LEDERE: Cecilie Skår og Håvard Andvik er ledere for bibelgruppa. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Møtes til bibelgruppe på nett

(Korona) Barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår sørger for at ungdom kan snakke sammen om troen selv om de ikke kan samles fysisk.

Når sambåndet.no ringer til barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår i Nordhordland Indremisjon, begynner hun med å slå fast:

– Jeg tror ikke jeg blir permittert med det første. Det er masse å gjøre.

DIGITALT: På bibelgruppesamlingen deltok (fra øverst til venstre), Cecilie Skår, Håvard Andvik, Peter Pletten, Simon Monstad, Sarah Monstad og Steffen Andre Romarheim. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Awana
Blant annet leder hun tre bibelgrupper for ungdommer fra 9. klasse til 1. videregående som nå ikke kan møtes fysisk på grunn av koronatiltakene. Men de kan møtes på nettet.

– Jeg ringer alle sammen, og de har på video og – slik vi pleier – har de med noe de kan spise. Vi begynner å snakke om hvordan det går, og så ber vi litt. Så underviser jeg og sender Power Point-en som går gjennom undervisningen, så alle kan følge med. Vi bruker Awana, forklarer Skår.

Rart
– Hvordan fungerer det?

– I begynnelsen var det veldig rart. Lyden stoppet opp hos noen. Vi måtte ta det som det kommer. Nå funker det fint. Det er bare å bli vant til det, sier Skår og legger til.

– Ungdommene har veldig lyst til å møtes og snakke sammen. Og jeg sa til dem: «Jeg gleder meg til å møte dere når dette er over.»

De har også felleslunsj en gang i uken.

– Da får vi også møtes og snakket sammen. Nå blir vi oppfordret til å ta ekstra vare på hverandre, og som leder har jeg et ekstra ansvar og ønsker å vise at jeg bryr meg.

Påfyll
– Hva vil du med bibelgruppene?

Jeg vil at bibelgruppen skal hjelpe til å samle tankene, og at de skal få påfyll og få lov til å møte hverandre og kunne snakke om troen selv om vi ikke kan møtes.

Skår oppfordrer andre til å ha bibelgruppe online.

Dette er den beste måten å treffes på utfra forutsetningene vi har. Vi kan se hverandre. Det kan vi ikke om vi snakker i telefonen. Når vi har mer tid til å tenke og kjenne på ensomhet, kan det være lett å grave seg ned. Bibelgruppa kan være med og holde motet oppe, sier Cecilie Skår.

STENGT: Alta folkehøgskole er stengt. Elevene får oppfølging digitalt. FOTO: ImF Media arkiv

Internat-året som ble så kort

(Korona) Skoleåret kan i verste fall være over for folkehøgskoleelevene - i alle fall når det gjelder internatlivet. Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole håper likevel i det lengste på gjenforening.

– Vi er først og fremst opptatt av å ta vare på elevene og gi dem et så bra opplegg som mulig, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole til sambåndet.no.

Da koronatiltakene ble innført, ble skolen stengt. Elevene har pakket og reist hjem.

Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole. FOTO: Privat

Oppbrudd
– De fikk litt tid på seg. Siden det ikke går fly fra Alta på lørdager, fikk de fire-fem dager på seg. Vi ga siste måltid til elevene på tirsdag 10. mars. Etter torsdag 12. mars fikk de ikke fellesmåltider, men mat på internatene, og de fikk ikke besøke andre internat. De kunne gå ut på tur, tenne bål og prate. Det gikk veldig greit, forteller Iversen.

Noen elever har tatt med seg alle eiendelene sine, men de fleste har ifølge Iversen latt en del stå igjen på skolen.

– Hva skjer med eiendelene som er igjen?

Noen elever vil hente dem når det er mulig, og så får vi ta en dugnad og sende resten, sier Iversen og legger til:

Alle håper vi på at situasjonen endrer seg slik at skolen kan starte opp igjen.

Kan være slutt

Et folkehøgskoleår inneholder mye lørdagsundervisning og varer normalt bare til midten av mai . Foreløpig er skolen stengt til 13. april. Siden 12. mars har skolen informert om situasjonen på den offentlige Facebook-profilen sin. 13. mars skrev administrasjonen at «det mest sannsynlige scenarioet er at skoleåret faktisk er over». Det var basert på den informasjonen skolen da hadde fra Folkehelseinstituttet.

En av kommentarene til innlegget lyder slik: «Vi får være optimister og håpe på det beste med at elevene kan fortsette etter påske. I tilfelle verste scenarier; kanskje skolen kan arrangere ei uke eller to der elevene kan komme sammen igjen når viruset er slått i bakken. Og på den måten avrunde eventyret på Alta folkehøyskole 2020/21.» Skolen responderte ved å trykke på «Liker». 

24. mars kom det en ny oppdatering fra skolen (se under), denne gang signert rektor. Her skriver Henning Iversen blant annet: «Ingenting ville gledet meg mer enn at vi fikk mulighet til å samle alle elevene på tunet her i noen uker før sommeren, slik at vi kunne få en verdig og fin avslutning på et ellers helt fantastisk skoleår. Det hadde vi fortjent alle sammen.»

https://www.facebook.com/altafolkehogskole/photos/a.278649408832120/3048338515196515/?type=3&theater

Oppfølging
– Hva gjør dere nå?

– Nå jobber vi med å følge opp elevene. Alle ansatte gir hundre prosent. De jobber kreativt og har kontakt med elevene. Vi har mest linjeundervisning, men også noe fellesundervisning. Det er en ny måte å drive folkehøgskole på.

