BOLLER, BRUS og BASAR: Kretsstyreleder Egil Vigdel bemanner bollestasjonen på Drive in-basaren til ImF Rogaland. Her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Parkerer årsmøtet, kjører på med basar

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Allerede i starten av fjerde av seks stopp på Drive in-basaren var ImF Rogaland i ferd med å gå tom for lynlodd. Men med utdeling av gjærbakst var det andre boller.

Oppdatert 19.04.20 kl. 17 NÆRBØ: ImF Rogaland skulle hatt sitt årsmøte lørdag 18. april, men det er blitt utsatt til høsten.

– Nå velger vi gjøre dette i stedet denne helgen, og vi vil bruke hele søndagen. Folk får anledning til å få en litt uvanlig basaropplevelse, og så venter noen små overraskelser. I tillegg får vi inn penger, og kretsøkonomien er utfordrende, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han snakker om drive-in-basaren som blir en erstatning for det utsatte kretsårsmøtet. Kretsens ansatte og frivillige vil besøke seks bedehus. De vil starte på Bjerkreim bedehus, fortsetter til Ogna bedehus, Varhaug misjonshus, Nærbø bedehus, Klepp stasjon bedehus og avslutter på Riska bedehus.

Gevinster
– Tanken er at vi rigger oss til på parkeringsplassen utenfor bedehuset, og der vil vi ha folk som selger lodd. Folk vippser, og vi skriver ned. Det er også mulig å vippse og delta i lotteriet uten å møte opp, forklarer Lauvås.

Hovedgevinstene i hovedtrekningen er en Ipad, sykler og hageblomster og planter. Det blir også et lynlotteri hvor folk kan vinne små gevinster med en gang. I tillegg blir det gratislodd i en ekstratrekning for alle som møter opp. Hovedtrekningen skjer på Riska bedehus på kvelden og blir sendt live på Facebook.

– Vi kommer også til å strømme litt fra hvert sted og legge det ut på Facebook.

Servering
Servering av kaffe, hjemmebakte boller og brus blir det også.

– Vi prøver så godt vi kan å ta sikkerhetshensyn. Det er bare folk som er friske, som baker, og bollene blir lagt i plastposer når de er ferdige og blir servert i posene. Hovedtiltakene er at folk ikke forlater bilene, og at de som baker, serverer og selger lodd, er friske og holder nødvendig avstand.

Drive in-basar Torgeir

BAS: Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland fikk oppfylt ønsket om kø til Drive in-basaren, som her utenfor Nærbø bedehus. FOTO: PETTER OLSEN

Håper på kø
Ifølge programmet er det satt av en halvtime på hvert bedehus.

– Det handler om å kjøpe lodd, få noe å spise og å få seg en liten basaropplevelse, så vi regner med at hver enkelt bil ikke er lenge på parkeringsplassen.

– Hvilke mål har dere for basaren?

– Vi har ikke satt oss noe mål, men vi håper det blir litt kø på parkeringsplassen, og at folk får en koselig opplevelse, sier Torgeir Lauvås.

FLEKKERØY: Innspillingen av "Deg være ære", satt sammen av klipp fra flere sangere og musikere på ulike steder, har 11.500 visninger, ifølge Facebook. ILLUSTRASJONSBILDE: Skjermbilde

To bedehus fikk 54.000 visninger med evangeliet

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Totalt 15 ulike innspillinger i påsken fra Frikstad bedehus og Flekkerøy bedehusforsamling oppnådde fram til tirsdag til sammen 53.600 visninger.

‘- Som kretsleder er jeg mektig imponert over hva de to forsamlingene har fått til, og de bør være et forbilde og oppmuntring for oss i den videre «korona-tid», sier Ragnar Ringvoll i ImF Sør til sambåndet.no.

Det er lederen for den sørligste kretsen i ImF som har summert tallene for de to forsamlingene. Ringvolls tall går fram til tirsdag 14. april kl. 10. 

Frikstad

Forsamlingen på Frikstad bedehus hadde spilt inn møter på forhånd som ble lagt ut på de enkelte dagene i påskeuka. Fram til 14. april kl. 10 hadde disse innspillingene oppnådd følgende antall visninger på Facebook:

Palmesøndag:                                    1300 visninger

Skjærtorsdag (familiemøte)            3700 visninger

Langfredag                                         3200 visninger

Påskeaften (sangmøte)                12.000 visninger

1. påskedag                                        5000 visninger

Totalt                                                 25.200 visninger

Sang- og vitnemøte

Av disse innspillingene var det altså sang- og vitnemøtet som ble publisert påskeaften, som hadde flest visninger. I skrivende stund rapporterer Facebook litt over 13.000. Leif Solheim, Leif Erik Hagen, Kenneth Drange, Thomas Tønnessen, Vidar Brautaset og Magne Drange deltok på denne samlingen:

 

https://www.facebook.com/frikstadbedehus/videos/2457271741157305/

 

Flekkerøy

Flekkerøy bedehusforsamling la ut korte andakter sammen med sanger til utvalgte dager. Alle innslag ble laget til denne påsken. Bedehusforsamlingen er innmeldt i NLM og ImF.

