Tag Archive for: Alta folkehøgskole

TREND: Misjonseide Alta folkehøgskole følger landstrenden om nedgang i antall elever. FOTO: PETTER OLSEN

Færre vil gå på folkehøgskole

/0 Kommentarer/i , /av

De fleste ImF-eide folkehøgskolene opplever en nedgang i elevtallet. Et unntak er Nordhordland folkehøgskole, som har en oppgang i forhold til i fjor.

I år har Nordhordland folkehøgskole 173 elever mot 167 elever i fjor. Siden skolen kan ta 175 elever, vil det si at den har fullt dette skoleåret.

– Vi er fornøyde med elevtallet, sier rektor Harald Wiig Andersen.

Dermed er skolen et lyspunkt i en trend der det for tredje år på rad er nedgang i antall søknader til landets folkehøgskoler, både kristne og frilynte skoler.

Det samme gjelder ImF-eide Sjøholt folkehøgskole, som mer enn doblet antall elever sammenlignet med oppstartsåret 2021/2022.

Pandemi
Til KPK forteller daglig leder Andreas Melberg i Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF) og sekretariatet for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF), om en nokså jevn økning i elevtallet på de kristne folkehøgskolene det siste tiåret, og da særlig fra 2014 og utover – frem til pandemien. Til tross for nedgang er det rundt 7000 ungdommer som i disse dager starter på en folkehøgskole. Av disse vil omkring 3200 elever starter på de 33 kristne skolene, mens de øvrige 3800 fordeler seg på 52 frilynte skoler.

Melberg har ikke noe tydelig svar på hvorfor færre vil gå på folkehøgskole i 2022.

– Det vi lurer på, er om pandemien har hatt betydning for utdanningsvalgene, enten positivt ved at flere søker om plass, eller negativt ved at de ikke søker. Vi lurer også på om det virker inn at det er uro i Europa. Hva velger ungdom når det er usikkerhet i verden, reflekterer Melberg overfor KPK.

Alta
På Alta folkehøgskole har de litt nedgang i elevtallet i forhold til i fjor, en nedgang fra 96 til i underkant av 90 elever.

– Vi ønsker flere elever, men i underkant av 90 er akseptabelt, og vi klarer oss økonomisk. Så synes vi at vi har mye spennende på gang, som at vi jobber med å utvikle en ny Krik-linje, sier rektor Andreas Granerud.

Nordvestlandet
Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun) opplever en nedgang i elevtallet, fra 92 elever i fjor til 79 elever i år. Ifølge fungerende rektor Einar Hals har skolen kapasitet til å ta imot cirka 98 elever.

– Det er dumt, men elevtallet har gått ned på flere folkehøgskoler. Vi har halvårskurs, så det ser ut som det blir flere elever etter jul, sier Hals som ønsker å få frem at de fortsatt tar imot elever.

– Det er en veldig fin og ganske internasjonal elevflokk som har begynt hos oss, med elever fra 14 land. Så ser vi at på linjene uten utenlandstur er det nesten ikke norske elever.

– Hvorfor tror du det er en nedgang i elevtall på flere folkehøgskoler?

– Det var populært med folkehøgskoler under koronapandemien. Nå er det lett å få jobb, og kanskje mange ønsker å reise eller begynne rett på studier i stedet for å gå på folkehøgskole, sier Hals.

Molde
Også Molde folkehøgskole har en nedgang i elevtallet. I år har skolen 80 elever, mens den hadde 100 elever i fjor og har kapasitet til 120 elever. Rektor Oddvar Sæter gjør oppmerksom på at det er en generell nedgang på 5% i elevtallet på folkehøgskoler, og til sammenligning har høyskoler og universitet hatt en nedgang på 12% i studenttall.

– Vi tror at flere ungdommer har valgt å ta opp igjen fag etter pandemien og jobbe, fremfor å ta et år på folkehøgskole. Flere ungdommer har vært isolert i to år under pandemien, og de trenger å sosialiseres tilbake til normalen. Folkehøgskole vil da være midt i blinken for kommende elever, sier Sæter.