Tirsdag 24. mars skrev rektor også dette på skolens Facebook-profil: » … det har vært helt utrolig flott for oss å oppleve hvordan elever og foreldre har støttet oss i måten vi som skole har prøvd å takle denne absurde situasjonen vi nå er midt oppe i. Som rektor så er det rørende å følge med på hvordan elever og ansatte nå gjør alt de kan for å få det aller beste ut av denne situasjonen. Alt er blitt snudd opp-ned på grunn av koronaviruset, og alle skjønner at det ikke er en enkel sak å drive friluftslivsskole på nett! Vi er jo aller best på å ta med oss elevene ut på tur, sammen! Nå må vi tenke nytt og være kreative på en måte som vi i vår villeste fantasi ikke kunne forestilt oss. Men vi bretter opp ermene og gjør vårt aller beste. Da er det godt å oppleve at elevene tenker akkurat som oss og går med liv og lyst inn for å gjøre sitt aller beste! De deler, tar bilder, lager videoer, chatter, har videomøter, samtaler med lærer og medelever, elevkveld på nett, m.m.»

Elevkveld
– Hvordan tar elevene dette?

Vi får mange positive tilbakemeldinger fra elevene. Det går overraskende bra. For eksempel laget elevene på 70° Nord-linjen elevkveld på Facebook som varte i cirka en time.

– Hva skjer med skolestart til høsten om dette blir langvarig?

– Vi har så langt i all hovedsak fokusert på hvordan vi skal ta vare på elevene dette året. Men personlig tror jeg alt vil være klart til et nytt skoleår i august, sier Henning Iversen. 

STRØMMING: Etter at koronatiltakene ble innført, har flere menigheter begynt å sende gudstjeneste på nett. Her fra Nærbø kyrkje. FOTO: Torgeir Hauge

Eks ImF-leder med strømmer av gudstjenester

(Korona) Siden høsten 2018 har Nærbø kyrkje strømmet gudstjenestene. Nå har de fått henvendelser fra flere menigheter som vil ha hjelp til også å starte med det.

– For de som av ulike grunner ikke kommer seg på gudstjeneste, er dette et alternativ, sier ungdomsveileder Torgeir Hauge i Nærbø kyrkje.

Han har blant annet jobbet i TV2 og vært medieleder i ImF og hadde derfor god bakgrunn til å hjelpe ungdommene i menigheten da de ønsket å starte en mediegruppe.

– De ville drive med flerkameraproduksjon med regi. Jeg kontaktet en sparebankstiftelse og fikk god støtte til å starte opp. Nå har vi en pakke med tre kamera. Siden høsten 2018 har menigheten strømmet gudstjenestene og sendt dem direkte på Facebook, forteller Hauge.

For fremtiden
– Hvor mange når dere ut til?

Vi startet med dette høsten 2018. Vi har ikke hatt så mange som har sett oss. Men noen som har sett, har vært takknemlige. Jeg sier til ungdommene at vi må ikke tenke så mye på hvor mange som ser på. Vi må bygge dette for fremtiden, sier Hauge.

Søndagen etter at korona-tiltakene kom, ble gudstjenesten også sendt på Den norske kirke sin Facebook-side i tillegg til på Youtube og lokalavisen Jærbladet sine nettsider. Bare på Den norske kirke sin Facebookside ble gudstjenesten sett av hele 15.000. Det var en spesiell gudstjeneste siden den bare var med prest og forsanger, mens menighetene satt hjemme.

Takknemlige
Vi ønsker å gi folk på Jæren et tilbud når de ikke kan komme seg på gudstjeneste slik at de kan få oppleve gudstjenesten digitalt. Vi har et veldig godt samarbeid med ungdommene i Nærbø kyrkje som gjør en strålende jobb, sier ansvarlig redaktør Kirsten Marie Myklebust i lokalavisen Jærbladet.

Avisen viser gudstjenesten direkte og i opptak. Tall viser at den første gudstjenesten ble fulgt av folk i Spania, Storbritannia, Polen og USA. Den hadde 521 avspillinger, og det var 256 som så opptak av den. Den andre gudstjenesten hadde 330 avspillinger, og det var 218 som så opptak.

– Folk er veldig takknemlige for dette tilbudet. Så lenge koronakrisen fortsetter, vil vi fortsette med dette, sier Myklebust.

Potensial
Flere menigheter har nå kontaktet Nærbø kyrkje for råd og hjelp til å starte med strømming av gudstjenester.

Vi har holdt på med dette en stund og ønsker å hjelpe folk med å komme i gang, sier Hauge og føyer til:

Det ligger et enormt potensial i internett med tanke på kommunikasjon. Den erfaringen vi gjør nå under koronakrisen, er veldig nyttig, selv om det er ufrivillig og litt spesielt.

Personvern
– Hvordan er det med personvernet når dere strømmer en vanlig gudstjeneste med menigheten til stede?

Vi følger linjen til KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) og Datatilsynet. Vi filmer ikke gudstjenestedeltakere uten at det er klarert. Utfordringen er å klarere med dåpsfølge. Men vi har våre retningslinjer som vi følger hvis vi får nei.

Betydning
Hauge beregner at de har utstyr til et par hundre tusen kroner. De må også betale avgift til Tono.

Prosjektet finansieres av sponsorer og frivillige gaver, det er der vi får mest inn. Så søker vi menighetsrådet om penger for helt konkrete prosjekter.

– Hva betyr dette prosjektet for Nærbø kyrkje?

Det betyr noe for ungdommene som er med, og de har et stort engasjement for dette. Det betyr også noe for de som av ulike grunner sitter hjemme og ikke kommer seg på gudstjeneste. Og det betyr at menigheten har en ressurs i dette, svarer Torgeir Hauge.

SLUTTAR: Anne Birgitta Langmoen Kvelland sluttar som generalsekretær i Normisjon ved neste årskskifte. Her er ho ved lanseringa av TV Normisjon. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Tar kveld i Normisjon

Anne Birgitta Langmoen Kvelland går av som generalsekretær i Normisjon ved neste årsskifte.

