Tag Archive for: bibel 2011

Når Ordet blir norsk 3

/0 Kommentarer/i /av

Hvor moderne skal en bibeloversettelse være?

Er det bra at en ny bibeloversettelse lyder moderne? Eller bør Bibelen tale et “verdig” og kanskje litt gammelmodig språk? Bør biblene våre bruke “kone” eller “hustru”, “gravid” eller “vente barn” og “krangle” eller “trette”?

Slike spørsmål melder seg når vi har fått enda en ny bibeloversettelse (Bibel 2011 fra Bibelselskapet). La oss se litt på hvor denne oversettelsen velger det moderne og ikke minst hvor og hvorfor den ofte velger ikke å være det.

Dristige moderniseringer

På noen steder bruker Bibel2011 uten tvil veldig moderne ord eller uttrykk. Nå heter det “superapostler” (2 Kor 11,5), “rakkerpakk” (4 Mos 11,4) og “latmannsliv” (2 Tess 3,7). Videre leser vi om folk som “drakk seg fulle sammen med ham”; i NO78 het det at de “drakk med ham og ble lystige”. Jobs sønner “pleide å feste hos hverandre”; før het det at de “holdt gjestebud” hos hverandre, Job 1,4.

Tar vi en tilfeldig bok fra GT, finner vi i Esters bok en rekke nye ord og uttrykk: «kremer», «skattelette», «ilbud», «evnukker», «harem» og «drikkelaget». I Est 7,4 leser vi om «utryddelse, drap og undergang»; det kunne vært en vanlig overskrift i en avis.

En grønn jord

1 Mos 1,11 lyder i Bibel 2011: “Gud sa: Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden …” Det er uten tvil veldig mye grønt i den hebraiske teksten her; helt bokstavelig kunne verset kanskje vært oversatt slik: “Jorden skal grønne fram grønt!” Men er det mulig ikke å høre et ekko av vår egen samtid i den nye formuleringen? Dette stedet er ellers godt forklart i en utmerket ny bok skrevet av Anders Aschim, Bibelen 3.0: Bak Bibel 2011, Oslo: Verbum, 2013, s.23-24.

Bibel2011 tar i bruk både substantivet “en hore”, verbet “å hore” og et abstrakt substantiv som “horeri” (Åp 2,21); her hadde NO78 «horeliv». Profeten fikk følgende bud, Hosea 1,2: “Gå og få deg en horkvinne (NO78: “en troløs kvinne”) og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren”. “Prostituert” er kommet inn 26 ganger; NO78 brukte her “skjøge”.

Sinne og sjalusi

På flere steder bruker Bibel 2011 vanlige og moderne ord for sinnsstemninger. Jesus ble “sint” da disiplene viste barna bort, leser vi nå, Mark 10,14; helt frem til og med NT05 har det stått “harm”. Og Gud selv ble både “sjalu” og “rasende”, ifølge 5 Mos 32,16. Paulus forsikrer korinterne om at han vokter dem “med Guds brennende sjalusi”, 2 Kor 11,2.

Uttrykk fra antikken

Andre ganger bestreber Bibel 2011 seg nettopp på å vise distansen i tid tilbake til bibelhistorien. I Est 6,1 leser vi om «krøniken over minneverdige hendelser». Her har en med vilje valgt en alderdommelig terminologi. Det er nok også grunnen til at Josvas sju “speidere” fortsatt kalles “speidere”, ikke “spioner”.

Så er det en del alminnelige ord som ikke brukes i Bibel 2011, enten fordi de omskrives eller fordi en beholder gammel språkbruk. “Gravid” brukes bare én eneste gang (2 Mos 21,22); vanligvis omskrives det med “være med barn”, “vente barn”. Verken “sex” eller “seksuelt” brukes i Bibel 2011.

Andre bibeloversettelser velger ofte en dristigere vei. Et evangeliseringstestamente som Nye Levende Bibelen bruker uttrykk som å “appellere”, “akseptere”, “diskutere” og “ego”: “Vårt gamle ego” er selvsagt ingen ordrett oversettelse av “vårt gamle menneske”, men det er en spennende omskrivning.