Han ser lyst på fremtiden for skolen.
– Vi arbeider for tiden med å forbedre vår digitale markedsføring av skolen og videreutvikle linjetilbudet og reisemål som treffer dagens unge. Neste år tror vi denne trenden vil snu og at flere vil søke på folkehøgskole, sier Oddvar Sæter.

Sørlandet
Rektor Kåre Tommy Land ved Folkehøgskolen Sørlandet registrerer en nedgang i elevtall fra 126 elever i fjor til 108 elever i år. Skolen har kapasitet til å ta imot 130-135 elever.

– Søkernedgangen er veldig linjeavhenging, uten at vi skjønner helt hvorfor. En av våre linjer hadde 15-20 søkere i fjor, men 5-6 søkere i år, og vi har linjer med svært god innsøking. På noen linjer er det fullt og venteliste. Det har ført til at vi har en linje færre i år, forteller Land.

Ålesund
Elevtallet ved Ålesund folkehøgskole er 63, omtrent det same som fjoråret, da skolen hadde 66 elever. Til sammenligning kan skolen ta imot 120 elever.

– Etter pandemien er vi er på vei til å revitalisere den reiseskolen som vi er, sier rektor Sven Wågen Sæther.

Han venter også flere elever etter nyttår, da skolen starter et nytt halvårskurs.

SUNNMØRE: - Vi har ledig kapasitet frem til 1. august, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule. FOTO: RUNE SÆTHER

Ønsker å ta imot ukrainske flyktninger

/0 Kommentarer/i , /av

Sjøholt folkehøgskole har tatt kontakt med kommunen og stiller et nytt internat til disposisjon for flyktninger, og leirstedet Fjell-ly er på listen for kriseberedskap i kommunen.

– Vi har sagt at vi har fullt belegg med arrangement, men er det krise, så er det krise. Da avlyser vi for å avhjelpe situasjonen, sier daglig leder på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly, Solveig Holth til sambåndet.no.

Situasjonen det er snakk om, er flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina. Fjell-ly står på listen for kriseberedskap i Øygarden kommune.

Initiativ
ImF Sunnmøre har leirstedene Orreneset og Brusdalsheimen. Kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre opplyser til sambåndet.no at de ikke har fått noen forespørsel fra kommunen om å leie ut leirstedene til fordel for flyktninger fra Ukraina.

– Om det spørsmålet skulle komme, må vi selvsagt vurdere det for å avhjelpe situasjonen. Vi har i ImF Sunnmøre forskjellig bygningsmasse som kunne vært brukt til leir om vi leide ut et av stedene til flyktninger. På eget initiativ har vi tilbudt deler av bygningene på Brusdalsheimen til en liten gruppe fra Ukraina som vurderer å flykte. Dette er personer vi har kjennskap til, forteller Halsne.

Sjøholt
Sjøholt folkehøgskule har også tatt kontakt med kommunen og stilt det nye internatet til disposisjon.

– Vi har et halvt internat som er ferdig i løpet av mars og har derfor ledig kapasitet frem til 1. august, forklarer rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule.

Kommunedirektør Jon Steven Hasseldal i Ålesund kommune sier at de ikke har gitt et klart svar på den henvendelsen.

– Det er tidlig ennå, og vi er i dialog med statsforvaltningen og vet ennå ikke hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til frivillige aktører. Vi har ennå ikke gått ut med en felles uttalelse om hvordan vi skal tilrettelegge og regulere det, sier Hasseldal.

Elevplass
Nordhordland folkehøgskole har også tilbudt plass til ukrainske flyktninger. De har heller ikke fått svar, ifølge rektor Harald Wiig Andersen.

Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole opplyser at de ikke har vurdert å leie ut til mottak da de ikke har plass til det.

– Vi vil vurdere å innlosjere noen få flyktninger om behovet skulle meldes seg her oppe. En annen mulighet vil være å gi noen flyktninger i folkehøgskolealder elevplass – om myndighetene vil være med og kompensere for dette, sier Granerud.

Rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet melder at de nå har tilbudt en tidligere lærerbolig til flyktningtjenesten i kommunen, og rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole opplyser at de har sendt brev til ordførere i Romsdalskommunene Aukra, Hustadvika, Vestnes, Rauma og Molde med tilbud om at flyktninger i alderen 18-22 år kan få skoleplass ved skolen.

Åpen
Kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør skriver i en e-post at ImF Sør i lys av situasjonen er åpen for å ta imot flyktninger dersom behovet oppstår og spørsmålet kommer.

– Vi har meldt ifra om dette til ansvarlige myndigheter. Som kristen organisasjon kan vi ikke lukke øynene for den smerte, lidelse og nød som nå møter det ukrainske folk, skriver Ringvoll.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden, kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon og kretsleder Sondre Orrestad sier til sambåndet.no at de ikke har vurdert å leie ut leirstedene i sine kretser til flyktninger, men de vil vurdere det om de får spørsmål om det.

– Sannsynligvis vil vi være positive til det, sier Orrestad.

OGNATUN: – Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland. FOTO: PETTER OLSEN

Ognatun
I ImF Rogaland har de snakket om å leie ut Ognatun til ukrainske flyktninger.

– Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås.

De har ikke fått henvendelse fra det offentlige, men en privatperson som vurderte å hjelpe flyktninger, tok uformelt kontakt.

– Men det er ikke gjort noen avtaler så langt, forteller Lauvås og føyer til:
– Vi har jo en forpliktelse ovenfor de som har gjort leieavtaler med oss, så vi kan ikke leie ut mange rom eller hele Ognatun siden det er mye avtalt utleie hos oss framover. Skulle situasjonen bli prekær med veldige flyktningestrømmer, eller vi får konkrete spørsmål, tenker vi at vi kan gå i dialog med leietakere om å endre eller tilpasse deres bookinger for å gi rom for flyktninger og krigsofre som måtte trenge tak over hodet og en seng å sove trygt i. Vi har gode bygg og mange senger, og det ville vært fint å få vise gjestfrihet og omsorg til trengende.

Reservert
Kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon tror ikke det blir aktuelt for dem å leie ut til flyktninger hvis de skulle få en forespørsel.

– Det er nok vanskelig for oss å gjøre det, selv om gjerne skulle gjort det, fordi vi har reservert kapasiteten vår til turister, forklarer Garvo.

REKTOR: Andreas Granerud blir ny rektor på Alta folkehøgskole. FOTO: Privat

Tilbake til Alta for å bli rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Andreas Granerud er vokst opp på Øytun, nå Alta, folkehøgskole. Til høsten begynner han i en ny rolle der som skolens rektor.

– Det er en veldig spennende og utfordrende jobb. Jeg kommer fra Alta og kjenner folk, sier Andreas Granerud til sambåndet.no.

Han skal overta etter Henning Iversen som rektor ved Alta folkehøgskole. Faren, Øivind Granerud, var lærer og rektor ved skolen i mange år. Så den nye rektoren kjenner også godt til skolen.

Oppvekst
– Jeg er vokst opp på skolen.

– Hvordan var det?

– Det var en utrolig god oppvekst. Vi bodde med skog og lysløype rett utenfor, fisket på isen og gikk på ski om vinteren og hadde mye plass boltre oss på. Jeg var veldig glad i fotball og brukte mange timer i skolens gymsal. Det var veldig fritt og sosialt og mye aktiviteter, siden det hvert år kom cirka hundre nye unge elever til skolen.

Fotball
Granerud er så glad i fotball at han en periode var profesjonell spiller og hadde kontrakt med Notodden fotballklubb i åtte år.

– Fotball har vært en stor del av livet mitt. I hele oppveksten hadde den førsteprioritet. Nå tar den ikke like stor plass. Men jeg ser ikke bort fra at jeg begynner å trene døtrene mine hvis de vil det.

Inntrykk
I dag jobber Granerud som lærer på ungdomsskolen i Notodden, men så ble altså rektorstillingen på Alta folkehøgskole ledig.

– Jeg har et veldig godt inntrykk av skolen og hvordan den drives. Jeg er opptatt av at skolen har et dyktig personale og er ydmyk med tanke på alt det gode som skjer. Det er viktig for meg å legge til rette for at de ansatte kan gjøre en god jobb og utvikle skolen videre. Jeg gleder meg til å begynne, men er også spent.

Fremtiden
– Hva tenker du om skolens fremtid?

– Alta folkehøgskole har alltid hatt en stabil og god søkermasse. Jeg tror det kommer til å fortsette. Jeg ser positivt på fremtiden for skolen og den funksjonen den har i samfunnet, sier Granerud.

Våren 2019 gjorde han ferdig en master i idrettsvitenskap, og masteroppgaven handlet selvfølgelig om fotball og har tittel: «Angstens betydning for noen fotballspillere i en norsk toppfotballklubb for herrer.»

Ungdom
Før det jobbet han tre år for NMS med et prosjekt for ungdom i Nord-England. Han var med og starte en kafé for ungdommer, og de hadde kontakt med ulike ungdomsklubber og skoler.

– Målet var at ungdom skulle bli kjent med kirken og kristen tro. I England er det enda større avstand mellom ungdom og kirken enn det er i Norge. Det var en lærerik tid og krevende å jobbe med en gruppe som ikke kjenner til kristen tro.

– Hvordan skal man nå frem til ungdom som ikke har mye kjennskap til kristen tro?

– Det er et godt spørsmål. På en kristen folkehøgskole ligger hovedvekten på et tema, som ved Alta folkehøgskole er arktisk friluftsliv. Man skal også ha en tydelig kristen profil, samtidig skal man være forsiktig. Vi skal først og fremst være medvandrere for elevene og være på en reise sammen med dem, det året de går her. Man skal kunne komme til en kristen folkehøgskole uten å være kristen og kanskje heller ikke være kristen når man forlater den.

Overgang
– Hva vil være den største forskjellen mellom å jobbe som lærer på ungdomsskolen og rektor på en kristen folkehøgskole?

– Det blir en overgang. Det flotte med en folkehøgskole er at karakterpresset, prøver og eksamener er borte, og da kan man fokusere mer på dannelse. Jobben som rektor blir nytt ansvar og nye oppgaver. Det blir nok en læringsprosess for meg.

– Hva vil du savne fra jobben som lærer?

– Jeg vil savne å møte elevene i klasserommet hver dag, sier Andreas Granerud.

STENGT: Alta folkehøgskole er stengt. Elevene får oppfølging digitalt. FOTO: ImF Media arkiv

Internat-året som ble så kort

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Skoleåret kan i verste fall være over for folkehøgskoleelevene - i alle fall når det gjelder internatlivet. Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole håper likevel i det lengste på gjenforening.

– Vi er først og fremst opptatt av å ta vare på elevene og gi dem et så bra opplegg som mulig, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole til sambåndet.no.

Da koronatiltakene ble innført, ble skolen stengt. Elevene har pakket og reist hjem.

Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole. FOTO: Privat

Oppbrudd
– De fikk litt tid på seg. Siden det ikke går fly fra Alta på lørdager, fikk de fire-fem dager på seg. Vi ga siste måltid til elevene på tirsdag 10. mars. Etter torsdag 12. mars fikk de ikke fellesmåltider, men mat på internatene, og de fikk ikke besøke andre internat. De kunne gå ut på tur, tenne bål og prate. Det gikk veldig greit, forteller Iversen.

Noen elever har tatt med seg alle eiendelene sine, men de fleste har ifølge Iversen latt en del stå igjen på skolen.

– Hva skjer med eiendelene som er igjen?

– Noen elever vil hente dem når det er mulig, og så får vi ta en dugnad og sende resten, sier Iversen og legger til:

– Alle håper vi på at situasjonen endrer seg slik at skolen kan starte opp igjen.

