Sjøholt folkehøgskule får 4,2 mill. i statsbudsjettet

– Ein stor dag for ImF, seier generalsekretær Erik Furnes.

– Ein stor dag for ImF, seier generalsekretær Erik Furnes.
– No kan vi setje full fart med å signere avtalar, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk.

Planane for ny folkehøgskule på Sjøholt (tidlegare omtala som Ørskog folkehøgskule) har vore ein veg med mange krokete svingar. Sju søknadar måtte til før dei i fjor, på overtid, fekk innvilga 750 tusen kroner til planlegging av oppstart hausten 2020. Pengane kom etter budsjettforhandlingar med mellom anna KrF.

Då fleirtalsregjeringa, der KrF no er medlem, la fram sitt budsjettforslag i dag, var denne setniga å lese på side 154 av Kunnskapsdepartementet sitt 385 siders budsjett. «Sjøholt Folkehøgskole (tidlegare Ørskog Folkehøgskole) skal starte opp hausten 2020. Departementet foreslår å auke løyvinga til skulen med 4,2 mill. kroner som følge av det.»

Dette mikroskopiske utdraget av det totale busjettet er eit fundament for planane om ny folkehøgskule. Det betyr i praksis at oppstart hausten 2020 no kan bli reellt.

– Dette betyr full fart i arbeidet med å vere på plass hausten 2020. Vi kan no gå i gong med å signere avtalar om ombygging og anna tilrettelegging som til nå har stått litt på vent, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk.

Summen på 4,2 millionar er noko lågare enn det ImF har lagt opp til i budsjettet – 4,9 millioner. Prosjektleiar Klokk har fått signal om at det skuldast meir budsjett-tekniske tilhøve enn reelle kutt i tilskot.

Denne delen av statsbudsjettet skal formelt vedtakast 6. desember. Det er likevel ingen grunn til å tru at denne posten i budsjettet vert vesentleg endra.

Sjøholt folkehøgskule er planlagt som ein skule med aldersgrense 16 år. Øvrige folkehøgskular har i dag 18-årsgrense.

Furnes sitt åndelige testamente

Med boken «Det gryr av dag» har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi. BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive […]

Med boken «Det gryr av dag» har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi.

BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive en bok om det som har vært sentralt for ham som forkynner og som engasjert både i Indremisjonsforbundet og i bevegelsen Ordet & Israel, som et slags åndelig testamente.

Israel
‒ Hensikten med boken er blant annet å vise sammenhengen mellom Guds gamle og nye eiendomsfolk. Det er viktig å få dokumentert at erstatningsteologien som sier at Gud bare har ett eiendomsfolk, er en villfarelse. Det argumenterer jeg mot, forklarer Furnes.

For de som lurer på hvorfor han er så interessert i Israel, ramser han opp fire ting som har bidratt til det.

‒ For det første så var det min far. Han var interessert i Israel. For det andre: Da jeg var på Stortinget, var jeg formann i for Israels Venner på Stortinget, og da måtte jeg sette meg inn saken for å kunne svare journalister og andre. For det tredje: De siste årene på Stortinget ble det klart for meg at jeg ikke skulle inn i politikken igjen, men i misjonen. Jeg gikk hjem og leste i Bibelen, og der leste jeg hva som står om Guds to eiendomsfolk. For det fjerde så har jeg vært reiseleder i Plussreiser og vært 37 ganger i Israel. Der er det ikke bare ordet, men også landet som forkynner.

Jødefolket
Furnes har en nærmere gjennomgang av bokens innhold i form av en bibeltime.

‒ I Bibelen leser vi at Gud er opptatt av slekten og at den skal bli tatt vare på. Han valgte ut ett folk, jødene, for å frelse menneskeslekten. Da han skulle komme til slekten ved inkarnasjonen, valgte han det jødiske folket. Han brukte jødefolket for å gi oss sitt ord. Folket var ofte ulydig og gikk gjennom mange prøvelser, men gang på gang leser vi at Gud ikke gir opp sitt folk, sier Furnes.

Han viser til fire viktige profetier om jødefolket. Den første vikte profetien går på at jødefolket skulle bli spredd til alle folkeslag. Den andre profetien går på at Gud skulle bevare dem i diasporaen, mens en tredje profeti er at Gud skal samle folket tilbake til landet.

