FRISKOLEPIONÉR: Ingrid Kvam Steinshamn skal ha permisjon for å jobbe som prosjekt- og skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse. Foto: Ragnhild V. Espelund (Radio Sunnmøre).

Friskolepionér skal utvikle Danielsen-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

Ingrid Kvam Steinshamn tar permisjon fra stillingen som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskole Skodje for å bistå Danielsen-skolene.

‒ Når jeg først skulle vurdere å gjøre noe annet, så er det skoleutvikling og muligheten til å bistå friskolene som engasjerer meg, sier Ingrid Kvam Steinshamn til Sambåndet.

Slik forklarer hun hvorfor hun går ut i to års permisjon som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskule Skodje for å bli prosjekt- og skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse (EDS).

‒ Denne stillingen som jeg har fått tilbud om her, har oppgaver jeg kjenner godt til og som jeg opplever som meningsfulle og spennende. Det var rett og slett et tilbud som var vanskelig å takke nei til, fortsetter Kvam Steinshamn.

Bistand
Som prosjekt- og skoleutvikler skal hun bistå skolene i ulike utviklingsprosjekt og driftsspørsmål som involverer eier og i deres arbeid med evaluering av egen virksomhet, administrative oppgaver knyttet til EDS sine satsinger og prosjekter, prosjektledelse for nye skoler, herunder skolen på Voss, og profileringsarbeid for Danielsen-skolene.

Kvam Steinshamn er gift og mor til tre barn, og hun har lærerutdanning (allmennlærer) fra NLA Høgskolen og master i pedagogisk ledelse. Møre Barne- og Ungdomsskole har hun ledet siden starten, og hun kjenner godt til Egill Danielsen Stiftelse. I oppstartsårene til Danielsen Ungdomsskule Osterøy var hun lærer og inspektør og hun jobbet som prosjektleder for Danielsen Ungdomsskule Frekhaug.

Samarbeid
‒ Hva vil du som skoleutvikler?

‒ Jeg vil bistå skolene med utviklingsprosjekt, driftsspørsmål og evaluering av egen virksomhet. Sammen med dyktige skoleledere på de åtte Danielsen-skolene, og sammen med et sterkt stiftelses-team, ønsker jeg at vi kan få fortsette med å bygge gode kristne friskoler på Vestlandet. Danielsen-skolene har et velfortjent godt rykte og har holdt dette reelt over mange tiår. Dette er en ferskvare som vi sammen kan få til med dyktige lærere som brenner for elevens læring og samtidig vil og kan formidle troen gjennom skolehverdagen. 

‒ Hva vil du legge vekt på som skoleutvikler?

‒ Å samarbeide godt med teamet i EDS, og ikke minst med skolelederne og lederteamene på den enkelte skole. Det er en stor styrke for en skoleledelse å få stå sammen med andre, både i tøffe tak og i de store seirene.

Godt rykte
‒ Hvordan vurderer du situasjonen på Danielsen-skolene med tanke på skoleutvikling?

‒ Jeg ser på det som et godt tegn, og en god situasjonsbeskrivelse, at Danielsen-skolene utvider med stadig flere skoler, samtidig som de kan ta godt vare på de som er etablert. Ryktet om kvaliteten på Danielsen-skolene har nådd vossingen, og dette er et viktig poeng i debatten lokalt om hva en vil med en ny friskole på Voss.

Pendling
Siden de fleste Danielsen-skolene er i Bergensområdet og lenger sør, vil den nye jobben innebære en del pendling til Bergen for Kvam Steinshamn.

‒ Det er noe som er krevende, men også mulig for familien vår å gjennomføre. I tillegg har jeg størsteparten av min familie i Bergen og vil da få en unik mulighet til å få se dem mer enn jeg har gjort de siste sju årene vi har bodd på Sunnmøre. Det ser jeg veldig fram til.

Vanskelig
‒ Hvordan blir det å ta permisjon fra jobben som rektor ved Møre Barne- og Ungdomsskule Skodje?

‒ Det blir nok noe av det vanskeligste jeg har gjort i min yrkeskarriere. Det var krevende å reise fra Danielsen Ungdomsskule Osterøy i sin tid, og det er en skole som fremdeles har en ekstra plass i hjertet mitt. Jeg er overbevist om at det vil bli minst like krevende å ikke leve i rektorhverdagen på Møre Skodje, for det er virkelig en fantastisk flott plass å være, sier Ingrid Kvam Steinshamn.

SJOKKERT: – Eg registrerer at det er nokre som kallar seg kristne, som ikkje er gode på å skille mellom terror utført i islam sitt navn og muslimar generelt. Der har vi ei stor utfordring, seier Stig Magne Heitmann. Foto: Privat.

– Leiarar må forkynne mot netthets frå kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Stig Magne Heitmann i Åpne Dører er djupt bekymra over kristne som han meiner spreier hets og rykte på nett. ­– Det gjer vondt å lese, seier han.

– Eg vert sjokkert og frykteleg lei meg av kva nokre kristne skriv. Mange tek så mykje lettare på å slenge ut grove karakteristikkar på nettet enn andlet til andlet, seier Stig Magne Heitmann til Kristelig Pressekontor.

Som tidligare fagleg leiar og no seniorrådgivar i trusfridomsorganisasjonen Åpne Dører deler han ofte innhald om forfylgde kristne og islam på Facebook-sida si. Nokre av kommentarane opplever han som så usaklege at dei er eit problem som han meiner kyrkjelydar lyt ta tak i.

– Kristen forkynning og undervising må vere aktuell. Det blir ofte personangrep i staden for debatt om det som er saka. Derfor må kristne leiarar terpe på dette med å omtale kvarandre på ein respektfull og god måte, sier Heitmann.

– Vondt å lese

Ifylgje Åpne Dører-rådgjevaren er det ofte kommentarar til innhald som handler om statsministeren eller om islam, som kjem ut av kontroll.

