Tag Archive for: Biibbal

ULIKE: Fra 1977 til i dag har jeg forholdt meg til fire oversettelser av Bibelen til norsk. Fra venstre 1930, 1977, 1988, 2007 (revidert 1988) og 2011. FOTO: PETTER OLSEN

Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Vil den nye oversettelsen av Bibelen til nordsamisk skape like mye diskusjon blant brukerne som 1978-oversettelsen til norsk gjorde? Det finnes i alle fall paralleller.

Det er fascinerende å lese hvor mye ulike aktører mener bibelteksten og oversettelsen av den, har å bety for et samfunn.

sambåndet.no har publisert to artikler fra Kristelig Pressekontor (KPK) om den nye oversettelsen av Bibelen til nordsamisk (mer om dette språket i faktaboksen). Den forrige oversettelsen er fra 1895. Isolert sett kan dette synes lite relevant for et flertall av våre lesere, men refleksjonene som gjøres rundt Biibbal 2019, er i høy grad interessante.

Norvagismer

Ett forhold som trekkes fram, er at det samiske språket har utviklet seg de siste 124 årene, slik at skriftspråket i 1895-oversettelsen for mange kan være vanskelig å lese og bruke. Det slås fast at det er «en markant forskjell på den nye og gamle utgaven». Konsekvensen av det gammeldagse skriftspråket ble at noen heller leste den norske oversettelsen. 

Det nordsamiske språket snakkes i samiske områder både i Norge, Finland og Sverige. Språkforskere (lingvister) mener at nordsamisk trues både av de nasjonale majoritetsspråkene og engelsk. Siden 1979 har landene hatt en felles nordsamisk rettskriving (ortografi), men den litterære stilen og strukturen i språket har utviklet seg i flere retninger. Tuomas Magga fra Finland tror den nye bibeloversettelsen vil ha stor betydning for utvikling av et felles nordsamisk skriftspråk over landegrensene (mer fra ham senere).

Fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1980-årene rådet en fornorskingspolitikk grunnen overfor samene. En skoleinstruks fra 1898 som forbød bruk av samisk i skolen, gjaldt fram til 1950-60-årene. Bibeloversettelsen fra 1895 tok med mange typer ord som ikke brukes på samisk, eksempelvis artikkelord (en bil, ei jente, den mannen, det flyet osv.). Dette kalles for «norvagismer» og er noe av det som endres i den nye oversettelsen.

1978-oversettelsen

Derfra kan vi lett trekke en linje til diskusjonen i Norge i forbindelse med 1978-oversettelsen fra Bibelselskapet. Den forrige var fra 1930, også den fra Bibelselskapet.  Det var altså den første nye «offisielle» oversettelsen på nesten et halvt hundre år, og det gikk slett ikke ubemerket hen.

«Hva er skjedd med Bibelen?» heter en bok skrevet av Thoralf Gilbrant og utgitt av Rex Forlag i 1994. 16 år etter lanseringen av 1978-oversettelsen var altså diskusjonen fremdeles levende. Gilbrant var medoversetter av Norsk Bibel 1988, som altså var en oversettelse som på mange måter kom som en reaksjon på Bibelselskapets utgave ti år tidligere.

Bibeltradisjon

Gilbrant påpeker at hele eller deler av Bibelen på norsk går tilbake til 1100-tallet. Via en oversettelse på gammelnorsk en gang før 1250 og danske bibelutgaver i unionstiden, fikk vi en norsk bibel på riksmål i 1904. Denne ble så revidert i 1930, og det var denne oversettelsen jeg selv vokste opp med fra jeg som stolt åtteåring fikk min aller første bibel, til jul i 1977.

Det var denne oversettelsen jeg selv vokste opp med fra jeg som stolt åtteåring fikk min aller første bibel, til jul i 1977

Gilbrant påpeker i boken at bibelutgavene i Norge tilhørte en tradisjon som kan føres tilbake til Luthers tyske bibel på reformasjonstiden. Det samme kan eksempelvis også sies om den berømte King James-oversettelsen til engelsk i 1611.

«Hver ny bibel som ble utgitt, tilpasset seg sine forgjengere i språk og stil. Kontinuiteten ble tatt vare på. Slik gled Bibelens ord og tanker inn i språket. En egen norsk bibeltradisjon ble bygd opp, den ble hjørnesteinen i en historisk utvikling. Bibelen kom til å prege vårt lovverk og påvirke vårt åndsliv inntil man med en visst rett kunne kalle oss et kristent folk», skriver Gilbrant høystemt.