‒ Hvorfor samler Gud folket tilbake til landet? Fordi de der skal møte Messias. Og det er den fjerde profetien som forteller om Israels åndelige gjenfødelse, og da skal hele folket bli frelst, sier Furnes.

Kristi brud
Et hovedpoeng i Det gryr av dag er at Gud har to eiendomsfolk, og det andre eiendomsfolket kaller Furnes Jesu Kristi brud, Jesu sanne kirke.

‒ Disse to folkene må ikke blandes. Det nye folket ble født på pinsedag, og de som tror på Jesus som Guds frelser, hører til Guds eiendomsfolk. Det nye folket er lite omtalt i GT, men Paulus forkynte det som han kaller et mysterium, forholdet mellom Kristus og menigheten. I GT finner vi bilder og skygger av det nye folket i skapelsesberetningen, når Gud skaper Eva og Adam. Hvorfor skapte ikke Gud Eva ut av en jordklump, akkurat som han hadde gjort med Adam? Han ville forkynne et mysterium. Det er et bilde på Kristus som brudgommen og menigheten som bruden, og at Gud gir av seg selv og forkynner Kristus for oss.

Dagmennesker
Tittelen Det gryr av dag begrunner Furnes slik:

‒ I begynnelsen skilte Gud lyset fra mørket. Lyset kalte han dag, og mørket kalte han natt. Det er åndelig mørke i verden, men vi er dagmennesker som lever i lyset. Jesus er den klare morgenstjerne som varsler en ny dag. Han skal stige ned fra skyen og hente hjem sin brud. Morgenstjernen kommer før solen, sier Furnes.

Sidespor
‒ Men mens vi venter på at Jesus skal komme igjen, hører ikke både jøder og hedninger som tror på Jesus, til det samme folket, slik at Gud nå har ett eiendomsfolk?

‒ Jødefolket er i dag på et frelseshistorisk sidespor der de blir frelst som enkeltindivider på samme måte som vi som er hedninger eller ikke-jøder. Men når Jesus kommer igjen som konge, skal han møte hele jødefolket til renselse og frelse. Da blir det ett eiendomsfolk, sier Kjell Furnes.

NY BOK: Kjell Furnes med sitt åndelige testamente, "Det gryr av dag". Foto: Brit Rønningen

Furnes sitt åndelige testamente

Med boken "Det gryr av dag" har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi.

BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive en bok om det som har vært sentralt for ham som forkynner og som engasjert både i Indremisjonsforbundet og i bevegelsen Ordet & Israel, som et slags åndelig testamente.

Israel
‒ Hensikten med boken er blant annet å vise sammenhengen mellom Guds gamle og nye eiendomsfolk. Det er viktig å få dokumentert at erstatningsteologien som sier at Gud bare har ett eiendomsfolk, er en villfarelse. Det argumenterer jeg mot, forklarer Furnes.

For de som lurer på hvorfor han er så interessert i Israel, ramser han opp fire ting som har bidratt til det.

‒ For det første så var det min far. Han var interessert i Israel. For det andre: Da jeg var på Stortinget, var jeg formann i for Israels Venner på Stortinget, og da måtte jeg sette meg inn saken for å kunne svare journalister og andre. For det tredje: De siste årene på Stortinget ble det klart for meg at jeg ikke skulle inn i politikken igjen, men i misjonen. Jeg gikk hjem og leste i Bibelen, og der leste jeg hva som står om Guds to eiendomsfolk. For det fjerde så har jeg vært reiseleder i Plussreiser og vært 37 ganger i Israel. Der er det ikke bare ordet, men også landet som forkynner.

Jødefolket
Furnes har en nærmere gjennomgang av bokens innhold i form av en bibeltime.

‒ I Bibelen leser vi at Gud er opptatt av slekten og at den skal bli tatt vare på. Han valgte ut ett folk, jødene, for å frelse menneskeslekten. Da han skulle komme til slekten ved inkarnasjonen, valgte han det jødiske folket. Han brukte jødefolket for å gi oss sitt ord. Folket var ofte ulydig og gikk gjennom mange prøvelser, men gang på gang leser vi at Gud ikke gir opp sitt folk, sier Furnes.

Han viser til fire viktige profetier om jødefolket. Den første vikte profetien går på at jødefolket skulle bli spredd til alle folkeslag. Den andre profetien går på at Gud skulle bevare dem i diasporaen, mens en tredje profeti er at Gud skal samle folket tilbake til landet.

