi byrjar å nærma oss å gå over i en etterslokkingsfase, seier innsatsleiar Jarl Hestad i Øygarden brannvesen til nrk.no like over klokka 14 fredag.

Med hjelp av regn har brannvesenet fått slokka store deler av grassbrannen på Sotra. Fortsatt er det mange mannskaper ute. Og brannvesenet trur innsatsen vil fortsetja lenge.

– Dette kan bli langvarig. Jeg har vore med på skogbrannar som har krevd vekesvis med innsats, og dette har vore ein veldig intens brann, seier Hestad til nrk.no.

FEIRE: Sentral- og kretsledelse i ImF oppfordrer til samlingsfester på bedehuset til høsten for å feire gjenåpning. Bildet er fra en åpningsfest i 2015. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Oppfordrer til samlingsfester til høsten

/0 Kommentarer/i , /av

ImF og kretsene vil nå sende ut ansatte og ulønnede medarbeidere som normalt og ber også forsamlings- og foreningsstyrer om å forberede åpningsfester til høsten.

Fra torsdag 27. mai innførte regjeringen trinn 2 av sin plan for gjenåpning av kongeriket. Når det gjelder arrangementer, er retningslinjene nå slik:

  • Inntil 200 personer på arrangementer innendørs hvor alle i publikum sitter på faste tilviste plasser, og inntil 50 personer uten faste tilviste plasser.
  • Inntil 100 personer på innendørs arrangement som samler deltakere under 20 år som tilhører samme kommune.
  • Inntil 200 personer på arrangementer utendørs, men 600 – fordelt på tre kohorter med 200 i hver – dersom folk sitter på faste tilviste plasser og det er to meters avstand mellom kohortene.
  • Inntil 20 personer på private sammenkomster utenom eget hjem, eksempelvis en fødselsdag i leid lokale. Maks 30 personer utendørs.

Sang

Regjeringen presiserer at en ikke skal oppsøke arrangementer i en annen kommune dersom du bor i en kommune med høyt smittenivå. Det er også viktig å være oppmerksom på at lokale smittevernregler kan være strengere enn de nasjonale.

Dersom der er sang av solister eller mindre grupper på arrangementet, kan det medføre økt fare for smittespredning. Derfor anbefales det ekstra avstand. Dersom det er fellessang, anbefaler ImF to meter avstand mellom de tilstedeværende.

I forbindelse med utgang, nattverd, kistebæring og framføring av musikk, må man redusere muligheten for kontakt mellom deltakerne. Når arrangementet er slutt, bør deltakerne forlate salen på en ordnet måte. Norges kristne råd foreslår at de bakerste radene tømmes først, og at folk går fortløpende og raskt helt ut. 

Feire oppstart

Generalsekretær og kretslederne i ImF er opptatt av at det nå har vært en lang periode med både møteforbud og tunge restriksjoner, og at mange forsamlinger og fellesskap trenger en ny giv.

– Noen har kommet på avstand fra fellesskapet og trenger på nytt å se betydningen av å faktisk samles om Guds ord, bønn, nattverd og vennesamfunnet. Vi oppfordrer derfor alle styrer om å legge til rette for en samlingsfest eller lignende der vi kan feire og minne hverandre om dette, skriver misjonslederne i et råd som tirsdag 31. mai ble sendt ut til forsamlinger, foreninger og lag.

Lederne kommer også med forslag om å sende en personlig invitasjon til alle medlemmer eller tilhørige for å understreke at de er ønsket med videre. Kretsen kan ellers kontaktes for ideer til en oppstartssamling.

VOSS: Statsforvalteren i Vestland og Utdanningsdirektoratet har sagt nei til å godkjenne dette bygget som lokale for Danielsen ungdomsskole Voss. FOTO: KNUT KVAMME

Danielsen må utsette skolestart på Voss

/0 Kommentarer/i , /av

Det blir likevel ikke skoledrift i dette bygget i Brynaskogen på Voss, og oppstart av Danielsen ungdomsskole Voss må dermed utsettes med ett år.

Bakgrunnen er at Egill Danielsen Stiftelse (EDS) har fått endelig avslag på søknad om godkjenning av skoleanlegg i bygget som fra 1992 til 2016 var i bruk som offentlig skole. 