Palmesøndag:

Andakt                                                300 visninger

Sang av Harald med barna           3500 visninger

Skjærtorsdag:

Sang av Harald med barna           2200 visninger

Andakt                                              2700 visninger

Langfredag:

Tekstlesing med sang                    200 visninger

Sang av Roald med døtre           3300 visninger

 

Lørdag

Andakt                                           2200 visninger

1. påskedag                                    

Sang – «Deg være ære»              10.300 visninger

Andakt                                           2300 visninger

2. påskedag

Andakt                                           1400 visninger

Totalt                                            28.400 visninger

Sangvideo

Fra Flekkerøy er det videoen der medlemmer av forsamlingen synger og spiller «Deg være ære» 1. påskedag, som skiller seg ut. Facebook rapporterer i skrivende stund 11.500 visninger av denne:

https://www.facebook.com/flekkeroybedehusforsamling/videos/678284856321670/?__xts__%5B0%5D=68.ARATb1F-bqBSySPYjSXH6on-9vDrdumO1TzE60GZiz-OxvxTM2co3s4cGknRAo6IYhvPzp-vgWUy1bRt8FUqhvsRBbzoQnrlmTR-3cDMck2RdfHttQYzsI1ybZSVSF_-yTBhFfIaJx34Er5StGSluiGRu24ShzSOPt6DILfTrOW9ZyGKSn9QfZvvLUvVcch_bbzbVURoLiFi0npkGaENxrXD0wCHmEYHCXWHLFSh3QlTtrqovLRyC5tNH1fnWMKJIO8JXk0T6jro7nbWbW27ysxMVsS_fK09YonhklwDIcExb0PALgQI_YZlJdQO62mIMRX-qGQtV9pSSfuezfanhoj9olPzAIAWpRdYlQ&__tn__=-R

– Dekket et behov

Men også andaktene fra Flekkerøy bedehusforsamling oppnådde altså så mange som 2700 visninger, og det «best besøkte» møtet fra Frikstad bedehus fikk 5000.

Kretsleder Ragnar Ringvoll er klar over at summen på nesten 54.000 visninger ikke nødvendigvis betyr like mange forskjellige seere.

– Man kan selvsagt fabulere over disse tallene – hvor mange har egentlig sett og hvem har sett. Men det er ikke poenget. Poenget med å løfte fram dette arbeidet er å vise hva det går an å få til i krevende tider, sier Ringvoll.

Kretslederen viser til regionavisen Fædrelandsvenne som beskrev et stort engasjement i bydelen Vågsbygd knyttet til et lærerpar i Kristiansand som hadde laget sangen «Hold ut stå sammen». Til sammenligning hadde denne tirsdag 14. april oppnådd 6400 visninger (onsdag ettermiddag økt til 7700).

–  Det er åpenbart at de to forsamlingene har løftet fram evangeliet på en måte som har truffet en nerve og dekket et behov, konstaterer kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

POPULÆR: Videokonferansetenesta Zoom har vorte populær for religiøse fellesskap som ønsker å møtast digitalt. Men appen er òg sårbar for hacking av nett-roll som spreier hat. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Nynazistar og nett-troll angrip religiøse nettmøte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Såkalla «Zoom-bombing» har vorte eit problem for mange bibelgrupper, kyrkjer og synagogar i USA.

Mens koronaviruset herjar og folk held seg heime, har mange kyrkjer og synagogar i USA, som her i Noreg, funne nye måtar å nå ut til medlemmene sine på.

Ei digital plattform som har vorte veldig populær, er videokonferanseappen Zoom. Her kan du dela ein møte-ID som gir folk tilgang til det religiøse fellesskapet. Men nokon opplever å bli angripe av individ og grupper som vil spreia porno, hat, rasisme og trakassering gjennom såkalla Zoom-bombing, skriv Religion News Service (RNS).

Dei fortel om søndagsskulelærar Alex Merritt frå Texas som opplevde at bibelgruppechatten han hadde med unge vaksne frå St. David’s Episcopal Church, plutseleg strømma over av obskøne bilete og ein person som viste fram sitt kjønnsorgan.

– Det var generelt kaotisk og umogleg å stoppa. Det var ein stor vekkjar for meg fordi eg er grunnskulelærar, og eg vil ikkje at barna i klassen min skal bli utsett for nokon av dei pornografiske bileta trolla sende oss, seier Merritt til RNS.

Kan ikkje dela offentleg

Merritts kyrkjegruppe, som måtte legga ned møtet og oppretta eit nytt, la opphavleg ei offentleg Zoom-kopling på nettsidene sine. No vil gruppa berre senda lenka til medlemmer av dei private Facebook-gruppene sine, som alle er godkjente.

Søndagsskulelæraren synest det er uheldig at dei ikkje kan vera opne for alle.

– Tilbedingsstader ønsker ideelt sett å vera stader der alle kan delta. For augneblinken må dei balansera ønsket om å vera open for alle søkande med verkelegheita i at det er folk der ute som vil sabotera desse digitale romma, seier Merritt til RNS.

