Tag Archive for: bedehus

KAFFEKOPP: Tabula Rasa lager lyd med kaffekopp. FOTO: TABULA RASA/SIGRUN JØRDRE

Lyden av bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Komponist Else Olsen S. blander eksperimentell samtidsmusikk og bedehusmusikk for å gi publikum fragmenter av minner, smaker og fremtidshåp

Else Olsen S. er vokst opp på diverse bedehus på Vestlandet og godt kjent med bedehusmusikk. Som komponist har hun nå tatt den sjangeren med i sitt komponistvirke i musikkteaterverket Bedehus, et nyskrevet musikkverk for vokalensemblet Tabula Rasa.

Tematikken er som navnet sier, bedehus. Det er også tema for Bergen kirkeautunnale 23.–27. september («autunnale» er italiensk for høst, red.anm.), og verket skal fremføres i Nykirken menighetshus i kveld, fredag. Søndag blir det konsert i Bergen domkirke hvor Olsen S. sitt forrige bedehusverk, Mormor, mat og andakt, fremføres.

Kaffekopper
‒ Det er en komposisjon for stemmer, preparert piano og kaffekopper, sier Olsen S. til sambåndet.no. Hun tok selv kontakt med Sambåndet-redaksjonen. 

‒ Kaffekopper?

‒ Kaffekoppene er fra et nedlagt bedehus og lager en spesiell lyd som har en formidlingseffekt. Lyden av hvisking inni koppen formidler det å være synlig usynlig. På bedehuset skal alle høre til. Alle ser deg, men du kan likevel være usynlig, forklarer Olsen S.

Tabula Rasa
Tabula Rasa består av seks sangere som bor i Bergen og omegn, og ifølge pressemeldingen skiller ensemblet seg ut gjennom å jobbe med improvisasjon og teatrale virkemidler for å skape overraskende og helhetlige konserter og forestillinger. Med seg har de regissør Ingrid Askvik og scenograf Silje S. Kise for å ta verket til nye høyder med sitt visuelle og dramaturgiske arbeid. Til verket følger også et dikt, som publikum får i programmet.

KOMPONIST: Else Olsen S. FOTO: TONJE LI

Spørsmål
I pressemeldingen stiller Olsen S. to spørsmål: Har bedehuset mistet seg selv på veien? Er dørene på bedehuset åpne nok til å slippe fremtiden inn?

‒ Hva er ditt svar på de to spørsmålene du stiller?

‒ Spørsmålene er viktigere enn svarene. Man risikerer å ødelegge for refleksjon med å komme med svar.

Her tar hun en link til Bibelen.

‒ Når folk kom og spurte Jesus om noe, så svarte han med lignelser så folk fikk enda mer å tenke på.

Lytteropplevelse
‒ Hva vil du med Bedehus?

‒ Jeg ønsker først og fremst å gi en lytteropplevelse og en kunstopplevelse med de sterke sangerne i Tabula Rasa. Så ønsker jeg også å vekke opp folk så bedehusdøren kan åpnes litt mer. Kunst kan uttrykke ting bare på få sekund som ikke kan uttrykkes med mange tusen ord engang.

Da hun spurte forskjellige bedehus om booking til sitt forrige bedehusprosjekt, Mormor, mat og andakt, opplevde hun at det kanskje er et sammensatt svar på spørsmålet om bedehusdøren er åpen nok til å slippe inn fremtiden

Uvant
‒ Alle var utelukkende positive da jeg tok kontakt. Mange booket prosjektet, med opplesing fra bok. De var modige og lyttende til kunsten og vår samtid. Men mange syntes nok at det liknet for lite på det kjenner fra før. Dette er jo eksperimentell salmemusikk på preparert piano. Derfor var det også mange som avviste prosjektet med svaret «Dette er nok ikke noe for oss», forteller Else Olsen S. og føyer til:

‒ Vi undres om dørene er åpne nok for det nye. Det som er fremmed, er uvant, men vi kan likevel prøve å smake på det, akkurat som vi sier til barn som ikke vil spise noe som de aldri har smakt før, at de kan prøve å smake på det. Vi må legge tiden vekk og bli mer tidløse og ta aktiv del i vår samtid.