Kan være slutt

Et folkehøgskoleår inneholder mye lørdagsundervisning og varer normalt bare til midten av mai . Foreløpig er skolen stengt til 13. april. Siden 12. mars har skolen informert om situasjonen på den offentlige Facebook-profilen sin. 13. mars skrev administrasjonen at «det mest sannsynlige scenarioet er at skoleåret faktisk er over». Det var basert på den informasjonen skolen da hadde fra Folkehelseinstituttet.

En av kommentarene til innlegget lyder slik: «Vi får være optimister og håpe på det beste med at elevene kan fortsette etter påske. I tilfelle verste scenarier; kanskje skolen kan arrangere ei uke eller to der elevene kan komme sammen igjen når viruset er slått i bakken. Og på den måten avrunde eventyret på Alta folkehøyskole 2020/21.» Skolen responderte ved å trykke på «Liker». 

24. mars kom det en ny oppdatering fra skolen (se under), denne gang signert rektor. Her skriver Henning Iversen blant annet: «Ingenting ville gledet meg mer enn at vi fikk mulighet til å samle alle elevene på tunet her i noen uker før sommeren, slik at vi kunne få en verdig og fin avslutning på et ellers helt fantastisk skoleår. Det hadde vi fortjent alle sammen.»

https://www.facebook.com/altafolkehogskole/photos/a.278649408832120/3048338515196515/?type=3&theater

Oppfølging
– Hva gjør dere nå?

– Nå jobber vi med å følge opp elevene. Alle ansatte gir hundre prosent. De jobber kreativt og har kontakt med elevene. Vi har mest linjeundervisning, men også noe fellesundervisning. Det er en ny måte å drive folkehøgskole på.

Tirsdag 24. mars skrev rektor også dette på skolens Facebook-profil: » … det har vært helt utrolig flott for oss å oppleve hvordan elever og foreldre har støttet oss i måten vi som skole har prøvd å takle denne absurde situasjonen vi nå er midt oppe i. Som rektor så er det rørende å følge med på hvordan elever og ansatte nå gjør alt de kan for å få det aller beste ut av denne situasjonen. Alt er blitt snudd opp-ned på grunn av koronaviruset, og alle skjønner at det ikke er en enkel sak å drive friluftslivsskole på nett! Vi er jo aller best på å ta med oss elevene ut på tur, sammen! Nå må vi tenke nytt og være kreative på en måte som vi i vår villeste fantasi ikke kunne forestilt oss. Men vi bretter opp ermene og gjør vårt aller beste. Da er det godt å oppleve at elevene tenker akkurat som oss og går med liv og lyst inn for å gjøre sitt aller beste! De deler, tar bilder, lager videoer, chatter, har videomøter, samtaler med lærer og medelever, elevkveld på nett, m.m.»

Elevkveld
– Hvordan tar elevene dette?

– Vi får mange positive tilbakemeldinger fra elevene. Det går overraskende bra. For eksempel laget elevene på 70° Nord-linjen elevkveld på Facebook som varte i cirka en time.

– Hva skjer med skolestart til høsten om dette blir langvarig?

– Vi har så langt i all hovedsak fokusert på hvordan vi skal ta vare på elevene dette året. Men personlig tror jeg alt vil være klart til et nytt skoleår i august, sier Henning Iversen. 

SUNNMØRE: Ålesund folkehøgskole opplever en dobling i søkertallene. Foto: ImF Media arkiv

Navneendring påvirker søkertall

/0 Kommentarer/i , /av

Ålesund folkehøgskole opplever gode søkertall. Rektor Sven Wågen Sæther er ikke i tvil om hvorfor.

‒ Det er veldig gode tall. Vi er kjempeglade for det, sier rektor Wågen Sæther til sambåndet.no som en kommentar til Ålesund folkehøgskoles hyggelige søkertall.

