Tag Archive for: bibelsyn

GUDS ORD: – Inspirasjonen gjør hele Bibelen til en levende bok, mener informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen. FOTO: PETTER OLSEN

Skremt av kristnes bibelsyn

/0 Kommentarer/i , /av

Langt inn i bedehusmiljøer utfordres tanken om at Bibelen er øverste autoritet i spørsmål som angår lære og liv, tro og teologi, konstaterer informasjonsleder Espen Ottosen i Misjonssambandet. 

 – Jeg blir av og til overrasket og litt småskremt når noen kristne sier noe slikt som at «Bibelen er en gammel bok som må leses med korrekturblyant», eller at «Det er så mye vanskelig i Det gamle testamente at det leser jeg ikke». Da sier de egentlig at Bibelen ikke er øverste autoritet, påpeker Ottosen. 

Sammen med Dagen-kommentator Sofie Braut var informasjonslederen i Misjonssambandet foredragsholder på forsamlingsnettverket på ImFs lederkonferanse 2023. Temaet var hvordan vi kan bygge forsamlinger «som frimodig forkynner og lever ut Guds gode ordninger i en etterkristen kultur».  

Anklager 

Lørdag 4. november underviste Espen Ottosen om grunner til at vi kan stole på Bibelen. Det settes spørsmålstegn ved det ut fra flere vinklinger. Noen spør om vi kan stole på Bibelen dersom den inneholder feil. Kan vi stole på en bok som er gitt oss i en helt annen tid? 

– Den nye anklagen mot Bibelen er at den inneholder så mye umoral, så som folkemord i GT, polygami, kriger og fysisk avstraffelse av barn. Noen vil også si at forsoningen er umoralsk ved at Gud mishandler sin sønn, atter andre at Bibelen er fordømmende med tanke på homofili. Hva hjelper det å si at du kan stole på Bibelen når det i praksis viser seg at den tolkes veldig ulikt, spurte Ottosen. 

Den vanligste måten å svare på, framholdt samfunnsdebattanten, er å trekke fram tekster fra Bibelen som sier at den er Guds ord. – Men det kan oppleves som et «god dag mann, økseskaft»-svar. Løsningen er å håndtere hver anklage for seg, mente Ottosen. 

Makt 

Han ga det han kalte «et negativt svar»: – Alternativene til å stole på Bibelen er så utrolig mye verre. Det kan være vanskelig å stole på Bibelen, men dersom vi skal velge ut hva som er rett der, gir det mennesker stor makt. Hva er poenget med å si at du tror på den kristne Gud hvis du må innrømme at det ikke er sikkert at det er Bibelens Gud du vil tro på, spurte Ottosen retorisk. 

I tillegg til utfordringen med sviktende bibeltroskap også i bedehusmiljøer, konstaterte informasjonslederen at det er vanskelig å få norske teologer og kirkeledere til å innrømme at Bibelen ikke er øverste autoritet for dem.    

– I Danmark er det mer vanlig å si at man ikke har et konservativt bibelsyn. Det er ærligere enn å tviholde på, slik liberale krefter i Den norske kirke (DNK) gjør, at de bare «tolker Bibelen annerledes», observerer Ottosen. 

Undergrave 

Han mener det som er mest krevende i dag, er hva som egentlig er forskjellen på å si at man bare tolker Bibelen forskjellig, og det å undergrave Bibelens autoritet. Et eksempel på det siste er å si at Bibelen inneholder motsetningsfylte ting i tekster som berører liv og lære.  

– Noen ganger tolker vi ikke ulikt, men har likevel en helt annen holdning til Bibelen. Vi må undersøke grundig hva slags argumenter vi møter. Er det et tolkningsargument eller der det undergraving av Bibelens autoritet? 

Det mest opplagte eksempelet på undergraving i dag er ifølge informasjonslederen påstanden om at Bibelen er så variert og sammensatt og selvmotsigende at vi må velge hva vi skal tro på og hva vi skal forkaste.  