– Det kan vere nokre som deler eit innlegg eg har posta på ein seriøs måte, og så er det nokre vener som skriv så stygge karakteristikkar om einskildpersonar at det gjer vondt å lese. Det går ikkje på politikken, men på personen, påpeiker han og legg til:

– Eg registrerer at det er somme som kallar seg kristne, som ikkje er gode på å skilje mellom terror utført i islam sitt namn og muslimar generelt. Der har vi ei stor utfordring.

– Ekstreme omtaler

Heitmann får støtte av tidligare KrF-byråd Filip Rygg som no er leiar for Stiftinga Skaperkraft. Hans erfaring er at det i tillegg til islam, særlig er norsk presse, barnevern og klima som får det til å koke over for einskilde kristne.

– Eg er nok litt frustrert for tida, for eg tykkjer eg les konspirasjonsteoriar som er så ettertrykkeleg motbeviste at du lett kunne ha avslørt dei med eit enkelt Google-søk. Somme trur at alt som ikkje går deira veg, er ondskap og skuldast eit hemmeleg samarbeid, og kristne er ikkje noko betre på dette enn andre, sjølv om vi burde vere det, seier Rygg.

Han fortel om pastorar som har skulda barnevernet for å forfylgje kristne foreldre og hemmelege avtaler om å selgje Noreg til utlandet.

– Eg har lese ekstremt grusomme omtaler av statsministeren vår frå menneske som eg set svært høgt. Det har overraska meg kva kristne deler på internett, held den tidligare KrF-byråden i Bergen fram.

– Er ikkje det å kritisere «det politisk korrekte» i eit sekulært samfunn, ein del av det å vere lys og salt i verda?

– Å spreie rykte og hets har ikkje noko med å vere lys og salt å gjere, seier Rygg og held fram. – Eg er freista til å seie at vi som kristne har eit ekstra ansvar for å kjempe mot konspirasjonsteoriar, fordi sanninga er det vi trur på. Ikkje den relative sanninga, men den absolutte sanninga. 

Utfordrer kristenleiarar

– Har kristne leiarar svikta på dette området?

– Nei, eg likar heller å gjere ansvaret personleg. Dette handlar kun om oss sjølv og kva ansvar vi har som einskildmenneske. Det er fint viss vi snakkar om det i kyrkjelydane, men det er ikkje der ansvaret kan ligge.

Oppskrifta hans er heller å kvalitetssjekke innhold og invitere meiningsmotstandarar heim på kaffi.

– Då ser ein gjerne at den andre ikkje er så farleg likevel, seier han til KPK.

Stig Magne Heitmann ber derimot kyrkjelydane og organisasjonane om å ta meir ansvar.

– Eg trur kristne leiarar er merksame på det og opptekne av å lyfte det fram i forkynning og samtaler, men kanskje vi må bli endå tydelegare på at alle menneske er skapt i Guds bilete, også dei du les om på nettet og som du ikkje er einig med, seier Heitmann og utdjuper:

– Vi kan ikkje berre lyfte fram dei store fanesakene. Vi må lære å utvise Åndens frukt i alt vi gjer. Då tenkjer eg fyrst og fremst på kjærleiken. Vi må, også i ord, behandle andre slik vi vil at dei skal behandle oss.

VIKTIG: – Det er vårt ansvar som kristne leiarar å seie tydelig ifrå om netthets, seier generalsekretær Erhard Hermansen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Vårt ansvar

Otten over kristne som spreier netthets og rykte, er stor også i Norges Kristne Råd. Generalsekretær Erhard Hermansen meiner problemet berre har auka i omfang.

– Eg vil seie at kristne leiarar til ein viss grad har vore med å løfte dette problemet fram, men omfanget er blitt større. Derfor blir det også viktig snakke endå meir om det framover.

Dialoggrupper, temasamlingar og forkynning er eksempel på korleis Hermansen meiner kristne leiarar kan leggje til rette for samtaler om dette vanskelege temaet.

– Det er vårt ansvar som kristne leiarar å seie tydeleg ifrå om måtar det ikkje er akseptabelt å omtale kvarandre på, og å vere med å lyfte opp korleis vi kan ha gode debattar.

– Korleis lyt kristne leiarar reagere når dei ser andre kristne gå over streken i kommentarfelta?

– Snakk med dei. Eg trur ingen ville uttalt seg på same måte om dei sat andlet til andlet med personane dei omtaler, men bak tastaturet er det oftare fritt fram, seier Erhard Hermansen som ber alle kristne ta meir ansvar for god debattkultur på nett. KPK

NEDGANG: Langt færre går på bibelskule denne vinteren enn forrige skuleår, truleg på grunn av ei ny forskrift i vaksenopplæringslova. Foto: Ansgarskolen.

Bibelskular vil konkurrere med folkehøgskular

/0 Kommentarer/i , /av

Norske bibelskular fekk generelt mange færre søkjarar i 2019 enn året før. No vil dei konkurrere med folkehøgskulane for å auke elevtalet.

Ved informasjonskontoret for norske bibelskular trur dei den kraftige nedgangen i talet på bibelskuleelevar i fjor er mellombels. Samtidig blæs det opp til konkurranse om søkjarane.

– Framover blir det viktig å differensiere oss og vise skilnaden på bibelskular og kristne folkehøgskular, seier Thomas Vårlid.

Han leier informasjonskontoret og er kommunikasjons- og rekrutteringsleiar ved Ansgarskolen i Kristiansand. I tillegg til høgskuleutdanning har Ansgarskolen òg ein bibelskule.

– Vi trur bibelskular er mykje meir aktuelle for mange fleire enn for dei som sjølv tenkjer at det er aktuelt for dei, seier Vårlid til Kristelig Pressekontor.