Anne Birgitta Langmoen Kvelland starta som generalsekretær i Normisjon i april 2014 og takka hausten 2018 ja til ei forlenging av åremålet sitt fram til 1. april 2022. No takkar ho likevel av ved årsskiftet 2020/2021, nesten eitt og eit halvt år før åremålet går ut.

Viktig

– Anne Birgitta Langmoen Kvelland har vore svært viktig for Normisjon i perioden ho har vore generalsekretær. Ho har hatt ein viktig funksjon ikkje minst i omstillingsfasen organisasjonen har vore inne i dei siste åra, seier landsstyreleiar Hallgeir Solberg i ei pressemelding.

Solberg seier at Kvelland har vore delaktig i å skapa ein kultur for samhandling og endring, og i hennar tid har det skjedd mykje innanfor forsamlingsutvikling, vekst innan Soul Children-bevegelsen og kursopplegget med Agenda 1 som blir brukt både nasjonalt og internasjonalt.

– Normisjon er takksam for det arbeidet Anne Birgitta har lagt ned i løpet av desse åra, og samtidig har vi forståing for at ho no finn det riktig å avslutta tenesta si i Normisjon, seier Solberg.

Gitt alt

– Eg har vore generalsekretær i ein krevjande fase av Normisjon si historie. Vi har tatt tunge tak som har kravd mykje energi. Eg har fått gjort mykje, vi har fått til mykje saman, og eg har gitt alt eg hadde, seier Kvelland og legg til:

– I slutten av januar bestemte eg derfor at det no er tid for at nokon andre tar over.

Til avisa Vårt Land seier Kvelland at avgjerda er tatt heilt frivillig.

Landsstyret i Normisjon melder at dei no skal starta ein prosess med å finna Kvellands etterfølgjar. Styreleiar Solberg seier at målet er å ha vedkomande på plass før Kvellands avgang.

Muslimmisjonen

NY LEIAR: Øyvind Hope vert ny dagleg leiar i Kristen Muslimmisjon frå 1. mai 2020. FOTO: Kristen Muslimmisjon

Medan toppleiaren i Normisjon sluttar, er det klart at Kristen Muslimmisjon (KMM) har fått ny. Landsstyret har tilsett Øyvind Hope (49) som dagleg leiar frå 1. mai 2020, melder organisasjonen i ei pressemelding.

Øyvind Hope er cand. theol og har utdanning mellom anna frå Fjellhaug misjonsskule og MF. Han har vore misjonær i Mongolia for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og dagleg leiar i Hafsfjord og Tveit kyrkjesokn. Han har òg vore dagleg leiar for det sosiale tiltaket Batteriet i Kristiansand fram til 2020.

Hope er 49 år, bur i Kristiansand og skal arbeida frå heimekontor der. Han overtar òg som kretssekretær i Agder og Stavanger krets.

Fire med løn

Kristen Muslimmisjon vil no ha fire løna medarbeidarar i Noreg og misjonsarbeid hovudsakleg i India og Senegal.

Eivind Flå har vore fungerande generalsekretær etter at Tore Arnegard slutta i juni i fjor av helsemessige årsaker. Flå held fram som fungerande generalsekretær fram til Hope overtar som dagleg leiar. Flå går då tilbake til stillinga som forkynnar, informasjonssekretær og redaktør av bladet «Lys over land».

Herdis Heimdal held fram som administrasjonssekretær i Agder og Stavanger krets fram til Hope tiltrer. Stillinga som kretssekretær i Bergen krets blir uforandra. Heimdal vil ifølgje pressemeldinga få meir tid til møteverksemd og framover kontakt med misjonsfolket i Noreg og med misjonsarbeidet i Senegal der ho tidlegare har vore misjonær.

Peder Almedal held fram i delt stilling som kretssekretær i Møre og Romsdal krets.

Kristen muslimmisjon vart grunnlagt i 1940 som Den norske Muhammedanermisjon og ligg teologisk nær NLM. KPK

KARANTENE: Marie Ruud, til venstre, og Laura Kleven hjemme i karantene. FOTO: Privat (Montasje: ImF Media)

Fra internatliv til karantene

(Korona) For Laura Kleven og Marie Ruud ble det en brå avslutning på skoleåret på Hillcrest Lutheran Academy i USA.

– Veldig trist. Grusomt. Sjokkerende, sier Marie Ruud.

– Veldig uventet, sier Laura Kleven.

Begge har det siste året vært utvekslingselever ved Hillcrest Lutheran Academy i Fergus Falls, Minnesota i USA, og slik beskriver de det å måtte reise hjem til Norge to måneder før skoleårets slutt. De var to av 25 elever fra Danielsen videregående skole som tok et godkjent studieløp for VG2 og som etter råd fra norske myndigheter ble hentet hjem til Norge. Den 15. mars meldte sambåndet.no at elevene ville lande på Bergen lufthavn dagen etter.

Kort varsel
– Vi fikk vite det dagen før vi skulle reise og måtte bruke den til å pakke. Vi fikk ikke sagt «ha det» til alle, forteller Marie.

– Vi fikk beskjed veldig raskt om at vi måtte reise. Det var dårlig stemning på skolen. Ingen ville dra. Vi bodde på internat, og de andre som bodde der, og de som bodde ikke så langt unna, fikk vi sagt «ha det» til, legger Laura til.

Hjemme i Norge igjen har de nå to ukers karantene.

Hjemreise
Hvordan var hjemreisen?

Alle hadde vært oppe hele natten og pakket og var veldig slitne og trøtte, så vi sa ikke så mye. Det var god plass på flyet. Alle fikk tre seter for seg selv. På Flesland ble vi møtt av politi, noe som er uvanlig, og de passet på at vi holdt avstand til hverandre, forteller Laura.

Det var en lang reise og nesten tomt på flyet. Alle folk var lei. Vi merket at det var noe som ikke stemte. Det var en rar stemning. På Schiphol flyplass i Amsterdam var det få folk, sier Marie.