– Bibelspråket avskaffet

Med 1978-oversettelen mener imidlertid Gilbrant at Bibelselskapet brøt med en bibeltradisjon det hadde forvaltet i 150 år.  Til tross for sterke reaksjoner på det Gilbrant kaller «til dels dristige prøveoversettelser», holdt Bibelselskapet fast på det Gilbrant mener ikke bare ble en ny oversettelse, men en ny bibel: «Språktonen er stemt om. Selve bibelspråket er langt på vei avskaffet. Viktige ord som i århundrer har stått som bærere av teologiske hovedbegreper, er kastet ut av Bibelen. Et nytt ytterliggående idiomatisk (å få fram meningen, red.anm.) og parafraserende (omskrivende, red.anm.) oversettelsesprinsipp er innført, og et langt mer liberalt teologisk syn avspeiler seg i tekst og noter.»

Gilbrant bruker så de fleste av bokens 328 sider på å eksemplifisere endringene han fant. 

Jeg sitter selv i styret for Norsk Bibel og skal ikke bruke denne kommentaren til å argumentere for eller imot 1978-oversettelsen. I 2011 kom da Bibelselskapet også med en ny oversettelse der de til en viss grad markerte avstand til prinsippene som hadde ligget til grunn for forgjengeren. Man valgte da et mer konkordant prinsipp, som i større grad legger vekt på å oversette ord for ord.

Deja vu (allerede sett)

Det interessante i forbindelse med Biibbal 2019 er at noe av den samme diskusjonen kommer opp igjen. 

På samme måten som Gilbrant historisk sett gir bibeloversettelse til norsk stor betydning for utvikling av samfunns- og åndsliv, mener spåkforskerne at Biibbal 2019 «vil ha stor betydning for utvikling av et felles nordsamisk skriftspråk» i tre ulike land. 

– Bibelen er spesiell fordi den er den desidert største tekstsamlingen på nordsamisk språk. At vi når har en tekst som med et språk som samer ser ut til å kjenne igjen som sitt, og som er godkjent i tre land, er stort, uttaler språkforsker Tuomas Magga fra Finland begeistret til KPK.

– Sant språk

Der Gilbrant snakker om et etablert bibelspråk som ble endret i 1978, forutses det også reaksjoner på noen av endringene som gjøres i Biibbal 2019. Det gjelder særlig de nevnte «norvagismene». Disse har satt seg i språket man har brukt i kirker og andre forsamlinger, påpeker språforskerne. 

– Mange har et sterkt følelsesmessig forhold til disse tekstene. Bibelen ses ofte på som representant for et sant språk, ikke bare en sann tro, sier professor emeritus Ole Henrik Magga til KPK.

1930-oversettelsen med sine «I» og «eder» var ikke i pakt med dagligtalen på 1970- og 80-tallet, men mange av oss ungdommer holdt fast ved den

Skriftspråket i 1895-utgaven kan være vanskelig å lese for unge samisktalende i dag. Heller ikke 1930-oversettelsen med sine «I» og «eder» fra rettskrivingsnormen av 1917, var i pakt med dagligtalen på 1970- og 80-tallet. Men mange av oss ungdommer holdt fast ved den likevel. 

– Mindre åndelig?

20 år gamle Ellen Karen Skum, som satt i ungdomsgruppa som responderte på den nye nordsamiske bibelteksten i slutten av oversettelsesarbeidet, kommer nokså nær det mange av oss følte da 1978-oversettelsen kom:

– Når noen ord forsvinner, eller erstattes med andre, føles språket mindre åndelig. Da mister vi noe, sier Skum til KPK.

1978-oversettelsen ble aldri noe annet enn en referansebok for meg

Vi var altså flere som på 1980-tallet var veldig enige med Ellen Karen Skum. 1978-oversettelsen ble aldri noe annet enn en referansebok for meg. Biibbal 2019 har nok større sjanse for å bli felleseie i sitt språkområde – ikke minst fordi den forrige oversettelsen er 124 år gammel. Diskusjonene rundt den allerede før den nye oversettelsen er tatt i bruk, viser uansett noe av betydningen som bibelteksten fremdeles har. Det er det grunn til å glede seg over. 

Les mer:

Feirar ny bibel tre dagar til ende.

Satte kvote for at alle skulle få kjøpe ny bibel.

POPULÆR BIBEL: Så mange ville kjøpe den nye Bibelen på nordsamisk at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Forsidebilde: Generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen. ALLE FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Satte kvote for at alle skulle få kjøpe ny bibel

/0 Kommentarer/i , /av

Den nye Bibelen på nordsamisk er en helt ny oversettelse og ikke bare en modernisering av språket i den gamle. - Noen vil synes at der en utfordrende, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

I denne artikkelen kan du blant annet lese at det er om lag 100 år siden man først begynte å snakke om behovet for en ny oversettelse.