Kraftig nedgang

Det er i dag 20 bibelskular som er offentleg godkjende og får tilskot etter vaksenopplæringslova. Til saman har desse skulane 877 elevar dette skuleåret. Førre skuleår hadde dei 981 elevar. Kvar fjerde av desse var frå utlandet. Nedgangen på 104 elevar vert omtalt som «kraftig» av Kristne Friskolers Forbund (KFF), som organiserer bibelskulane.

– Vi hadde nok frykta at nedgangen skulle bli endå større. I praksis har nokre bibelskular fått fleire norske elevar ved at ein har fått færre med internasjonal bakgrunn, seier Thomas Vårlid.

– Nedgangen kjem truleg av dei nye avgrensingane når det gjeld den delen av elevane som kan takast inn frå andre land, seier generalsekretær Jan-Erik Sundby i KFF.

Reduksjonen Sundby viser til, kjem av endringar i forskriftene i vaksenopplæringslova. Dei tredde i kraft for utdanningsåret 2019/2020. Bakgrunnen var at ein del bibelskular har hatt ein svært høg del utanlandske elevar frå land utanfor EU. Ein kan tru at mange av dei har gått på bibelskule for å få forlenga opphald i Noreg. Etter den nye forskrifta kan maksimalt 10 prosent av elevane til bibelskulane kome frå land utanfor EU.

Nedbemanner

Ved Filadelfia Bibelskole i Oslo har dagleg leiar Ruben Færøy Knudsen tatt fram sparekniven som fylgje av at talet på utanlandske elevar må ned.

– For bibelskulen har dette store konsekvensar, seier Knudsen.

Dette studieåret mista han ein av to internasjonale klassar. I tillegg må skulen redusere talet på utanlandske elevar for å kome ned på 10 prosent til hausten. Nyleg fekk bibelskulen avslag på søknaden sin om dispensasjon frå det nye regelverket.

– Viss det ikkje skjer noko i den norske marknaden, må vi skjere ned talet på tilsette og kutte driftskostnadane. Den prosessen har allereie byrja, seier Knudsen til KPK.

Optimistisk

Thomas Vårlid er likevel optimistisk både på Filadelfia og andre bibelskular sine vegner.

– Folk ser nok at dette er ei endring som er komen for å bli, og eg trur bibelskulane har ei kjempeframtid viss vi greier å gjere oss sjølve aktuelle. I staden for nedskjeringer satsar vi på å få ti prosent vekst av norske elevar, seier han.

Vårlid har fleire grep på lur for å snu nedgongen. Eitt av dei er å jobbe for at bibelskuleåret skal gje to studiepoeng, på line med eit folkehøgskuleår. Han trur òg bibelskulane har mykje å hente på å tilpasse seg den norske marknaden i større grad. Derfor er kristne folkehøgskuleelevar ei målgruppe i rekrutteringsarbeidet.

– På ein del kristne folkehøgskular er det veldig få kristne. Bibelskulane har ei meir misjonerande vektlegging og ei inspirerande bibelundervisning, i tillegg til det gode sosiale miljøet. Dét må vi snakke opp no, seier Vårlid.

Han lover tettare samarbeid med kristne organisasjonar og festivalar for å sikre eit bibelskuletilbod som ein kan oppleve som relevant for potensielle elevar.

Mange Fjellhaug-elevar

Medan søkninga til bibelskulane generelt gjekk mykje ned i 2019, har einskiilde skular ein klar auke. Ved Bibelskolen Fjellhaug i Oslo, eigd av Norsk Luthersk Misjonssamband, starta det rekordmange elevar hausten 2018, medan det var ein liten nedgang dette skuleåret. Her vert det undervist på norsk, og dei har denne vinteren ingen elevar med ikkje-nordiske bakgrunn. I inntaksreglementet blir det stilt krav til norsk språkforståing. Bildøy bibelskule, eigd av ImF, hadde nesten 50 prosent auke frå 2018 til 2019.

– Vi har ikkje hatt veldig mange internasjonale studentar korkje før eller no, så for oss har forskriftsendringane hatt lite å bety, seier Fjellhaug-rektor Jørn Martinsen.

Løyndomen bak suksessen vil han ikkje seie noko sikkert om.

– Den direkte årsaka til det høge elevtalet er det vanskeleg å setje fingeren på. Men vi driv eit aktivt rekrutteringsarbeid, seier han. KPK

BOK: Nå skal Øystein bli bok. Her er han sammen med Chris Duwe på Awanas DNA-konferanse 2019. Foto: Brit Rønningen

Øystein også i bokformat

/0 Kommentarer/i , /av

Chris Duwe har hatt suksess med Øystein på CD. Nå skal Øystein bli bok som åpner opp for refleksjon om Gud og verdens skapelse.

‒ Jeg får stadig tilbakemeldinger om barna som hører på oss på Spotify eller Youtube, og som får oppdage Gud, Jesus og Bibelen. Samtidig møter jeg en del tenåringer som har hørt på oss i noen år, men som synes å ha gått glipp noen viktige poeng likevel, sier Chris Duwe.

Det fikk han til å stille spørsmålet: Hva er det som ikke har fungert her?

Bokversjon
‒ Jeg har kommet frem til at barn som har hatt foreldre som har snakket om det som Øystein og jeg synger og forteller om, har fått mest ut av det.

Derfor ønsket han å lage mer materiale som barn og foreldre kan bruke som utgangspunkt til samtale om livet og troen på Gud, og etter planen skal bokversjonen av CD-en Øystein på smulejakt komme ut til påske på Veritas Forlag (Lunde) og Prokla Media.

Detektivbok
‒ Hva kan du si om bokversjonen av Øystein på smulejakt?

‒ Boken er skrevet som en detektivbok, der barna skal tenke selv. Det handler om Øystein som finner noen smuler, og han lurer på hvor de kommer fra. Han blir detektiv. Der er spørsmål underveis, og barna kan selv finne svar. Samtidig gir historien noen svar på hvor verden kommer fra. Bak i boken er det en aktivitetsdel som også skal styrke samtalen mellom barn og foreldrene, slik at barna kan få en tro som er godt grunnfestet i virkeligheten, og som dyrkes frem i en trygg relasjon.