Både hun og Laura synes det er tøft å komme hjem til Norge.

Jeg hadde ikke lyst til å se igjen familien, begynner Laura før hun skynder seg å presisere:

Jeg var glad for å se dem igjen, men det var for tidlig.

Vi hadde det veldig bra, og jeg har lyst til å være med vennene i USA, sier Marie.

KARANTENE: Marie Ruud hjemme i karantene. FOTO: Privat

Karantene
– Hvordan er det å være i karantene?

Jeg går litt rundt meg selv, men jeg er heldig som har stor familie. Mange av mine venner har ikke det, og det er vanskeligere for dem, svarer Marie som har fire yngre søsken.

Kjedelig, kommer det kontant fra Laura.

Det er en stor overgang fra internatlivet med masse venner, forklarer hun.

Jentene bruker tiden i karantene sammen med familien og har kontakt med venner på Facetime og telefon. De venter på at et opplegg med digital undervisning fra Hillcrest skal bli klart. Marie er usikker på om hun vil få godkjent året på Hillcrest, men ifølge Laura har Utdanningsdirektoratet sagt at de skal få det godkjent.

Savn
– Hva er det verste med å være i karantene?

Det verste er at jeg ikke kan være sammen med venner og ikke kan gå på besøk og få besøk, svarer Laura.

Marie er enig.

Det er tøft å ikke kunne ha mennesker rundt seg, sier hun.

Marie og Laura er også enige om at det beste med å være i karantene er at de får mer tid sammen med familien.

På spørsmål om det er noe mer de vil si om situasjonen de er i, er det en ting Marie ønsker å få frem.

Jeg er veldig takknemlig for de månedene jeg fikk på Hillcrest. Det var et fantastisk år. Jeg har fått mange gode venner, sier hun. 

Sambåndets sommermagasin for 2019 var i sin helhet viet hvordan det er å være Danielsen-elev på Hillcrest. Dette nummeret kan kjøpes her.

200 ÅR: Fanny Crosby, som var blind mesteparten av livet, skrev flere kjente salmer som «Salige visshet» og «La meg få høre om Jesus». I år er det 200 år siden hun ble født. FOTO: Wikimedia Commons

Hun sang om Jesus

Tirsdag 24. mars er det 200 år siden den kjente salmedikteren Fanny Crosby ble født.

Hun ble blind da hun bare var noen uker gammel, men hun skal ha skrevet mer enn åtte tusen sanger, salmer og dikt. Skal man oppsummere livet hennes med tittelen til en av disse sangene, er kanskje «La meg få høre om Jesus» den man tenker på. Tirsdag 24. mars er det 200 år siden Fanny Crosby ble født.

Frances Jane Crosby van Alstyne, som ble hennes fulle, borgerlige navn, ble født i en liten by som het Brewster, om lag 80 km nord for New York. Hun var enebarn, og da hun bare var seks uker gammel, ble hun rammet av influensa. Sykdommen utviklet en betennelse i øynene hennes, og hun ble blind.

Moderne leger heller til den oppfatning at blindheten var medfødt, men at foreldrene ikke forsto dette og derfor ikke oppdaget blindheten før hun var blitt noen uker gammel.

Startet tidlig

Allerede som åtte-åring skrev hun sitt første dikt, der hun skildret sin egen situasjon som blind. I en selvbiografi skrev hun: «Jeg ser det som et uttrykk for Guds velsignede forsyn at jeg har vært blind hele livet. Om jeg i morgen skulle få tilbud om et perfekt, jordisk syn, ville jeg ha takket nei. Jeg ville kanskje ikke vært i stand til å synge salmer til Guds ære dersom alt det vakre og spennende rundt meg hadde kunnet distrahere meg.» Hun skrev også: «Når jeg kommer til himmelen, vil min Frelsers ansikt være det første ansiktet mine øyne har fått se noen gang».

Å se til skal hun ha vært en meget liten og vever kvinne. Det hevdes at hun bare var halvannen meter høy og veide knappe 45 kilo.

Mistet et barn
I 1858, 38 år gammel, giftet hun seg med Alexander van Alstyne. Han var 11 år yngre enn henne, og de hadde kjent hverandre helt siden 1843. Han var også blind. Året etter fikk de en datter som de ga navnet Frances. Hun døde bare kort tid etter fødselen.

BLIND: Fanny Crosby var blind mesteparten av sitt liv. Det hindret henne ikke i å skrive en mengde tekster, dikt og salmer. FOTO: Wikimedia Commons

Etter datterens død skrev Fanny Crosby salmen «Safe in the Arms of Jesus», eller «Sikker i Jesu armer» som den heter på norsk. Fanny selv snakket ikke om barnet før helt mot slutten av livet. Da skal hun ha sagt i et intervju: «Nå skal jeg fortelle noe som bare mine aller nærmeste venner har visst: Jeg ble mor en gang, og jeg har kjent hva morskjærlighet er. Gud ga oss et yndig lite barn, men englene kom og tok vår lille skatt med seg opp til Gud og til hans trone».

På flyttefot

Ekteparet førte en tilværelse der de stadig var på flyttefot. De fikk aldri sitt eget hjem, men bodde til leie en rekke steder. De hadde brukbare inntekter; blant annet var «Van» organist i to kirker, og han underviste i musikk. Men de var alltid flinkere til å gi av det de hadde, enn til å ta vare på det. Selv om Fanny skrev enorme mengder med dikt og andre tekster, var honorarene små og få. I 1874 ble det rapportert at ekteparet rett og slett levde i nød.            

Etter hvert levde de også hver for seg. Fra 1880 bodde de ikke lenger sammen – uten at man vet hva som kom mellom dem. De ble aldri skilt, og etter at «Van» døde i 1902, skal Fanny Crosby ha sagt: «Han hadde sine feil, men jeg hadde også mine. Men til tross for dette, elsket vi hverandre til siste dag.»