Ordninger fra antikken

Katolikken Erik Gunnes (1968) lot en ”adelsmann” si til sin ”slette tjener” at han heller skulle satt det ene pundet ”i banken”, så han kunne fått pengene igjen med ”renter”, Luk 19,23-24. Da har han etter min mening flyttet teksten til vår samtid, i stedet for å tvinge oss leserne til å flytte tilbake til tekstens samtid.

På Bibelens tid veide og målte de ikke med gram, kilo, meter eller kilometer. Bare de aller mest radikale oversettelsene omskriver “alen”, “pund”, “stadier” og “bat” til moderne måleenheter. Og antikkens pengeenheter kan på ingen måte regnes om til kroner, dollar eller euro, slik mange dessverre har prøvd. På disse feltene er Bibel2011 tradisjonell, og det er godt. Gode fotnoter og forklaringer bakerst i biblene hjelper godt.

Klassiske ord som ikke lar seg erstatte

En del av Bibelens kjerneord er vanskelige å komme utenom. “Salig” er ikke helt det samme som “lykkelig”; det betegner en tilstand mer enn en følelse. Og verken “hellig” eller “kjødelig” kan omskrives uten at viktig innhold går tapt. Heller ikke “å underordne seg” lar seg omskrive; det trengs heller ikke rent språklig. Saklig har det alltid vært utfordrende å sette seg selv under andre.

Den danske oversettelsen Den nye aftale har erstattet “nåde” med “tilgivelse”, men dermed er Bibelens begrep snevret kraftig inn. For samme hvor viktig tilgivelse er i kristendommen ligger det mer i “nåde” enn det vi får med i tilgivelse. Rom 8,13 taler om å “drepe legemets gjerninger”. NLB omskriver det med å “kvele de syndige impulsene i kroppen”.

Men det er ikke greit å omskrive “en besatt” med “en handicappet”; det krenker både handikappede mennesker og Bibelens skjelning mellom sykdom og besettelse.

Flere oversettelser prøver å unngå uttrykket “formane”. Men det treffer ikke helt greit når det omskrives med “regler” eller “råd”, slik Nye Levende Bibelen og Nytt Liv gjør. For Bibelens formaninger er verken blank moralisme eller terapeutisk rådgivning.

Mitt førstevalg er fortsatt Norsk Bibel

I det store og hele synes jeg Bibel2011 har valgt en fornuftig vei mellom det altfor moderne og det unødvendig alderdommelige. På andre områder er jeg mindre fornøyd med Bibel 2011. Det gjelder først og fremst at den fortsatt er for “fri” og gjengir det en tror en setning betyr. Jeg mener vi skal holde oss strengere til grunnteksten ordlyd.

Derfor er jeg glad for at vi har Norsk Bibel. Den er fortsatt mitt klare førstevalg. Den krever nok noe mer av leseren enn Bibel 2011 gjør. Men så tror jeg også den gir mer fordi vi kommer enda tettere på Bibelens ordlyd. Andre oversettelser som Bibelen Guds Ord, Nye Levende Bibelen eller AV1611, er etter min mening altfor ujevne både i kvalitet og stil. Men de kan være nyttige å ha når en vil sammenligne en tekst litt nøyere. Den som ønsker flere eksempler og flere argumenter for dette, finner det i boken min Når Ordet blir norsk, Trondheim: Tapir, 2011.

 

Les også del 1 og del 2

Når Ordet blir norsk 2

/0 Kommentarer/i /av

“Kjødet” – det kanskje aller vanskeligste ordet å oversette.

Et av de aller mest krevende uttrykkene i moderne bibeloversettelse er “kjød” eller “kjøtt”. Både GT og NT bruker slike ord om mennesket. På hebraisk heter det basar – antagelig  var kjøtt hovedvaren på gamle salgssteder. På gresk heter det sarx; det er et ord som både brukes i entall lik norsk “kjøtt” og i flertall om “kjøttstykker”.