Egen start
‒ Hva vil du med boken?

‒ Poenget med boken er at siden verden har en begynnelse, så må noen ha startet det hele. I 2400 år hadde vitenskapen sagt at universet alltid har vært, helt siden atomistene i Helles snakket om dette. Men i Bibelen stod det motsatte: Gud startet verden (1. Mosebok 1,1). Så kom Einstein, Hubble, og LeMaitre og Arno Penzias og fant ut at verden hadde en egen start. Rom, tid og ting begynte et sted. Akkurat som det står i Bibelen! Det finnes en god Gud, og Bibelen er meget troverdig, sier Duwe og føyer til:

‒ Mange kristne kan ikke begrunne hvorfor de tror på Gud. Jeg vil at barn og unge skal være trygg på at Gud finnes. Gud er ikke noe som noen har funnet på. Jeg ønsker boken skal bidra til reflektert kunnskap.

Ro
‒ Hva skiller boken fra CD-en «Øystein på smulejakt»?

‒ En CD, eller et album som lyttes til med streaming, kan fort bli underholdning. Mange tenker dessverre ikke så mye over det de hører, og man samtaler ikke om det. Men en bok gir mer ro og inviterer til samtale, og bildene gjør at man lett kan forestille seg situasjonen og konsentrere seg om budskapet.

SYNG BIBELEN: Hilde Svela har akkurat gitt ut heilt nye songar med bibelvers som tekst. Ho har brukt slike songar for eigne barn og spreier dei gjerne til andre, til barnekor, til bruk i babysong og i kyrkjelydsaktiviteter elles. Foto: Sigurd Svela.

Vil ha alle med på å synge Bibelen

/0 Kommentarer/i , /av

Dei nyaste songane frå Hilde Svela har bibelvers som tekst. Dei skal gjøre Bibelen øyrevenleg for store og små, og gjerne for gamle som slit med å hugse og snakke.

– Mange er opptekne av Fem om dagen og av mosjon. For meg er det viktig med to bibelvers om dagen. Det er mat for hjartet, seier albumaktuelle Hilde Svela, jærbuen som brenn for å gi Bibelen større plass i livet til travle familiar.

Babysong for vaksne

Denne vinteren har IKO-Forlaget kome med nytt materiell for babysong, småbarnssong, barnekor eller song heime i stova med eigne barn. Hilde Svela sin vri er å setje melodi på kjende bibelvers, Fadervår og velsigninga, og lage songar ho meiner passar like godt til foreldre som til barn. «Du er dyrebar», heiter materiellet som vert presentert desse dagane.

– Bibelen vert meir brukarvenleg når versa får melodiar. Dette er enkle melodiar du kan synge og nynne for deg sjølv i dusjen, seier Svela.

Ho har valt å gi albumet eit akustisk preg. Her er det ingen innslag av syntetisk lyd slik det er vanleg på barnealbum.

– Tanken er at det akustiske lydbildet skal gjere songane meir «øyrevenlege» for foreldra, medan dei enkle og korte melodiane skal gjere songane lettare for barn å lære seg, slik at dei kjenner på meistring. Bibelen er for alle generasjonar, i alle fasane våre og til alle tider. Då eg skulle lage innspelinga, hadde eg ein draum om å lage noko som spegla dette, fortel ho.

Set ord på trua

– Kva kan bibelverssongane dine gi barn som andre kristne barnesongar ikkje kan?

– Eg tenkjer kanskje heller at dei utfyller kvarandre. Bibelversa sjølv gir oss orda for kva vi trur på. Det er ikkje noko vi må produsere og finne på sjølv.

– Korleis nyttar du sjølv bibelverssongane i kvardagen?

– Dei er som kart og kompass. Viss du går i fjellheimen utan dette, kan du kome heilt på viddene. På same måten er det for meg utan Bibelen, seier Svela som framleis syng bibelverssongane kvar kveld for den 11 år gamle dottera si heime på Kvernaland i Rogaland.

For dei to eldste på 13 og 16 år er tida med godnattsongar på sengekanten over, men Hilde Svela trur bibelversa lever vidare inni dei.

Hjelp for demente

– Gud seier sjølv at han er nær i Ordet og at Ordet ikkje vender tomt tilbake. Og når versa i tillegg blir sungne inn, så er det som å skrive i stein på hjartet deira, seier songaren og låtskriveren.

Ho fekk erfara dette sjølv då ho som 18-åring jobba på eit eldresenter med ein dement mann utan talespråk. Men songane han hadde sunge i mannskoret, kunne han på rams, og saman byrja dei å synge. Då dei var ferdige, var det ikkje mogeleg å kommunisere med han igjen.

– Men musikken gløymer vi ikkje, og det var berre songane han hugsa. Musikken blir lagra heile livet. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg, minnest Svela som meiner foreldre må kjenne den rette tida og gripe sjansen som ligg i dette.

– Ta ansvar

Svela meiner foreldre må vere bevisste på kva dei gjev vidare til barna sine. Ho viser til forsking som seier at 70 prosent av dei som verner om trua gjennom livet, har sett og opplevd at foreldra lever i det sjølv.

– Det som var utslagsgivande for meg som mor, var at det var vanskeleg å ta del på gudsteneste ei periode, og då fekk ikkje barna gått på søndagsskule. Før hadde eg tenkt at dei får trua med seg på søndagsskulen, men då forsto eg at eg sjølv bevisst måtte velje å gi trua mi vidare til dei. Då vart korta med bibelvers og songar viktige å ta fram, som ei rutine i kvardagen.

Slik gjekk det til at familien Svela byrja å trekke eit bibelvers eller ein bibelverssong kvar morgon, samstundes med at dei delte bønneemne.

– Det trong ikkje vere lange andakter. Eg såg verdien av å gjere det veldig enkelt, seier Hilde Svela. – Eitt eller to vers om dagen er ofte nok. KPK

SENTRUM: Voss herad får nå sin første kristne skole. Egill Danielsen Stiftelse er i dialog om et lokale i nærheten av Voss sentrum. FOTO: Sunny256/Wikimedia Commons

Klart for 9. Danielsen-skole

/0 Kommentarer/i , /av

Egill Danielsen Stiftelse har fått godkjent søknad om å starte kristen ungdomsskole på Voss.

– Vi gleder oss til å starte kristen skole på Voss, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS) til Sambåndet.

I brevet som er datert 30. januar, skriver riktignok Utdanningsdirektoratet (Udir) at de «imøtekommer delvis søknaden fra Danielsen Ungdomsskole Voss AS». Fra og med skoleåret 2020/21 er skolen godkjent for inntil 90 elever på 8.–10. årstrinn. Som Sambåndet skrev i nr. 9/19, søkte skolen opprinnelig om godkjenning for inntil 180 elever.

– Dette er uproblematisk for oss, sier Ystebø.

Konsekvenser.
Udir viser til at de blant annet må vurdere hvilke konsekvenser godkjenningen vil få for den offentlige skolestrukturen. Voss herad (sammenslått med Granvin fra 1. januar) skrev i sin uttalelse til søknaden at 180 plasser utgjør 33 prosent av elevmassen. Det ville kunne føre til at Granvin barne- og ungdomsskole må legge ned ungdomsskoletilbudet sitt. Elever som fortsatt ønsker å benytte offentlig skoletilbud, vil dermed kunne få lengre reisevei.

– Friskolelovens forarbeider uttrykker klart at dette er en type konsekvens som ikke er ønskelig, og som vil være relevant for vurderingen av om godkjenningen skal gis eller ikke, påpeker Udir.

Må håndtere.
90 elevplasser tilsvarer 16,5 prosent av den totale elevmassen på ungdomstrinnene i kommunen. Også dette vil ifølge heradet få visse konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, men det er altså først ved doblet antall elevplasser det vil få store konsekvenser.

– Så vidt direktoratet kan vurdere, vil tapet av 90 elever til en friskole være innenfor det en kommune på Voss herads størrelse skal kunne håndtere. En friskole med 180 elever vil imidlertid utgjøre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet som tilsier at godkjenning ikke bør gis, skriver avdelingsdirektør Einar Simonsen Plahter i Udir.

30 elever per år.
Samtidig viser Udir til at Danielsen ungdomsskole Voss AS uansett ikke ser for seg å overstige 90 elever de første årene skolen er i drift. Ifølge søknaden er det meningen å «rekruttere 30 elever per trinn i årene 2020–2026».

– Vi anser det rimelig å gi en godkjenning for 90 elever. Vi mener at de strukturmessige endringene kommunen må gjøre som følge av dette, ikke er så omfattende at godkjenning ikke bør gis, konkluderer avdelingsdirektøren.

Lokale.

Før søknaden ble sendt hadde 40 familier med barn i grunnskolealder gitt uttrykk for at de ønsker at barna deres skal gå på en kristen friskole på Voss. Tre ulike kristne forsamlinger er representert. Skolen blir den niende i rekken av skoler i Egill Danielsen Stiftelse.

Daglig leder opplyser at EDS er i dialog med en aktør om leie av et tjenlig lokale i nærheten av Voss sentrum. Deler av dette lokalet står i dag tomt.

– Vi håper på avklaring innen kort tid, og det vil da også vise seg om det er gjennomførbart med oppstart høsten 2020 eller om vi må vente til neste høst, sier Asle Ystebø.

POTENSIAL: Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF mener det er realistisk at gaveinntektene til ImF i 2020 kan øke med 1 million kroner. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Skal øke gaveinntektene med en million i 2020

/0 Kommentarer/i , /av

– Halvparten skal komme gjennom økning i Fast Givertjeneste (FGS) og resten gjennom ulike «stunt» i løpet av året, sier Kenneth Foss, arrangements og markedsansvarlig i ImF.

I Sambåndet nr. 2/20 som nådde leserne 13. februar, skrev vi om et underskudd for ImF på 2,75 millioner kroner i 2019. Også 2018 gikk i minus, med 2,5 millioner kroner. Dyrere overgang til nytt database-system enn det som var ventet – og følger av dette igjen som for eksempel forsinkede og sammenslåtte gavekampanjer, er noe av det som ligger bak underskuddet for 2019 (les mer ved å trykke på lenken over). 

Kristelig Pressekontor (KPK) laget en artikkel om dette som ble publisert i nettavisene til både Dagen og Vårt Land 14. februar og også i papirutgaven av Dagen 17. februar. Det som ikke var nevnt i KPK-artikkelen, var tilleggssaken i Sambåndet der redaksjonen utfordret arrangements- og markedssjef Kenneth Foss i ImF på tallene. 

Heller ikke Foss synes tallene for de siste årene er hyggelig lesing, men han ser også muligheter og potensial. Sammen med selskapet Knif fundrising har ImF kjørt et såkalt forprosjekt for å kartlegge status, muligheter og utfordringer for ImF som pengeinnsamler.

Målrettet

– Vi ser blant annet at vi har et stort potensial når det gjelder de mer tradisjonelle gavekampanjene. Det er ofte en fast gruppe som responderer, og det er jo flott, men det finnes andre som ikke gir per i dag, verken i kampanjer eller på andre måter. Framover vil vi arbeide mer målrettet med hvordan vi kommuniserer med de ulike givergruppene, sier Foss.

Les også: Giro gir fortsatt mye. 

Stort potensial er det også i FGS-ordningen. Trenden hos ImF er som hos mange andre: FGS øker, kampanjer avtar.