– For eksempel tror jeg ikke en eneste teolog vil si at det ikke står noe om fortapelse i Bibelen. Man sier i stedet ting som at «det er så mange perspektiver i Bibelen». 

Kjennetegn 

En annen tendens i dag er å holde menneskers erfaring opp mot Bibelen. – Jeg har merket meg at når teologer bruker uttrykket «det bibelske materialet», kan du være sikker på at du står overfor en liberal teolog. Da har de for sin egen del sortert ut fra Bibelen det de oppfatter som problematisk, framholdt Ottosen. 

Uttrykket «dobbelt forfatterskap» betyr at Bibelen består av Guds ord og menneskers ord.  

– Liberale teologer mener de kan skjelne mellom de to. Men jeg tenker at inspirasjonen gjør hele Bibelen til en levende bok, framholder Espen Ottosen, som for øvrig selv er utdannet både teolog og filosof. 

Først publisert i Sambåndet nr. 8/23, som kom ut 20.12.23.

Det ble debatt om denne artikkelen på ImFs Facebook-profil.

Bibelsyn, bibeltillit og bibelglede

/1 Comment/i /av

Lausanne-dokumentene er relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon.

Da forrige nummer av Sambåndet (novemberutgaven, red.anm.) hadde bibelsyn i søkelyset, dannet en temaseksjon om bibelsynsspørsmål i NLAs tidsskrift Theofilos bakgrunnen. Som ansvarlig redaktør for tidsskriftet var jeg i Sambåndet intervjuet under overskriften «Debattbidrag – ikke svarbrev». Takk til redaksjonen for at jeg nå har fått anledning til å presentere mitt eget debattbidrag fra det omtalte temanummeret. Men først litt om sammenhengen det står i:

Artiklene i Theofilos (se lenken over) representerer et bredt spektrum av temaer og perspektiver: Hva slags skriftsyn møter vi i bøker om kristent ungdomsarbeid? Hvilken rolle spiller spørsmålet om bibelsyn i systematisk teologi? Hvordan lese Bibelen på Martin Luthers vis? Kan et evangelikalt bibelsyn fastholdes i lys av nyere vitenskapsfilosofi? Hva betyr det i dag at kirkefedrene sammenholdt «troens regel» og skrifttolkning? Hvordan bør vi lese gammeltestamentlige tekster? Hva slags skriftsyn og skriftbruk finner vi hos Ole Hallesby? Hvordan bør vi forstå debatten om bibelsyn i Dagens spalter vinteren 2013-2014? Hva særpreger egentlig et evangelikalt bibelsyn? Disse ni artiklene representerer en tydelig spennvidde i teologisk ståsted og perspektiv.

Sistnevnte artikkel er mitt eget bidrag. Her presenteres sentrale tekster om bibelsyn og bibelbruk fra den internasjonale evangelikale Lausannebevegelsen. Seks av sju NLA-eiere er medlemmer av Norme, en paraplyorganisasjon for norske misjonsorganisasjoner som bl.a. er tilknyttet Lausannebevegelsen. Derfor er disse Lausannedokumentene relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon. Blant disse dokumentene står Cape Town-erklæringen i en særstilling fordi vi her finner et forholdsvis omfattende punkt om bibelsyn og bibelbruk.

Denne erklæringen ble utformet i forbindelse med den globale Lausanne III-kongressen i Cape Town i 2010. Hovedforfatter var den britiske misjonsteologen Chris Wright, av mange regnet som arvtakeren etter Lausannes mest kjente teolog, John Stott. Erklæringen ble skrevet på bakgrunn av en grundig prosess som inkluderte evangelikale teologer og kirkeledere fra hele verden. Vi finner dokumentet både i engelsk originalversjon og i norsk oversettelse på https://www.lausanne.org/content/ctc/ctcommitment. Her vil jeg løfte frem fire sentrale anliggender om bibelsyn fra denne internasjonale erklæringen:

Det første vi merker oss i Cape Town-erklæringen, er det varme språket som preger hele erklæringen, også når det gjelder bibelsyn. Vi møter her en tydelig bekjennelse til Den Treenige Gud i tråd med en bibelsk paktstenkning der en dyp kjærlighetsrelasjon står i søkelyset. Derfor begynner også hovedpunktet om bibelsyn på følgende måte: «Vi elsker Guds Ord i Det gamle og Det nye testamentes skrifter og gjentar salmistens glade jubel over Toraen: ‘Jeg elsker dine budord mer enn gull … Å, som jeg elsker din lov.’» Med andre ord: Bibelen er først og fremst gitt oss av Gud til dyp og rik glede og som et uttrykk for en dyp kjærlighetsrelasjon.