– Vi vil nå lete etter andre lokaler i Voss herad og har til hensikt å starte skoledrift høsten 2022, sier prosjektleder Ingrid Kvam Steinshamn i EDS til sambåndet.no

Foreldre-initiativ

Sambåndet omtalte saken første gang i september 2019. Initiativet til å etablere kristen friskole på Voss kom fra en foreldregruppe som representerte tre ulike kristne forsamlinger. I søknaden til Utdanningsdirektoratet (Udir) kom det fram at 40 familier med barn i grunnskolealder hadde ønske om at barna deres skulle gå på en kristen friskole på Voss. 

I februarnummeret i 2020 kunne Sambåndet fortelle at Udir hadde godkjent en skole for inntil 90 elever på 8. til 10. årstrinn. Godkjenningen gjelder i tre år fra og med skoleåret 2020/21. Høsten 2022 er dermed seneste oppstartsmulighet innenfor den gjeldende godkjenningen. Udir mente at Voss herad, som nå også består av Granvin, måtte kunne håndtere tapet av inntil 90 elever i den offentlige skolen.

21. februar 2020 ble det kjent at det er de tidligere lokalene til offentlige Voss vidaregåande skule, i Brynaskogen i underkant av tre kilometer fra sentrum, som var aktuelle for skoledriften. EDS hadde også vært i samtaler med andre aktører. Ettersom Voss herad krevde omregulering av eiendommen, måtte skolestarten utsettes til høsten 2021. Nå blir det altså enda en utsettelse.

Avslag

11. januar i år søkte EDS om godkjenning av skoleanlegg i lokalene på Brynaskogen. Statsforvaltaren i Vestland (tidligere Fylkesmannen) avslo søknaden fordi de mente at kravet om ferdigattest/midlertidig brukstillatelse ikke var oppfylt.

EDS viste til at det ikke ble gitt ferdigattest for bygg eldre enn 1. januar 1998. I stedet la stiftelsen fram godkjenning fra kommunelegen etter lov om miljørettet helsevern, samt branntilsynsrapport, oppdatert tilstandsrapport og takstrapport. EDS viste også til et dispensasjonsvedtak fra 1992 som hjemler omdisponering fra industri til offentlig formål som eksempelvis skole. Dispensasjonen er ikke avgrenset i tid.  

«Ueigna»

Statsforvalteren opprettholdt likevel avslaget. EDS klaget vedtaket inn for Udir, som 5. mai opprettholdt vedtaket fra Statsforvalteren. I vedtaket fra Udir vises det blant annet til en e-postdialog datert 28. april mellom Udir og Voss herad. Her skriver kommunalsjef Torbjørg Austrud i Voss herad at «planavdelinga i heradet har vurdert lokaliseringa av skulen som ueigna (…) og gitt Danielsen tilbakemelding» om dette i et skriv av 6. mai 2020. Voss herad mener at dispensasjonen til yrkesskole fra 1992 ikke innebærer at det er godkjent for bruk til ungdomsskole nå. Dette selv om plan- og bygningsloven, ifølge EDS, ikke skiller på type skole.

Udir legger vurderingen fra Voss herad til grunn når direktoratet fastholder avslaget fra Statsforvaltaren i Vestland.

Vedtaket fra Udir er endelig, og EDS velger å forholde seg til dette ved å legge planen om skoledrift i Brynaskogen død.   

FINNMARK: Kretsleder Paul Tore Garvo forteller om utfordrende tider. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Samarbeider med Samemisjonen

/0 Kommentarer/i , /av

Færre møter, mindre reisevirksomhet, et stengt misjonssenter og en stilling som er vanskelig å få besatt – det er kort oppsummert situasjonen for Finnmark Indremisjon.

Finnmark Indremisjon har en stund søkt etter forkynner i Vest-Finnmark med utgangspunkt i Hammerfest. Som en midlertidig løsning er Jorunn og Olav Eikemo ansatt i en forkynnerstilling, 50 % hver ut juni.

– Vi søker fremdeles etter forkynner, bekrefter kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon overfor Sambåndet.

Han opplyser også at de har ansatt to jenter som skal dele en 100 % stilling som barne- og ungdomsarbeidere i Øst-Finnmark, med utgangspunkt i Vadsø kommune. De vil starte i jobbene i midten av august. En presentasjon av de nyansatte vil bli gjort senere.

Økonomi

– Hvordan har koronapandemien påvirket økonomien til Finnmark Indremisjon?