Mange trusbaserte organisasjonar har no byrja å dela tips med medlemmene sine for å unngå Zoom-bombing.

Minoritetar særleg utsett

Religion News Service skriv i ein annan artikkel at kyrkjer med overvekt av afroamerikanske medlemmer og jødiske synagogar særleg er utsett for rasistiske og nynazistiske Zoom-bombingar. Desse angrepa ber preg av å vera utførte av koordinerte nettverk av troll.

Online-klassar ved Yeshiva University vart Zoom-bomba sist veke (veka før påske, red.anm.) av antisemittar som la ut Holocaust-fornektingar og kommentarar der dei sa «Heil Hitler» og trua med å gassa deltakarar. Gudstenester livestrømma av ein London-synagoge, vart forstyrra av nærare 40 kontoar som byrja å legga ut ei rekke valdelege kommentarar.

Også LHBT-vennlige kyrkjer opplever å bli angripe med anti-LHBT ytringar.

I eit blogginnlegg veka før påske bad Zooms administrerande direktør, Eric Yuan, brukarane om orsaking for å “komma til kort” når det gjeld tryggleiks-, personverns- og tryggingsspørsmål. Zoom har òg publisert ein omfattande guide på sin blogg til dei funksjonane vertar kan bruka for å verna møta sine. KPK

STOR AUKE: Bibelselskapet har den siste veka sett ein stor auke på talet brukarar av nettbibelen i samanlikning med same periode i 2019. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Sterk auke til påske i bruk av nettbibel

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona/påske) Auke i bruk av nettbibel i Noreg kan vera ein av verknadene av koronapandemien.

Det Norske Bibelselskap melder at tala lenge var nokså stabile etter koronautbrotet, men at auken den siste tida har vore uventa stor. Sist veke (30. mars – 5. april, red.anm.) hadde Bibelselskapet ein auke på 77,46 prosent brukarar i samanlikning med 2019 og nesten 140 prosent fleire nye brukarar.

– Det er kanskje slik i ei krisetid at menneske søkjer Bibelen og bibelvers meir aktivt enn elles. Vi er både glade for auken og prøvar å betena folk så godt som mogleg, seier generalsekretær i Bibelselskapet, Paul Erik Wirgenes, til Kristeleg Pressekontor.

Han fortel at dei i det siste har intensivert det digitale nærværet sitt med mellom anna tekstgjennomgåingar, «Ord for kvelden» i tillegg til «Ord for dagen» og «be med Bibelen i krisetider».

– Det ei krise gjer med folk, er å gjera oss litt meir nakne og utsette. Det gjer ofte store spørsmål til livet tydelege, og sånn sett er det heilt naturleg at trus- og livssynsspørsmål opplevast meir eksistensielle i ei krisetid, seier Wirgenes.

Mest unge vaksne

Gruppa som aukar mest i bruken av Bibelselskapets nettbibel, er unge vaksne.

– Det er det som er det mest spesielle med denne auken, seier Wirgenes.

At alvoret i pandemien fell saman med påsken, den viktigaste kristne høgtida, speler kanskje òg inn trur han.

– Vi såg ein liten auke i bruken rundt påsken i fjor òg, men det var ikkje i nærleiken av den auken vi ser no, seier bibelgeneralen.

Over 77 PROSENT: Analysedata frå bibel.no viser at nettbibelen har over 77 prosent fleire brukarar enn same periode i fjor og nesten 140 prosent fleire nye brukarar. Datoane for samanlikning er justerte for å ta høgde for ulike vekedagar. SKJERMBILDE: Bibelselskapet

Legg til rette

Bibelselskapet har ikkje moglegheit til å gå i direkte dialog med brukarane sine på nett, men jobbar for å legga til rette ressursar i denne tida.

– Det er viktig for oss. Vi arbeider aktivt med ei fornya plattform på bibel.no. Dette er eit arbeid vi har halde på med over lang tid og ikkje noko vi gjer på grunn av situasjonen no, seier Wirgenes.

Han nemner mellom anna videoinnspeling av søndagens tekst og ulike leseplaner som noko dei ønsker å halda fram med òg etter koronakrisa har roa seg.

Gratis på nett

Sjølv om salet av fysiske biblar har gått ned dei siste åra, ønsker Bibelselskapet framleis at det skal vera gratis tilgang til nettbibelen.

– Vi ser på det som positivt at Bibelen er tilgjengeleg og blir brukt på ulike flater. I ei tid der vi får fleire e-bøker og lydbøker, trur vi likevel Bibelen er ei bok som vil halda seg òg som ei fysisk bok i lang tid, seier Wirgenes.

Han ønsker ikkje å spe på budsjettet med betalingsmur eller annonsar på nettbibelen.

– Vi vil vera forsiktige med å bruka nettbibelen som ein innteningskanal. Når nokon går inn dit, er det Bibelen dei søker, men på lang sikt kan det tenkast at det blir ei betalingsplattform for studiebiblar med ekstra ressursar og liknande på nett, seier Wirgenes. KPK

REPORTASJE: «Å sælaste stund utan like» er kalla ein reportasje frå påskemorgon. Forfattaren Johan Halmrast sleit med fleire misdanningar og døydde berre 46 år gammal. ILLUSTRASJON: Anders Færevåg, KPK

Han ga oss ein reportasje frå påskemorgon

/0 Kommentarer/i , /av

I år er det 130 år sidan Johan Halmrast skreiv salmen «Å, sælaste stund utan like».