‒ Hvorfor samler Gud folket tilbake til landet? Fordi de der skal møte Messias. Og det er den fjerde profetien som forteller om Israels åndelige gjenfødelse, og da skal hele folket bli frelst, sier Furnes.

Kristi brud
Et hovedpoeng i Det gryr av dag er at Gud har to eiendomsfolk, og det andre eiendomsfolket kaller Furnes Jesu Kristi brud, Jesu sanne kirke.

‒ Disse to folkene må ikke blandes. Det nye folket ble født på pinsedag, og de som tror på Jesus som Guds frelser, hører til Guds eiendomsfolk. Det nye folket er lite omtalt i GT, men Paulus forkynte det som han kaller et mysterium, forholdet mellom Kristus og menigheten. I GT finner vi bilder og skygger av det nye folket i skapelsesberetningen, når Gud skaper Eva og Adam. Hvorfor skapte ikke Gud Eva ut av en jordklump, akkurat som han hadde gjort med Adam? Han ville forkynne et mysterium. Det er et bilde på Kristus som brudgommen og menigheten som bruden, og at Gud gir av seg selv og forkynner Kristus for oss.

Dagmennesker
Tittelen Det gryr av dag begrunner Furnes slik:

‒ I begynnelsen skilte Gud lyset fra mørket. Lyset kalte han dag, og mørket kalte han natt. Det er åndelig mørke i verden, men vi er dagmennesker som lever i lyset. Jesus er den klare morgenstjerne som varsler en ny dag. Han skal stige ned fra skyen og hente hjem sin brud. Morgenstjernen kommer før solen, sier Furnes.

Sidespor
‒ Men mens vi venter på at Jesus skal komme igjen, hører ikke både jøder og hedninger som tror på Jesus, til det samme folket, slik at Gud nå har ett eiendomsfolk?

‒ Jødefolket er i dag på et frelseshistorisk sidespor der de blir frelst som enkeltindivider på samme måte som vi som er hedninger eller ikke-jøder. Men når Jesus kommer igjen som konge, skal han møte hele jødefolket til renselse og frelse. Da blir det ett eiendomsfolk, sier Kjell Furnes.

 

Sjøholt folkehøgskule får 4,2 mill. i statsbudsjettet

– Ein stor dag for ImF, seier generalsekretær Erik Furnes. – No kan vi setje full fart med å signere avtalar, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk

Planane for ny folkehøgskule på Sjøholt (tidlegare omtala som Ørskog folkehøgskule) har vore ein veg med mange krokete svingar. Sju søknadar måtte til før dei i fjor, på overtid, fekk innvilga 750 tusen kroner til planlegging av oppstart hausten 2020. Pengane kom etter budsjettforhandlingar med mellom anna KrF.

Då fleirtalsregjeringa, der KrF no er medlem, la fram sitt budsjettforslag i dag, var denne setniga å lese på side 154 av Kunnskapsdepartementet sitt 385 siders budsjett. «Sjøholt Folkehøgskole (tidlegare Ørskog Folkehøgskole) skal starte opp hausten 2020. Departementet foreslår å auke løyvinga til skulen med 4,2 mill. kroner som følge av det.»

Dette mikroskopiske utdraget av det totale busjettet er eit fundament for planane om ny folkehøgskule. Det betyr i praksis at oppstart hausten 2020 no kan bli reellt.

– Dette betyr full fart i arbeidet med å vere på plass hausten 2020. Vi kan no gå i gong med å signere avtalar om ombygging og anna tilrettelegging som til nå har stått litt på vent, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk. 

Summen på 4,2 millionar er noko lågare enn det ImF har lagt opp til i budsjettet – 4,9 millioner. Prosjektleiar Klokk har fått signal om at det skuldast meir budsjett-tekniske tilhøve enn reelle kutt i tilskot. 

Denne delen av statsbudsjettet skal formelt vedtakast 6. desember. Det er likevel ingen grunn til å tru at denne posten i budsjettet vert vesentleg endra.

Sjøholt folkehøgskule er planlagt som ein skule med aldersgrense 16 år. Øvrige folkehøgskular har i dag 18-årsgrense.

Vekkelsestegn i Vardø

Etter en møteserie i Vardø opplever evangelist Irene Krokeide Alnes at Gud arbeider i Vardø, og Finnmark Indremisjon er med og støtter arbeidet i byen.