– Det har vært færre møter, og det betyr at inntekter fra kollekt har uteblitt. Vi har hatt litt aktivitet hele veien og har ikke vært nedstengt på samme måte som resten av ImF, men det har vært mindre reisevirksomhet. Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter har ikke vært åpent for turister og arrangementer siden oktober i fjor, men der har vi mulighet til å søke kompensasjon. Vi søkte om kompensasjon i fjor og fikk cirka 250 000 kr. Det betyr mye for oss. Vi vil også søke i år.

Edvard Foss som er kontakt for finnmarksarbeidet, er opptatt av hva en kan gjøre for å få inn penger til arbeidet i en situasjon hvor det er mange avlysninger.

– Myndighetene setter begrensninger på hva vi kan gjøre for å samle inn penger, og vi må forholde oss til restriksjonene, men vi må gjøre det vi kan, fremholder Foss og nevner som eksempel et møte i høst der det spontant ble arrangert basar og amerikansk auksjon og samlet inn 20.000 kr.

– Min oppfordring til folk er å bruke Vippsnummer 630898 og gi en ekstragave til finnmarksarbeidet i disse møtefattige koronatider, sier Foss.

Samarbeid

I kretsbladet Kamp og Seier nr. 1-2021 skriver Garvo om planer om samarbeid mellom Finnmark Indremisjon og Norges Samemisjon i Tana. De to organisasjonene skal dele på ansvaret for regelmessige møter hver fjortende dag på tettstedet Tana bru. Det første møtet skulle vært den 25. mars, men det måtte avlyses på grunn av strengere koronatiltak. I stedet ble det første møtet gjennomført 22. april. Garvo forteller at planen er å holde møter frem til 1. juli og så fortsette med dem til høsten.

Daglig leder Leif Halsos i Norges Samemisjon er glad for samarbeidet med Finnmark Indremisjon.

– Vi har glede av å forkynne Guds ord og vil gjerne hjelpe til med å få til regelmessige møter. Et slikt samarbeid med Finnmark Indremisjon vil være gunstig for både Norges Samemisjon og Finnmark Indremisjon, sier Halsos.

Han opplyser til Sambåndet at dette samarbeidet ikke er et ledd i en prosess for at Norges Samemisjon fortsatt skal være en selvstendig organisasjon. Det spørsmålet vil bli avgjort på landsmøtet i oktober 2021.

Møter

Når det gjelder møtevirksomhet, har ikke Finnmark Indremisjon hatt digitale møter.

– En del av de som kommer på våre møter, er ikke digitale. Derfor har vi i stedet invitert til møter. Vi har fylt opp lokalene med så mange som vi har hatt lov til. Når vi kunne invitere færre enn det var behov for, inviterte vi til flere møter. Når samfunnet stenger ned, er det viktig at vi som misjonsorganisasjon er til stede, sier Paul Tore Garvo.

WEBINAR: Lederteam og relasjonsbygging er to sentrale verdier i konfirmasjonsopplegget Smak og se, som pastor Geir Loftesnes her underviser om. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

Vil at konfirmanter skal smake og se

/0 Kommentarer/i , /av

Awana Norge og Imi-kirken har samarbeidet om en ny konfirmasjonsmanual hvor ledertrening, relasjonsbygging og god undervisning står sentralt.  

4. juni arrangerer ImF-eide Awana Norge lederdag om konfirmasjonsmanualen Smak og se, som har denne motivasjonen: «Vi drømmer om å se konfirmantarbeid utruste nåtidens ungdomsgenerasjon og framtidens Norge til å følge etter Jesus!» Manualen har Awana Norge utviklet i samarbeid med Imi-kirken. 

– Cirka 55 % av 15 åringene velger å konfirmere seg i kirken. Det er en enorm mulighet, og vi ønsker at tallet skal stige. Vi ønsker å sikre kvalitet, ledertrening og god undervisning og godt opplegg, sier nasjonal leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til Sambåndet.

– Det skal vært kjekt og attraktivt å være konfirmant i kirke og bedehus, legger hun til.

Vurdere

På spørsmål fra Sambåndet om Smak og se er ImFs anbefalte konfirmasjonsopplegg, svarer generalsekretær Erik Furnes at det har ikke ImF som organisasjon tatt stilling til.

– Det er opp til enhver forsamling å velge det opplegget som en vurderer som best egnet. Og som med alt ferdig materiale, må en selv vurdere hva en vil endre på, i tillegg til å «gjøre det til sitt eget», framholder Furnes.