På ein hybel i Kristiania sat ein ung mann ved namn Johan Halmrast og sette ord på det andre sidan har tenkt var «ei Tabor-oppleving». Andre har kalla teksten han skreiv, «ein reportasje frå påskemorgon». Vi kjenner salmen som «Å, sælaste stund utan like».

Johan Halmrast vart fødd på Lillehammer i 1866 som son av ein høvesvis rik trelasthandlar. Han var nummer to i ein søskenflokk på fem, men i motsetnad til dei, var han svakelig frå fødselen av, liten av vekst og med fleire misdanningar. Pukkelrygg har vore nemnd; deformerte fingrar og eit hovud som var stort i høve til kroppen. «Nærast dverg», beskreiv Johan Falkberget han som, i den einaste augnevitneskildringa som finst av han.

Då Johan var 12 år, gjekk faren konkurs. Familien flytta til Kristiania, og den svakelige Johan, som fram til då hadde levd eit beskytta liv hos foreldra, måtte tidleg tenkja på å forsørgja seg sjølv. Noko fysisk arbeid kunne det ikkje bli snakk om, men han var både intelligent og kreativ, så han byrja å skriva. Han leverte små notisar, artiklar og anna stoff til blad og aviser og skapte seg eit levebrød på den måten.

Han lærte seg fleire språk ved sjølvstudium, omsette bøker og skreiv sine eigne ting. Mellom anna var han den første som omsette brørne Grimms eventyr frå tysk til norsk.

Hans eigne romanar var klassiske trivialitetsforteljingar, men alltid med ein bodskap som gjekk i retning av det kristne. I alt skal han ha skrive 30 romanar. Vi kjenner tittelen på om lag ein tredel av desse. Då han døydde, 46 år gammal, fann ein to sekker med upubliserte manuskript på det vesle loftsrommet der han budde. Dei vart brunne ulesne. Men helst ville han vera lyrikar og aller helst salmediktar. Kristentrua var alltid djupt og inderleg til stades hos han.

«Maria Magdalenas jubel»

Ingen veit kva som gav inspirasjon til teksten som skreiv Halmrast sitt namn inn i norsk salmehistorie. Sjølv kalla han teksten «Maria Magdalenas jubel», og hausten 1890 stod det første verset på trykk i bladet «Sangertidende». Året etter sto alle tre versa i ei songsamling som heitte «Noahs Due». Av dei 225 songane i denne samlinga hadde Halmrast skrive 14.

 «Dette er ingen nybegynnarsalme», skreiv Johan Falkberget i ein artikkel i forsamlingsbladet for Røros i 1936. Ting kan tyda på at Falkberget tok feil der. Johan Halmrast er det ein må kunna kalla ein «one hit wonder» i norsk salmehistorie. Ikkje noko av det han seinare skreiv av lyrikk eller salmar, kan måla seg mot denne.

Songen om Maria Magdalenas jubel kom òg inn i songbøkene til dei ulike kristne organisasjonane og frikyrkjer. Alt i 1895 hadde Det Norske Misjonsforbund tatt han med i songboka si «Evangelie Basun». I Frelsesarmeens songbøker har han vore med sidan 1900, og då Landstads Reviderte Salmebok kom ut i 1924, var teksten med òg der.

Ambisiøst prosjekt

MINNESTEIN: Graven til Johan Halmrast var lenge ukjend, men vart funne i forkant av 100-årsdagen hans i 1966. Kristne journalistar i Oslo-pressa kosta då på ein minnestein. FOTO: Nils-Petter Enstad, KPK

I oktober 1906 sende Halmrast eit brev til diverse kyrkjelege instansar med ein såkalla «subskribsjonsinnbyding» til eit nytt, ambisiøst prosjekt: Han ville skriva salmar til dei to nye tekstrekkene som Den norske kyrkja hadde tatt i bruk i 1886. Mange av dei mangla eigne salmar, så behovet var heilt opplagt til stades.

Dette hadde han ambisjonar om å møta: «Det er særlig i den sidste tid, mine tanker har vendt sig direkte mod religiøs diktning, og i særlig grad mod salmediktning, der nu forekommer mig at være den art af digtning, hvor jeg mest vil kunne gjøre fyldest for meg», skriv han.

Saman med innbydinga la han ved eit hefte med åtte salmetekstar. Desse tekstane finst framleis, mellom anna i biblioteket til MF Vitenskapelig Høyskole i Oslo. Men det må berre erkjennast: Dei held ikkje mål. Nokon av dei kan nok ha ein kime i seg til ein god salme, men meir er det heller ikkje.

Han fekk då heller ingen respons på innbydinga.

Dei siste åra hans vart tunge Han klarte ikkje å skriva like mykje som før, men venner i Frelsesarmeen skaffa han små korrekturoppdrag og sørgde for at han fekk mat i kroppen. I november 1912 døydde han av lungebetennelse. Då han vart gravlagd, var faren, broren og fire offiserar frå Frelsesarmeen dei einaste som møtte fram. Lenge var grava ukjend, og ein trudde ho var sletta, men i forkant av 100-årsdagen hans i 1966, klarte ein å leita den opp, og kristne journalistar i Oslo-pressa kosta på ein minnestein på grava. Den kan ein framleis sjå på Vestre gravlund i Oslo.

På steinen står det andre av dei tre versa i den reportasjen frå påskemorgon som han forma ut 22 år tidlegare. KPK

 

 

Ein korsets songar

/0 Kommentarer/i , /av

Hjalmar Hansen meinte sjølv han hadde skrive meir enn 800 songar og dikt. Den som blir hugsa best, vart til då den 16 år gamle sonen hans døydde. I år er det 100 år sidan «Herligste navn som er uttalt på jord» vart skriven.

Frelsesoffiseren Hjalmar Hansen levde frå 1873 til 1952. Han høyrde til pionergenerasjonen i Frelsesarmeen og vart frelsesoffiser i 1891, 18 år gammal. Då var det berre tre år sidan Armeen kom til Noreg. Det var pionertid, vekkingstid og nybrotstid.

Han byrja tidleg å skriva songtekstar, og inspirasjonen til desse kom på ulike måtar. Mot slutten av livet sitt gav han ut ei bok med nokre av desse bakgrunnsforteljingane. I Frelsesarmeen vert han først og fremst hugsa som «ein korsets songar», med tekstar om både Golgata og Getsemane.

Den sterkaste forteljinga er nok den om songen «Herligste navn som er uttalt på jord». Det er truleg òg den av songane hans som huskes best framleis. Den eignar seg betre som solosong enn forsamlingssong, og songen blir brukt mykje i gravferder.

Eldste son

PIONER: Hjalmar Hansen vart soldat i Frelsesarmeen berre tre år etter at organisasjonen etablerte seg i Noreg og skrev etter eiga fråsegn meir enn 800 songar og dikt. FOTO: Frelsesarmeen

Ekteparet Ellen og Hjalmar Hansen hadde fem born. Sonen Wilmar var eldst. Vinteren 1920 vart han sjuk. Det var kanskje ein hjernehinnebetennelse, men det kan òg ha vore ein ondarta svulst på hjernen.

Ein dag måtte legen fortelja foreldra at denne tilstanden var det berre éin utgang på. Då var Wilmar tilsynelatande medvitslaus.

Som far var Hjalmar Hansen opptatt av at sonen skulle få «ein god daud» utan for mykje kamp og med vissa om frelsa. Dette bad han om medan han knelte ved senga til guten og heldt handa hans i si. Så merka han eit trykk i handa – kunne det vera at Wilmar høyrde kva han bad om?

– Kjenner du meg, Wilmar? Trykk handa mi dersom du kjenner meg, sa faren.

Eit trykk i handa stadfesta at det var kontakt.

– Trykk handa mi dersom du høyrde kva legen sa.

Nytt trykk.

– Trykk handa mi så hardt du kan dersom alt er i orden mellom Gud og deg, bad Hjalmar Hansen.

Han fekk eit langvarig trykk som svar.

Samtalar

I dei neste åtte dagane var den sjuke guten i stand til å føra samtalar med foreldra, søsken og med pleiepersonalet. Han bad òg om at nokon måtte komma og synga litt for han. Om kvelden den nest siste dagen las foreldra høgt frå Bibelen for han, og dei las songvers dei visste han var glad i.

Den siste dagen han levde, gjorde legen eit lite inngrep for å gjera dei siste timane lettare for den sjuke. Etter operasjonen sat faren ved senga og bad taust til Gud om at guten hans måtte vakna ein gong til. Då guten slo auga opp, såg faren at blikket hadde vorte matt, og utan at han klarte å forhindra det, byrja han å gråta.

– Ikkje gret, pappa. No går eg til Jesus, sa guten. Så lukka han auga for siste gong.

Dei siste timane låg han berre og døste. Faren sat ved sengekanten, heldt guten i handa og kviskra namnet Jesus inn i øyret hans med jamne mellomrom. «Han svarte på det alltid med eit forsøk på å smila og ein lyd som utan tvil var eit forsøk på å uttala namnet Jesus», skreiv Hjalmar Hansen mange år seinare. Slik sat han heilt til dauden kom, og Wilmar gjekk bort «som når eit lys brenner ned».

«Jesus, Jesus»

Då dødskampen var over, klarte ikkje Hjalmar Hansen å få sova. I staden fann han fram penn og papir og byrja å skriva:

«Herligste navn som er uttalt på jord: Jesus, Jesus.

I det er frelse for hver den som tror: Jesus, Jesus.

Det har meg styrket i prøvelsens dal,
det har meg gledet i festsmykket sal.
Det inn i døden min trøst være skal: Jesus, Jesus».

Songen har fire vers. Det siste er prega av inntrykket frå dei siste timane til sonen:
«Hvisk til meg når jeg i søvn faller hen: Jesus, Jesus!

hvisk det igjen og igjen og igjen: Jesus, Jesus!