“Kjød” og “kjøtt”

De fleste europeiske språkene sliter med å gjengi dette ordet. Kanskje er det greiere på dansk enn norsk, for “kød” brukes både om “kjøtt” og om det bibelske “kjød”. På norsk har vi beholdt det danske “kjød” i bibelspråket fra den tiden vi hadde felles språk og bibler med dansk, mens vanlig kjøtt har fått norsk rettskrivning og uttale med nettopp “kjøtt”. Dermed har vi mistet den pussige forbindelsen mellom vanlig kjøtt og Bibelens omtale av mennesket som noe så forgjengelig som nettopp kjøtt.

Hvordan skal da moderne bibeloversettelser løse det? Her er det tre løsninger: Norsk Bibel har beholdt det gamle “kjød” der det brukes billedlig om mennesket, men skriver ellers “kjøtt” om vanlig kjøtt. Bibelselskapets 1978-oversettelse omskrev derimot hele uttrykket med “vår onde natur”, “mennesket”, “jeg, slik jeg er i meg selv” osv. Faktisk brukte NO78 mer enn 30 ulike gjengivelser for “kjød”.

“Vår onde natur” kunne lett misforstås som “halve meg”, for heldigvis har jeg også “min gode natur”! Bibelens poeng er at mennesket, nettopp når en anstrenger seg på det aller beste, er utenfor mulighet for å bli “god” etter Guds målestokk. Paulus’ aller beste sider blir nettopp kalt “kjød”, Fil 3,4. Derfor må frelsen komme utenfra, fra Gud selv. Her var NO78s omskrivning svært uheldig.

Bibel 2011 går derfor en helt annen vei; her står det veldig ofte rett fram “kjøtt” eller “kjøtt og blod”. Vi skal straks se hvordan det slår ut i bibelteksten. Det er likevel en del steder som omskriver det med «menneske», «stammer fra», «folk», «mitt eget folk», «jordisk», «det ytre», «etter naturens orden» osv.

Så forskjellig…

Rom 8,12-13 viser oss greit hvor forskjellig dette blir:

NB88: “Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.”

NO78/85: «Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve.»

Bibel 2011: «Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve».

Mer enn biologi

Gevinsten med å bruke “kjøtt” slik Bibel 2011 gjør, er at bibelleseren selv får se hvor brutalt Bibelen kan betegne oss mennesker – tenk å kalles “kjøtt”! Det tar også bort oversetternes tolkninger, enten det er som i forskjellen mellom “kjøtt” og “kjød” som i NB88, eller med alle de tolkende omskrivningene NO78 prøvde seg på.

Men kritikerne, som katolikken Aage Hauken, mener «kjøttet» er en “biologisk forenkling, for ikke å si banalisering”. Det hele “reduseres til noe nær sex”. Han mener at sarx er “et altfor stort ord til at det lar seg gjengi på denne måten”, og at grunntekstens ord blir “fengslet” i en biologisk ramme. Andre har pekt på at “kjød” faktisk er i bruk også i moderne norsk, som i filmtittelen “Kjødets lyst”.

“Ett kjød” eller “én kropp”?

Uttrykket dukker også opp i Bibelens skapelsesberetning, 1 Mos 2,24, der mannen skal «forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp». NB88 har her uttrykket “ett kjød”, mens NO78 bare sa at de to skal være “ett”. Men “ett” skal jeg være med alle kristne, Gal 3,28, “ett kjød” skal jeg derimot bare være med min ektefelle, som en kritiker kommenterte. Bibel 2011 velger altså “én kropp”. Men “kropp” har et annet ord både på hebraisk og gresk, og uansett vil kanskje leseren med “én kropp” tenke mer på den seksuelle enheten enn på hele samlivet?