Ledertetthet

Smak og se har lagt opp til 18 undervisningssamlinger på en time hver, der en av dem er for foreldre, og det følger med Powerpoint-presentasjon og videoer. I tillegg er det ledertreningsopplegg og forslag til sosiale samlinger. Per i dag brukes det av cirka 30 menigheter med bakgrunn i ulike kirkesamfunn og menigheters størrelse.

– Hva kan du si om Smak og se?

– Smak og Se er et resultat av et samarbeid der vi er noen som har drevet med konfirmantopplegg i mange år. Vi har prøvd å samle det som har fungert best og det vi ser at virker, inn i et opplegg. Vi har lagt vekt på ledertetthet og relasjonsbygging, noe av det samme som Awana gjør. Derfor er bygging av lederteam og oppfølging av ledere og foreldre viktig, og det bidrar til tettere kontakt med konfirmantene, forteller Otterøen.

Verdier

På en digital introduksjonssamling 21. april nevner pastor i Imi-kirken, Geir Loftesnes, nettopp lederteam og relasjonsbygging som to sentrale verdier i Smak og se. Når det gjelder ledertetthet, anbefales det å være én leder på fire konfirmanter, eller to ledere på åtte konfirmanter.

– Vi leder dem til kjennskap til Gud. Vi ønsker at de ikke bare skal få kunnskap om og høre det Jesus sier, men at de også skal gjøre det Jesus sier. Derfor ønsker vi å gi dem mulighet til å gi respons etter hver undervisning og gi dem en utfordring som de kan ta med seg. Så gjør vi det som en del av en lokal menighet for på den måten å kunne sikre en god overgang til å bli med videre. Og til slutt så gir vi full pakke. Vi gir ikke bare det som er lett å ta til seg, men også det som kan være utfordrende og vanskelig å forholde seg til, sier Loftesnes  

Erfaringer
– Hvorfor er dere med og utvikler et nytt konfirmasjonsopplegg i stedet for å bruke noe som allerede finnes?

– Det er mye bra og flott som finnes av konfirmasjonsopplegg, men helhetlig så savnet vi en større bevissthet om disippelgjøring av konfirmanter og et opplegg som gjør at de får lyst til å følge Jesus, svarer Loftesnes.

– Awana hadde i utgangspunktet ikke et eget opplegg for konfirmasjonstiden, men hadde undervisning for aldersgruppa. Konfirmantene har veldig forskjellig utgangspunkt. Noen har vokst opp på bedehuset, mens andre nesten ikke har satt sine bein i en kirke eller et bedehus.  Derfor trenger konfirmantene et opplegg som inneholder en grunnleggende innføring i den kristne tro gitt over ett år. Og når ungdom tar imot Jesus, er det lurt å følge dem opp årene etterpå, forklarer Otterøen.

Sats

På introsamlingen går kateket Karsten Degnes i Riska menighet nærmere inn på lederteam og ledertetthet.

– Den ledertettheten man anbefaler i Smak og se, kan være det sparket bak som en trenger. Det kan være en positiv utfordring for en menighet, sier Degnes og føyer til:

– Be Gud vise deg hvem du skal satse på. Sats ekstra på de konfirmantene som er mest motiverte, ved for eksempel å invitere dem til å være med på Alphakurs. Inviter konfirmanter inn i et fellesskap som forandrer og som de kan vokse i og hvor de blir tatt vare på. Ha oppfølging og gi utrustning. Konfirmasjonsarbeidet er ikke slutten, det er starten på noe mer.

Manual

Smak og se er foreløpig en digital manual som tar opp ulike tema, som hvem er Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, tro og vitenskap, fellesskap, identitet og selvfølelse, forelskelse og seksualitet, det ondes problem og misjon. Til opplegget kommer det også en app med bibelleseplan der konfirmantene kan komme med spørsmål og snakke med lederen.

– I tillegg ønsker vi at konfirmantene blir invitert til å være med i ungdomsklubb basert på Awana-materiellet Journey etter konfirmasjonen. Mange har valgt å kalle det K-systemet. De blir med i K2, K3 og så videre helt til de går ut videregående skole. Dette sikrer oss muligheten til å følge dem opp, bli godt kjent med dem og få lov til å disippelgjøre dem over tid, forteller Otterøen.

– Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra de som bruker Smak og se?

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger. Folk er fornøyd med opplegget, svarer Anne Lene Otterøen.