Videre merker vi oss at punktet om bibelsyn er satt inn i en større sammenheng. Før punktet om bibelsyn leser vi følgende: «Vi elsker fordi Gud elsket oss først. Vi elsker den levende Gud: Gud Faderen, Guds Sønn, Gud Den Hellige Ånd.» Etter punktet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») leser vi følgende: «Vi elsker Guds verden, Guds evangelium, Guds folk og Guds misjon.» Med andre ord: Bibelen må forståes ut fra det helhetlige perspektiv som vi finner i klassisk kristen tro.

Det neste vi legger merke til i erklæringen, er at det sentrale avsnittet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») har en firdelt vektlegging. For det første, sentrum i vårt bibelsyn må være Jesus Kristus – som «den personen Bibelen åpenbarer». For det andre, vår egen bibelbruk må skje med Bibelens store fortelling som ramme – som «den historien Bibelen forteller». For det tredje, vi må ha grunnleggende tillit til «den sannheten Bibelen lærer». For det fjerde, gjennom vårt møte med Guds Ord kalles vi til etterfølgelse – «til det liv som Bibelen krever». Slik kan vår bibelbruk bli preget av en sunn bibeltillit og en sann bibelglede.

Det fjerde vi merker oss i erklæringen, er at denne holdningen til Bibelens budskap og autoritet får konsekvenser: «Når vi leser Bibelen, møter vi Ham med stor glede ved Hans Ånd … Vi må gjøre Bibelen kjent med alle mulige midler, for dens budskap er for alle mennesker på jorden … Vi forplikter oss igjen til å kjempe for å forsvare Guds åpenbarings sannhet som en del av det kjærlighetsarbeidet vi gjør for Guds Ord … Bibelen beskriver en livskvalitet som skulle kjennetegne den troende og samfunnet av troende.»

For egen del lar jeg meg utfordre og inspirere av Cape Town-erklæringens vel gjennomtenkte formuleringer om bibelsyn. Dette er ikke først og fremst fordi jeg som fagteolog har satt søkelys på Lausannebevegelsen i mitt forskningsarbeid. Heller ikke fordi jeg som tillitsvalgt i den internasjonale Lausannebevegelsen har forpliktet meg personlig på denne erklæringen. Det viktigste er at vi her har en internasjonalt anerkjent evangelikal ressurs om bibelsyn, som kan hjelpe oss til en ansvarlig, tillitsfull og kreativ bibelbruk.

Lars Dahle er prorektor for samfunnskontakt / førsteamanuensis i systematisk teologi, NLA Høgskolen

– Guds ord er bindende

/0 Kommentarer/i /av

Det har stormet rundt bibelsynet på NLA. Ny rektor mener høgskolen skal være så klar som Bibelen tillater, verken mer eller mindre.

I dag har Erik Waaler sin første arbeidsdag som rektor ved NLA Høgskolen. Fram til nå har han vært førsteamanuensis ved kristendomsseksjonen og prorektor for forskning ved NLA. Den nye rektoren skryter gjerne av høgskolen:

– NLA er en spennende skole. Det er en av de største kristne høyskolene i landet. Seks lutherske organisasjoner og Frikirken står som eiere (se faktaboks). Det er en styrke at vi har nettverk i mange organisasjoner, og det gir skolen en bred kontaktflate. Det er gode relasjoner med alle organisasjonene, og vi får studenter fra alle sammen. Vi har ca. 180 ansatte og to avdelinger i Bergen, en i Kristiansand og en i Oslo. Det er en stor organisasjon. Det er mange som blir utdannet på NLA. Til en hver tid er det cirka 2000 studenter som går her, og vi har et godt arbeidsmiljø med mange flinke medarbeidere. Det er vår største styrke. Vi har også hatt en betydelig økning i forskningspublikasjoner om mange emner fra skogplanting til teologi og pedagogikk.

