Mostrebende støtte til konservative kristne i Klepp

Som kjent foreslo en politikergruppe like før nyttår å stille krav om at man skulle være valgbar til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». For at ungdommene på blant annet Kleppe bedehus fortsatt skulle kunne få kulturstøtte, måtte de dermed eksempelvis la samlevende homofile, heterofile samboere og skilte være valgbare til styret.

At dette ville være stikk i strid med organisasjonens syn på hva som er Guds gode vilje for menneskelig samliv, tok ikke politikerne hensyn til. Kravet ble oppfattet å være i strid med trosfriheten og utløste mye debatt i starten av året.

«Urimeleg splittande»

Etter en høringsrunde har nå kommunedirektøren kommet med sin innstilling. Torild Lende Fjermestad foreslår å ta ut det nevnte kravet fra retningslinjene. Men leser man begrunnelsen, gjør Fjermestad gjør dette sterkt motstrebende. Som begrunnelse for å fjerne setningen, viser hun til at det slett ikke er sikkert at kravet ville stått seg rettslig, og at det «kan oppfattast som urimeleg splittande i lokalmiljøet».

Kommunedirektøren «legg vekt på» at barn og unge er prioritert mål i kommuneplanen, og at religiøse lag og foreninger «femner om mange barn og unge, og at det blir drive godt barne- og ungdomsarbeid». Barn og unge som er medlemmer i religiøse foreninger og lag som «står for eit tradisjonelt konservativt teologisk syn, bør ikkje gjerast ansvarlege for det teologiske synet som vaksne/organisasjonsleiinga legg til grunn for drifta av sin barne- og ungdomsaktivitet», resonnerer kommunedirektøren.

«Problematisk og utfordrande»

Klepp kommune har selv ryggen klar, forsikrer Fjermestad. Kommunen bør «fremja eit menneskje- og verdisyn som legg til rette for» at organisasjoner tillater at alle er valgbare til tillitsverv, uansett samlivsform.

Selv om kommunedirektøren erkjenner at likestillings- og diskrimineringsloven gir rom for saklig forskjellsbehandling, er slik praksis «problematisk og og utfordrande i eit likeverds- og likestillingsperspektiv». Ja, fortsetter Fjermestad, «det kan vera grunn til å uroe seg over at organisasjonar med høg deltaking frå barn og unge, står for eit syn på til dømes homofile som skil seg frå dei likeverds- og likestillingsideala som no er rådande i samfunnet».

Samfunnsutviklingen

Kommunedirektøren trøster seg imidlertid med at «samfunnsutviklinga går jamt over i den retning kommunedirektøren ønskjer når det gjeld synet på homofile sine rettar, sjølv utan spesifikk kommunal innsats». Med andre ord vil nok meninger som skiller seg fra flertallets på dette området, snart forsvinne, slik kommunedirektøren ser det, og kommunen kan nå sitt mål uten å ta med det omstridte kavet til valgbarhet.

Kommunedirektøren har også vært i kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet mener saken omhandler forholdet mellom religionsfrihet, likestillings- og diskrimineringsloven og kommunalt selvstyre, og ombudet har interessant nok ikke funnet noen tilsvarende saker som danner presedens.

Når hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp får saken til behandling 23. november, har kommunedirektøren gitt politikerne mange muligheter til ildfulle taler. Så spørs det om de likevel er enige med Torild Lende Fjermestad i at barn og unge i Klepp er best tjent med at bedehusungdommene i kommunen fortsatt blir regnet med når kulturstøtte skal utmåles. Kommunestyret har siste ord 13. desember.