KJØNNSINKLUDERENDE: IKO-rådgiver og bibelforsker Ingunn Aadland mener gjenfortellingen av pinsehistorien bør være mer kjønnsinkluderende og ta med kvinnene som var til stede. FOTO: IKO

Mener bibeloversettelser utelukker kvinner

/0 Kommentarer/i , /av

Eldre bibeloversettelser har noe av skylden for at kvinner ofte glemmes når historien om pinsen gjenfortelles, mener bibelforsker Ingunn Aadland.

IKO-rådgiver og bibelforsker Ingunn Aadland mener kvinnene, som ifølge Bibelen var til stede helt fra kirkens begynnelse, ofte glemmes i gjenfortellingen av pinsen.

I pinsefortellingen, i Apostlenes gjerninger kapittel 2, leser vi at «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted». I den kulturelle gjenfortellingen av denne historien blir disse «alle» ofte omgjort til disiplene, innforstått Jesu tolv mannlige disipler.

12 menn

– På mange bilder som gjengir pinsen, er det bare tolv personer. Tolv disipler og tolv menn. Men i kapittel 1 i Apostlenes gjerninger kommer det fram at disiplene «holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans» (v. 14). Maria og andre kvinner var en del av fellesskapet. De var med fra kirkens begynnelse, sier Aadland til Kristelig Pressekontor.

Hun har analysert flere gjenfortellinger av pinsehistorien i barnebibler, andaktsbøker og andre bøker.

– Med pinsen, som med bibelfortellinger generelt, forsvinner ofte kvinnene ut av fortellingen. Det er som om vi ikke klarer å forestille oss at kvinnene var med. Vårt sterke minne av de tolv, overskygger Maria og de andre kvinnene.

– Eldre bibeloversettelser vektlegger menn

Aadland tror det er mange årsaker til at kvinnene ofte ikke tas med i fortellingen. Mye handler om vår forestillingsevne, som henger sammen med hvordan disse fortellingene er formidlet i vår kultur.

– Mitt inntrykk er at mange ikke har reflektert over at Maria og de andre kvinnene også kan ha vært til stede. Den fortellingen er rett og slett ikke blitt fortalt.

Bibelforskeren gir eldre oversettelser av bibeltekstene noe av skylden.

– Ifølge Bibelselskapets 1978-oversettelse sier Peter i Apg 2, 15 «disse mennene» når han refererer til «galileerne» (Apg 2,7). I 2011-oversettelsen står det «disse menneskene» i vers 15. Den greske teksten er åpen, men oversettelser har tidligere lukket fortolkningspotensialet til teksten, sier Aadland.

– Det er jo et stort paradoks ved en slik kjønnsekskluderende lesning, at Peter like etterpå siterer profeten Joel som omtaler Ånden som skal utøses over alle mennesker, og at «sønner og døtre» som skal profetere.

I Bibelselskapets 1930-oversettelse står det for øvrig bare «disse» i v. 15, akkurat som i Norsk Bibels oversettelse fra 1988/2007.

Har skjedd forandring

IKO-rådgiveren forteller at hun ble oppgitt over mangelen på representasjon av kvinner da hun startet å se gjennom pinsebøkene både fra IKO-Forlaget og andre. Nå ser hun at det har skjedd en forandring de siste årene og gleder seg over at nye utgivelser er mer kjønnsinkluderende.

KUN MENN: I flere barnebøker er det kun de 12 mannlige disiplene som er med på bildene i pinsefortellingen. Denne illustrasjonen er fra boka Pinsefortellingen fra IKO-Forlaget (2009). FOTO: IKO-Forlaget

– Som kirke tror jeg også vi har blitt mer bevisst på dette, men vi er nok ikke helt i mål. Mange sitter fortsatt med forestillingen om at de som mottok den hellige ånd og fikk ildtunger over hodet, kun var menn, sier Aadland.

– Reflekter over hva og hvem kirken er

Pinsen kalles ofte kirkens fødselsdag, og dette brukes ofte som et grep i fortellinger og trosopplæring om pinsen til barn. Aadland tenker pinsen er en glimrende anledning til å reflektere over hva og hvem kirken er:

– Vi tenker ofte for smått og for smalt om kirken. For hvem inkluderer «vi» i våre «alle»? Og hvem er egentlig «vi» som inviterer til kirkens fødselsdag? Pandemi-perioden har kanskje gitt oss en anledning til å tenke fellesskap på nytt. Kanskje har den digitale kirken åpnet opp for en større og bredere kirke?

Hun oppfordrer alle som skal gjenfortelle pinsehendelsene i år, om det er i gudstjenesten eller hjemme, om å tenke over hvilket språk en bruker og hvilke forestillinger som ligger til grunn for hva man ønsker å formidle.

– Det handler jo ikke bare om kjønn. Vi har fått en bibeltekst, og det er vår oppgave å tolke og gjenfortelle den. Vi står alltid overfor valg om hva vi velger å løfte fram. Men, når det er sagt, så synes jeg det skal være en kjønnsinkluderende gjenfortelling. Det har noe å si for alle som hører fortellingen, ikke bare kvinner, sier Ingunn Aadland. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

INTERIMSTYRET: Disse leder Flekkefjord bedehusforsamling. Foran sitter Bjørg Nedland Salmelid og Reidun B. Stordrange. Bak står Edvard Foss, Svein Arve Berghøiden, Bjørg S. Lilledrange og Sven Hogstad. FOTO: Privat

Ny forsamling i Flekkefjord

/0 Kommentarer/i , /av

Flekkefjord bedehus har dannet Flekkefjord bedehusforsamling, som er tilknyttet ImF og NLM.

Den 4. mai var det stiftelsesmøte for Flekkefjord bedehusforsamling, som er tilknyttet ImF og NLM. Det er bare et par uker etter at Åkra bedehusforsamling hadde stiftelsesmøte i april.

Det rette
– I flere år har vi snakket om at vi bør etablere en forsamling. Vi tror at både tiden og vi selv nå var moden for å gjøre det, sier Tobias Salmelid til sambåndet.no.

Han er kontaktperson for NLM på Flekkefjord bedehus.

– Det er mange som ikke hører til noen menighet. Folk vil ikke melde seg inn i organisasjonene NLM og ImF, men de ønsker heller å tilhøre en forsamling, en menighet. For en forsamling er mer oppmerksom på de som kommer og vil ta vare på dem. Foreningene er mer opptatt av arbeidet for den organisasjonen de har et forhold til, fortsetter Salmelid.

På bedehuset
– Hva vil dere med forsamlingen?

– Vi vil være en menighet som hører hjemme på bedehuset, og vi ber om at nye må komme til.

De er ikke så mange. Av om lag 30 som kom til stiftelsesmøtet, var det bare 18 som skrev seg inn som medlemmer i den nye forsamlingen, opplyser Salmelid.

Edvard Foss, som også er styreleder, og Salmelid er foreslått som forsamlingens eldsteråd. Styremedlemmer ellers vil bli valgt på bedehusforsamlingens årsmøte 1. juni.

– Det har vært en vanskelig tid på bedehuset på grunn av koronapandemien. Flere er redd for å komme på møte, fordi de frykter for smitte, forteller Salmelid.

Aktiviteter
I første omgang vil den nye forsamlingen ha søndagsmøter, kveldsmøter på tirsdager og misjonsmøter, og en gang i måneden vil de ha nattverdmøte. Aktivitetene for barn og unge på bedehuset vil bli en del av forsamlingens arbeid.

– Foreløpig består de fleste i flokken av godt voksne, men vi ber om Guds velsigning over oss slik at også yngre kan komme til etter hvert, og bli bevart. Da kan også tilbud om dåp og konfirmasjon komme til, sier Tobias Salmelid,

 

EIENDOM: Næringsbygget som nå delvis skal tas i bruk av forsamlingen, ligger i østre del av eiendommen, bak forsamlingsbygget. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim bygger ut

/0 Kommentarer/i , /av

Fredheim Arena Konferansesenter AS setter i gang en trinnvis utbygging av eiendommen sin i Sandnes.

– Det er vedtatt på ekstraordinært årsmøte høsten 2020, sier hovedpastor Runar Landro til Sambåndet.

Forsamlingens eiendom i Årsvollsveien vest for Sandnes sentrum består av hovedbygget der Fredheim Arena både driver forsamlingsarbeid og utleievirksomhet (nr. 21), og et næringsbygg på østsiden (nr. 19). Det er næringsbygget som er sentralt i utbyggingsplanene. Næringsbygget var en del av eiendomshandelen med Øvstebø Eiendom AS for om lag 20 år siden.

– Planen er å bygge deler av næringsbygget om til kontorer for forsamlingens ansatte og et familiesenter i kjelleretasjen, sier Landro.