Fusjonen i 2013 mellom den gamle NLA Høgskolen (Bergen) med Mediehøgskolen Gimlekollen (Kristiansand) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo) er han fornøyd med.

– Fusjonen har gått bra etter mitt syn. Vi er i ferd med å få felles identitet.

God kvalitet.

Waaler er teolog med doktorgrad i Det nye testamentet. Siden 1995 har han jobbet ved NLA Høgskolen. Før det var han misjonær i åtte år i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er fortsatt aktiv i Misjonssambandet, blant annet har han startet organisasjonens første speidertropp.

– Hvorfor ville du bli rektor ved NLA?

– Det er et godt spørsmål. Det er en utfordrende oppgave. Jeg ønsker å være med og utvikle andre mennesker. Som rektor får jeg være med og legge til rette for utvikling i lærerstaben og videreføre det høye nivået vi ha på forelesninger. NLA er en viktig høyskole. Så får jeg være med og forme institusjonen på vegne av eierorganisasjonene. Som rektor kan jeg også være med på å påvirke og forme det norske samfunnet.

– Hva vil være viktig for deg som rektor?

– At vi har en god forskningsformidling er en viktig ting vi må arbeide med. Så er det viktig å styrke de små miljøene ved NLA, avdelingene i Oslo og Kristiansand, slik at de forblir levedyktige. For tiden skjer det store endringer i høyere utdanning. Det ser ut til at det går mot samling i større enheter. Det betyr at det blir større press på de mindre institusjonene for å gi kvalitet. Derfor blir det viktig for meg at vi har et godt innhold og god kvalitet i utdanningen vi gir, og at det er kvalitet i forskningen vår. God studentvelferd er også viktig. Vi legger stor vekt på at studentene skal trives. Klarer NLA å få til dette, så har vi lykkes, sier den kommende rektoren.

Et godt andaktsliv og nær kontakt mellom studenter og forelesere er faktorer som han mener er med på å skape et godt studiemiljø.

Bibelsyn.

Høsten 2013 og vinteren 2014 pågikk det en debatt om høgskolens bibelsyn. Noen studenter var frustrerte, fordi lærere syntes å stille spørsmål ved Bibelens autoritet og sannhet.

– Jeg har forståelse for studentenes frustrasjon. Møte med akademisk teologi kan være utfordrende for mange, også for studenter fra eierorganisasjonene våre. Dette erfarte jeg selv da jeg studerte teologi. Studiet gir ny innsikt og ny kunnskap om Bibelen og bibeltolkning.  Når man lærer om bakgrunnen til Bibelen og kulturen og tiden den er skrevet i, kan det være ting som man har tatt som en selvfølge, men som man må reflektere over på nytt. Selv opplever jeg at slik kunnskap har gjort meg til en beder forkynner. Slik sett kan dette også være en god prosess. Mange av lærerne på NLA som studentene møter, har tilknytning til eierorganisasjonene. En del av dem har gått gjennom lignende prosesser selv og har opplevd å vokse på det. Likevel er opplevelsen forskjellig fra student til student, og perspektivene er noe ulike fra lærer til lærer. Vi er en høyskole og kan ikke skjerme studentene fra det som skjer i bibelforskning og systematisk tenkning i vår tid. Samtidig tror vi de fleste opplever at dette skjer innenfor trygge rammer der kristne studenter får støtte til å vokse i troen. Det hender også at studenter blir kristne mens de går på NLA. Det er slik sett forskjellige reaksjoner fra ulike studenter, sier Waaler.