‒ Det var ikke store flokken som kom denne gangen, fra en til 20 stykker på møtene. Men det var utrolig fine samlinger, forteller en engasjert Irene Krokeide Alnes til sambåndet.no.

I september har hun hatt en tre uker lang møteserie i Vardø. Da hun var der i april–mai, kunne Sambåndet melde om at det kom mye folk på møtene. Krokeide Alnes forklarer mindre oppslutning denne gangen med at tidspunktet for møteserien var midt i multesesongen, og at folk var opptatte med sauesankingen og å nytte de siste dagene på hyttene sine før vinteren.

Søkende
‒ Vi opplevde at der er mennesker som er søkende og kommer på møtene selv om oppslutningen var større i vår, sier kretsleder i Finnmark Indremisjon, Paul Tore Garvo.

‒ Hva vil dere gjøre videre i Vardø?

‒ I Finnmark Indremisjon vil vi satse mer på Vardø enn vi har gjort før. Vi har et ønske om å få til jevnlige møter, kanskje en gang i måneden. svarer Garvo.

Møteserien ble holdt i Frelsesarmeens lokaler, og Krokeide Alnes og Garvo samarbeidet med et team fra IM-kirken på Tertnes utenfor Bergen. Lokale krefter deltok også med musikk, sang og vitnesbyrd.

Gjennombrudd
‒ Folk ba om konkret forbønn for syke og kom med frimodige vitnesbyrd. De fortalte om at de hadde fått frimodighet til å dele troen med andre. En som sang på møtene, sa etter det første møtet han sang på, at han hadde opplevd et åndelig gjennombrudd. Vi som hørte ham synge, kunne høre en nådegave, sier Krokeide Alnes.

Sangevangelisten nevner videre en mann som jobbet på sjøen og som trodde han var alene kristen. Han hørte sangen utenfor bakeriet og ble invitert til møte.

‒ På møtet oppdaget han at han ikke var alene, men han hadde kristne søsken også i Vardø. Det var veldig stort, og han ble styrket i troen på Jesus.

Sangstund
Krokeide Alnes hadde ikke bare møter, men var også ute på gaten og sang og inviterte folk på møte om kvelden.

‒ Utenfor butikken og bakeriet hadde vi sangstund i en halv time eller tre kvarter. Noen sa: «Syng mer. Vi vil høre mer.» Det var veldig kjekt, sier hun og legger til:

‒ Vi hadde også møter med folk i ledende stillinger i byen. De uttrykte takknemlighet for at vi ber for byen og ville velsigne byen.

Lengsel
Til slutt vil hun oppfordre folk til å be for Vardø.

‒ Der er en enorm lengsel etter åndelig liv. Folk som kom fra andre steder, sa at det var utrolig åpent og godt å være på møtene. Det var flere som ble sittende sammen og synge i lag en halv time og mer etter at møtet var slutt og kaffen var drukket opp. At folk ikke vil gå hjem etter et møte, er et vekkelsestegn. På slutten av møteserien var der mennesker som søkte frelse. Be om at det som er begynt i Vardø, må fortsette og spre seg til hele landet, sier Irene Krokeide Alnes.

MEDANSVAR: ‒ Det spesielle med Awana er i mine øyne den sterke fokuseringen på menighetens medansvar for trosopplæringen, sier Lars Larsen. FOTO: Amalie Puggaard Poulsen

Danskene velger Awana

Luthersk Missions Børn og Unge trenger et nytt trosopplæringsopplegg og planlegger å ta i bruk opplegget som ImF har importert fra USA.

‒ Det spesielle med Awana er i mine øyne den sterke fokuseringen på menighetens medansvar for trosopplæringen. Det er i høy grad tenkningen og visjonen bak Awana som tiltaler oss i Luthersk Missions Børn og Unge (LMBU), sier landsleder Lars Larsen i LMBU til Sambåndet.

Styret i LMBU har tatt en prinsipiell beslutning om å arbeide frem mot import og implemetering av Indremisjonsforbundets bearbeiding av Awanas materiell til norsk og norske forhold. I 2007 utga LMBU sitt eget tekstmateriale, men nå trenger organisasjonen ifølge Larsen enten en stor revisjon eller utskiftning.