Etter hvert kommer Bedehus til å booke turné.

‒ Vi håper at det kan komme til et bedehus nær deg! Hold ører og hjerter åpne, sier Else Olsen S.

Vil gjøre forsamlingene mer robuste

/0 Kommentarer/i /av

Kan samarbeid eller sammenslåing være noe for de tre bedehusene på Stord? Det skal et utvalg se nærmere på.

– Vi ønsker å styrke vårt arbeid for fremtiden, utruste forsamlingene våre, gjøre de mer robuste og kanskje fornye uttrykkene og måten vi jobber på i dag. Derfor vil vi vurdere om samarbeide eller sammenslåing kan være virkemiddelet som må til, sier Terje Vikestrand.

Han er med i et samarbeidsutvalg som har fått i oppgave å se nærmere på dette. Det er et formelt utvalg med representanter fra de tre bedehusene. De har et mandat som er utarbeidet av styret fra de tre bedehusene de jobber utfra.

Ulike scenarier
– Forsamlingsutvalget skal utrede ulike samarbeidsmodeller og anbefale en fremtidsrettet modell for å oppnå vår felles visjon. Utredning og anbefaling skal fremlegges innen utløpet av 2016, forteller Vikestrand.

Mer konkret skal utvalget utrede fire ulike scenarier; at det fortsetter som i dag, at det blir tettere samarbeid, at det blir sammenslåing og flere lokasjoner og at det blir sammenslåing og samlokalisering.

Kan bli bedre
– Hva tenker du om samarbeid og sammenslåing?

– Personlig er jeg for samarbeid, og helst sammenslåing, fordi jeg tror vi må våge å fornye oss og tenke større. Generasjonene etter oss trenger ei robust og samlende forsamling på Stord. Vi driver et viktig arbeid der målsettingen er å vinne nye for Jesus. Vi ønsker at nye skal være del av våre forsamlinger og bli frelst.  Og jeg stiller spørsmål til om vi per i dag er utrustet som forsamling i Sagvåg, Horneland og Leirvik til å ta imot nye, og hva har vi så å tilby dem? svarer Vikestrand og understreker at han ikke mener at det ikke er bra, det som skjer i forsamlingene.

– Men jeg tror vi kan bli bedre ved å omorganisere, samle resurser og restarte måten vi i dag tenker og arbeider på. Forsamlingsutvalget har en klar målsetting og ønske om å legge denne prosessen i Guds hender og vi har hatt stort fokus på at det er Hans vilje for våre bedehus som gjelder. Derfor ber vi om ledelse og innsikt til å trekke de rette slutninger for framtiden vår.

Gode diskusjoner
Så langt har utvalget hatt fire samlinger. Daglig leder i Indremisjonssamskipnaden (IMS), Marit Ådnanes, har rolle som observatør og forsamlingskonsulent i Indremisjonsforbundet, Runar Landro, bidrar som rådgiver. Ifølge Vikestrand har kretsstyret i IMS stilt seg positive til prosessen som nå er i gang.

– Arbeidsprosessen er lagt og vi prøver å holde oss til denne. Vi har gode diskusjoner og er godt i gang med analysearbeidet, sier Vikestrand.

 Målrettet arbeid
– Hvordan er situasjonen for indremisjonen på Stord?

– Situasjonen varierer nok fra bedehus til bedehus. Men det er et målrettet arbeid som blir drevet alle plasser. Og det er viktig at vi fortsetter å fokusere på arbeidet der vi er i dag selv om vi nå er i en prosess.

Vikestrand vil ikke spå om hva som vil komme til å stå i rapporten som skal legges frem for årsmøtene til de ulike forsamlingene, og han vil heller ikke si noe om utfallet av prosessen de har startet.