Les også kommentar: Når linjene sprekker

NLAs bibelsyn ble også behandlet av skolens styre. Styret gikk ikke inn for å endre basisparagrafen med tanke på bibelsyn. I vedtaket på generalforsamlingen i 2014, heter det at det på generalforsamlingen i 2015 skal det legges frem et revidert verdidokument og et profildokument. Med bakgrunn i disse dokumentene vil en vurdere om en presisering av basisparagrafen er nødvendig.

– Utarbeidelse av verdidokument og profildokument er en pågående prosess som vil bli avsluttet før generalforsamlingen i 2015.  Disse dokumentene vedtas av styret. Når denne prosessen er brakt til ende, og på grunnlag av disse dokumentene, må generalforsamlingen ta stilling til om det er nødvendig og tjenlig med en vedtektsendring, forklarer Waaler.

Kultur og virkelighetsforståelse.

Når han blir bedt om å gjøre rede for sitt eget bibelsyn, svarer han kort og enkelt:

– Guds ord er bindende for liv og lære. Vi skal ikke være klarere enn det Skriften er, men heller ikke mindre klar enn det den er.

– Hvordan har din erfaring som misjonær i Indonesia og Singapore påvirket ditt bibelsyn og hvordan du leser Bibelen?

– Når en blir eksponert for en annen kultur, tar en den erfaringen med seg når en leser og tolker Bibelen. Kultur og virkelighetsforståelse henger sammen. I Bibelen møter vi en annen kultur og en annen tid. Kulturmøte i Indonesia lærte meg at en tilsynelatende selvfølgelig tolkning av en indonesisk tekst ut fra min egen kultur kan bli helt feil. Derved har jeg også fått større respekt for den store utfordring det er å forstå hva som skjer i bibeltekstene som jo kommer fra en for oss fremmed kultur. Vi står alle i fare for å lese ting inn i bibeltekster som egentlig ikke er der. Hva betyr det for eksempel «å elske Gud og nesten»? Vi har en emosjonell forståelse av hva kjærlighet er, mens Jesus sier at den som elsker meg, holder mine bud. Kjærligheten henger således i NT nært sammen med etikken og bygger på denne. En kan nesten si at «å elske er å holde …» Her tror jeg mange har noe å lære.

Med små oppdateringer er dette samme intervju som ble publisert i parpirutgaven av Sambåndet i august 2014

NLM debatterte bibelsyn

/0 Kommentarer/i /av

Rådsmøtet i NLM har formulert en grundig uttalelse om bibelsynet i NLM: – Oppfordrer til ydmykhet i møte med Guds ord.

I helgen 10.–12. oktober har NLMs rådsmøte gått av stabelen på Fjellhaug skoler i Oslo. 64 stemmeberettigede representanter fra hele landet kom sammen for å diskutere NLMs bibelsyn. Rådsmøtet har sammen formulert en uttalelse på vegne av organisasjonen.

I uttalelsen finner vi et eget punkt som oppfordrer til ydmykhet:

«Vi fastholder at Bibelen er Guds tale til oss. Det er ikke det samme som å mene at vår tolkning og forståelse av Bibelens ulike tekster alltid er korrekt. Her vil vi oppfordre til ydmykhet, står det i punkt nummer to. Punkt én er at Bibelen er og blir Guds avsluttede åpenbaring.»

Selvkritisk refleksjon
– I første rekke handler dette om vår egen organisasjon, og det er viktig at vi har en trygghet i bibelsynet. Det er ikke det at vi umiddelbart tenker at det er noe feil i forkynnelsen i NLM nå som gjør at vi tar det opp, sier Øystein Engås, leder for NLM Norge.

Engås peker også på at noe av grunnen til å ta opp bibelsynet er å reflektere og være selvkritisk og ydmyk med tanke på NLMs egen måte å formulere seg på. Det er han ikke alene om.

– Gjennom innsikt i andres argumenter vil vi kunne hente positive ting fra andre og se hva det er vi kanskje mangler noe av i vårt syn. I tillegg kan vi stå sikrere i vårt eget syn, sier Sør-Vestlandsrepresentant Egil Svela i en av kaffepausene utenfor auditoriet.