Imponert

‒ Det finnes gode trosopplæringsopplegg i Danmark både når det gjelder teologi, pedagogikk og didaktikk som vi kunne ha valgt å benytte. Men primært på grunn av visjonene bak Awana har styret nå valgt å satse på denne løsningen fremfor å gå i gang med utvikling av helt nytt eget materiale, sier Larsen og legger til:

‒ Vi er imponert over det høye faglige nivået, men det er særlig oppfordringen til menighetens ledere om å fokusere på neste generasjon, vi ønsker å ta videre til Danmark.

Oppmuntrende

I juni var pastor Runar Landro i Fredheim Arena med som taler på Luthersk Missions medarbeiderkonferanse, der han han hadde seminar om Awana. Han anslår at 50–60 medarbeidere fra Luthersk Mission var på konferansen, og 15–25 deltok på Awana-seminaret.

‒ Det var en udelt god og oppmuntrende opplevelse å være sammen med danske misjonsledere disse dagene. Jeg merket fort at vi har de samme åndelige røttene, og at vi står sammen om å nå våre folk med evangeliet, forteller Landro.

Tilbakemeldinger

‒ Hva slags tilbakemeldinger fikk du på Awana? 

‒ Tilbakemeldingene var udelt positive, og det virket som om dette opplegget svarte på behov de opplever også i Luthersk Mission. Tilbakemeldingene på det stoffet de på forhånd hadde fått oversendt fra Norge, var positive, og jeg registrerte at de var kommet ganske langt i prosessen med å ville satse på Awana også i Danmark.

‒ Hva er din kommentar til at Luthersk Mission vil ta i bruk Awana-materiellet? 

‒ For oss som har fått være med fra den spede begynnelsen, er det stort å se at det vi har fått tatt til Norge, nå ser ut til å få en større utbredelse enn det vi først tenkte. Guds veier er sannelig langt over våre veier!

Neste steg

En delegasjon fra Luthersk Mission var med til USA i slutten av september. De var i møter med Awana-USA i Chicago og deltok på D6-konferansen i Orlando. Akkurat som Awana fokuserer D6 på hele menighetens ansvar for trosopplæringen.

‒ Vi har ennå ikke inngått en bindende avtale hverken med Awana i Norge eller USA, men turen i september skal brukes til å avklare en rekke forhold, så vi forhåpentligvis i etterkant kan inngå en samarbeidsavtale om import av materialet til Danmark. Etter det vil vi ansette en prosjektleder som skal stå for den videre kontakten med Awana Norge, nedsette en arbeidsgruppe og begynne med oversettelsesarbeidet, sier Larsen.

«Åpent vindu»

Hva vil du si når det gjelder utfordringer og muligheter i trosopplæringen i Norge og Danmark?

‒ Jeg gjetter på at vi står med noen av de samme utfordringene i Norge og Danmark angående trosopplæring, sier Lars Larsen.

Runar Landro peker på en konkret utfordring i trosopplæringsarbeidet.

‒ Stadig færre barn og unge deltar regelmessig i våre ulike trosopplæringstiltak. Derfor er det ekstra viktig at vi nå satser for fullt ‒ med å hjelpe både foreldre og forsamlinger med å tilrettelegge for dette avgjørende arbeidet. Men der det finnes utfordringer, finnes det også muligheter, og jeg tror at vi i de nærmeste årene vil kunne oppleve et «åpent vindu» både i Norge og Danmark. Fremdeles har vi full frihet til å drive misjon slik vi har tro for. Så det er bare å satse for fullt, sier Fredheim Arena-pastoren.

 

<bildetekst>

 

 

 

 

Ny tenåringsleder i Bergens Indremisjon

Forsamlingen Betlehem har nå fått på plass en ny tenåringsleder og vikar for kontorleder og barne- og familieleder. Styret jakter fortsatt forsamlingsleder.

‒ Vi har tro på at de kan gjøre en god jobb for Bergens Indremisjon og tilføre Betlehem nye ting, sier styreleder Øystein Bydall i Bergens Indremisjon til Sambåndet.

Han snakker om forsamlingens tre nyansatte. Ragnhild Låstad (28) er ansatt som ny tenåringsleder i 50 % stilling. 1. august tok hun over stillingen som Bjørn Sverre Juliussen har hatt. Låstad bor i Bergen og studerer praktisk teologi og ledelse på NLA Høgskolen.

Lederne
‒ Jeg brenner for at ungdommer skal komme til tro på Jesus og bli disipler som blir bevart i troen, sier Låstad.

Hva vil være viktig for deg som tenåringsleder?

‒ Arbeidet står og faller på lederskapet. Derfor er det viktig å bygge gode og trygge ledere som blir tatt vare på, for det er de som driver ungdomsarbeidet. Jeg kan ikke gjøre jobben uten lederteamet.

Hva er ditt inntrykk av ungdomsarbeidet i Bergens Indremisjon?

‒ Mitt inntrykk er at det drives et solid ungdomsarbeid, og at ledere er utrolig flinke til å se og ta vare på ungdommene, og at de gir god trosopplæring.

Vikarer
I tillegg har forsamlingen ansatt Helene Romarheim i 80 % som vikar for kontorleder Sigrid Therese Torgersen frem til midten av juni neste år. Hun gift og har to barn og er aktiv i Krio-fellesskapet på Eknes bedehus og har drosjeløyve i Nordhordland Taxisentral.

Bodhild Fjelltveit (35) er ansatt som vikar i 50 % i barne- og familielederstillingen frem til 31.12.2109. Marta Lomheim som har stillingen, er tilbake i 20 % etter en tids sykemelding og tar sikte på å øke stillingsprosenten i løpet av høsten. Fjelltveit bor i Haugsdal i Fana, er gift, har tre barn og er bonde.

Forsamlingsleder
Bergens Indremisjon står fortsatt uten forsamlingsleder etter at Glenn Nord-Varhaug sluttet.

‒ Vi ser fremdeles etter forsamlingsleder. Styret jobber med å finne kandidater som er aktuelle. Senere i høst vil vi ha annonse inn i de kristne dagsavisene, på Facebook og nettsiden vår. Vi er forberedt på at det kan ta tid før vi har en forsamlingsleder på plass, men det får ta den tid det tar, sier Bydall.

Frem til en forsamlingsleder er på plass, vil flere av oppgavene som normalt ligger til daglig leder, bli fordelt til styret.

‒ Styret har lagt en plan for å følge opp de ansatte i denne mellomfasen på en god måte, forteller Øystein Bydall.

P7 direkte på Kanal 10

Fra mandag 14. oktober vil P7-morgen og P7-timen bli direktesendt på den kristne fjernsynskanalen Kanal 10.

Den kristne radiokanalen P7 som har ImF som en av sine medlemsorganisasjoner, vil snart utvide sitt nedslagsfelt. Mandag 14. oktober vil to av P7’s programmer bli sendt direkte på den kristne fjernsynskanalen Kanal 10.

Kvalitet
Dette har vært ønsket fra Kanal 10 lenge. Vi har spurt oss om vi har ressurser til å levere kvalitet til sendingene, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

Nå er altså P7 klar. Det er programmet P7-morgen som sendes fra klokken 10-11 mandag-fredag og lunsjsendingen P7-timen som går klokken 11-11:45 onsdag, som skal sendes direkte på Kanal 10.

Må P7 gjøre noen endringer for å gjøre dette?

Nei, programmet blir allerede streamet på nettet, men vi må tenke enda mer gjennom innholdet og sikre god kvalitet.

Bedre radio
Programansvarlig May-Britt Liljeroos-Lauvik i P7 er ankerkvinne i P7-morgen.

Det er en spennende utfordring. Nå må jeg ligge enda mer i forkant og ha strammere kjøreplan. Det er positivt, for det kan det bli bedre radio for de som vil høre sendingen på radio. Jeg håper vi med dette kan nå flere med evangeliet, sier hun.

Kenneth Hjortland ser også positivt på dette samarbeidet med Kanal 10.

Vi når ut til et publikum vi ikke har nådd tidligere. Vi kan få nye lyttere, og det er spennende. Kanal 10 får fylt sendingene sine, og de ønsker mer ferskt innhold fra hele kirkelandskapet.

Fra Bibelskolen til Den norske kirke

Bibellærer Morten Torsvik ved Bildøy bibelskole blir sokneprest i Vesthordland prosti.

Morten Torsvik bekrefter overfor sambåndet.no at han har takket ja til tilbudet om å bli sokneprest i Fjell, Landro og Foldnes sokn i Hordaland, med særskilt ansvar for Fjell sokn.

– Vi mister en dyktig lærer som er veldig godt likt blant elevene og som har bidratt positivt til skoleutviklingen på Bildøy, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole i en umiddelbar kommentar.

Oppfordret

Bibellæreren ved Bildøy bibelskole fikk det skriftlige tilbudet om stillingen 20. september og har hatt fram til 28. september med å svare.

Overfor sambåndet.no ønsker ikke Morten Torsvik å si noe om refleksjonene som lå til grunn for at han søkte stillingen. Etter det vi forstår, skal han ha mottatt flere oppfordringen fra folk i menigheten om å søke.

Bygge bro

Fjell sokn er ikke uten konservative innslag fra før. I oktobernummeret 2018 fortalte Sambåndet at fem medlemmer av Den norske kirke (DNK) hadde tatt initiativ til «Radiogudstenesta i Fjell kyrkje». Bak dette lå et ønske om å «byggja bru» til (…) bedehusmiljøet». I en utvidet artikkel på sambåndet.no 18. oktober i fjor fikk en av initiativtakerne, Jan Helge Lie, spørsmål om hvordan samarbeidet med Fjell kyrkje hadde vært om dette.

‒ Soknerådet i Fjell vedtok etter vedtaket på kirkemøtet i 2016 om vigsel av likekjønnede, at en til to gudstjenester i måneden skal forrettes av en prest med det klassiske ekteskapssynet. Det var sokneprestens forslag at vi kunne ha Radiogudstenesta en gang i måneden. Så det er et godt samarbeid med kirken, svarte Lie.

– Finnes en vei

Morten Torsvik, som er ordinert prest og tidligere også har arbeidet som prest, talte på Radiogudstenesta i pinsehelgen i år.

‒ Er dette et eksempel på at det går an å leve med to syn i kirken, ble Lie videre spurt i artikkelen 18. oktober.

‒ Ja, jeg håper det er et eksempel på at det finnes en vei for oss konservative i kirken etter vedtaket om vigsel av likekjønnede. Kirkemøtet har vedtatt at det fortsatt skal være plass for det klassiske ekteskapssynet i den norske kirke, svarte Lie.

Torsvik var en av 256 prester som våren 2016 skrev under på «erklæring om kirkens situasjon», der blant annet det klassiske ekteskapssynet ble fastholdt.

– Fremoverlent

Morten Torsvik har vært lærer ved Bildøy bibelskole i 18 år. Han hadde to års permisjon fra sommeren 2014 til høsten 2016 for å studere verdibasert ledelse.

– I tiden ved skolen har Morten Torsvik hele veien vært både en talsmann for – og selv et eksempel på – det fremoverlente. Han vil bygge skole. Han vil bygge studentene både kunnskapsmessig og trosmessig, og han har samtidig med seg det selvkritiske perspektivet med ønske om å endre det som kan forbedres. Han har vært tydelig opptatt av kvalitet i det vi som skole leverer, og han har bidratt på en konstruktiv måte ved selv å fornye seg gjennom videreutdanning i pedagogikk og verdibasert ledelse. Skolen har nytt godt av Mortens positive utålmodighet med tanke på utvikling av skolen. Dette har blant annet kommet skolen til gode gjennom hans rolle som leder av pedagogisk komite gjennom flere år, sier Gunnar Ferstad.

– Tydelig

Rektoren framholder videre at Morten Torsvik både er og har vært en tydelig bibellærer som har formidlet Guds Ord på en livsnær, troverdig og tydelig måte i møte med studentene.

– Vi sender fra oss en viktig medarbeider for skoleslaget generelt og vår skole spesielt. Morten Torsvik er også flittig etterspurt av forsamlinger i ImF som gjerne vil høre ham forkynne og undervise. Vi mister en verdifull ambassadør som har vært med på en positiv måte å profilere og bygge merkevaren Bildøy bibelskole blant både studenter og misjonsfolket ellers, sier Gunnar Ferstad.

Ønskes velkommen

Det var én annen søker til soknepreststillingen, Vetle Karlsen Eide, som jobber som misjons- og diakonirådgiver på bispekontoret.

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, har overfor sambåndet.no denne kommentaren til at Morten Torsvik har takket ja til tilbudet:

– Jeg ønsker Morten Torsvik velkommen i stillingen som sokneprest i Fjell. Det er interessant at han kommer dit fra Bibelskolen på Bildøy. Jeg håper han kan bidra til å styrke båndene mellom Den norske kirke og bedehusfolket på Sotra og samtidig virke som en samlende sokneprest inn mot folkekirken med det mangfoldet den rommer.

Til kraft og inspirasjon

I helgen arrangerer Indremisjonssamskipnaden for andre gang lederkonferansen Kraft. Kretsleder Marit Hårklau Ådnanes håper konferansen vil sette i gang nye prosesser.

Når Sambåndet ringer er Marit H. Ådnanes opptatt med de siste detaljene som må på plass før Indremisjonssamskipnadens lederkonferanse Kraft begynner lørdag 28. september på Leirvik bedehus. Hun skulle gjerne hatt flere påmeldte. I skrivende stund – onsdag – er det 55 påmeldte. På fjorårets konferanse var det 90-100.

‒ Men det kan ennå komme flere, sier Ådnanes.

Nytt
Hun fremholder at Kraft ikke bare er en konferanse til inspirasjon.

‒ Kraft er fellesskap. Å bygge relasjoner er viktig. Så blir det mye bra undervisning som kan sette i gang nye tanker og prosesser.

Er det noe nytt i forhold til fjorårets konferanse?

‒ Vi har forandret litt. I fjor hadde vi speed learning hvor en kunne velge mellom to av fire presentasjoner av hva som foregår av arbeid rundt om i kretsen. Nå har vi i stedet Glimt til inspirasjon. Da får man med seg alle fire presentasjonene, men de får mindre tid, og det blir ikke tid til å stille spørsmål.

Program
Programmet er inspirert av ImFs lederkonferanse og består blant annet av fire nettverk; barneleiar, Ung-leiar, fellesskap og tenande liv. I en fellessesjon er temaet: Er det stengt for evangeliet i Norge anno 2020? som pastor i Bedehuskirken, Thomas Rake, vil snakke om.

Hva slags forventninger har du til Kraft?

‒ Jeg har en forventning til at det skal bli bra for de som er der, godt fellesskap og god undervisning, sier Marit H. Ådnanes.

LEDERTRENING: Ester Frantzen Aarsland er ansatt som ledertreningskonsulent i ImF-Ung Rogaland. Foto: Privat

Leirledere får oppfølging

ImF-Ung Rogaland har ansatt Ester Frantzen Aarsland i en nyopprettet prosjektstilling som ledertreningskonsulent. Hun skal følge opp leirlederne.

‒ Jeg har et hjerte for barn og ungdom. Det er viktig at ungdom får ledertrening og oppfølging, sier Ester Frantzen Aarsland til sambåndet.no

Hun har drevet med ungdomsarbeid i 10 år, og 1. august ble hun ansatt i ImF-Ung Rogaland i en 30 % prosjektstilling som ledertreningskonsulent. Der skal hun sørge for at leirledere får ledertrening og oppfølging.

Frantzen Aarsland er 28 år, gift og har et barn. Av utdanning er hun sosionom og har et års utdanning i verdibasert endringsledelse.

Hun er ellers ansatt i 70 % i en stilling for å utvikle trosopplæringsopplegget Awana og da med å tilrettelegge Trek (8.-10. klasse) for norske forhold.

Tjeneste
‒ Jobben min vil være å gi leirledere støtte og oppmuntring i tjenesten, fortsetter Frantzen Aarsland.

I løpet av sin toårige prosjektstilling er målet å utforme en ledertreningsarena for leirlederne, men hvordan dette skal se ut, er ikke klart ennå.

‒ Hva er viktig for deg som ledertreningskonsulent?

‒ Jeg er opptatt av å gi barn og unge god støtte og oppfølging slik at de får vokse og utnytte sitt fulle potensial. Jeg tror det er viktig å ikke sette mennesker i oppgaver basert på egne behov, men heller å se lederne som hele mennesker og gi dem oppgaver der de kan blomstre.

 Behov
Leder i ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland, forteller at bakgrunnen for den nyopprettede stillingen er at en av de ansatte sluttet.

‒ Vi vurderte hva vi skulle gjøre videre og spurte: «Hva har vi behov for?» Vi så at vi har mange unge ledere på leir og som er ledere på Awana-leirene, som trenger ledertrening. Det har for eksempel vært godt voksne ledere som har ledet bibelgruppene på Awana-leirene. Nå ville vi at unge ledere på leir blant annet skal få trening i å lede en bibelgruppe, sier Aarsland.

‒ Har det noen sammenheng med at ImF-Ung satser på ledertrening?

‒ Det stemmer at ImF-Ung driver med ledertrening. Vi tenkte at vi med å opprette en slik stilling kunne trene enda flere. Det er godt at noen jobber spesielt med dette, svarer Anne Berit Aarsland.