Tag Archive for: Ann-Helen Sperrud

ÆRLIGHET: – Dersom vi ikke er ærlige med våre liv, tror jeg ikke vi har en nøkkel inn i de unges liv, sier nestleder i Ungdom i oppdrag, Ann-Helen Sperrud. FOTO: PETTER OLSEN

Nøkler til unges liv

– Gi de unge noe å dø for, så får de noe å leve for, spissformulerer nestleder Ann-Helen Sperrud i Ungdom i oppdrag (UiO).

KRISTIANSAND: På Awanas fagdag i Hånes frikirke i Kristiansand 11. juni i fjor delte hun fra sin erfaring særlig med det som kalles «generasjon z» (født mellom 1997 og 2012). I noe mindre grad jobber hun også med enda yngre «generasjon alpha» (født mellom 2010 og 2024).

– Jeg får det midt i ansiktet hele tiden at dette er en ny generasjon som fungerer annerledes enn tidligere generasjoner, sa 44-åringen.

Et skifte

Nestlederen i UiO har arbeidet med tenåringer siden hun selv var på samme alder.

På et tidspunkt innså jeg at det har skjedd et skifte

– På et tidspunkt innså jeg at det har skjedd et skifte, og et større skifte enn jeg er vant til fra tidligere, sa Sperrud.

Teknologi

En av de enkleste forskjellene handler om at de er «digitale innfødte», for eksempel når det gjelder bruk av mobiltelefon. At unge får tilgang til dette mye tidligere enn da UiO-nestlederen selv var tenåring – og at det nå også handler om smarttelefoner, mener hun gjør at de unge også vil bruke teknologien annerledes enn tidligere.

Den største forskjellen i framtiden mellom generasjon alpha – 16-åringer og yngre – og generasjon z, mener Sperrud vil ligge i at den yngste gruppen i tillegg vokser opp med kunstig intelligens (KI).

NY: – Jeg får det midt i ansiktet hele tiden at dette er en ny generasjon som fungerer annerledes enn tidligere generasjoner, sa Ann-Helen Sperrud. FOTO: PETTER OLSEN

Påkoblet

– En av de tingene vi ser, er at generasjon z er ekstremt påkoblet. De har mer til felles med tenåringer på andre siden av verden, enn de har med min generasjon.

En av de tingene vi ser, er at generasjon z er ekstremt påkoblet

Når foreldrene tror at ungdommene deres er alene på rommet, har de vennene sine på øretelefonene og spiller dataspill sammen med dem.

– De er super-sosiale, fastslo Sperrud.

Kulturelle koder

Nestlederen i UiO konstaterer dermed at tenåringene bruker internett på en helt annen måte enn det hennes egen generasjon har gjort. Hun mener dette gir en god mulighet når det gjelder å dele tro.

De vil dele troen på en måte som vi ikke har sett før

– De vil dele tro med sin generasjon med de samme kulturelle kodene, uansett hvor man er. For de er oppvokst med de samme profilene på Tik Tok og Youtube. Vi har fått en globalisering av noen av disse kulturelle kodene, og det vil føre til at de vil dele troen på en måte som vi ikke har sett før – og de gjør det, sa Sperrud.

Skam

I forbindelse med et stort arrangement i 2022  (Send, red.anm.) jobbet UiO-nestlederen med å rekruttere mange fra generasjon z til å være med i omreisende grupper innen UiO. Hun snakket med noen av disse. En jente fortalte at hun hadde gjort noe dumt, og Sperrud rådet henne til å be om tilgivelse og så gå videre.

– «Nei», sa hun, «jeg må gå noen strafferunder først».

Ann-Helen Sperrud forsto ikke helt hva jenta mente med dette, og det plaget henne. Da hørte hun en annen ungdom si at «jeg vet ikke om jeg er verdig til å være her».

Jeg ville ikke ha spurt om jeg var verdig nok

– Det undret meg enda mer. Selv ville jeg ha stilt meg spørsmål som «Er jeg god nok? Har jeg det som skal til?». Men jeg ville ikke ha spurt om jeg var verdig nok.

Det gikk opp for UiO-nestlederen at dette var «skam-språk».

– Dette er ikke min generasjons spørsmål om synd versus uskyld, det handler om skam.

SKAM: – Når man tar bort objektiv sannhet, tar man bort det man kan måle synd opp mot. Da sitter man igjen med skam, konstaterte Ann-Helen Sperrud. FOTO: PETTER OLSEN

Nøkkel

Da hun begynte å grave i dette, forsto hun at skam er en av nøklene til de unges hjerter.

– Når man vokser opp i en postmoderne verden, der man tar bort objektiv sannhet, tar man bort det man kan måle synd opp mot. Da sitter man igjen med skam, konstaterte Sperrud.

De unge var med andre ord ikke så opptatt av dårlig samvittighet, men de var svært opptatt av det å kjenne på skam og hvordan man kommer ut av det.

Bibelen

UiO-lederen framholdt at mye av Bibelen er skrevet inn i en kultur preget nettopp av ære og skam.

De har mer til felles med skam- og æreskulturer i Midtøsten enn med oss

– Så den gir oss mange spor for hvordan vi kan hjelpe dem. De har mer til felles med skam- og æreskulturer i Midtøsten enn de har med oss, sa Sperrud.

Tillit

Da hun i en tale kom til å dele om hva hun selv skammet seg over, opplevde hun et gjennombrudd i kontakten med ungdommene. Det leder henne til et et annet punkt som hun mener særpreger generasjon z.

– De ser etter ærlige liv og ekthet på en måte jeg aldri har sett før.  Og da jeg delte min skam-historie, gjorde at jeg fikk tillit, og at de åpnet hjertene sine.

ÆRLIGHET: – Dersom vi ikke er ærlige med våre liv, tror jeg ikke vi har en nøkkel inn i deres, reflekterte Ann-Helen Sperrud. FOTO: PETTER OLSEN

Filter

En av grunnene til at de unge leter etter ekthet, tror UiO-nestlederen er at hennes generasjon kom med filter og ville framstå som «Generasjon perfekt», eksempelvis på sosiale medier.

– De ser rett gjennom alt det der. De går tilbake og ønsker f.eks. «dumme» telefoner, påpekte Sperrud.

Dersom vi ikke er ærlige med våre liv, tror jeg ikke vi har en nøkkel inn i deres

Dette, fortsatte hun, bør gjøre noe med måten vi som voksne kommuniserer med dem på.

Ærlighet

– Dersom vi ikke er ærlige med våre liv, tror jeg ikke vi har en nøkkel inn i deres.

UiO-lederen viste til den amerikanske sosialarbeideren og forskeren Brené Brown. Hun har sagt at skam er noe vi alle erfarer og at det handler om dette: «Er jeg verdig til kjærlighet», «Er jeg verdig til å høre til?»

Aktivistisk

Enda en ting Ann-Helen Sperrud har lagt merke til, er at generasjon z er «ekstremt aktivistiske».

– Dette er «Greta Thunberg-generasjonen», de ønsker å gjøre en forskjell.

Dette er «Greta Thunberg-generasjonen», de ønsker å gjøre en forskjell

Til alle tider, forklarte UiO-nestlederen, har enhver generasjon stilt to spørsmål: «Hvem er jeg», og «Hvor hører jeg til?»

– Men generasjon z, og også alpha, legger til et spørsmål: «Hvor kan jeg gjøre en forskjell? De ønsker å ha noe å bidra med. Av og til sier jeg det slik: «Gi dem noe å dø for, og de vil ha noe å leve for.» De ser etter å kunne påvirke verden rundt seg, å fikse det som de tenker at vi ødela.

IVER: – Vi ser nå den samme iveren, denne all in-holdningen, hos en 13-åring, sier Ann-Helen Sperrud. FOTO: PETTER OLSEN

«All in»

I den eldste delen av generasjon alpha, opp mot 16 år gamle, erfarer UiO den samme «overtenningen» for tro som generasjon z hadde som 18–19-åringer da de begynte på Bibelskole eller Disippeltreningsskole (DTS).

– Vi ser nå den samme iveren, denne all in-holdningen, hos en 13-åring. Det er fantastisk. Tenk bare hvor mye de kan vokse åndelig sett gjennom tenårene, og hvor mange kamper de blir spart for, framholdt Sperrud.

Åndelige

UiO-nestlederen påpeker at dette også gir organisasjonen store muligheter og et stort ansvar. Hvordan sørger man for at de ikke blir slukner hen siden de var «all in» allerede som 13-åringer.

Denne generasjonen er ikke «vaksinert mot tro»

– Denne generasjonen er ikke «vaksinert mot tro». De vokser opp og er åndelige. De leter ikke nødvendigvis etter Gud, men de ser etter sannhet, noe å bygge livet sitt på. Og de går helt inn for det når de finner det.

Forskning i Sverige som involverte 17.000 tenåringer («Ungdomsbarometeret»), viste at de alle lette etter tro, en dypere mening. I Storbritannia har bibelsalget økt med 85 prosent de siste årene, og det var en ungdomsutgave som solgte best.

Motstand

På den andre siden vokser de opp i en verden der forholdene for tro ikke er enkle.

Dersom du er inne, er du «all in»

– Men kanskje fordi motstanden mot tro er så stor, har man ikke «gjennomsnittskristne» lenger. Du gjør et valg; enten er man inne, eller så er man ute. Og dersom du er inne, er du «all in».

Deler tro

Dette påvirker også ungdommenes venner.

– For de deler troen sin på en måte jeg ikke har sett før, sa Sperrud.

UiO-nestlederen eksemplifiserte med å fortelle om en episode med hennes egen datter og noen av hennes venninner. Da hun hentet dem etter en ungdomssamling en fredagskveld, spurte hun om de hadde noen planer for helgen. Hun ble blåst bort av svaret som kom fra en ellers stillferdig 14-årig gutt i baksetet på bilen: «Jeg skal ut på gateevangelisering i morgen, og jeg ser veldig fram til det!»

Disipler

Ann-Helen Sperrud mener at et annet navn som kan settes på generasjon z, er «disippel-generasjonen».

De ser etter voksne som kan snakke inn i livene deres

– De ser etter mentorer. I Ungdata-undersøkelsen sa 97 prosent at de ønsket å tilbringe mer tid med voksne. 96 prosent sa at de likte foreldrene sine. Her har vi en generasjon som ønsker å få råd. De ser etter voksne som kan snakke inn i livene deres. De ønsker å bli disippelgjort, selv om de kanskje ikke bruker det ordet, påpekte Sperrud.

LØPER: – Det de ønsker, er at vi tar med oss vår stafettpinne og løper sammen med dem, framholdt Ann-Helen Sperrud. FOTO: PETTER OLSEN

Stafettpinne

Ifølge Laget er det ikke «rektor-nekt» som er det største problemet deres, men at de ikke har nok voksne til å være mentorer for skolelagene.

De ønsker ikke at vi skal stå langs veien og heie, de ønsker at vi snakker inn i livet deres

– Det er en utfordring til oss. Dersom vi skal snakke om å forme tro, er det på tide at vi begynner å løpe sammen med de unge. De spør ikke om å få overta din stafettpinne, de har sin egen. Det de ønsker, er at vi tar med oss vår stafettpinne og løper sammen med dem. De ønsker ikke at vi skal stå langs veien og heie, de ønsker at vi snakker inn i livet deres.

Tid

UiO-nestlederen mener tid er kjærlighetsspråket til generasjon z.

– Jeg tror at det er det aller vanskeligste for oss å gi dem, for vi er så travle med så mange viktige ting. Men de spør etter vår tid, de ønsker å bli sett. Denne generasjonen deler tro i en grad som vi aldri gjorde. De evangeliserer sin egen generasjon. La oss løpe sammen med dem. Jeg tror det ville ha forandret mye, avsluttet Ann-Helen Sperrud.

VER EKTE: – Vi vaksne må tørre å fortelje noko anna enn suksesshistorier, seier Ann-Helen Sperrud. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

‘- Må snakka til unge som om dei var i framand kultur

Dagens ungdomar lever i ein annan kultur enn dei som er nokre tiår eldre. Vaksne kristne må tenkja på det når ein skal formidla tru til unge, meiner Ann-Helen Sperrud i Ungdom i oppdrag.

– Vi kan ikkje halde fram med å kommunisere tru til ungdom slik vi har gjort før, meiner Ann-Helen Sperrud.

Ho har tenåringar tett på seg til kvardags i arbeidet i Ungdom i Oppdrag (UIO) der ho er nestleiar.

Konferanse 

– Alle nye generasjonar er ulik den førre, men dei unge i dag er mykje meir ulike generasjonen før dei enn vi har sett tidlegare, sa ho ved innleiinga av Link-konferansen i Storsalen i Oslo onsdag.

Konferansen hadde overskrifta Gi oss styrke og mot! og undertittelen Medvandring, disippelgjøring og formidling blant ungdom, og Sperrud har vore med i programkomiteen i år.

Sosialt 

Ho beskriv ei tid der alle generasjonar nok meistrar bruken av ein smarttelefon, men den har ei heilt anna rolle i ungdomskulturen enn for foreldre og besteforeldre.

– Ungdom skil ikkje mellom det å vere sosiale på nett og det å vere sosial fysisk. Det flyt saman, sa ho.

Dermed er dei meir relasjonelle enn tidligere generasjonar, og dei er det med mange fleire på grunn av dei sosiale digitale plattformane.

– Dette gjer kanskje at dei opplever at det vert stilt store krav til dei, seier ho til Kristelig Pressekontor.

Juridisk språk

Sperrud meiner Bibelen har eit slags «juridisk språk» som gjer det utfordrande å kommunisere til tenåringar. Boka snakkar om lov og straff og Gud som dommar.

– Også kristne tenåringar er vane med dette språket. Men sjølv om Jesus kom til verda fordi vi som menneske har synda, og for å ta straffa i staden for oss, kommuniserer ikkje dette uten vidare godt inn i ungdomskultur i dag, meiner ho.

Framandkulturelle

Sperrud meiner vaksne kristne må sjå på ungdom dels som framandkulturelle.

– Om du er misjonær, må du vite korleis du kommuniserer inn i ein annan kultur. Og ungdom i dag har ein annan kultur enn oss vaksne. Dei er som framande, sa ho frå talarstolen på Link.

 Ungdom er så påkobla omverda i digitale kanalar, og dei plukkar opp meir av skamkulturen i samtida  enn vaksne ofte er merksame på.

– Som kristne veit vi at vi kan få syndene våre tilgjevne, men eg er usikker på kor godt dette kommuniserer til tenåringar i dag. Om vi trur at dei tenkjer slik som oss, trur eg vi bommar. Dei veks opp i eit postkristent land, der det er blitt skikkeleg umoderne å seie at det finst ei objektiv sanning. For dei er sanninga relativ, og det som er sant for deg, er ikkje naudsynlegvis sant for meg. Men viss ikkje noko er sant, kva slags tilhøve skal vi då ha til synd og formidlinga av at det finst ein Frelsar, spurde ho retorisk.

Gapestokken tilbake

Ho trakk fram at skam er ei universell kjensle, uavhengig av kulturell samanheng. Men kva ein skammar seg over, er høgst ulikt frå land til land, frå generasjon til generasjon.

– Alle skammar seg ikkje over dei same tinga. I dag ser skam litt annleis ut enn for berre 10 eller 15 år sidan. I dag kan skam vere knytta til eit nakenbilete du sendte til ein du stolte på, men som vart delt med mange andre, eller ein video frå ein fest du var med på, der du gjorde noko dumt, sa Sperrud og held fram:

– Vi har fått tilbake gapestokken. Dét er skam, det!

Ho minner også om at ungdom er pålogga 24 timar i døgret, sju dagar i veka. Dei er ustanseleg digitalt tilkopla. Sperrud meiner dette seier mykje om kva vilkår unge menneske lever under.

Må vere autentisk

Sperrud meiner noko av medisinen kan vere vaksne kristne som snakkar sant og ope om seg sjølv.

– Vi må fortelje om autentiske liv. Unnskyld uttrykket, men tenåringar har ein «bullshit-radar». Det gjer dei ekstremt flinke til å avsløre når det du fortel om livet ditt, eigentleg ikkje er heilt ekte. Dei avslører dette før vi har fått sukk for oss. Derfor må vi vaksne tørre å fortelje noko anna enn suksesshistorier, seier Sperrud som sjølv har gjort akkurat dette.

– Om vi er ærlege nok til å fortelje dei historiane der vi sjølv bomma skikkeleg, om vi viser dei ekte liv, då gjev vi ungdomar ein veg ut av sin eigen skam. NRK-serien Skam vart så god fordi han tok det som er knytta til skam, fram i lyset. Serien ga ein plattform for å snakke om skam. Tør vi å gjere det same? Eg vonar det, sa Sperrud som la til:

– Den einaste måten å bli kvitt skam på, er å dele han med andre og så få aksept. Det er då hjarte vert knytta saman, og ein som er pålogga 24-7, lengtar etter å vite at dei er akseptert og elska. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.