Nyansene
– En nyanse er eksempelvis om man tenker at Bibelen er ufeilbarlig til minste detalj, eller om det finnes feil som er av den art at det ikke angår hovedbudskapet, sier NLM Norge-lederen.

Internt i NLM tenker han at ytterpunktene ikke er så fryktelig langt fra hverandre. Gjennom uttalelsen fremgår det klart at NLM mener Bibelen er Guds inspirerte ord, at den samtidig er både Guds og menneskers ord, og at den er øverste autoritet.

Enkelte temaer som Bibelen tar opp, vil uansett være åpne for tolkning også med dette bibelsynet. Om den er ufeilbarlig eller om det finnes mulighet for å forkaste en tolkning til fordel for hovedbudskapet er fremdeles litt uklart.

Sikre på samlivsetikk
I et intervju med Dagen sa Espen Ottosen at mange er usikre på hvordan man skal møte utviklingen i Den norske kirke, og at det er noe av grunnen til at bibelsynsdebatten blir tatt opp på rådsmøtet.

Nå kan de mange kanskje være litt sikrere. I uttalelsen står det nemlig at å hevde at kristne kan tenke annerledes enn Bibelen om frelse, misjonens nødvendighet, fortapelsens realitet og samlivsetiske spørsmål er uforenlig med bibeltroskap.

Rådsmøtet presiserer at man i tolkningen må se Bibelen som enhetlig og ta hensyn til de forskjellige sjangrene som Bibelen presenterer i både GT og NT. KPK

Her kan du lese uttalelsen i sin helhet (nlm.no/utsyn)

Vårt bibelsyn

/0 Kommentarer/i /av

I Dagen 20. august spør redaktør Tarjei Gilje om «bedehusorganisasjonene (…) har tatt innover seg behovet for å klargjøre sitt eget bibelsyn (…)».

Gilje viser til at «unge kristne trenger å kunne forklare hvorfor de tenker som de gjør, ikke bare gjenta tillærte oppfatninger».

Vi mener Dagen-redaktøren har helt rett i dette. Tall fra Barna Group viser at 59 prosent av unge kristne i USA bryter med menighetslivet etter fylte 15 år. 36 prosent av de spurte opplevde at de ikke kunne stille sine vanskeligste spørsmål i kirken. I den norske undersøkelsen «Unges erfaringer med tro», som ImF sto bak, kom det fram at både de som hadde vært med i kristent ungdomsarbeid av og til og jevnlig, var særlig enige i påstanden om at «kristne har for enkelt syn på mange spørsmål».

I Sambåndets januarnummer i år gikk vi over seks sider inn i debatten om bibelsynet på NLA Høgskolen, der ImF er deleier. I artikkelen «Kva formar og påverkar vårt bibelsyn» gjorde generalsekretær Erik Furnes nettopp det som Dagen-redaktøren etterlyser, nemlig å klargjøre bibelsynet. Denne artikkelen, som også Sambåndet på lederplass stilte seg bak, er det nærmeste ImF som en organisasjon med selvstyrte kretser, kan komme det å ha et bibelsyn. Her legges det vekt på at de bibelske forfatterne var inspirert av Gud, at den autoriteten Jesus tillegger Skriftene, er avgjørende, og at apostlene fikk autoritet til å fullføre Ordet. Bibelens selvvitnesbyrd blir også framhevet. Furnes understreker også behovet for å gi «faglege og velgrunna synspunkt og svar», og han har en positiv holdning til bibelforskning så lenge det er klart hvor autoriteten ligger.

I en kommentar i Vårt Land 1. august skriver sjefredaktør Helge Simonnes at skriftsynet i «en del kristne miljøer» kan få realpolitiske konsekvenser i konflikten mellom israelere og palestinaarabere, og at det finnes samme fatalisme (skjebnetro) her som hos enkelte muslimer. Vi tror for vår del at de bibelske landløftene til jødene står ved lag, og vi avviser erstatningsteologien. Men vi mener ikke at mennesker skal sette seg fore å «hjelpe» Gud med å oppfylle løftene. Det vil Han selv gjøre, i sin tid. På lederplass i augustnummeret (som reaksjon på lignende påstander om fatalisme) framholder Sambåndet at «vi kjenner ingen kristne som mener det er galt å arbeide for fred mellom israelere (som består av jøder, arabere og andre grupper) og deres fiender. (…) Vi mener det er kristnes plikt å kjempe for fred, forsoning, rettferdighet og sannhet».