Næringsbygg

Eiendommen er på til sammen 13 mål og er regulert for kombinasjonen industri/allmennyttig formål. Fredheim Arena ønsker å bygge ut på en måte som gjør at det ikke blir nødvendig med reguleringsendring. Byggesøknad er ikke sendt inn ennå.

Tre næringsvirksomheter leier i dag ca. 1000 kvadratmeter i næringsbygget, og i tillegg er det en leilighet øverst. I stedet for å si opp avtalen med den ene leietakeren, vil Fredheim, i samarbeid med leietakeren, vurdere å sette opp et nytt næringsbygg for vedkommende på den samme eiendommen.

– Det nye næringsbygget er estimert til å koste tre millioner kroner og vil bli finansiert av leieinntekter, opplyser Runar Landro.

Slå sammen

Planen er så å bygge om de frigjorte arealene i næringsbygget til nye kontorfasiliteter for de ansatte og et nyetablert familiesenter. I tillegg skal det gjøres ombygninger i hovedbygget. Disse arbeidene er beregnet å koste om lag fem millioner kroner. En arkitekt er engasjert for å tegne et familievennlig uteområde med eksempelvis gapahuker og lekeapparater.

– Vi begynner å flytte på vegger i vår, og mye arbeid vil skje på dugnad. Staben vil ha hjemmekontor i hele høst. På lengre sikt kan det bli aktuelt å ta hele næringsbygget i bruk, forteller Landro.

Ressurs

Familiesenter er en del av forsamlingens strategiplan for 2016 til 2025, som sambåndet.no omtalte i februar 2016. Her står det om et «ressurssenter som gir hjelp til livsmestring for mennesker i byen». Senteret skal innen ti år kunne tilby tjenester for ulike personlige og sosiale behov, inkludert ulike botilbud.

– Vi ønsker å bli et ressurssenter for familier som sliter, sa familiepastor Anne Lene Otterøen da strategiplanen ble presentert.

Betaling

Da forsamlingen solgte bedehuset i Solaveien 14 i Sandnes sentrum for snart 20 år siden, ble kjøpesummen fastsatt til 7,5 millioner.

– I stedet for å få kontanter ved salget, ba vi Øvstebø Eiendom om å sette opp et bygg for forsamlingen, forteller Runar Landro.

Det er i dag ikke lån på hovedbygget, som ble verdsatt til 60 millioner for en del år tilbake.

– I tiden som er gått, har vi bygd opp en egenkapital på flere millioner kroner på næringsbygget, opplyser hovedpastor Runar Landro.

SAMME FYLKE: Hans Ivar Guddal og Ragnhild Fagerhol Lauvås slutter som Ung-ledere i henholdsvis Nordmøre og Romsdal Indremisjon og ImF Sunnmøre.

Nabokretser jakter Ung-ledere

/0 Kommentarer/i , /av

Samtidig som ImF Sunnmøre søker etter Ung-leder og barne- og ungdomsarbeider, søker Nordmøre og Romsdal Indremisjon etter Ung-leder.

– Det er helt tilfeldig, sier kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre til sambåndet.no.

Samtidig som kretsen har lyst ut en fast stilling som leder av ImF-Ung Sunnmøre og et års-vikariat som barne- og ungdomsarbeider, har også nabokretsen, Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI), ute stillingsannonse der de søker etter Ung-leder i fast stilling.

– For vår del er det slik at Hans Ivar Guddal har jobbet som Ung-leder hos oss i seks år. Nå vil han ha nye utfordringer. Det er ren tilfeldighet at det skjer samtidig som det er ledige stillinger i ImF Sunnmøre, sier også kretsleder Ole Christian Martinsen i NRI.

Forandring
Guddal bekrefter overfor sambåndet.no at han trenger forandring i arbeidshverdagen sin. Han forteller at han ønsker mer regulær arbeidstid for å kunne være mer sammen med familien

– Jeg er så heldig at jeg har fått meg jobb i et byggefirma på Eide. Det blir kjekt å begynne i en jobb der jeg får bruke kroppen litt mer. Etter hvert håper jeg at jeg kan få tatt fagbrevet slik at jeg også kan få meg en utdanning, sier Guddal.

Givende
– Hvordan har det vært å jobbe som Ung-leder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon?

– Først av alt vil jeg si at det har vært utrolig givende. Det å få lov til å følge barn og unge, som går veien i lag med Jesus, har vært fantastisk. Jeg har fått et veldig godt forhold til misjonsfolket, og det har virkelig gått opp for meg hva det har betydd for meg, svarer Guddal.