Borgund folkehøgskole skiftet navn til Ålesund folkehøgskole i september i fjor. Før skolestart og navneendringen i fjor høst gikk Wågen Sæther ut på sambåndet.no og fortalte om en stor nedgang i søkermassen i første opptak i mars i forhold til mars 2016. Ved første inntak i mars i fjor var det 80 søkere til skolen, som er en halvering i forhold 2016. Wågen Sæther kunne ikke se noen annen forklaring på nedgangen enn at ny priskalkulator for folkehøgskolene hadde slått uheldig ut for skolen.

Oppgang
I år opplever Ålesund folkehøgskole derimot en oppgang igjen. Skolen, som eies av Sunnmøre Indremisjon, hadde i fjor vår 211 søkere, mens den i år har 312 søkere. Skolen erfarer i tillegg en stor økning i antall søkere som takker ja til tilbudet om skoleplass. I fjor var det cirka 50 søkere som takket ja til skoleplass, mens det i år er 100 søkere som har takket ja.

Kjenningsmerke
‒ Hvordan vil du forklare denne oppgangen?

‒ Navneendring virker med til at vi har fått denne oppgangen. Så har vi endret nettsiden og logo. Vi har styrket kommunikasjonen på hva vi ønsker å være, og vi er godt anerkjent på hva vi vil være og hva som kjennetegner oss. Tidligere elever anbefaler oss til sine venner og kjente. Vårt kjenningsmerke er danningsreiser, og at vi har en fagmeny som elevene kan velge fleksibelt fra. Og vi er en skole som bygger fellesskap på tvers av forskjeller, sier Wågen Sæther.

Flere ja
I 2016 skiftet Øytun folkehøgskole navn til Alta folkehøgskole.

‒ For skoleåret 2017-18 fikk vi litt flere søkere, men det var mange flere som takket ja til tilbud om skoleplass hos oss. Vi fikk nærmere tretti flere førsteårselever enn året før. Det virker som at navnebyttet har hatt effekt. Men økningen skyldes kanskje også at vi har tatt andre grep. Vi har skiftet profil og er mer aktiv på sosiale medier for å markedsføre oss. Like viktig som skifte av navn, er å markedsføre hva vi har å tilby, sier rektor Henning Iversen.

‒ Det er ikke bare vi, men folkehøgskoler som en helhet, gjør det godt. Hos oss skjer det en viktig danning og utdanning, understreker Sven Wågen Sæther.

MARKEDSFØRING: Opplysningen om at Molde folkehøgskole er en kristen skole, ligger ett tastetrykk "bak" forsiden. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

‘- Mener vi er tydelige

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne folkehøgskoler utfordres på å være åpnere om at de er kristne.

‒ Jeg opplever at vi er tydelige. Hovedmarkedsføringskilden er skolens hjemmeside, skolebrosjyren og gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram. At vi er en kristen folkehøgskole finner elevene også ut via vår hjemmeside, skolebrosjyre eller via folkehogskole.no. Mange vet også før de søker at vi er en kristen folkehøgskole, sier rektor Helge Kjøll jr. til sambåndet.no

Markedsføring
Han svarer på utfordringen fra Helge Åkernes som i et innlegg på Verdidebatt i Vårt Land i vinter tar opp hvordan kristne folkehøgskoler markedsfører seg inn mot potensielle søkere. Åkernes, som selv vært tilknyttet Borgund folkehøgskole (nå Ålesund folkehøgskole), og har vært seks år i sentralstyret i Noregs kristelege folkehøgskolelag (NKF), har gått gjennom de fleste annonsene som har kommet på trykk i Vårt Land til inneværende og kommende skoleår. Han har funnet at noen få av de kristne folkehøgskolene skriver at de er tilknyttet en kristen organisasjon og kun det. «Jeg spør meg: Er skolene blitt for redde for å ‘støte’ fra seg potensielle søkere ved å markedsføre seg også som en kristen folkehøgskole?», skriver Åkernes i innlegget.

Klar og åpen
‒ Vi er i hvert fall klar og åpen på nettsiden vår. Der står det at vi er en kristen skole, og det går frem at vi har obligatorisk kristendomsundervisning to timer i uken og morgensamling hver dag. Jeg har ikke lest innlegget, og jeg kan ikke uttale meg om hva andre skoler gjør, men vi har det høyt oppe, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Skolen markedsfører seg bare på nettet via egen nettside, Google og Facebook. Skolen har ikke annonser i avisen og deltar heller ikke på utdanningsmesser.

En vurdering
Inspektør Sven Tommy Nordhagen ved Folkehøgskolen Sørlandet sier noe av det samme.

‒ Vi ønsker ikke å skjule at vi er en kristen skole, selv om vi heller ikke har valgt varianten med å bruke et bibelvers som det første elevene møter når de tar turen innom hjemmesiden vår. Vårt kristne verdigrunnlag er lett tilgjengelig både i vår brosjyre og på vår hjemmeside. Samtidig må vi kommunisere at det er mulig å gå her selv om en ikke er kristen. De fleste elevene hos oss er ikke kristne, sier Nordhagen og påpeker at de jevnlig har er en vurdering av hvordan de skal profilere seg som kristen skole.

‒ Vi ønsker å være tydelige på at vi er en kristen skole, men også at vi samtidig er en skole for alle, uansett livssyn. Dette mener jeg kommer tydelig frem på hjemmesiden og i skoleplanen vår. Når vi markedsfører oss med bilder og video på Facebook og Instagram er nok dette ikke like enkelt å se, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole.

Åpen for alle
Molde folkehøgskole bruker lite ressurser på annonser.

‒ Når vi annonserer, ønsker vi ved bruk av gode bilder å skape interesse for å finne mer ut om Molde folkehøgskole. I de få annonsene vi har, har vi ikke fokusert på at vi er en kristen folkehøgskole. En annonse skal være slik at elever får lyst til å søke. Skolen skal være åpen for alle. Det er viktig for oss å få mange søkere. Når elever søker, sender vi informasjon om skolen hvor vi også forteller at vi er en kristen skole, forteller Kjøll jr.

‒ Vår erfaring er at det ikke er noen av elevene som er overrasket over at de kommer til en kristen skole, så sånn sett tenker jeg at vi har funnet en god balanse i dette. Vi opplever også at elevene er åpne for samtaler rundt dette med livssyn og tro, og at mange av elevene ønsker å være med i samtale og bibelgrupper, sier Henning Iversen.

Fra Frekhaug til Alta

/0 Kommentarer/i /av

Henning Iversen blir ny rektor ved Alta folkehøgskole. Også Danielsen intensivgymnas får ny toppleder.

− Jeg så en annonse hvor stillingen var utlyst, og jeg fikk lyst til å søke. Det kan være spennende å gjøre noe annet, sier Iversen.

Henning Iversen blir ny rektor på Alta folkehøgskole. Foto: Privat

53-åringen er oppvokst i Bergensområdet, utdannet lærer, er gift og har fire barn og jobber som lærer på Nordhordland Folkehøgskole med idrett og friluftsliv, noe han har gjort i 25 år.

− Barna er voksne, så det er min kone og jeg som flytter. Hun er helsesøster og har et godt håp om å kunne jobbe som dette også i Alta. Vi ser på det som et eventyr og gleder oss til å komme i gang, fortsetter Iversen.

Menneskekjenner
− Du er ikke lei av Nordhordland folkehøgskole?

− Nei, Nordhordland folkehøgskole er en veldig fin arbeidsplass med gode kolleger og flotte elever. Å være sammen med så mange ulike ungdommer i så mange år har jeg lært veldig mye av. Jeg tror at vi som jobber på folkehøgskole,, blir gode menneskekjennere, ikke minst fordi vi kommer tett inn på elevene. Mitt motto som lærer har alltid vært: «Du lærer så lenge du har elever.»

Gode muligheter
− Hva ser du som mulighetene for Alta folkehøgskole?

− I Alta har vi alle forutsetninger for å være en attraktiv skole. Det er for eksempel gode flyforbindelser og derfor lett å komme seg til Alta i fra andre deler av landet, og som by har Alta mye å tilby innenfor idrett, fritid og kultur. Min kone og jeg har allerede vært på besøk på skolen og møtte de fleste da. Skolen ligger midt i et flott og unikt naturområde og har en stab som tar seg veldig godt av elevene. Alta folkehøgskole både er, og har alle muligheter til å være, en god og konkurransedyktig skole.

Kompetent stab
− Og hva ser du som utfordringene for Alta folkehøgskole?

− Den største utfordringen blir å øke elevtilgangen, noe som ser positivt ut allerede nå. Jeg har fått rapporter om gode søkertall. De har allerede en veldig kompetent stab der oppe. Utfordringen for meg som leder blir å få det beste ut av denne, slik at vi sammen utvikler skolen i en retning som gjør oss attraktive som folkehøgskole. Det er stor konkurranse blant skolene for å tiltrekke seg elever. Ingen elever, ingen skole. Så enkelt er det, egentlig.

Navneendring
Alta folkehøgskole het inntil nylig Øytun folkehøgskole. Nåværende rektor Helge Ludvigsen synes å merke at navneendringen allerede har vært positiv for skolen.

− Det er litt for tidlig å si om det er på grunn av navneendringen, men det ser bra ut. Vi har mer pågang og flere søkere enn på samme tid i fjor, sier Ludvigsen.

Så langt i år har skolen 163 søkere. På samme tid i fjor hadde skolen 150 søkere.

Lys fremtid
Iversen er optimistisk med tanke på folkehøgskolenes fremtid.

− Det ser veldig lyst ut akkurat nå for folkehøgskolene i Norge. Myndighetene har lagt til rette for at vi har gode forhold. Blant politikere i alle partier har folkehøgskolen et godt ord på seg, sier han og kommer så inn på de kristne folkehøgskolene.

− Mange av elevene som søker til kristne folkehøgskoler, er ikke-kristne som har hørt at dette er skoler med et spesielt godt miljø. Da er det viktig at vi tar godt imot disse og gjør et slikt år like verdifullt for dem som for de kristne elevene. Og så har vi en unik mulighet til lære disse unge mer om hva kristen tro og kristne verdier er for noe.

Sosiale medier
− Hva vil du som rektor?

− Det ønsker jeg ikke si så mye om ennå, men jeg er selvsagt i en kontinuerlig tankeprosess om akkurat dette for tiden, sier Iversen og peker på at han kjenner skoleslaget godt, også på nasjonalt plan og har allerede startet på en lederutdanning i tillegg til at han også har mye erfaring som lærer og veileder.

Noe han er opptatt av, er at skolen må være aktiv på sosiale medier.

− Skal vi overleve som skole, må vi være der de unge er. Alta Folkehøgskole har heldigvis god kompetanse også på det området.

Mye ute
Iversen er ikke i tvil om hva som blir den største overgangen fra å jobbe som lærer til å jobbe som rektor.

− Det som kanskje blir mest utfordrende for meg, er at jeg liker best å være ute i felten, sammen med elevene mine. Nå blir det en jobb hvor jeg er mest inne. Da er det er fint å vite at naturen er rett utenfor døren, sier Henning Iversen.

Tone Monsen tar steget opp fra inspektør til rektor ved Danielsen intensivgymnas.. Foto: Danielsen intensivgymnas

Danielsen Intensivgymnas
Samtidig får også Danielsen Intensivgymnas i Bergen ny rektor. Tone Monsen er i dag inspektør ved samme skole og overtar som rektor 1. mars.

− Jeg har jobbet her siden 2008 og brenner for skolen og for at elever som mangler fag i videregående, skal få en sjanse. Så er jeg veldig glad i elevene ved skolen og de ansatte, sier Monsen.

− Du er gift med Frode Monsen, som er rektor ved Danielsen Barne- og ungdomsskole Sotra. Hvordan blir det med to rektorer rundt kjøkkenbordet hjemme?

− Den overgangen fra inspektør til rektor blir ikke så stor hjemme. Vi har et klart skille mellom jobb og privatliv, sier Tone Monsen.