Det skal forjage alt ondt og alt stygt,
det skal bort jage all redsel og frykt.
I dette navn skal jeg sovne inn trygt: Jesus, Jesus.»

Melodi

Ida Mathisen, kollega med Hjalmar Hansen og god venn av familien, fekk sjå teksten og skreiv ein melodi til den. Den har vorte sunge inn på plate av mellom anna Olav Werner.

Hjalmar Hansen skreiv mot slutten av livet sitt at det hadde vore ønsket til foreldra at Wilmar skulle vorte frelsesoffiser og vunne menneske for Gud når han vart vaksen. «Sånn vart det ikkje. Men det synest som om mange skal bli vunne gjennom den songen som vart skriven ved dauden hans». KPK

Lytt til Per Øyvind Østrem som synger denne sangen.

MULIGHET: Roald Evensen ser koronakrisen som en mulighet for kristne til å lese Bibelen. FOTO: Vilhelm Viksøy

– Nå har vi sjansen til å pleie vårt gudsliv

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona/Påske) Forkynner Roald Evensen synes den største krisen nå ikke er at kristne ikke kan samles, men at kristne ikke er flinke til å pleie sitt gudsliv på hjemmebane.

For en tid siden fikk sambåndet.no en e-post fra forkynner Roald Evensen i Indremisjonsforbundet hvor han kommer med en utfordring til kristne i koronakrisen.

– Behovet for å komme sammen blir sterkere når vi ikke kan komme sammen og bare kan være hjemme alene eller med familien, begynner Evensen når vi ber ham forklare hvorfor han har sendt den e-posten.

Det normale
– Det normale for mange kristne rundt om i verden er at de har store utfordringer med å komme sammen. Det er farlig eller ulovlig, og mange må skjule for familien at de er kristne. For dem er det normale å være kristen alene. Vi kan ha godt av å kjenne på det samme som de gjør, fortsetter Evensen.

Egen erfaring gjør ham usikker på om kristne i Norge har så stort behov for å komme sammen.

– Utfra praktisk erfaring fra alle mine år som predikant virker det ikke som det å komme sammen er førsteprioritet.

Krisen
– I e-posten skriver du at den største krisen ikke er at vi kristne ikke kan møtes. Hva er den største krisen som du ser det?

– Det er at vi kristne ikke har vært flinke til å pleie vårt gudsliv på hjemmebane. Jeg er ikke overbevist om at alle i våre sammenhenger forholder seg til en åpen bibel hjemme. Jeg tror mange kun pleier sitt gudsliv ved å gå på møter. Krisen er at vi forsømmer å lese Bibelen hjemme. Nå har vi en gyllen anledning til å gjøre det. Da tenker jeg spesielt på muligheten ektepar nå har til å oppdage viktigheten av å lese Guds ord sammen. Kanskje kan dette føre til en åndelig fornyelse i landet vårt.

Hjelpemidler
Evensen oppfordrer samtidig til å møtes på alle andre mulige måter når det ikke går an å møtes fysisk.

– Vi har fantastiske hjelpemidler. Det er mange muligheter til å kommunisere selv om vi ikke kan treffes fysisk. Det ligger mye god forkynnelse på Youtube. Folk trenger ikke å bli sulteforet på Guds ord, sier han.

Påske
– Så må vi ikke glemme givertjenesten selv om alle arrangement er avlyst. Misjonens utgifter er de samme, skynder han seg å legge til.

For egen del er det en ting Evensen synes vil bli merkelig.

– Jeg talte for første gang på påskeleir i 1975 og har siden vært involvert i ulike påskearrangementer. Det er rart for første gang å ikke være med på tradisjonell påskefeiring. Nå kan vi i stedet lese påsketekstene hjemme og reflektere og meditere over tekstene.

PODCAST: Joar Haga (til venstre) og Bård Norheim har besøk av smittevernoverlege Dorthea Hagen Omapå Haukeland Universitetsjukehus i podcasten Akademisk karantene. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Lyden av korona

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) I viruskrisen er det mange som strømmer møter, og Fredheim Arena og NLA Høgskolen har tatt initiativ til å lage podcaster.

– Det er en spesiell situasjon. Folk får ikke komme sammen. Da tenkte vi at vi vil gi folk i menigheten mulighet til å møtes på andre måter, og at det kan være kjekt for menigheten med en podcast hvor de kan høre stemmer fra menigheten som de kjenner, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena til sambåndet.no.

For menigheten
Han er ansvarlig for den nye podcasten iArena. Når sambåndet.no snakker med ham, skal han i gang med å lage den andre episoden. Da den ble publisert på Facebook 3. april, så det slik ut:

https://www.facebook.com/fredheimarena/photos/a.151051071627917/2954312661301730/?type=3&theater

– Jeg vil blant annet ringe til noen av de eldre i menigheten for at de kan fortelle om hvordan de opplever dette og hvordan påsken blir når vi ikke kan samles til gudstjeneste.

I den første episoden er Runar Landro, Trond Thorsen, Astrid Mong Gard og Anne Wenche Hellem gjester, og de snakker om kirken i koronaens tid og besteforeldre som forbilder i tro og bønn.