Produktiv
Det var først da hun nærmet seg 40 år at Fanny Crosby begynte å skrive salmer. Men fra da var hun nesten ufattelig produktiv. Det hevdes at hun skrev mer enn åtte tusen salmetekster. I tillegg skrev hun minst tusen «vanlige» dikt, og hun skrev også politiske dikt.

Det sier seg selv at med en så enorm produksjon kan ikke alt være like bra. Mange av tekstene hennes forholdsvis enkle. Det gjelder også salmene. Mange av dem preges av en enkel fromhet som gir dem en appell som har blitt bevart og som har holdt seg levende, både 100 og 150 år etter at de ble skrevet.

Norske oversettelser
Av de tusenvis av salmetekstene hun har skrevet, er noen titall oversatt til norsk. Mange av disse oversettelsene sto Elevine Heede fra Arendal for. Hun ble født samme år som Fanny, og da Metodistkirken i Norge ga ut salmeboka «Zions Lille Harpe» i 1876, hadde hun enten skrevet eller oversatt samtlige av de drøyt 200 salmene i denne boka. «Safe in the Arms of Jesus» var en av disse, men hun oversatte også flere mer kjente tekster av Fanny Crosby, som «Gå meg ei forbi, å Jesus», «Det aldri var noen som Jesus på jord» og «Salige visshet».

Når Fanny Crosby «skrev» sine tekster, skjedde det «i hodet» hennes. Hun kunne jobbe med mange tekster samtidig, og når hun følte de var klare, dikterte hun dem til en medarbeider eller venn, som så skrev dem ned.            

Hun døde 12. februar 1915, noen uker før hun ville fylt 95 år. I 1975 ble hun votert inn i The Gospel Music Hall of Fame, og fremdeles synger man sangene hennes i kirker over hele verden. KPK

ENDRING: Koronaviruset har tvunget oss til å redusere vår aktivitet og produksjon. Foto: Brit Rønningen

Tid for en pause

(Korona) KOMMENTAR Det må visst et virus til å få å oss til å stanse opp i jaget etter å prestere og etter stadig mer vekst og fremgang.

De siste dagene virker det som om alt annet har blitt skjøvet til side av viruset korona.

Da jeg skulle i butikken fredag, dagen etter at Norge stengte, var det flere tomme hyller. Sist lørdag ble det ingen reportasjetur til lederkonferansen Levande på Nordhordland folkehøgskole, fordi den var avlyst. Når jeg går ute, merker jeg at folk passer på å holde avstand til hverandre.

På den andre siden kjennes lufta bedre ut. Flytrafikken har blitt lammet, og veitrafikken har blitt redusert siden mange nå har hjemmekontor, fabrikker har stengt, og med det har utslippene gått ned. Alt dette på grunn av et virus.

Jesaja

Det har fått meg til å tenke på Jes 30,15: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Å vende om eller endre handlingsmønstre som ikke er bra verken for oss selv, samfunnet eller naturen, er ikke lett. Å holde seg i ro i et samfunn hvor man får mer status av å ha en full kalender og av prestere mye, er heller ikke lett. Å være stille i et samfunn som flommer over av informasjon og inntrykk, er vanskelig.

Det kan være lettere å ha tillit til seg selv eller andre mennesker enn til Gud, selv for de som tror på Gud

Tilliten som det her er snakk om, er tilliten til Gud. Det kan være lettere å ha tillit til seg selv eller andre mennesker enn til Gud, selv for de som tror på Gud.

Jesaja levde på en tid hvor Assyria utgjorde en militær trussel mot israelittenes områder. Profeten advarer israelittene mot å kontakte Egypt for hjelp. I stedet oppfordrer han dem heller til å vende om, holde seg i ro, være stille og søke hjelp hos Gud.

Vekst

Vår tid kan man si er preget av at vi stoler på at stadig økonomisk vekst skal redde oss. Jo mere, jo større og høyere, jo bedre, selv om veksten er ekstremt skjevt fordelt. Noen tror til og med at fortsatt vekst i forbruket ikke står i motsetning til å løse de store miljø- og klimaproblemene vi står overfor. Grønn vekst kalles det. Vi lever som om vi tror at verden og naturen og vi selv er uten grenser.

Men jorden vi lever på, har begrenset med areal, vann og mineraler og andre ressurser. Det begynner vi kanskje å forstå mer av i disse dager da mange får kjenne litt på den bekymringen, usikkerheten og utryggheten som verdens fattigste og flyktninger daglig kjenner på med tanke på hvordan de skal klare å overleve.

Redd

Kommentarer på nettet tyder på at mange ikke tar miljø- og klimakrisen alvorlig. Egentlig burde den krisen gjøre oss redde og få oss til å endre kurs. Men vi er redde for koronaviruset. Det sprer seg raskt blant annet fordi mange flere av oss enn tidligere i historien reiser stadig mer og krysser landegrenser og kontinenter. Så redde er vi at de fleste av oss følger myndighetenes råd og holder seg mest mulig hjemme og unngår kontakt med mange mennesker.

Det er også noe vi kanskje skal være litt redd for nå – at vi vil rope på den sterke mann i stedet for Gud

Det er interessant at vi gjør det i et demokrati som det norske, som setter individets frihet høyt. Vi opplever at myndighetene begrenser vår bevegelsesfrihet, noe som vi forbinder med diktaturer. I en kronikk på aftenposten.no påpeker professor i filosofi Einar Øverenget faren i at vi kan bli så vant til denne nye situasjonen at vi normalisere og tilpasser oss den permanent og dermed venner oss av med friheten. Det er også noe vi kanskje skal være litt redd for nå, at vi vil rope på den sterke mann i stedet for Gud.