Vårt gamle ego

Tar vi et sideblikk til et evangeliserings-testamente som Nye Levende Bibelen, har de valgt en veldig fri omskrivning; der heter “kjødet” for “vårt gamle ego”, som i Gal 5,24: “De som tilhører Jesus Kristus, har spikret sitt gamle ego, med alle sine begjær og onde lyster, til Kristi kors”. Det er jo en veldig fri gjengivelse, men saklig kanskje bedre enn NO78: “De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster.” Bibel 2011 har her: “De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær.” Jehovas vitner misliker hele uttrykket “kors” og omskriver verset slik: “Og de som hører Kristus Jesus til, har pælfestet kjødet sammen med dets lidenskaper og begjær”.

Uttrykk som går ut av dagligtale

Dette berører også et større spørsmål: I hvor sterk grad skal en bibeloversettelse videreføre tradisjonelle kristelige begreper som ikke lenger er i alminnelig bruk i dagligtale? Et slikt eksempel er “forløsningen”, som i Kol 1,14. NO78 oversatte den greske teksten bokstavelig: «I ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene». Bibel 2011, derimot, omskriver uttrykket slik: «I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene”.

Syndenes “forlatelse” eller “tilgivelse”?

Et annet eksempel går rett inn i Fadervår. I århundrer har vi bedt Gud “forlate” oss våre synder. Med tiden er ordet blitt erstattet av ord for “tilgivelse”, også i Fadervår. Det er jo forståelig og fint på den måten at Gud også regnskapsmessig tilgir oss vår skyld og gjeld.

Det er likevel ikke helt slik Fadervår formulerer det. Det greske verbet afiemi betyr nettopp å flytte eller forlate noe. I sjelesorgen er det ofte befriende å kunne forsikre om at syndene ikke lenger ligger der og sperrer veien mellom Gud og meg, Gud har “forlatt” dem. Her er en fin bibelsk nyanse i ferd med å gå tapt med Bibel 2011.

 Les også del 1

Når Ordet blir norsk 1

/0 Kommentarer/i /av

Hvilken norsk bibeloversettelse er den beste? Og hvorfor er de litt forskjellige når de alle skal oversette samme tekst?

Det er godt når kristne spør slik. For saken er viktig, og vi skal passe på at vi leser og lærer Bibelen så godt og korrekt som det kan la seg gjøre når en må bruke oversettelser.

På norsk har vi mange bibeloversettelser å velge blant, særlig på bokmål. Fra Bibelselskapet har vi nå både 1978-utgaven (NO78) og den fra 2011 (Bibel 2011). Norsk Bibel (NB88) fører videre tradisjonelt norsk bibelspråk, både på bokmål (NB88, eller revidert utgave 2007) og nynorsk (NB88, nynorsk 1994). Videre har Jehovas Vitner sin egen fullstendige oversettelse, kalt Ny Verden (bare bokmål, fra 1996). Året etter (1997) kom Bibelforlaget med sin Bibelen Guds Ord (bare bokmål). I 2003 kom så en (annen) fullstendig bibel som oversetter den engelske King James-utgaven ord for ord til bokmål.

I tillegg til disse har vi en vitenskapelig oversettelse av bare Det gamle testamentet, ofte kalt GTMMM, ferdig i 1963. Lyder Brun laget under krigen sin egen private oversettelse av NT (1945, bokmål); det samme gjorde katolikken Erik Gunnes (1968, bokmål). En forløper til Norsk Bibel var kommet allerede i 1973: Det nye testamente på moderne norsk eller Acta-utgaven har bl.a. gjennom Gideon vært spredt i enorme opplag.

Fra 1978 har det dessuten kommet flere frie (parafraserende) evangeliseringstestamenter: Nytt Liv (1978), En levende bok eller Bibelen, Del 2 (1988) og ikke minst Nye Levende Bibelen (2005), alle bare på bokmål. Arne Jordly utga i 2011 sin egen versjon av NT, kalt Det største mennesket.

For min del har jeg hatt mye glede av å lese, analysere og skrive om alle disse oversettelsene i boken Bøe og Holmås: Når Ordet blir norsk; Norske bibeloversettelser 1945-2011, Trondheim, Tapir Forlag, 2011.