– Vi snakker om hverdagslige ting og tar opp temaer som er interessante og viktige, forklarer Bjørntvedt.

Fordypning
På NLA Høgskolen har professor Bård Norheim og førsteamanuensis Joar Haga tatt initiativ til podcasten Akademisk karantene.

– Vi ønsker å lage en midlertidig podcast som skal gi rom for å drøfte spørsmål som dukker opp i denne krisen. Det er mange ting som er i spill. Podcasten er en mulighet til fordypning og å tenke lengre i tankene, sier Norheim.

Spørsmål
I skrivende stund har de laget syv episoder. Ifølge Norheim er planen å lage 40. De har hver gang med seg en gjest som får et tydelig spørsmål som de skal reflektere rundt, spørsmål som: Hvor mye frihet er det verdt å gi slipp på for å oppnå mer trygghet? Hvordan ta beslutninger når fremtiden er radikalt usikker? Hva betyr tillit? Hvordan skal du fatte beslutninger når du ikke vet hva som virker?

– Vi har som mål å invitere folk som kan gi faglige og teoretiske innspill, sier Norheim.

Tirsdag 7. april vil de ha med den nestkommanderende ved den estlandske ambassaden i Ukraina. Han vil svare på spørsmålet om hvordan ledere i totalitære stater takler koronakrisen.

Akademisk karantene er lagt ut på NLAs hjemmesider og Facebook, mens iArena kan høres på Apple podcast, Andorid podcast og Spotify.

– Vi kommer sannsynligvis til å fortsette med podcasten etter at koronatiltakene er opphevet, men da sjeldnere. Tanken er at det skal komme hver fjortende dag, men vi er helt avhengig av at folk i menigheten har lyst å snakke. Jeg snakker nok allerede og foretrekker å stille spørsmålene denne gangen, sier Andreas Bjørntvedt om Fredheim Arenas koronoa-podcast.  

Høsten 2019 lanserte også ImF sin egen podcast, Lydbåndet, som produseres i samarbeid med redaksjonen i Sambåndet. Følg gjerne Lydbåndet på Facebook, hvor du også finner lenke til epiosene:

https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=136808914527649&id=113483993526808&__xts__[0]=68.ARAu4OHbvAO7Uiftj-0zYJFKZh73hwIxzEwQcyyMAOWkkMajtLjIDRgvVMp-KGQBfHZM66HdK8sJ64nFxhTlCpJgunBicPrKdsNQMPJAyAOGuW2SXoHhiFlrMJpijppbaC0eAXAMEapD9JG-w2qpuf_kWj3LrCc_pSoxAVFSIylBI_fxspUbaXxUxdp67CUqXN15RzoB1kuUVwP5X_FAdVqkm4c25G4OyMGyQ0xqUttSVOT-p_NLDxiNUfaUQzpWkYJaji4DTmE0OkJX7OiD2aYZWuQV2PQX30yw0watwq1VGQw_mjJjdMnwU8Q04J-KlcuD38sseVhcxKmQrOjEeCs&__tn__=-R

 

 

 

 

STENGT: Det var kø utenfor da Bruktbutikken i Straume Forum åpnet dørene i 2016. Nå må brukken holde stengt, sammen med ImF Gjenbruk og Gjenbrukslåven på Sørlandet. FOTO: Brit Rønningen

Stengte gjenbruksbutikker betyr tap for misjonen

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Både ImF Sør sine gjenbruksbutikker og Bruktbutikken på Straume er stengt på ubestemt tid, og med det mister ImF Sør og Straume Forum en viktig inntekt.

– Både ImF Gjenbruk på Vigeland i nye Lindesnes kommune og Gjenbruksloftet på Kvinlog i Kvinesdal kommune holder stengt inntil videre, sier Frank Rott i ImF Gjenbruk.

– Bruktbutikken er stengt på ubestemt tid, sier Atle Våge i Bruktbutikken på Straume i nye Øygarden kommune.

Inntektene fra ImF Gjenbruk går til ImF Sør, noe som utgjør 45-60 000 kr brutto i måneden. I fjor ga begge gjenbruksbutikkene et overskudd på totalt 500.000-600 000 kr.

Stort tap
– Nå begynner høysesongen vår, hvor hytte- og bobilfolket kjører forbi, og mange kommer innom. Så en slik periode med stengte dører gir tydelige tap av inntekt til misjonen. I tillegg vil vi savne kontakten med kunder og frivillige hjelpere og betjening. Våre bruktbutikker er på mange måter en viktig utadrettet kontakt også med dem vi ikke møter på våre bedehus, forteller Rott.

Bruktbutikken på Straume betaler husleie til Straume Forum på cirka 100 000 i måneden, og den gir en inntekt til huset på cirka 1,1 millioner kr. i året.

– Det betyr tapt husleie for Straume Forum. Det er et betydelig tap, sier Våge, som også er styremedlem i Straume Forum AS. 

Krøll
– Hva skjer hvis dette blir langvarig?

– Vi får se hva de statlige hjelpepakkene dekker, og vi har gjeld og må få hjelp fra banken for å få avdragsfrihet. Men det vil ikke dekke tapet, sier Våge og legger til:

– Det blir spennende å se hvor langvarig dette blir. Vi kan ikke gjøre noe med situasjonen. Foreløpig må vi vente og se. Vi har ingen å permittere og ingen kostnader å redusere.

– Vi må bare være tålmodig, men jeg håper vi kan åpne butikken snart. Det er synd at denne situasjonen skaper krøll for misjonen og møtevirksomheten, sier Frank Rott.

 

SPESIELL TID: Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene, sier daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden. FOTO: ARKIV

Bekymret for ansatte og leirsteder

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Indremisjonssamskipnaden er en av kretsene som har sett seg nødt til å permittere ansatte. Med avlyste arrangement og tapte inntekter går også leirplassene en utfordrende tid i møte.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er bekymret for kretsens ansatte og for kretsens økonomi og for fremtiden for kretsens to leirsteder Brandøy og Helgatun.

– Det er en utfordrende tid. Spesielt gjelder dette økonomisk, både for oss, men spesielt for leirplassene. Jeg håper fast givertjeneste blir opprettholdt i tiden vi står i, men det er klart at med avlyste arrangement og møter blir det mindre lagsgaver. Jeg er litt spent på hvordan det nå blir med støtte fra bedrifter til annonser, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Status
Status for kretsen er at 11 ansatte i kretsen og på leirstedene vil bli helt eller delvis permittert, de fleste fra mandag 30. mars, andre fra 14. april (se også egen sak om permitteringer). I mai regner Ådnanes med at det vil komme litt flere permitteringer. Kretsens konfirmantundervisning fortsetter på nett, men konfirmasjonsdagen er utsatt til høsten.

Leirplasser
På Brandøy er de i avslutningen av en stor oppussing som har kostet penger.

– Avlyste arrangement i lang tid framover er derfor ikke ideelt. Men misjonsfolket stiller opp. I en nystartet innsamlingsaksjon er halvparten av målet nådd om å få inn kr 500.000 i vår, forteller Ådnanes.

– Vi har to rom igjen å pusse opp, og det vil vi fullføre, men dugnadshelgen i begynnelsen av mai vil antagelig bli avlyst, sier daglig leder på Brandøy, Andreas Christensen Våge.

I Helgatunlia var de inne i en avgjørende fase med salg av leiligheter i travleste skisesong.

– Når skitrekket er midlertidig stoppet, er det klart det får konsekvenser for salg. Prosjektgruppen jobber med alternative og kreative løsninger for hvordan utviklingen kan se ut.

Pluss og minus
Kretslederen ser både pluss og minus med den nye situasjonen.

– Vi får nå et stopp i bakken og har mer stillhet og tid til å tenke. Det er utfordrende i et samfunn som er veldig aktivitetsfokusert. Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene.

Et pluss som Ådnanes ser med situasjonen, er at man kan møtes på nettet.

– Det er flere måter vi kan være sammen på, men jeg vil ikke hive meg på alt som er av muligheter på nettet. Jeg vil bruke tid med familien og være stille med Gud og ikke være på skjerm hele dagen, sier Marit H. Ådnanes.

PÅSKEGUDSTJENESTER: ImF Straume og P7 skal lage påskegudstjenester på nett. Bildet er fra ImF Straumes første nettgudstjeneste, 29. mars. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Påskemøter på nett fra Straume

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) ImFs påskemøter er avlyst. I stedet arrangerer ImF Straume og P7 nettgudstjenester i påsken.

Sist søndag, 29. mars, strømmet forsamlingen ImF Straume sin første gudstjeneste. Det skjedde via forsamlingens Facebook-profil.

– Det gikk strålende, og tilbakemeldingene etterpå har vært at «dette var godt å være med på», sier leder i ImF Straume, Atle Våge.

Ifølge tallene fra Facebook var over to tusen innom gudstjenesten, og man må være innom minimum tre minutter for å bli registrert.

Overrasket
– Jeg er positivt overrasket. Det har gitt mersmak, og jeg tenker at dette er noe vi skal fortsette med så lenge koronatiltakene fortsetter og kanskje senere også, sier Våge.

I første omgang skal forsamlingen i samarbeid med den kristne radiokanalen P7, lage nettgudstjenester til påske.

– Det blir en erstatning for påskemøtene som ImF skulle hatt og som nå er avlyst. Vi ønsker å ha et tilbud som kan ivareta våre medlemmer i denne tiden, forteller Våge.

Talere
– Hvordan blir opplegget på disse gudstjenestene?

– Det blir som en vanlig gudstjeneste, men litt kortere, med møteledelse, solosang, fellessang og tale.

Gudstjenestene vil gå som livesending på ImF Straumes Facebookside kl. 11.00 alle dager i påsken. Palmesøndag taler Kenneth Hjortland, skjærtorsdag er det tale ved Johnn Hardang, langfredag taler Gunnar Ferstad, 1. påskedag er det Erik Furnes som taler, og 2. påskedag er det Ingvald Kårbø som har ansvar for forkynnelsen.