– Hva som vil stå i konklusjonen vet vi ikke per i dag og det er for tidlig å konkludere med, og vi kjenner lite til utfallet av prosessen per i dag. Jeg ønsker heller ikke å kommentere det på nåværende tidspunkt, sier Vikestrand.

 

 

– Viser at kristendommen taper terreng

/1 Comment/i /av

At et tidligere bedehus tas i bruk som moske, er ifølge bedehushistoriker et signal om at kristendommen er på vikende front i Norge.

BERGEN: – Jeg har ikke full oversikt, men så vidt jeg vet, er det første gang et tidligere bedehus blir brukt som moske, sier tidligere Sambåndet- og Dagen-redaktør Johannes Kleppa til Sambåndet.

Han snakker om gamle Hop bedehus på Hop i Bergen (se kart). Det er igjen blitt et bønnens hus, men det bes til Allah i stedet for til Gud.

Hop bedehus stod ferdig i 1914, et gult trehus i Nesttunvegen. Da var det ganske sentralt lokalisert ettersom jernbanen stoppet her. I 1973 ble det bygd et stort bedehus, snaue tre kilometer lenger sør på Nesttun. Bedehuset på Hop ble avviklet og solgt to år senere.

Moske
– På 1970-tallet var det svært få bedehus som ble lagt ned. De som ble det, ble det på grunn av at man bygde nye bedehus og aktiviteten ble flyttet dit. Etter 2000 har vi opplevd at mange bedehus blir lagt ned eller solgt av ulike grunner, blant annet fordi folk flytter og det er få igjen i bygda, og det er få kristne, forteller Kleppa.

I flere tiår har bedehuset på Hop vært brukt som næringslokale. Nå har Bergen muslimske forening kjøpt huset for 4,2 millioner kroner, skriver bt.no. Foreningen har 400 medlemmer, og majoriteten er tyrkisk. Det er også imamen Adem Gûven. Han og noen andre menn er i sving med å pusse opp huset på dugnad. De har begynt å bruke andre etasje som moské, men Gûven regner med at den formelle åpningen blir neste år en gang.

– Det er et gammelt bygg og mye å gjøre, sier Gûven.

– Det er bra at det igjen blir et gudshus. Men det blir ikke bare et bønnens hus, men også et kultur- og aktivitetshus, fortsetter han.

Knyter seg i magen
En ringerunde Sambåndet hadde til Indremisjonens (ImF) kretsledere i fjor, viste at cirka 70 bedehus er blitt solgt eller avviklet rundt om i organisasjonens kretser de siste 15 årene. Kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon forklarte utviklingen med sentralisering, fraflytting, nye kommunikasjonsformer og at bedehusbevegelsen ikke står like sterkt. Vårt Land viser til at man på finn.no kan finne bedehus eller ombygde bedehus til salgs flere steder i landet.

Generalsekretær Erik Furnes i ImF ønsker å ta følelsene rundt det som skjer, på alvor.

– Følelsesmessig er det en rar opplevelse. Jeg må innrømme at det knyter seg i magen å høre at et tidligere bedehus blir bygd om til et gudshus for en annen religion. Jeg ser ikke noen glede i at noe annet enn troen på Jesus skal fylle et gudshus. Men vi har et bedehus på Nesttun og er glad for det, sier han.

Liten forsamling
Hans Mikalsen har vært kretssekretær i ImF Midthordland og formann i Nesttun bedehus i mange år og er ansvarlig redaktør i Fana Radio. Han har ikke vært aktiv på Hop bedehus, men han husker da det var et bedehus.

– Jeg var med i Nesttun musikklag, og i løpet av 1960-tallet sang vi to ganger på Hop bedehus. Det var en liten forsamling og en liten flokk som gikk der, og det var ikke mye aktivitet, men det hadde vært søndagsskole der tidligere, forteller Mikalsen.

– Hva tenker du om at et tidligere bedehus igjen blir brukt til bønn, men nå av muslimer?

– Det synes jeg ikke noe om, er Mikalsens korte svar.

Ikke den samme Gud
Kleppa er klar på at det ikke er den samme Gud kristne og muslimer ber til.

– En moské er et anti-kristelig bedehus. Vi har religionsfrihet, og muslimer kan like godt samles i tidligere Hop bedehus som i et annet hus. Det er ikke huset som er poenget, men gudstroen, sier Kleppa.

Han tror det forteller om situasjonen i Norge i dag.

– Det at aktiviteten går ned og folk ikke kommer på bedehuset, og at det blir flere moskeer og folk samles i moskeene, forteller noe om den åndelige situasjonen i landet. Det forteller at kristendommen taper terreng, og at andre religioner er på vei inn. Det taler veldig sterkt når islam, den mest antikristelige religionen, overtar bedehus, utdyper Kleppa.

Utfordring til kristne
Erik Furnes ser på det som en utfordring til kristne:

– Vi kristne må innse at andre religioner overtar våre gudshus. Nå skal vi ha respekt for andres tro og samtidig lære å ta andres og vår egen tro på alvor. Når det gjelder bedehus som blir avviklet, må vi se på det som et hus og ikke noe mer. Så får vi fokusere på bedehusene vi har, sier han.

– Dramatisk forandring

/0 Kommentarer/i /av

Sentralisering og fraflytting er viktige årsaker til reduksjon i antall bedehus, mener kretsledere.

− Noen vil se denne nedgangen kun som et bevis på at Norge avkristnes. Det er da også en dramatisk forandring i de kristne miljøene på bygdene, og det har vært dramatisk tilbakegang i kristent arbeid. Bedehusbevegelsen står ikke så sterkt på bygdene lenger, jeg tror vi må være så ærlige å innrømme det. Men også annet organisasjonsarbeid har gått kraftig tilbake, sier kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) til Sambåndet.

Også andre faktorer er ifølge Halås med på å forklare utviklingen:

− Kommunikasjon har gjort noen bedehus «overflødig». Med bil kan man lett kjøre 10 km for å komme til bedehuset. De fleste «yngre» kristne flytter til byene eller de store bygdene, og befolkningsstrukturen har endret seg med fraflytting fra mindre steder.

Blir overflødige
Kretslederne Torgeir Lauvås og Johan Halsne kommer inn på de samme faktorene for å forklare nedgangen i antall bedehus.

– Ut fra våre vurderinger vil nok en del hus bli overflødige i et tiårsperspektiv. Det har å gjøre med endring i infrastruktur, urbanisering og at det noen steder ikke er nok tilvekst til å føre arbeidet i eksisterende hus videre. Hvor mange hus vi her snakker om, er umulig å anslå, sier Halsne.

– Det satses på de fleste av bedehusene rundt om i kretsen, men det er noen som blir liggende litt i «skyggeland» siden lokalbutikk, skole og andre lokalinstitusjoner er nedlagt, og det sentraliseres. Da er det ikke helt unaturlig at det sentraliseres i bedehusland også, sier Lauvås.

Fraflytting
Halås har eksempler på slik fraflytting fra eget fylke. Fiskeværet Bjørnsund i Fræna hadde 700 fastboende i 1945 og ingen i dag, Ona i Sandøy hadde 600 og bare 20 i dag, mens Verma i Romsdalen hadde 700 og 65 i dag. Der samles likevel 10–15 på et møte på bedehuset.

− Denne utviklingen får konsekvenser for hvordan vi driver. Vår utfordring i fremtiden er å samle arbeidet på strategisk valgte bedehus og få folk fra flere bygdelag til å ha en felles forsamling. Slik sett har vi hatt en nødvendig «opprydding» i bedehusstrukturen hos oss, sier Arild Ove Halås.

Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon er enig.

– Ut fra min vurdering vil nok bedehustradisjonen stå bedre rustet for framtiden med færre hus og flere folk i hvert hus, sier han.

Sammenslåing
Også Marit Hårklau Ådnanes i IMS tror at små forsamlinger i flere bedehuskretser trenger å slå seg sammen for å overleve og vokse.