Vi kan holde oss i ro, være stille og søke Gud og vende om og endre kurs

Jeg vet ikke om Gud har sendt koronaviruset og om han i så fall har gjort det for å få oss til å stanse opp. Nå er vi alle fall tvunget til å redusere vår aktivitet og produksjon, og det er antagelig bra for miljøet og klimaet. Med bedre tid har vi mulighet til å følge rådet som Jesaja ga til israelittene. Vi kan holde oss i ro, være stille og søke Gud og vende om og endre kurs.

Publisert lørdag 21. mars: Utanfor den mørke koronaskuggen (Kommentar skrevet av Johannes Morken i Stefanusalliansen)

FLYKTNINGAR: I denne flyktningleiren i Nord-Irak sit framleis tusenvis av jesidiar som flykta frå IS. Korleis skal dei verna seg dersom viruset spreier seg, spør Johannes Morken. Foto: Pål Brenne/Stefanusalliansen.

Utanfor den mørke korona-skuggen

(Korona) KOMMENTAR Korleis skal vi bry oss, etter unntakstilstanden, for dei som alltid kjem sist i køen for hjelp i store kriser?

Det var den dagen krisa slo inn over oss, den dagen parolen ikkje lenger berre var handvask, den dagen viktige delar av samfunnet vart stengt. Folk fekk endå verre ting å frykta enn at dei vart jaga heim frå hyttene. Klarar helsevesenet denne krisa? Har vi eit arbeidsliv og eit kulturliv å gå til etter viruset?

Det var dagen for å bli positivt nærsynt – på ein ny måte: Vi skal bry oss ved å halda avstand, for livet og helsa til naboar, familie og kollegaer si skuld. Og folk bryr seg. Facebook er fullt av dugnadsånd.

Men korleis skal vi bry oss – etter unntakstilstanden? Det handlar ikkje berre om når vi får lov til å ta på folk igjen. I Syria og Irak sit folk framleis i flyktningleirar der viruset kan få «fritt leide» om det slepp laus. Irak har stengt ned viktige delar av samfunnslivet. Inn på Ninive-sletta der nokre tusen kristne som vart jaga av IS, har prøvd å byggja oppatt eit liv av ruinar, slepp no knapt nokon.

Korrupsjon og heltar
Libanon stengde skulane fleire veker før vi gjorde det. Koronaviruset lammar viktige delar av eit land der økonomien alt var på felgen. Halvannan millionar syriske flyktningar sit i tronge husvære i byane eller i kummerlege telt utanfor og kjenner på presset om å dra tilbake dit dei kom frå.

Viruset slo i Libanon til etter at store folkemengder i månader hadde teke til gatene for å protestera mot korrupte politikarar som deler makta etter kva religiøst samfunn dei høyrer til, utan å bry seg om folket dei skal tena.

PREST: Stefanusalliansen støttar arbeidet Fadi Daou driv for å kjempa for trusfridom og like borgarrettar for alle i fleire land i Midtausten. FOTO: Stefanusalliansen

Eg fekk eit naudrop frå ein prest som har støtta demonstrantane. Fadi Daou refsar politikarane som nærsynt kjempar for seg og sine. Han hyllar dei heltemodige helsearbeidarane som kjempar for liv og helse for andre.

Stefanusalliansen støttar arbeidet Daou driv for å kjempa for trusfridom og like borgarrettar for alle i fleire land i Midtausten. «Egoisme og arroganse er vegen til undergang», åtvarar Fadi Daou. Adressa hans er den politiske leiarskapen i Libanon. Men også vi bør lytta.

Alltid sist i køen
Det er ikkje sikkert at verda slik vi kjende den før koronaviruset, nokon gong kjem tilbake. Vi veit ikkje kor lenge virusfrykta sit i – og kor lang tid det tek før vi i Vesten har fått vaksine. Vaksinen kjem først til oss.

Vi må leita etter rom for å bry oss – over grenser og banksystem som no er stengde

Det vi alltid veit, er at grupper som er undertrykte til vanleg, som urfolk og etniske mindretal, vert ekstra ramma i alle kriser. Dei er alltid sist i rekkja av dei som får hjelp. Religiøse minoritetar er også utsette for denne brutale mekanismen. Vi må leita etter rom for å bry oss – over grenser og banksystem som no er stengde.

Kinas bruk av makt

Norske kyrkjer har avlyst gudstenester, prøvd seg fram på internett og kasta seg over telefonen for å trøysta dei redde. Dette har kinesiske kristne gjort i fleire veker. Kyrkjer i Wuhan, det kinesiske episenteret for viruset, har kjempa seg fram medan millionar av menneske har vore heilt innestengde. Prestar og pastorar har prøvd å halda kontakt med einsame menneske som kan ha hatt god grunn for panikk med virusfaren utanfor døra.

Vi har heia på Kina som hardhendt har slåss mot viruset. Legar og styresmakter i Vest ser med rette etter kva dei kan læra.

Men så veit vi også at Kina er eit brutalt diktatur, som har tradisjon for ein maktbruk for å sveisa att dørene til folk som bryt portforbodet. Hos oss har det også vore truga med sivilforsvar, politi, bøter og fengsel – fordi det er ein unntakstilstand.

Også i Kina er kampen mot viruset ein unntakstilstand. Men der er ikkje viljen til brutal makt nokon unntakstilstand, men dagleg politikk. Etter portforbodet vil kristne koma ut igjen til eit samfunn som vil vera endå meir overvaka enn i dag.

Regimet har bygt opp eit massivt overvakingsapparat, med kamera og ansiktsgjenkjenning. No kan kampen mot korona gje Xi Jinping eit ekstra påskot for meir overvaking både av menneske og virus. Vil eg bry meg?

Vår skrekkslagne fascinasjon for hardhendt kinesisk kamp mot korona må ikkje få oss til å gløyma dei mange offera for det harde kinesiske diktaturet

Dei truande i Kina har lenge vore under press frå eit regime som vil undertrykkja all religion. Det er ingen grunn til å tru at forfølginga blir mindre. Vår skrekkslagne fascinasjon for hardhendt kinesisk kamp mot korona må ikkje få oss til å gløyma dei mange offera for det harde kinesiske diktaturet.

Livet på heimekontoret

Vi er plikta til å kjenna etter om vi kan vera sjuke og gjera alt vi maktar for å verna dei sårbare mot smitte, for livet deira står på spel.

Men det er også fort gjort å bli så opptekne av korleis vi skal halda ut livet på heimekontoret at vi ikkje ofrar samvitsfangane i overfylte, smittefarlege iranske fengsel ein einaste tanke.

Akkurat medan eg skriv kjem dystre rapportar – om nye angrep på kyrkjer i Sudan og fleire målretta angrep på kyrkjeleiarar og familiane deira i Nigeria. Vi som har helse og arbeid har eit ansvar for også å følgja med på kva som skjer utanfor den mørke skuggen som koronaviruset legg over liva våre.

IKKE BRØD ALENE: Slik ser det ut når Ingvald André Kårbø formidler lunsjandakt via Facebook. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

P7 med lunsjandakt på Facebook

(Korona) Den kristne radiokanalen P7 har fått et nytt tilbud i tillegg til sin vanlige produksjon.

Tirsdag 17. mars holdt radio- og TV pastor Ingvald André Kårbø i P7 radiokanalens første lunsjandakt med bibelundervisning på Facebook. Indremisjonsforbundet er en av seks medlemsorganisasjoner i P7 Kristen Riksradio.

– Når møtevirksomheten i forsamlinger og på bedehus er stengt ned, tenkte jeg at da må vi bruke de plattformer vi har, sier Kårbø til sambåndet.no.

Ad hoc
– Lunsjandakten ble startet ad hoc (til dette særskilte formålet, red.anm.), for vi så at det var behov for å strekke ut en hånd. Vi kan ikke love at dette vil fortsette når situasjonen er blitt normal igjen, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

Koronaviruset preger også P7. Hjortland opplyser til sambåndet.no at to av medarbeiderne har karantene, og to har hjemmekontor.

Tap
– Sendingene går som vanlig, men vi ser situasjonen an dag for dag. Vår utfordring er at vi hadde planlagt større arrangementer som nå går ut. Det er mange mennesker som ikke får høre oss, og det er mange vi ikke får truffet, som vi skulle ha truffet, sier Hjortland.

Han beregner at P7 kan få et økonomisk tap på 3oo 000-500 000 kr.

– Vi har tatt en risikovurdering og tar høyde for at dette kan ta tid.

1. Kor
Ingvald André Kårbø har hjemmekontor og bruker mikrofon og datamaskin til å produsere lunsjandakten. Den varer 10 minutter, og Kårbø går gjennom 1. Kor. I løpet av de to første sendingene har han tatt for seg 1. Kor 1,1-9.

Hvorfor akkurat 1. Kor?

Det er et brev som jeg har brukt en del tid på for min egen del. Jeg opplever at brevet er veldig aktuelt, fordi det lærer oss mye om å leve med Kristus og med hverandre i møte med hverdagens ulike utfordringer.

Når ut
Den første dagen har cirka 1 200 personer vært inne og sett på sendingen, og cirka 200 har sett hele sendingen.

Det er en stor forsamling man når ut til på den måten, og det er fint at mange finner det og ser på det. Jeg håper flere vil se på det videre Uansett hvordan situasjonen vår er, så trenger vi å ta til oss av Guds ord og stoppe opp og se hva som står i Bibelen, sier Kårbø.

Vi ønsker å levere godt stoff også i denne tiden. Folk skal få godt kristent innhold hjemme. I denne situasjonen der folk er hjemme, tror jeg det er lettere å se viktigheten av å ha god kristen radio, resonnerer daglig leder Hjortland.

Dere får kanskje flere lyttere?

Vi får se, svarer Kenneth Hjortland.

SUNNMØRE: Hovudbygninga i bakgrunnen er under renovering, og i tillegg er planen å byggja hybehus. ILLUSTRASJON: Moldskred AS.

Byggjestopp på Sjøholt

SAKA ER UTVIDA Oppstarten av Sjøholt folkehøgskole på Sunnmøre blir utsett til hausten 2021.

(Kl. 08.50. Oppdatert kl. 11.34) Sjøholt folkehøgskole innfører mellombels byggjestopp for renoveringa av skulen. Skulebygningane vil difor ikkje vere klar til skulestart i august 2020, opplyser den ImF-eigde skulen i ei pressemelding fredag morgon.

Kunnskapsdepartementet har innvilga Sjøholt folkehøgskole utsett skulestart til august 2021.

– Styret for Sjøholt folkehøgskole seier seg lei for utsettinga av skulestart og beklagar ulempa dette har for alle samarbeidspartnarar. Styret beklagar også ovanfor elevar som ønskjer å gå på skulen, at det ikkje blir oppstart denne hausten, uttalar styret i pressemeldinga.

Målet for skulen er å styrke elevar fagleg og sosialt slik at dei er betre rusta for å kome seg igjennom den vidaregåande skulen.

Stram tidsramme

Odd Christian Stenerud kom inn som styreleiar for Sjøholt Folkehøgskole AS 1. desember i fjor.

– Eg konstaterte med ein gong at tidsrammen, med oppstart hausten 2020, var stram. Etter kvart fekk eg same signal frå fleire av dei aktørane me engasjerte. Då bestemte styret seg for å søkja Kunnskapsdepartementet om eitt års utsetjing av oppstarten. På toppen av dette kom så koronavirsuet, og då vart det heilt umogleg å tenkja seg oppstart til hausen, seier Stenerud til sambåndet.no.

Kunnskapsdepartementet gav tillating til utsett skulestart – og lovnad om at dei 4,2 millionar kronene som var løyvde til skulen på statsbudsjettet for 2020, ville fylgja med over i 2021.

Elev-grunnlag

– I styret er me fortvilte over at me ikkje kunne gje elevane det tilbodet me ønskte å gje dei frå hausten 2020, seier Stenerud.

Styreleiaren har ikkje det nøyaktige talet på kor mange elevar som har søkt om opptak.

– Det har vore ein del søkjarar, og seinast for eit par dagar sidan kom det inn søknadar. Me har skrive til alle og orientert dei om at det ikkje blir oppstart hausten 2020, seier Stenerud.

Skulen hadde lagt opp til løpande opptak og var førebudd på å ta opp elevar heilt fram til over sommarferien og dei første dagane etter oppstart av skulen.

– Me hadde vore nøgde med 20–30 elevar det første året, og det var oppnåeleg. Om skuleanlegget hadde vore klart, ville me ha starta opp til hausten, seier Stenerud.

Mange søkte på jobb

Som Sambåndet har meldt tidlegare, lyste skulen ut ei rekkje stillingar. Styreleiaren stadfestar at det ikkje er tilsett nokon.

– Det var mange gode søkjarar – fleire enn det som var naudsynt – og me har gjennomført nokre intervju. Det er folk som er veldig motivert og som brenn for å gå inn i konseptet som skulen har, seier Stenerud.

Rektor Lars Johan Klokk, som har vore i arbeid sidan hausten 2019, har framleis oppgåver og blir ståande i stillinga.

Mellombels

Som det går fram av pressemeldinga, er byggjestoppen mellombels. Styreleiaren kan ikkje seia noko no om når arbeidet vil starta opp igjen.

– Målet er å starte opp igjen i tide til at hovudbygg og hybelhus kan vera klart til skulestart hausten 2021, seier Stenerud.

Det har vore om lag 20 personar i arbeid med renoveringa av hovudbygget. Onsdag denne veka fekk dei beskjed om byggjestoppen.

– Det var full forståing for det hos alle saman, fortel Stenerud.

Omdømme

Styreleiaren kan òg opplysa om at renoveringa av hovudbygget så langt ligg omtrent i tråd med budsjettet.

– Det har vore mykje negativ mediemerksemd rundt skulen – knytta til verdidokumentet. Har det hatt noko å seia for avgjerda om mellombels byggjestopp og utsett skulestart?

– Byggjestoppen er grunna i det me har gjort greie for. Generelt kan me seia at medieomtalen har svekka omdømmet til skulen. Me vil arbeida med å byggja det opp att, seier Odd Christian Stenerud.

KAMERA GÅR: Bibellærer Gunnstein Nes underviser foran kameraet på Bildøy Bibelskole. FOTO: Håkon Mjøs, Bildøy Bibelskole.

Bibelskole på nett fra Bildøy

(Korona) Fra hjemmekontorer og et provisorisk studio på Bildøy Bibelskole får nå hjemsende studenter undervisning.

Torsdag 12.mars sendte skolen hjem studentene etter pålegg fra helsemyndighetene.

– Nå er vi i gang med fjernundervisning, sier rektor Gunnar Ferstad.

Karantene

Beslutningen om å stenge ned skolen ble tatt umiddelbart etter pressekonferansen med statsminister Erna Solberg og helseminister Bert Høie torsdag 12. mars kl. 1400.
I løpet av fredag formiddag var skolen tom for studenter. Noen få studenter var igjen litt lenger på grunn av karanteneregler.

– Vi har ikke hatt tilfeller av påvist koronasmitte, men vi har hatt en student i karantene fordi vedkommende har reist med samme fly som en smittebærer, sier Ferstad.

Rektor opplyser også at det har vært et par tilfeller av studenter som har blitt bedt om å være i ro noen ekstra dager på grunn av lettere influensasymptomer, men at alle nå har dratt til sine respektive hjemmeadresser.

Permitteringer

NYTT KLASSEROM: Slik ser det ut fra studentenes side når Kristoffer Norbye underviser. FOTO: Håkon Mjøs, Bildøy Bibelskole

Skolen rammes som alle andre i samfunnet i denne tiden. Med studentene ute av anlegget, stenges kjøkken ned, og servicepersonalet permitteres fra og med onsdag 18.03.
Når det gjelder administrasjon, pedagogisk personale og driftsavdelingen opprettholdes disse.

– Skolen har fortsatt en plikt til å drive undervisning, og per nå ser vi ikke at grunnlaget for permittering for pedagogisk personale og driftsavdelingen er til stede. Det har høy prioritet for oss å gi våre studenter den undervisningen de skal ha, selv om det nødvendigvis må bli tilpasset en digital løsning, framholder Ferstad.

Studio

Undervisningen foregår nå som fjernundervisning på nettet. Det er rigget et provisorisk studio på skolen som man sender undervisning direkte fra, samtidig som noe av undervisningen foregår fra hjemmekontor.

Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll påpeker at det er altfor tidlig å si noe om hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for skolen.

– Noen avklaringer har kommet fra KFF (Kristne Friskolers Forbund) med tanke på hvordan vi skal håndtere studentinnbetalinger, men vi har reiser som er bestilt og som mest sannsynlig ikke blir gjennomført, og vi har en usikker situasjon rundt inntekter på utleie og sommerdrift. På kort sikt måtte også den tillyste basaren lørdag 14. mars avlyses. Her vil vi i nærmeste fremtid gjennomføre en trekning på hovedlotteriet, sier Myksvoll

Bønn

Når det gjelder den videre utviklingen av situasjonen med koronaviruset, vil skolen ifølge Myksvoll forholde seg til de føringer og pålegg som kommer fra sentralt hold.

Rektor Gunnar Ferstad sier at noen av skriftstedene i Bibelen aktualiseres ekstra i disse dager. Både de som er knyttet til håp og trøst, men også de som oppmuntrer til ekstra forbønn.

– På den bakgrunn inviterer vi alle ansatte, studenter og venner av skolen med på å be ekstra for de som styrer landet vårt i disse krevende tider, sier Ferstad.