NLA-eigarane utsette vedtak om bibelsyn

/0 Kommentarer/i /av

Og ny rektor vert Erik Waaler.

Hausten 2013 starta studentar både ved og utanfor NLA som kjend ein debatt om bibelsynet ved institusjonen, som er delvis eigd av Indremisjonsforbundet (ImF): «Jeg ønsket ikke å bruke fem år på å diskutere Bibelens autoritet», het det i det første innlegget. I januarnummet i år melde Sambåndet at forbundsstyret for ImF hadde kome med ynskje om meir forpliktande formuleringar om bibelsyn i vedtektene for høgskulen. Dette har vore handsama av styret for NLA og i eit dialogmøte for generalsekretærane i eigarorganisasjonane (sjå faktaboks). Endring av vedtektene krev at at alle eigarane er samde.

Vedtak

Styret gjekk ikkje inn for å endra basisparagrafen med omsyn til bibelsyn i denne omgang. Styrets forslag til vedtak vart vedtatt på generaforsamlinga 21. mai. I vedtaket heiter det at fylgjande skal leggjast fram for drøfting på generalforsamlinga neste år:

– «Revidert verdidokument som utdyper forventninger til personalet på bakgrunn av basis»

– «Profildokument som utdyper formålet med institusjonen»

– «Styrets vurdering av om det er tjenlig å endre/presisere basisparagrafen i vedtektene».

– Nøgde

ImF er representert i styret ved konstituert rektor ved Bildøy bibelskole, Aud Karin Kjølvik Ringvoll. Generalsekretær Erik Furnes seier dette til sambåndet.no om utfallet av saka på generalforsamlinga onsdag:

– Mellom eigarane har vi dei siste månadane arbeidd for å utforme ein basisparagraf som både kan vere tydeleg og samlande. Svakheita ved ei slik einsidig eigardefinert utforming er at personalet opplever den «tredd den ned over hovudet», og vi eigarar får lita innsikt i kva tankar som faktisk gjer seg gjeldande i personalet. Vi er nøgde med at vi framover får ein prosess saman med leiing og personale ved NLA, slik at det kan tydeleggjerast kva som skal vere NLA sin teologiske profil og basis.

I basisparagrafen heiter det no at «NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse.» Bekjennelsesskriftene er nærmere definert som de tre oldkirkelige trosbekjennelser, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme.

Tekstar til drøfting

Også det i samsvar med framlegget frå styret, bed generforsamlinga (GF) òg om at det på GF neste år blir lagt fram for drøfting «tekster om bibelsynsspørsmål av vitenskapelig tilsatte ved NLA med flere, publisert/formidlet i Teofilos». I saksframlegget heiter det at det er planlagt ei særutgåve av tidsskriftet Teofilos i mars 2015 som skal handla om bibelsynsspørsmål. Eigarane blir ønskt velkommen til å koma med innspel her.

Ny rektor

Vinteren har og vore prega av prosessen med å tilsette ny rektor etter Bjarne Kvam som går ut av sin åremålsstilling 1. februar neste år. Eit samla styre ved NLA Høgskolen har no tilsett Erik Waaler som ny rektor i ei femårig åremålsstilling.

– NLA Høgskolen er ein viktig utdanningsinstitusjon som har mange gode, kompetente medarbeidarar. Eg føler stor ydmykhet for jobben og ser fram til utfordringa i å vera med og gjera NLA enda betre, seir Waaler til NLA.no.

Erik Waaler (55) er i dag prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen. Han er teolog og har vore tilsett på kristendomsseksjonen ved høgskolen siden 1995. Han har doktorgrad i systematisk teologi fra 2005. Han har tidligare bakgrunn som misjonær i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband.