KLEPP: Med sju mot to stemmer ble det omstridte kriteriet vedtatt, stikk i strid med kommunedirektørens innstilling.

Som kjent foreslo en politikergruppe like før nyttår å stille krav om at man skulle være valgbar til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». For at ungdommene på blant annet Kleppe bedehus fortsatt skulle kunne få kulturstøtte, måtte de dermed eksempelvis la samlevende homofile, heterofile samboere og skilte være valgbare til styret.

At dette ville være stikk i strid med organisasjonens syn på hva som er Guds gode vilje for menneskelig samliv, tok ikke politikerne hensyn til. Kravet ble oppfattet å være i strid med trosfriheten og utløste mye debatt i starten av året.

Veiskille

Aslak Tveita er pastor i Fokus Hverdagsmenighet på Kleppe bedehus. Han var en av flere titall tilskuere til behandlingen av saken i kommunestyresalen tirsdag ettermiddag.

– Jeg gjør meg to tanker når jeg hører hva politikerne sier. Den første er at jeg mener Norge nå står ved et veiskille. Den andre er at politikerne er lite interesserte i å gjøre seg kjent med dem de ønsker å oppdra, sier Tveita til sambåndet.no – det siste med referanse til de bedehuskristne på Klepp som Tveita representerer.

Innstilling

Etter en høringsrunde i sommer kom kommunedirektøren med sin innstilling, noe sambåndet.no omtalte i en kommentarartikkel 12. november. Torild Lende Fjermestad foreslo å ta ut det nevnte kravet fra retningslinjene. Som begrunnelse for å fjerne setningen, viser hun til at det slett ikke er sikkert at kravet ville stått seg rettslig, og at det «kan oppfattast som urimeleg splittande i lokalmiljøet».

I stedet ble altså det ovennevnte forslaget fra den politiske arbeidsgruppen fremmet på nytt i hovedutvalget, av Kjetil Friestad (H), og vedtatt med stort flertall.

Debatt

Høyre-politikeren gjorde et poeng av at saken for ham ikke handlet om teologi, men om likeverd.

– Det vilkåret for støtte som vi snakker om, handler ikke om grunnleggende menneskerettigheter. At det finnes noen som vil organisere seg på tvers av dette, må vi akseptere og respektere, men det utløser ikke rett til støtte, sa Friestad.

Kjetil Friestad ble den første til å hente fram anklagen mot de kristne om diskriminering, knyttet opp til valgbarhet til styrer og andre tillitsverv. Ingen av politikerne kom med noen definisjon på hva diskriminering er og hva det ikke er.

– Om en velger å ekskludere basert på diskriminerende faktorer, synes jeg ikke de skal få offentlig støtte til det. At eksempelvis homofile ikke skal være valgbare går på tvers av verdier som demokratiet skal verne om, framholdt Friestad.

– Underlig

Mari Asheim Vorset (SV) holdt det lengste innlegget i saken. Hun innledet med å si at hun var skremt av retorikken og språket som var blitt brukt i debatten om kriterier for støtte til kulturarbeid.

– Det har vært latterliggjøring og fiendtlig holdning, og det er trist. Vi bør alle holde oss for god for en slik oppførsel, og ingen skal skremmes til å tie, sa Vorset.

SV-politikeren påpekte at folkevalgte representerer folket, og at tre av fire i den politiske arbeidsgruppa «foreslo at vi ikke skulle diskriminere», som hun uttrykte det. På den bakgrunn syntes Vorset det var underlig at kommunedirektøren hadde foreslått å ta ut det aktuelle kriteriet.

– Norge er bygd på demokrati, og man kan påvirke gjennom politikk. Dette er retningslinjer for kulturstøtte som skal gjelde for alle, ikke bare for kristne sa Vorset.

Ikke straff

SV-politikeren antok «at folk flest ønsker minst mulig diskriminering»:

– Samfunnet bestemmer hva som er diskriminering. SV er ikke imot kristne verdier og vil forsvare deres rett, de kristne skal ikke føle seg straffet. Men vi ønsker ikke at folkets penger skal gå til diskriminering.

Endre syn

Mari Asheim Vorset mente det var de kristne i kommunen som måtte endre syn:

– De kristne gjør mye bra, men de må enten endre retningslinjene sine eller godta at verdisynet deres viker av fra flertallets, og at de dermed ikke får støtte.

Når samfunnet er i utvikling, fortsatte Vorset, er det viktig at retningslinjer for kommunal støtte gjennomgås. Selv om det nye kravet kunne oppfattes inngripende for de konservative kristne, mente hun dagens situasjon hadde vært minst like inngripende for mennesker med en homofil legning.

– Saken handler om at det skal bli mindre diskriminering, ikke om trosfrihet. Det å inneha et styreverv kan påvirke et menneske. Ved at vi innfører dette, vil det føre til mer inkludering, framholdt Vorset.

– Først i Norge

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gitt uttrykk for at det ikke finnes tilsvarende saker i Norge fra før – der altså forholdet mellom religionsfrihet, likestillings- og diskrimineringsloven og kommunalt selvstyre settes på spissen.

– Jeg er stolt av de folkevalgte i Klepp som tør å ta denne diskusjonen som de første i Norge, og jeg er villig til at saken eventuelt går til retten, sa Vorset.

SV-politikeren mente at de kristne i kommunen hadde tatt på seg offerrollen, mens det i realiteten var de homofile som var ofrene.

– Dere har allerede måttet tåle så mye. Jeg ser dere og kjemper sammen med dere, avsluttet Mari Asheim Vorset, henvendt til to tilstedeværende ungdommer kledd i regnbuefarger.

– Nødvendig

Dina Friestad (MDG) mente det var «ganske utrolig at ikke alle er like mye verdt ennå».

– Vi snakker fortsatt om at legning kan diskvalifisere, mens vi hele veien prøver å lære ungene at alle skal få være med. Det viser dessverre at det er nødvendig å ha med dette kriteriet. Dersom et lag i Klepp skal få tilskudd, må alle medlemmene ha de samme mulighetene, uansett, erklærte Friestad.

– Fri

Andrine Kallåk Homme (KrF) skulle vise seg å bli den eneste politikeren som tok ordet for å forsvare kommunedirektørens innstilling – om altså ikke å inkludere det omstridte kriteriet.

– Det er en klok innstilling. Ingen blir diskriminert. Frivilligheten skal være fri, og trosfriheten er en viktig verdi i Grunnloven og i menneskerettighetsdomstolen, sa Homme.

Det vil være underlig, fortsatte KrF-politikeren, om menigheter som er godkjent for statsstøtte, ikke skal kvalifisere for støtte fra kommunen.

– Det er ikke våre oppgave å oppdra , å belønne og straffe. Det er barn og unge som blir straffet fordi vi ikke liker de voksnes meninger. Ønsker vi å signalisere at vi verdsetter alt det som blir gjort, eller verdsetter vi bare det som den enkelte oppfatter som politisk korrekt, spurte Andrine Kallåk Homme.

– Ikke rett

Yvonne Marie Gulbrandsen (H) mente dette ikke måtte bli en debatt om hvem som er verdig til å drive barne- og ungdomsarbeid.

– Det er opp til hver organisasjon på hvilken måte de vil drive, men alle har ikke rett til å motta kommunal støtte. Vi skal sikre trosfrihet, men også fremme likeverd og likestilling. Jeg må kunne komme hjem og si at jeg verdsetter og respekterer innbyggerne like mye uansett hva de tror på og hvem de er, sa Gulbrandsen.

Utmeldt

Tom Ove Øksnevad (Frp) fortalte at han hadde fått telefon om at han kom til å ødelegge barne- og ungdomsarbeidet dersom han støttet det omstridte kriteriet om valgbarhet.

– Jeg trodde ikke de kristne ville stille spørsmål om dette, for det jo lov for homofile å gifte seg i kirken. Det heter at Jesus elsker alle barna, og at en skal vende kinnet til og elske sin neste, sa Øksnevad.

Frp-politikeren bekjente for øvrig at han hadde meldt seg ut av Den norske kirke torsdag i forrige uke, men da på grunn av Kirkemøtets anmodning om stopp av ytterlige leting etter olje på norsk sokkel. Jeg meldte meg ut av kirken på toprsdag pga. oljevedtakter.

Andrine Kallåk Homme (KrF) gikk på talerstolen igjen og innså at hun hadde flertallet mot seg. Hun varslet at KrF i kommunestyret 13. desember vil foreslå at kriostne lag og foreninger som søker om tilskudd, skal behandles etter paragraf 6 i trossamfunnsloven. Den omhandler hva som kan være grunnlag for å nekte tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Trossamfunn

I Klepp kommune har «bedehus/religiøse organisasjonar» kunne få tilskudd på 20 prosent av kostnadene til bygg, maksimalt fire millioner til nybygg. I lys av saken om støtte til kulturarbeid, mener kommunedirektøren det vil være bedre å vurdere nivået på tilskudd til bygg enn å redusere driftstilskudd til «religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner». Kommunedirektøren peker på at ikke alle kommuner har tilskuddsordning til bygg med religiøst formål, og at dette heller ikke er lovpålagt.

Kommunedirektøren peker på at tros- og livssynssamfunn har en særlig rett på statstilskudd, for tiden 1310 kr per medlem per år. Noen tilsvarende statlig ordning finnes ikke for idretts- eller samfunnshus. Lokale foreninger kan dermed velge å registrere seg som trossamfunn og få støtte på den måten, framholder kommunedirektøren.