Tag Archive for: Ålesund folkehøgskole

TREND: Misjonseide Alta folkehøgskole følger landstrenden om nedgang i antall elever. FOTO: PETTER OLSEN

Færre vil gå på folkehøgskole

/0 Kommentarer/i , /av

De fleste ImF-eide folkehøgskolene opplever en nedgang i elevtallet. Et unntak er Nordhordland folkehøgskole, som har en oppgang i forhold til i fjor.

I år har Nordhordland folkehøgskole 173 elever mot 167 elever i fjor. Siden skolen kan ta 175 elever, vil det si at den har fullt dette skoleåret.

– Vi er fornøyde med elevtallet, sier rektor Harald Wiig Andersen.

Dermed er skolen et lyspunkt i en trend der det for tredje år på rad er nedgang i antall søknader til landets folkehøgskoler, både kristne og frilynte skoler.

Det samme gjelder ImF-eide Sjøholt folkehøgskole, som mer enn doblet antall elever sammenlignet med oppstartsåret 2021/2022.

Pandemi
Til KPK forteller daglig leder Andreas Melberg i Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF) og sekretariatet for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF), om en nokså jevn økning i elevtallet på de kristne folkehøgskolene det siste tiåret, og da særlig fra 2014 og utover – frem til pandemien. Til tross for nedgang er det rundt 7000 ungdommer som i disse dager starter på en folkehøgskole. Av disse vil omkring 3200 elever starter på de 33 kristne skolene, mens de øvrige 3800 fordeler seg på 52 frilynte skoler.

Melberg har ikke noe tydelig svar på hvorfor færre vil gå på folkehøgskole i 2022.

– Det vi lurer på, er om pandemien har hatt betydning for utdanningsvalgene, enten positivt ved at flere søker om plass, eller negativt ved at de ikke søker. Vi lurer også på om det virker inn at det er uro i Europa. Hva velger ungdom når det er usikkerhet i verden, reflekterer Melberg overfor KPK.

Alta
På Alta folkehøgskole har de litt nedgang i elevtallet i forhold til i fjor, en nedgang fra 96 til i underkant av 90 elever.

– Vi ønsker flere elever, men i underkant av 90 er akseptabelt, og vi klarer oss økonomisk. Så synes vi at vi har mye spennende på gang, som at vi jobber med å utvikle en ny Krik-linje, sier rektor Andreas Granerud.

Nordvestlandet
Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun) opplever en nedgang i elevtallet, fra 92 elever i fjor til 79 elever i år. Ifølge fungerende rektor Einar Hals har skolen kapasitet til å ta imot cirka 98 elever.

– Det er dumt, men elevtallet har gått ned på flere folkehøgskoler. Vi har halvårskurs, så det ser ut som det blir flere elever etter jul, sier Hals som ønsker å få frem at de fortsatt tar imot elever.

– Det er en veldig fin og ganske internasjonal elevflokk som har begynt hos oss, med elever fra 14 land. Så ser vi at på linjene uten utenlandstur er det nesten ikke norske elever.

– Hvorfor tror du det er en nedgang i elevtall på flere folkehøgskoler?

– Det var populært med folkehøgskoler under koronapandemien. Nå er det lett å få jobb, og kanskje mange ønsker å reise eller begynne rett på studier i stedet for å gå på folkehøgskole, sier Hals.

Molde
Også Molde folkehøgskole har en nedgang i elevtallet. I år har skolen 80 elever, mens den hadde 100 elever i fjor og har kapasitet til 120 elever. Rektor Oddvar Sæter gjør oppmerksom på at det er en generell nedgang på 5% i elevtallet på folkehøgskoler, og til sammenligning har høyskoler og universitet hatt en nedgang på 12% i studenttall.

– Vi tror at flere ungdommer har valgt å ta opp igjen fag etter pandemien og jobbe, fremfor å ta et år på folkehøgskole. Flere ungdommer har vært isolert i to år under pandemien, og de trenger å sosialiseres tilbake til normalen. Folkehøgskole vil da være midt i blinken for kommende elever, sier Sæter.

Han ser lyst på fremtiden for skolen.
– Vi arbeider for tiden med å forbedre vår digitale markedsføring av skolen og videreutvikle linjetilbudet og reisemål som treffer dagens unge. Neste år tror vi denne trenden vil snu og at flere vil søke på folkehøgskole, sier Oddvar Sæter.

Sørlandet
Rektor Kåre Tommy Land ved Folkehøgskolen Sørlandet registrerer en nedgang i elevtall fra 126 elever i fjor til 108 elever i år. Skolen har kapasitet til å ta imot 130-135 elever.

– Søkernedgangen er veldig linjeavhenging, uten at vi skjønner helt hvorfor. En av våre linjer hadde 15-20 søkere i fjor, men 5-6 søkere i år, og vi har linjer med svært god innsøking. På noen linjer er det fullt og venteliste. Det har ført til at vi har en linje færre i år, forteller Land.

Ålesund
Elevtallet ved Ålesund folkehøgskole er 63, omtrent det same som fjoråret, da skolen hadde 66 elever. Til sammenligning kan skolen ta imot 120 elever.

– Etter pandemien er vi er på vei til å revitalisere den reiseskolen som vi er, sier rektor Sven Wågen Sæther.

Han venter også flere elever etter nyttår, da skolen starter et nytt halvårskurs.

NEDGANG: Ålesund folkehøgskole har for mange ansatte i forhold til søkertallet for neste skoleår, konstaterer rektor Sven Wågen Sæther. Bildet er fra 2017. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV 

Ålesund folkehøgskole må nedbemanne

/0 Kommentarer/i , /av

Rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund folkehøgskole registrerer at skolen har en liten vekst i søkertall, men ikke stor nok til at den kan holde på alle ansatte. 

Først publisert i mainummeret. Oppdatert 20. mai av Petter Olsen.

Per 20. mai i år har Ålesund folkehøgskole (FHS) 264 søkere, mot 207 på samme tidspunkt i fjor. 55 av disse er opptatte elever. På denne tiden i fjor var det tallet 48. Med disse søkertallene regner rektor Sven Wågen Sæther med at de får 80 elever skoleåret 2022/23. 

– Vi har vekst, men ikke stor nok til at vi kan holde på alle ansatte. I år må vi nedbemanne. For å beholde bemanningen må vi ha 110 elever. Vi tilpasser oss nå en situasjon med 95 elever, sier Wågen Sæther til Sambåndet. 

Til sammenligning hadde skolen 115 elever skoleåret 2018/19 og 120 elever skoleåret 2019/20. 

Tre årsverk

Totalt sett for hele skolen teller nedbemanningen litt under tre årsverk.  

– Hvordan har dere gjennomført nedbemanningen? 

– Det skjer gjennom en kombinasjon av naturlig avgang, frivillige permisjoner og oppsigelser, sier Wågen Sæther.  

Samtidig melder Sjøholt folkehøgskole på sin Facebook-profil at de har ansatt Anne Marte Aasebø som lærer på den nye reiselivslinja, og at hun kommer fra lærerstilling på Ålesund FHS. 

– Vi glad for at Anne Marte har fått jobb på Sjøholt. I den situasjonen vi er, kunne vi ikke tilby henne full stilling, sier Sven Wågen Sæther. 

Reiseskole

– Hvorfor tror du at dere har nedgang i søkertall de siste to årene? 

– Jeg tror en hovedforklaring er at ved opptaksdato for folkehøgskolene, 1. februar, var ikke gjenåpningen av samfunnet kommet i gang. Det var ikke mulig å reise som vanlig. Derfor har vi som reiseskole slitt med nedgang under pandemien. Folkehøgskoler med mer fagrettede linjer har ikke opplevd samme tendens, svarer Wågen Sæther. 

Dette skoleåret har de likevel fått til israelstur i høst og alle de lange reisene nå i mars. 

– Vi tror det er bruk for viktige reiser for unge også etter pandemien. 

Normalt

Informasjonsrådgiver Marit Asheim i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag bekrefter det Sven Wågen Sæther sier. 

– De to siste årene har folkehøgskoler med reiselinjer opplevd nedgang på grunn av koronapandemien, som skapte usikkerhet om hvorvidt det var mulig å reise. Samtidig som det var en nedgang i søkertall for reiselinjer, har det under pandemien vært vekst i søkertall på friluftlinjer, musikklinjer og andre der en ikke er avhengig av å reise, og som kunne gå som normalt under pandemien, sier hun og legger til: 

– Elevene på folkehøgskolene opplevde en ganske normal og sosial hverdag under pandemien sammenlignet med resten av samfunnet. 

Molde 

Molde folkehøgskole har også reiselinjer som del av sitt tilbud. Rektor Helge Kjøll jr. opplyser at de har en nedgang i søkertall i forhold til fjor. I år har de 250 søkere, mens de hadde 290 søkere i fjor, en nedgang på 14 prosent. De har 110 elever i år, mens de kan ta opptil 120 elever. Kjøll regner med at de får 90–100 elever neste skoleår. 

– Studieturer til utlandet har vi vært nødt til å kutte under pandemien. I år har vi gjennomført noen av reisene, forteller Kjøll jr. 

Rektoren forklarer nedgangen i søkertall slik: – Jeg tror det handler om at det etter to år med korona, har vært usikkerhet hos ungdommene med tanke på hva de skal gjøre. Ut fra situasjonen vil vi gå gjennom vår totale ressursbruk. 

 Sørlandet 

Også Folkehøgskolen Sørlandet har nedgang i søkertall, men i likhet med Molde folkehøgskole er det ikke aktuelt med nedbemanning. Så langt har de 320 søkere, og 101 av dem har takket ja til skoleplass. På denne tiden i fjor hadde de 355 søkere, og av dem var det 113 som hadde sagt ja til skoleplass. De kan ta imot 130 elever. 

– Nedgangen er litt dramatisk, men vi har gjort noen tiltak og satser på at skolen fylles i løpet av sommeren, sier rektor Geir Reinertsen. 

Han registrer at noen linjer som har vært populære, som idrettslinjen, nå har nedgang i antall søkere. 

Nordhordland 

Rektor Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole kan derimot notere en oppgang i søkertall. Skolen hadde 400 søkere i fjor på denne tiden. I år har de 500 søkere, en økning på hele 25 prosent. De har også reiselinjer. 

– Vi har vært nødt til å legge om turene, bortsett fra Israelsturen. Vi var en av de få som reiste til Israel, forteller Wiig Andersen. 

Skolen skulle ha linjeturer i januar, men utsatte dem til etter påske. Når Sambåndet snakker med Wiig Andersen, er skolens elver på tur til ulike mål i Europa (uke 17, red.anm.). 

Informasjonsrådgiver Marit Asheim tror søkertallene til reiselinjer og andre linjer vil jevne seg ut etter hvert. 

– Flere reiselinjer opplever en oppgang i søkertall for kommende skoleår, påpeker hun. 

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

/0 Kommentarer/i , /av

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

SUNNMØRE: Ålesund folkehøgskole opplever en dobling i søkertallene. Foto: ImF Media arkiv

Navneendring påvirker søkertall

/0 Kommentarer/i , /av

Ålesund folkehøgskole opplever gode søkertall. Rektor Sven Wågen Sæther er ikke i tvil om hvorfor.

‒ Det er veldig gode tall. Vi er kjempeglade for det, sier rektor Wågen Sæther til sambåndet.no som en kommentar til Ålesund folkehøgskoles hyggelige søkertall.

Borgund folkehøgskole skiftet navn til Ålesund folkehøgskole i september i fjor. Før skolestart og navneendringen i fjor høst gikk Wågen Sæther ut på sambåndet.no og fortalte om en stor nedgang i søkermassen i første opptak i mars i forhold til mars 2016. Ved første inntak i mars i fjor var det 80 søkere til skolen, som er en halvering i forhold 2016. Wågen Sæther kunne ikke se noen annen forklaring på nedgangen enn at ny priskalkulator for folkehøgskolene hadde slått uheldig ut for skolen.

Oppgang
I år opplever Ålesund folkehøgskole derimot en oppgang igjen. Skolen, som eies av Sunnmøre Indremisjon, hadde i fjor vår 211 søkere, mens den i år har 312 søkere. Skolen erfarer i tillegg en stor økning i antall søkere som takker ja til tilbudet om skoleplass. I fjor var det cirka 50 søkere som takket ja til skoleplass, mens det i år er 100 søkere som har takket ja.

Kjenningsmerke
‒ Hvordan vil du forklare denne oppgangen?

‒ Navneendring virker med til at vi har fått denne oppgangen. Så har vi endret nettsiden og logo. Vi har styrket kommunikasjonen på hva vi ønsker å være, og vi er godt anerkjent på hva vi vil være og hva som kjennetegner oss. Tidligere elever anbefaler oss til sine venner og kjente. Vårt kjenningsmerke er danningsreiser, og at vi har en fagmeny som elevene kan velge fleksibelt fra. Og vi er en skole som bygger fellesskap på tvers av forskjeller, sier Wågen Sæther.

Flere ja
I 2016 skiftet Øytun folkehøgskole navn til Alta folkehøgskole.

‒ For skoleåret 2017-18 fikk vi litt flere søkere, men det var mange flere som takket ja til tilbud om skoleplass hos oss. Vi fikk nærmere tretti flere førsteårselever enn året før. Det virker som at navnebyttet har hatt effekt. Men økningen skyldes kanskje også at vi har tatt andre grep. Vi har skiftet profil og er mer aktiv på sosiale medier for å markedsføre oss. Like viktig som skifte av navn, er å markedsføre hva vi har å tilby, sier rektor Henning Iversen.

‒ Det er ikke bare vi, men folkehøgskoler som en helhet, gjør det godt. Hos oss skjer det en viktig danning og utdanning, understreker Sven Wågen Sæther.