Utfordrende
I ImF Sunnmøre slutter Ragnhild Fagerhol Lauvås som leder av ImF-Ung Sunnmøre, mens Hilde-Sofie B. Østrem skal ut i fødselspermisjon.

– Det er veldig kjekt å være barne- og familiearbeider i ImF Sunnmøre. Nå med korona har det vært litt utfordrende, siden de fleste leirer og lagsbesøk er blitt avlyst, men jeg har fått vært litt ute på besøk likevel og fikk gjennomført en dagsleir i vår. Når jeg kommer tilbake fra permisjon, gleder jeg meg veldig til å få møte alle sammen igjen og fortelle mer om Jesus, sier Østrem.

Samme marked
Når sambåndet.no spør kretslederne om de blir konkurrenter, siden de skal rekruttere til samme type stilling og kretsene grenser til hverandre, svarer de slik:

– Det tenker jeg ikke på i det hele tatt. Hvis de finner noen, er det bra for dem. Det er ikke sikkert at de samme folkene er aktuelle for stillingene, sier Martinsen og legger til:

– Men folk til lederstillinger i misjonen vokser ikke på trær.

– Vi er inne i det samme markedet, og det er like stillinger – ledere til barne- og ungdomsarbeidet, i forskjellig geografisk område, men i samme fylke. Jeg håper folk kan spre informasjon om de ledige stillingene til aktuelle kandidater. Der er mange flotte folk som kan gjøre en god jobb, sier Johan Halsne.

BRITAR: Gruppa LZ7 frå England skal opptre både på konfirmanthappeningen og sjølve festivalen Jærgårds. PROMOFOTO: LZ7

Vil samla rundt tusen konfirmantar

/0 Kommentarer/i , /av

Festivalen Jærgårds satsar på at dei kan få samla opp mot tusen konfirmantar frå heile Jæren til festival og konsert på Kleppeloen i august.

Fredag 20. august planlegg Jærgårds at konfirmantar frå heile regionen skal få samlast til festival og konsert.

Det er fjerde året på rad at det blir invitert til Jærgårds i friluftsområdet Kleppeloen i Klepp. Hovudfestivalen skal gå av stabelen laurdag 21. august, men kvelden i forvegen blir det planlagd ein skikkeleg konfirmanthappening same stad.

– Vi hadde opplegg for konfirmantar fredag kveld også i 2020, men då vart heile festivalen gjennomført på «korona-vis», med maks 200 tilskodarar per arrangement. Dermed kunne vi berre invitera konfirmantar frå Klepp på fredagskvelden, men i år håper vi på at det blir opna opp for tilnærma normale tilstandar i slutten av august, seier festivalsjef Jan-Gunnar Haraldseid i ei pressemelding.

600 påmelde

Festivalsjefen set si lit til at talet vaksinerte innan august vil gjera det mogleg å gjennomføra ein større festival enn i fjor.

– Med oppløftande vaksinetal i ryggen har vi invitert konfirmantgrupper frå Sør- og Nord-Jæren. Så langt er det påmeldt rundt 600 deltakarar, i tillegg er det fleire kyrkjelydar som truleg blir med. Per no har vi påmelde konfirmantar frå mellom anna Finnøy, Stavanger, Bryne og sjølvsagd Klepp, opplyser Haraldseid.

På festivalplakaten står mellom anna den kristne gruppa LZ7 frå England.

– Dei har vore på Jærgårds tidlegare, i 2018 og 2019, og leverer eit forrykande show på scena – med Jesus i sentrum. I år skal dei spela både på konfirmanthappeningen fredag og på sjølve festivalen laurdag, fortel festivalsjefen.

Hungrar etter festivalliv

Haraldseid fortel at teamet bak Jærgårds vel å vera optimistar med tanke på smittevernsituasjonen på seinsommaren.

– Slik det ser ut no, vel vi å vera optimistar og satsar på at det blir tillate å samla mykje folk i Kleppeloen i august. Der er det uansett ikkje vanskeleg å halda både ein og to meters avstand om det skulle trengst, seier han.

Han trur festivalen er etterlengta både for konfirmantane og dei andre festivalgjestene.

– Etter eit og eit halvt år med korona-restriksjonar trur eg folk hungrar etter litt festivalliv, seier Haraldseid. KPK