Hvilke skrifter hører med i en bibel?

Hvilke bøker skal med i en bibeloversettelse? De aller fleste norske bibler har med 39 bøker fra GT og 27 fra NT. Det gir samlet en kanon på 66 bøker.

Men mange har en gammel, tykk slektsbibel som har med en del «apokryfe» bøker midt mellom GT og NT. Også noen nyere utgaver fra Bibelselskapet har tatt med disse. De fleste katolske kirker regner nemlig disse som «deutero-kanoniske». Luther tok også disse bøkene med i sin oversettelse, men da med overskrifter om «nyttige og gode bøker» som likevel ikke skulle regnes på linje med de 66. Bl.a. fyller de inn bildet av jødenes historie i de 400 årene mellom GT og NT.

Hvilken tekst oversetter vi fra?

Vi snakker ofte om «grunnteksten» til Bibelen, eller den hebraiske og greske grunnteksten». Da dekker vi over et vanskelig punkt: Det er ikke bevart et eneste original-manuskript til Bibelen. Men Gud har sørget for at vi har en mengde veldig gamle manuskripter til alle de 66 bøkene. Dette er avskrifter av avskrifter av avskrifter av avskrifter av original-manuskriptene. Det aller, aller meste av teksten er lik fra det ene manuskriptet til det andre, men en del variasjoner er det. Det meste skyldes skrivefeil, men noen få steder har vi lengre tilføyelser eller utelatelser.

Ett slikt eksempel er slutten på Markus-evangeliet. I de eldste og beste manuskriptene slutter det med vers 8, men de aller fleste litt yngre manuskriptene har med 12 «ekstra» vers. Lignende kortere avsnitt har vi noen får steder til både i GT og NT. Størst forskjell er det i Apostlenes Gjerninger, der summen av mulige tillegg er så mye som 9 % av hele skriftet.

Dette er et problem ingen kan hoppe helt over, uansett bibelsyn. De fleste norske bibler trykker den samme teksten, men det varierer veldig om de oppgir usikkerhetene i fotnoter, parenteser, i tillegg bak i biblene eller i forord.

Hva er en «nøyaktig» oversettelse?

Alle ønsker å oversette så nøyaktig som mulig. Men hva er «nøyaktig»? I første omgang kan vi tenke at det er å oversette ord for ord. Men det er ikke alltid så enkelt. En setning på engelske som denne, «He fell in love with her», bør ikke oversettes med at «Han falt i kjærlighet sammen med henne». «Ho freista å gå heim» betyr ikke at «Hun fristet å gå hjem», for på bokmål er det stor forskjell på å «friste» og «prøve».

Enkelt sagt har norske bibler gjennom århundrer forsøkt å være så tett på ord-for-ord oversettelse som det med rimelighet er mulig (konkordant). Slik er det fortsatt i Norsk Bibel og for eksempel Jehovas Vitners Ny Verden. Bibelselskapet brøt kraftig med den linjen i 1978. I stedet ville en oversette mening-for-mening (idiomatisk). Enda lenger i den retningen gikk evangeliseringsbibler som Nytt Liv og Nye Levende Bibelen. Bibelen Guds Ord varierer mellom de to prinsippene uten at det er helt lett å se hvorfor.

Mark 1,4 viser oss forskjellene. NB88 oversetter ord for ord med «omvendelses dåp til syndenes forlatelse», altså fem ord, som på gresk. NO78 gjengir det med 14 ord: «folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder». Bibel 2011 velger en mellomløsning med «omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene».

NO78 skrev om konkrete uttrykk (metaforer) som «Guds øye» eller «Guds øre» med at «Gud ser» eller «Gud hører». Her går Bibelselskapet tilbake og «gjeninnfører» Guds øye, øre, munn, hånd og finger. I enkelte deler av GT går Bibel 2011 så langt som til å oversette Neh 5,14 med «spise stattholderens brød»; her hadde NO78 skrevet helt om: «gjøre krav på det underhold som en stattholder har rett til». Se også vers 7: «Men hjertet mitt ga meg råd»; NO78 hadde: «Etter å ha tenkt saken gjennom». Det finnes bokstavelig talt tusenvis av slike tilfeller.

Vi skal i to senere artikler gi en rekke eksempler på slike forskjeller mellom ord-for-ord og mening-for-mening oversettelse. La oss bare ta med én til her, og da er tendensen den motsatte: 2 Tim 2,22 heter i Bibel 2011: «Legg ungdommens begjær bak deg», enda den greske teksten uttrykkelig taler om å «flykte» eller «fly» bort fra noe. Derfor burde det fortsatt hete: «Du skal flykte fra ungdommens lyster», slik NO78 hadde.

 

Snart 145.000 bibler solgt

/0 Kommentarer/i /av

Ved ettårsdagen til den nye bibelen har den solgt nesten tre ganger så mye som i et normalår.

I 49 uker har Bibelen lagt på bestselgerlisten. 52 ulike utgaver er gitt ut på bokmål og nynorsk, og snart er den solgt i 145. 000 eksemplarer. Generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet sier at dette er nesten tre ganger så mange bibler som i et normalår.

– Ett år etter lanseringen ser vi at interessen og entusiasmen for Bibelen ikke bare var et blaff. Det har naturlig nok vært noe debatt om oversettelsesvalg det siste året. Samtidig opplever vi en overveldende positiv mottagelse i Norge av Bibelen i ny oversettelse, sier generalsekretæren.

Bibelen på teater
Det Norske Teateret planlegger å vise storsatsingen ”Bibelen” på teaterscenen. Samtidig med dette, lanserer Bibelselskapet en litterær utgave av Bibelen på nynorsk.

– Vår rettesnor har vært ønsket om at fortellingene skal tale til oss og si noe om hva det vil si å være menneske, sier Stein Winge om forestillingen han er i ferd med å sette i scene.

LES MER: I kø for å sikre seg bibel

Fredag 19. oktober, som er selve ettårsdagen for den nye bibelen, vil skuespiller Bjørn Sundquist presentere en smaksprøve på den dramatiske storsatsingen. Det skjer på bokslippet av Bibelen på nynorsk, og samtidig legges de første billettene til forestillingen ”Bibelen” ut for salg.

– Bibelselskapet og Det Norske Teatret ønsker også å samarbeide om andre arrangementer i tiden som kommer, forteller forlagssjef Anne Veiteberg, som skal lede ettårsfeiringen for den nye folkebibelen.

– Les Bibelen
Bibelen kommer ikke bare i papirformat, men i digitale utgaver tilpasset nettet og applikasjoner til smarttelefoner og nettbrett er under utvikling. Bibelen er også lest inn som lydbok av norske skuespillere.

– Jeg vil oppfordre de unge til å lese Bibelen. Ikke nødvendigvis for å bli kristne, men jeg tror ikke det er noen mennesker som leser den i sin helhet, som ikke blir påvirket av den, sier Nils Ole Oftebro til Vårt Land. Han er en av bidragsyterne til lydutgaven av Bibelen.

– Alfa og omega for en kristen
Det er KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) som har spilt inn lydutgaven av Bibelen som Oftebro bidrar til.

– Vi er veldig fornøyd med at vi har laget den og godt fornøyd med det endelige produktet, sier Kjetil Hærås, som er teknisk driftssekretær i KABB. Han har vært tett på produksjonsprosessen av lydbibelen.

– Det har vært et utrolig stort arbeid å lage lydutgave av hele Bibelen, så vi er veldig stolt av produktet. Sånt skjer jo så sjelden, forrige gang var tilbake i 1978, sier Hærås. Han sier skuespillerne har lest den bra inn, uten for mye innlevelse.

– Slik blir det litt igjen for lytterne å tolke selv, og det er viktig, mener Hærås. Og at Bibelen er en viktig bok å ha på lyd, er han ikke i tvil om.

– Det er ekstremt viktig. Det å ha sin egen Bibel er alfa og omega for en kristen slik at man kan bevare sin kristne tro og vokse i den. KPK

– Verdens sterkeste merkevare

/0 Kommentarer/i /av

- En drøm å få jobbe med verdens sterkeste merkevare, sier rektor ved Markedshøgskolen, Trond Blindheim.

Blindheim har deltatt i en gruppe som har arbeidet med markedsføringen av Bibel 2011. Blindheim ga på pressekonferansen etter lanseringen uttrykk for følelsen av å være med på noe stort når man er involvert i arbeidet med en ny bibelutgave. Han sammenlignet lanseringen med store lanseringer av The Beatles og av Apples lanseringer av ny teknologi.

Blindheim forventer stort engasjement når den nye bibeloversettelsen nå er kommet på markedet.
– Når verdens sterkeste merkevarer kommer på markedet, skaper det alltid stort engasjement. Jeg tror den nye bibeloversettelsen vil føre til mange kronikker og debattinnlegg i tiden som kommer, spår Blindheim.

Lest, trodd og levd
– 11 års arbeid der en rekke mennesker har vært involvert, og der det er brukt 32 millioner kroner i arbeidet med å oversette 1400 boksider, sier noe om grundigheten i det oversetterarbeidet som er utført, sier Bibelselskapets styreleder Tor Tjerandsen.

– Bibelselskapets folk har ikke drevet med dette av akademisk interesse, men vi har gjort det i nært samarbeid med de kristne trossamfunn her i landet. Vårt ønske er at Bibel 2011 skal bli lest, trodd og levd, sier styrelederen.
– Dette er den beste bibeloversettelsen det norske fagmiljø kan få til i dag, sier han.

– Spennende
Tidligere direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, er blant dem som har vært involvert i oversettelsesarbeidet.
– Jeg har i språksammenheng aldri vært med på noe så spennende som dette. Jeg vil aldri glemme de fire-fem årene vi satt sammen i gruppen som arbeidet med Det nye testamentet. Utrolig spennende, sier Lomheim. KPK

”Verdens viktigste bok” i ny språkdrakt

/0 Kommentarer/i /av

Utgivelsen av Bibelselskapets nye bibeloversettelse – Bibel 2011 – markert i Oslo domkirke onsdag formiddag

– Den største boklansering her i landet på 33 år, mente Bibelselskapets prosjektleder for lanseringen, Dag K. Smemo. I år er det nemlig 33 år siden Bibelselskapet kom med sin forrige bibeloversettelse.

– Bibelen preger Norge
– Bibelen er et fundament for norsk kultur og samfunnsliv. Uten Bibelen hadde vi ikke hatt mange av de verdier som preger vår nasjon, sa styreleder i Bibelselskapet, Tor Tjerandsen, da han overrakte den nye Bibelen til ordfører i Bibelselskapets representantskap, biskop Helga Haugland Byfuglien.

Et samlet bispekollegium hadde tatt pause i bispemøtet, som pågår denne uken, for å være med på begivenheten i domkirken.
– Verdens viktigste bok i ny språkdrakt er sikret for kommende generasjoner i landet vårt. Arbeidet har vært utført med den respekt og den kompetanse som har vært helt nødvendig når oversettelsen har forholdt seg til grunnspråkene gresk og hebraisk, sa biskopen før hun leverte Bibelen videre til kirkestatsråd Rigmor Aasrud.

Kirkestatsråden betegnet lanseringen av Bibel 2011 som en historisk begivenhet.
– Et stadig langsiktig arbeid med Bibelens språk er en viktig del av kirkens forvaltning av Ordet. Det er grunnleggende for kirkens dåpsopplæring. Og det er en helt sentral del av kirkens kulturoppgave, sa Aasrud.

For dagens mennesker
I løpet av de siste hundre år har Bibelselskapet enten oversatt på nytt, eller revidert, bibelteksten når det har gått 15 til 40 år. Siktemålet har vært å ha Bibelen i en språkdrakt som dagens mennesker forstår.
– Bibelspråket må fornyes, ellers blir avstanden for stor mellom det språket som brukes i Bibelen og det språket vi bruker når vi snakker sammen. En levende bok krever et levende språk, sa forlagssjefen i Bibelselskapet, Turid Barth Pettersen.

Bibelselskapet håper selvsagt at lanseringen av den nye bibeloversettelsen skal føre til økt interesse for Bibelen.
– Det er vårt ønske at flere som ikke har lest Bibelen siden de gikk på skolen, nå vil få lyst til å gjøre et nytt forsøk, sa Bibelselskapets generalsekretær Stein Mydske.

Under lanseringen framførte både Birgitte Bjørnstad Sæbø og Svein Tindberg tekster fra den nye oversettelsen, og inne i kirken var det sang ved Soul Children.

Til gatas folk
Hornblåsere fra Frelsesarmeen møtte forsamlingen da man kom ut av domkirken. På plassen der det for noen uker siden var et enormt blomsterhav etter 22. juli-terroren, leste Birgitte Bjørnstad Sæbø fra kjærlighetens kapittel i Korinterbrevet.

Etterpå delte Hans Olav Mørk fra Bibelselskapet og Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme ut den nye Bibelen til fire representanter for organisasjoner som jobber blant ”gatas folk” i hovedstaden: Leiv Holstad fra Maritastiftelsen, Carl Petter Opsahl fra Kirkens Bymisjon, Marit Myklebust fra Frelsesarmeen og Jan Christian Nilsen – gateprest for Den norske kirke i Oslo. Før forsamlingen istemte ”Navnet Jesus blekner aldri”. KPK

Bibellansering i grålysningen

/0 Kommentarer/i /av

23 lå hele natten i kø i høljregn i Bergen sentrum

– Dette er så gøy! utbryter Catharina Livden, daglig leder i Bok & Media Vestbok i Bergen sentrum.

Hun snirkler seg mellom rundt femti mennesker som har inntatt butikken hennes klokken 7 en onsdag morgen. For dette er ikke en vanlig onsdag. Det er selve Stordagen: Bibel 2011 lanseres. Tilbudene er gode, og oppmøtet er kolossalt for en bransje i mye motvind.

– Jeg håpte jo, det gjorde jeg. Men dette er over all forventning, sier Livden mens hun slår inn fire bibler for en kunde.

Natten ute
Når Sambåndet ankommer butikken i halv 7-tiden, blir de møtt av en folkemasse, som står under presenninger og paraplyer. For selv om været har vært av den aller våteste sorten, har ikke det hindret de mest entusiastiske.

– Vi var 23 som lå her i hele natt. Noen har jo slått opp telt, mens vi andre har holdt oss under presenningen som er spent ut her på fortauet, sier Aud Feed, som ikke en gang er sikker på om det blir kjøp av ny bibel i dag.

– Hehe. Nei, vi får nå se. Men det har ikke vært hovedmålet med natta. Vi har hatt utrolig mange flotte samtaler, både oss i mellom og med forbipasserende, forteller hun entusiastisk.

Folk vet det ikke
– Edru mennesker har stanset opp i opptil to timer, og spurt oss om hva vi venter på. Når vi forteller at vi skal være med på lanseringen av ny bibel, så tror de gjerne ikke på oss. Ikke alle har fått med seg at det kommer en ny oversettelse.

– De spør oss rett og slett: Hva? Har dere ikke allerede en Bibel, da? Hva skal dere med en til…? sier Feed og ler. Hun forteller om mange som deretter har kommet i dype samtaler om tro og kristendom.

Frokost og bibel
Vestbok stilte med frokost til de fremmøtte, men det var tydelig at folk flest var mer giret på bøkene som skulle kjøpes enn å få i seg mat. For det gikk unna, og på en time var så å si alt innkjøpt materiale tømt.

– Vi har solgt for 40.000 kroner på en time, nesten roper daglig leder Catharina Livden. Og det gjelder kun den ene av tre butikker.