– Det kan være krevende prosesser å gå inn, også følelsesmessig. Dette må springe ut fra et ønske fra de lokale foreningene, og i flere kommuner ser vi da også økt samarbeid. I flere bygder fungerer bedehuset som samlingssted en eller to ganger i året. Dette er viktige samlingspunkt, men jeg har fortsatt tro på at de kristne i bygda trenger et fellesskap av flere troende for å bli oppmuntret, styrket og gjerne også utfordret i troen, sier Ådnanes.

Les også: Endringer i bedehusland 

Det spirer i bedehusland

/0 Kommentarer/i /av

– Det gjør godt å se at mange fortsatt har troen på bedehusarbeidet, sier Erik Furnes.

Søndag 26. august var han festtaler da det nye Moster bedehus ble åpnet. Et bygg på 1000 kvadratmeter til over tjue millioner.

– Det var veldig flott å se et fullsatt bedehus der folk måtte sitte langt uti gangen for å få plass. Ikke minst gjorde det godt å se tilslutningen fra andre frimenigheter i området som hadde møtt opp og snakket godt om arbeidet på bedehuset, sier Erik Furnes.

Det nye bedehuset på Bømlo er eid av Moster indremisjon, men er i praksis et fellesbedehus for alle lag og foreninger i bygda. Slik også det gamle huset var.

Vekst
To årsaker ligger til grunn for at det nå ble nybygg. Det gamle bedehuset på Moster lå dårlig til rent trafikkmessig. I tillegg hadde behovene for restaurering og renovering meldt seg med en kostnad beregnet til flere millioner.

– Da vi fikk prislappen på dette, kom tanken: kanskje skal vi skal sette strek og like godt bygge nytt på en annen tomt, sier styreleder i Moster Indremisjon, Toralf Steinsland.

Den andre og viktigste årsaken er vekst i arbeidet.

– Vi opplever en voksende forsamling, særlig fra mange unge barnefamilier. Det talte også for å bygge nytt, sier han.

Lite protester
Planene om nybygg ble godt mottatt fra første stund og møtte få motforestillinger i forsamlingen. Mulighetene som ble presentert for det nye arbeidet, overskygget følelsene ved å forlate det gamle huset. Arbeidet med bygget har også gått raskt. Fra de første tak med gravemaskin ble tatt og fram til åpning nå i høst, har det gått 1,5 år.

Totalverdien av nybygget er beregnet til 22 millioner. Dugnadsarbeid og egeninnsats er verdsatt til ca 5 millioner, innsamlede midler er på 7 millioner og kommunen og kraftlaget har også gitt store beløp. Tilbake står et lån på ca 7,5 millioner, men det er før gamlehuset er solgt.

Fullt hus
Styreleder Steinsland er svært optimistisk med tanke på framtiden for det nye huset.

– Vi hadde en åpningsuke med et allsidig og bredt program og opplevde fullt hus hver eneste dag. Det var en festuke, sier han.

Særlig onsdagen der det nye barnearbeidet samlet fullt hus med 120 unger pluss foreldre, vekker stor begeistring.

– Gledelig trend
Trenden med barnefamilier som søker til bedehuset gleder også Erik Furnes.

– Både på Moster og andre steder der arbeidet blomstrer opp, ser vi 30-40åringer som vil noe. Det vokser fram noe nedenfra. Det gir en basis og et grunnlag for å satse, sier han. Flere steder og da særlig i befolkningstette områder, registrerer han også en tendens til sentralisering av arbeidet.

– Jeg er av den oppfatning at mest mulig av barnearbeidet bør foregå lokalt, men når det gjelder ungdomsarbeidet og det fellesskapsbyggende forsamlingsarbeidet, kan det være strategisk å tenke større og mer sentralisering. Vi har en helt annen infrastruktur og kommunikasjon i landet vårt enn da mange av dagens bedehus ble bygget for 50-100 år siden, sier Erik Furnes.