– ImF har i dag ca. 450 faste givere, og et av målene er å komme i kontakt med nye givergrupper og få på plass flere avtaler. Her skal vi jobbe på ulike måter og kanskje skal vi også skape litt nye giverprodukt. Mulighetene er mange, sier Kenneth Foss.

Les også: Oppvekst påvirker givermentalitet. 

Ny ringerunde

Den største utfordringen her, som i en del annet arbeid, er at det kreves både penger og arbeidstid før man kan hente ut fortjeneste i økte misjonskroner.

– Ja, det er mye å ta tak i og det krever ressurser på mange områder, sier Kenneth Foss.

Det første konkrete prosjektet handler om en offensiv mot de eksisterende giverne.

– For to år siden hadde vi en aksjon der vi kontaktet de som har FGS-avtaler i dag med en oppfordring om å øke beløpet. Da var blant annet ImF-styret med og ringte personlig til nesten 150 av de 450 giverne. Det gav oss 200 000 kroner mer i året. Nå planlegger vi en ny runde. Vi sender først ut en ny oppfordring om å justere beløpet. Deretter vil ImF-styret nok en gang trø til og ringe de vi ikke nådde sist. Det skjer på styremøtet fredag 13. mars. De vi ikke rekker da, vil bli kontaktet på annen måte i løpet av våren. Det håper vi skal gi resultat også denne gang, sier Kenneth Foss.

SALGSTEAM: Her er det beste salgsteamet. Foto: Privat

KVS Lyngdal sjekket ut alle prisene

/0 Kommentarer/i , /av

Elevene på KVS Lyngdal har gode forretningsideer og er gode til å markedsføre dem. Det blir det priser av.

‒ Det er et tverrfaglig prosjekt som vi har jobbet med gjennom hele året. Elevene har jobbet veldig hardt og systematisk. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, sier lærer Vegard Rydh ved KVS Lyngdal til Sambåndet.

Andreklassingene ved skolen deltok onsdag 5. februar på Salgsmesse for Ungdomsbedrifter for skolene i Lindesnes- og Listerregionene i Mandal. Der var det konkurranse for andreklassene på alle videregående skoler i regionen. Elevene konkurrerte om beste utstilling og beste salgsteam.

Produkter
‒ Det går på markedsføring og presentasjon, hvordan standen ser ut, hvordan de selger, og hvordan de tar kontakt med publikum, forklarer Rydh og føyer til:

‒ De selger sine produkter. Et lag har laget håndverk i tre, et annet har utviklet en nettside for å markedsføre lokale bønder, og det tredje har laget skinner for rullestolbrukere.

Elevene fra KVS Lyngdal vant 1., 2. og 3. prisen i begge konkurransene.

Erfaring
‒ Hva betyr det å vinne denne konkurransen?

‒ Det er veldig stas. Jeg er veldig stolt av elevene. Det er en god erfaring til fylkesmessa.

‒ KVS Lyngdal har også tidligere gjort det godt på både salgsmessa og på fylkesmessa som samler 100 ungdomsbedrifter og vel 500 videregående elever. Det var derfor ingen overraskelse at de stakk av med noen priser, men at de skulle ta alle er det bare å gratulere med. Så får vi se hvordan de hevder seg 5. mars når fylkesmessa går av stabelen. Kanskje vinner de en NM-billett også, sier rådgiver Vemund Ruud i Ungt Entreprenørskap.

Økning
Det er Ungt Entreprenørskap Agder som arrangerer messa og konkurransen. Ruud opplyser at det i år bare var tre skoler som var representert, 19 bedrifter som ble presentert og 100 elever som deltok på konkurransen.

‒ To skoler var i år savnet på denne messa, men kommer tilbake neste år. Ellers er det en økning på 36 prosent i år av elever som driver ungdomsbedrift, slik at dette er i medvind. En av fire elever på Agder er gjennom ungdomsbedriftsprosjekt.

Verktøy
Rydh er ikke tvil om at Ungt Entreprenørskap er et godt undervisningsverktøy som gjør fagene mer relevant for elevene.

‒ Vi er med på dette fordi det gir elevene den riktige kontakten med det faglige stoffet. I prosjektet lærer de å lage forretningsplan, regnskap, kundebehandling og markedsføring. Det gir elevene en utvidet forståelse av det de skal lære.

Kåret
I fjor vant KVS Lyngdal fem priser på salgsmessa, og på fylkesmessa i fjor ble Bee Saved UB fra KVS Lyngdal kåret til årets ungdomsbedrift på Agder. Bedriften ønsker å spre informasjon om bienes viktige rolle i økosystemet, og hva som skjer om de forsvinner, i tillegg til å selge relaterte produkter som man kan kjøpe under Butikkfanen. Både Bee Saved og Ecoffee UB, også fra KVS Lyngdal, vant flere priser. Eccoffee fokuserer på kaffe og naturen og har som visjon å være med på å forminske den globale mengden avfall fra kaffekapsler som ikke blir resirkulert.

DIALOG: ImFs lære- og tilsynsråd ønsker å møte representanter for Emblem bedehusforsamling og ImF Sunnmøre for videre dialog om saken om kvinnelige eldste. Bildet viser Emblem bedehus i Ålesund: FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Fastholder veiledningen om eldstetjenesten

/0 Kommentarer/i , /av

SAKEN ER OPPDATERT Lære- og tilsynsrådet i ImF står fast på den gjeldende veiledningen om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

Slik lyder konklusjonen fra ImFs lære- og tilsynsråd i saken om eldsteråd for begge kjønn i Emblem bedehusforsamling i Ålesund.

Som kjent har Emblem bedehusforsamling, som er tilknyttet ImF Sunnmøre og ImF, åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd. Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om forsamlingens vedtak. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

18. januar skrev sambåndet.no at ImFs fungerende generalsekretær Andreas Evensen, sammen med ImF-styreleder Gabriel Pollestad, hadde sendt ut et brev til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF. I brevet het det at utgangspunktet for behandlingen i lære- og tilsynsrådet ville være at «vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger.»

Lære- og tilsynsrådet

– Dette er en spennende tid for ImF, og vi gleder oss over at lokalforsamlinger dannes og bygges. Vi lever i en akselererende tid med raske endringer, noe som utfordrer oss på flere måter, innleder lære- og tilsynsrådet sin uttalelse fra møtet 7. februar. Rådet kommer også med en erkjennelse:

– Vi må erkjenne at vi ikke i stor nok grad har veiledet og undervist om forholdet mellom mann og kvinne i familie og forsamling. Bibelens gode ordninger om dette har ikke i tilstrekkelig grad blitt formidlet i en tid det har vært sårt tiltrengt. Det samme kan sies om bibelens lære om eldste- og tilsynstjenesten og hvordan denne kan ha en positiv funksjon, med omsorg for både lære og liv på ulike nivåer innen ImF. Vi innser at vi har vært for sent ute med å legge til rette for at våre lokale fellesskap kan ha gode prosesser som ivaretar både teologiske og praktiske aspekter ved tjenestedeling og ved eldste- og tilsynstjenesten. ImF vil i tiden fremover prioritere å tilby hjelp til slike prosesser i kretser og forsamlinger som jobber med dette.

Lære- og tilsynsrådet ønsker å møte representanter fra Emblem bedehusforsamling og ImF Sunnmøre for videre dialog om saken.

Ikke ny innsikt

Rådets konklusjon lyder i sin helhet slik:

– Lære- og tilsynsrådet har gjennom denne prosessen ikke kommet til ny innsikt i det spørsmålet, vi står derfor fast på gjeldende veiledning om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

De som møtte i lære- og tilsynsrådet 7. februar, var Andreas Evensen (fungerende generalsekretær), Gabriel Pollestad (leder for ImF-styret) , Jarle Mong, Gunnar Ferstad og Runar Landro. Sistnevnte er ikke med i rådet, men ble kalt inn for anledningen.

Ønsker dialog

Arild Ove Halås er styreleder i Emblem bedehusforsamling.

– Jeg synes vedtaket fra lære- og tilsynsrådet er konstruktivt og greit, og jeg ser fram til at vi skal sette oss ned sammen, sier Halås til sambåndet.no.

– Kommer dere til å endre på deres vedtak som følge av dette?

– Vi har opprettet eldsterådet etter enstemmig vedtak og behandling på tre årsmøter, så endring er ikke tema. Men vi er åpne for en god og konstruktiv dialog med ImF om å finne en god vei videre, sier Arild Ove Halås. 

SANDNES: Fredheim Arena ligger like ved E39 Motorveien. FOTO: PETTER OLSEN

Anker ikke skole-avslag

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Fredheim Arena anker ikke avslaget på søknaden om skoledrift. Dersom forsamlingens årsmøte skulle være uenig i beslutningen, er alternativet å søke på nytt i 2021.

Som sambåndet.no meldte i den opprinnelige versjonen av denne artikkelen, publisert tirsdag 11. februar, fikk Fredheim Arena avslag på søknaden om å etablere KF-skolen Sandnes. Rent formelt var det KF-skolen Sandnes AS som søkte.

– Vi tar avslaget til etterretning og vedkjenner oss at noen av argumentene for avslag både er gode og legitime, var den umiddelbare kommentaren fra Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

– IKKE TILSTREKKELIG GRUNNLAG

Tirsdag kveld behandlet forsamlingsrådet, møtepunktet i forsamlingen mellom styret og eldsterådet og dermed høyeste organ utenom årsmøtet, avslaget. Etter å ha sørget for å informere medlemmene sier Andreas Bjørntvedt dette til sambåndet.no fredag ettermiddag: 

– Et samlet forsamlingsråd gikk inn for å ikke anke avslaget. Oppsummert vurderer vi det slik at grunnlaget for å anke ikke er tilstrekkelig. 

Brevet fra Utdanningsdirektoratet (Udir) er datert 31. januar. Udir viser til at søknaden, etter en oppklaringsrunde høsten 2019, tilfredsstiller friskolelovens minstekrav. Grunnlaget for avslaget ligger dermed i den skjønnsmessige vurderingen. Der skal direktoratet blant annet vurdere hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, samt hvilket behov det er for skolen.

MULIG SAMARBEID

– Forsamlingsrådet mener at noen av momentene for avslag er gode og legitime, som påpekningen fra Sandnes kommune om at det bare er 40 prosent dekningsgrad på de kristne skolene som allerede er etablert i kommunen, sier Bjørntvedt.

I stedet for å anke vil forsamlingsrådet foreslå å gå i dialog med kristne friskoler som allerede er etablert i byen, om hvordan et eventuelt samarbeid kan se ut. Forutsetningen for et slikt initiativ er at menigheten ønsker at det skal gjøres.  

– Dette opplever vi også at vil være mer i samsvar med det vi signaliserte i strategidokumentet (se nedenfor) om økt satsing på felleskristelig samarbeid, sier Bjørntvedt.

ÅRSMØTET

Skulle forsamlingens årsmøte i april være uenig i beslutningen fra forsamlingsrådet, kan man sende inn en ny søknad neste år.

– Vi ønsker å takke de medlemmene som har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med skolesøknaden, understreker Andreas Bjørntvedt. 

Prosessen rundt egen barne- og ungdomsskole for Sandnes-forsamlingen startet i 2015, da som en del av et langsiktig strategiarbeid. Målet var å finne ut hvordan hele eiendomsmassen og tomten rundt Fredheim Arena Konferansesenter kan brukes til beste for byen.

– I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange mulige tanker for fremtiden, sa Andreas Bjørntvedt da Sambåndet skrev om planen i fjor vår.

I FORKANT
Medlemmene og ledelsen i Fredheim Arena har foreløpig ikke avgjort om de ønsker skoledrift. De har likevel valgt å søke for å være i forkant dersom flertallet ser skoledrift som den beste bruk av tomten og noe Fredheim skal gjøre.

Nå kan det altså se ut som at valget allerede er avgjort av andre. De lokale Sandnes-politikerne har vært skeptiske og både rådmannen i Sandnes og et knapt flertall i Utvalg for kultur og oppvekst, vendte i fjor høst tommelen ned. Årsaken var ikke politisk uvilje mot friskoler, de finnes det allerede flere av, men at behovet for elevplasser ikke var til stede.

Det er også hovedargumentet i avslaget fra Udir. Dekningen i Sandnes er så god at det ikke vil være forsvarlig med en ny friskole.

I TAKT MED BYEN

– Vi har flere ganger sagt at vi vil gi honnør til politikerne våre som ønsker det beste for byen. Det samme ønsket har vi, sier Bjørntvedt og utdyper.

– Skole er en av flere muligheter vi har for den aktuelle tomten. Dersom behovet ikke finnes i byen, risikerer vi å komme i konflikt med vårt ønske om å bruke tomten til det beste for byen. Da kan det hende det er andre ting vi heller skal gjøre, sier Andreas Bjørntvedt.

HAR SVART: Abid Q. Raja er nyutnevnt kultur- og likestillingsminister for Venstre. Foto: Sveinung Bråthen/flickr.com

Bekrefter at ImF kan stille verdikrav til skoleansatte

/0 Kommentarer/i , /av

En stortingsrepresentant fra Ap stilte spørsmål til likestillings- og kulturministeren om hvorvidt ImFs verdidokument for skoler er i tråd med dagens lovverk. Svaret fra statsråden inneholder ingen overraskelser.

«Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig», skriver kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V).

Det var stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) som sendte inn spørsmålet til statsråden til skriftlig besvarelse. Henriksen viste til innslag på NRK1 Dagsrevyen og artikkel på nrk.no 29. januar. Fra artikkelen siterer Henriksen dette:

Verdidokument

«Rektor og alle lærarane ved skulane til Indremisjonsforbundet må skrive under på eit verdidokument der dei stiller seg bak strenge føringar i synet på ekteskapet. Ekteskapet skal ifølge dokumentet vere mellom mann og kvinne, monogamt og livslangt. Å vere skild, ha barn utanfor ekteskap eller leve i eit homofilt parforhold vil i dei fleste tilfelle føre til at du ikkje er kvalifisert til stillingane.» Denne framstillingen bærer preg av en sammenblanding av to verdidokumenter, ett som er for ansatte i ImF sentralt og ett som gjelder for skoleansatte.

Sistnevnte verdidokument inneholder ingen direkte henvisning til verken skilsmisse, barn utenfor ekteskap eller homofile parforhold, men fastslår at det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samlivet. Videre står det at det «forventes at alle lever i samsvar med dette». 

«Er slik og lignende praksis lovlig, jf. dagens lovverk?», lød spørsmålet fra stortingsrepresentanten.

Svaret fra statsråden bør ikke komme som noen overraskelse, aller minst på stortingsrepresentanten selv

Svaret fra statsråden bør ikke komme som noen overraskelse, aller minst på stortingsrepresentanten selv, som jo faktisk er lovgiver:

Legitime grunner

«Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig. Det er derfor en begrenset adgang til å forskjellsbehandle, dersom forskjellsbehandlingen kan anses saklig, nødvendig og forholdsmessig. Alle tre vilkår må oppfylles, det er for eksempel ikke tilstrekkelig å vise til at det er nødvendig å forskjellsbehandle», påpeker statsråden.

Abid A. Raja starter med å slå fast at «forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet, kan være saklig». Grensen mellom diskrimineringsvern og religionsfrihet er drøftet i forslaget fra 2016-17 som førte fram til likestillings- og diskrimineringsloven). Lovgiverne påpeker at religionsfriheten «gir trossamfunn og andre religiøse organisasjoner eller virksomheter rett til å påberope seg religiøst begrunnet forskjellsbehandling i bestemte tilfeller».

  • For at en handling skal være religiøst begrunnet og lovlig, må det for det første dreie seg om forhold som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen. Hva som skal anses som religionsutøvelse, må bedømmes ut fra det enkelte trossamfunns lære. 
  • For det andre må forskjellsbehandlingen være nødvendig for religionsutøvelsen. Likebehandling (av for eksempel gifte og samboende) må altså komme i konflikt med medlemmene i trossamfunnets religiøse overbevisning. Forskjellsbehandlingen må også bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen.
  • For det tredje skal virkning forskjellsbehandlingen får i form av ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis.

Religiøs funksjon

Når det så kommer til konkrete ansettelser, framholder statsråden at religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn være de enkleste å vurdere. Så påpeker Raja videre: «Lovens vilkår kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn, og i virksomheter som har et religiøst formål – dersom det godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold.»

Konkret vurdering

Til slutt presiserer kultur- og likestillingsministeren at trossamfunnene og virksomheter som drives av trossamfunnene, må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. «Likestillings- og diskrimineringslovens adgang til lovlig forskjellsbehandling åpner ikke for at det etableres et totalforbud mot ansettelse av homofile. Det må ved hver enkelt ansettelse foretas en konkret vurdering av hvorvidt det er saklig, nødvendig og forholdsmessig å forskjellsbehandle på religiøst grunnlag. I arbeidsforhold skal det i tillegg vurderes om seksuell orientering er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket,» understrekes det i svaret fra statsråden.

Når det gjelder hvorvidt en enkeltsak eller praksis er i strid med diskrimineringslovverket, må det vurderes av Diskrimineringsnemnda eller de alminnelige domstoler, konkluderer Abid Q. Raja.

Ingenting av dette representerer noe nytt for ImF eller andre som driver skoler med lignende verdidokumenter.

Les også: Må påvise åndelig funksjon. Les også: Det handlar om trusfridom.