I 2019, som er FNs år for urfolkspråk, har Bibelselskapet lansert en ny oversettelse av hele Bibelen til nordsamisk. Biibbal 2019 ble sluppet på nett på Samefolkets dag 6. februar og i fysisk format helgen 23.-25. august i Kautokeino. 

Så mange ville kjøpe den nye bibelutgaven at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Resten måtte bestilles og sendes i posten.

– At så mange kommer når vi er her i Kautokeino og feirer bibelutgivelsen, er et uttrykk for at det betyr noe for folk å få en ny bibel på nordsamisk, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

Hun forteller at tilbakemeldingene på den nye oversettelsen har vært veldig positive.

– De menighetsansatte er veldig glade for å få en hel bibel i ny oversettelse. Den gamle bibelen er jo fra 1895, og det sier litt om tidsperspektivet og hvor lenge det har gått siden vi har fått bibelen. Det er takknemlighet og glede over å få den på et språk vi snakker i dag, sier Aleksandersen.

Det samiske språket har – som de fleste andre språk – utviklet seg de siste 124 årene, så det er en markant forskjell på den nye og gamle utgaven.

– Skriftspråket i den gamle oversettelsen er så ulikt det man bruker i dag. Jeg og de som er yngre, har ikke lært den måten å skrive på, så det er veldig vanskelig å lese og det gjør det vanskelig å bruke den.

Krevende

Generalsekretæren i Samisk kirkeråd tror likevel det vil ta tid for bibelbrukerne å bli vant til den nye oversettelsen.

– Det er selvfølgelig noen som synes det er utfordrende at man oversetter på nytt og ikke bare omskriver den gamle bibelen. Det er den folk er vant til, og slik setningene skrives der, er man blitt vant til å bruke gjennom 124 år. Det er alltid en spenning der, sier hun.

Aleksandersen sier hun likevel ikke har hørt om menigheter som ikke vil ta i bruk den nye oversettelsen.

– Jeg tror de aller fleste er glad for å få den nye teksten. Jeg håper nyutgivelsen gjør at flere vil lese Bibelen, at å holde den i hånda og bla kan inspirere folk.

Bibelselskapets generalsekretær Paul Erik Wirgenes tror ikke det går an å lansere en bibeltekst der alle personer og grupper kjenner seg igjen i alt.

– Det er krevende. Men stemmene var sammen tydelige nok på at nå var det et faglig godt nok grunnlag til å komme i mål, og det er vi ydmyke og takknemlige for at vi har fått til, sier Wirgenes.

Over 30 års arbeid

– Allerede tidlig på 1900-tallet ble det stilt spørsmål om en ny oversettelse av den nordsamiske bibelen, forteller Wirgenes.

På 70-tallet økte forespørslene betraktelig, og i 1977 ble det holdt et seminar i Kautokeino om ny oversettelse og på midten av 80-tallet ble det gjort vedtak om oppstart. Fra 1992 ble det bevilget penger til prosjektet over statsbudsjettet.

Etter hvert ble det etablert et nordisk samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Finland og Sverige. Utover 90-tallet ble deler av Det nye testamentet (NT) utgitt med jevne mellomrom fram til hele NT ble lansert i 1998.

Bibelselskapet har vært opptatt av at folk som har nordsamisk som sitt morsmål og sin identitet skal ha et sterkt eierskap til og medvirkning i prosjektet.

– Gjennom årlige oversettelsesseminarer søkte man dialogen med den allmenne leser, det allmenne lokale fagmenneske og nysgjerrige, den troende og den tvilende for å få respons på hvordan teksten kjennes i ens sjel, kultur og identitet, forteller Wirgenes.

Forsinkelser

Under arbeidet med å oversette Det gamle testamentet (GT) ble det mange forsinkelser, og Wirgenes forteller om en krevende prosess.

– Etter hvert ble det aktualisert et behov for en gjennomgang av alt med tanke på helhet, konsistens og kvalitet, forteller han.

Dermed ble også NT fra 1998 revidert i lys av arbeidet med GT og hele teksten fikk flere gjennomganger. Teksten ble også sendt til unge og voksne respondenter før en utvidet sluttredigering i 2018.

– Historisk sus

VIKTIG FOR FAGMILJØ: Rektor ved Sámi allaskuvla, Laila Susanne Vars, mener det er viktig for fagmiljøet ved høgskolen at lanseringen av Biibbal 2019 ble lagt til Kautokeino. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I forbindelse med lanseringen av Biibbal 2019 ble det arrangert et to dagers bibelseminar i regi av den samiske høgskolen, Sámi allaskuvla.

– For oss som til daglig jobber med samisk språk og samisk utdanning, er dette en stor begivenhet. Mange av forskerne her forsker nettopp på hvordan samisk språk har utviklet seg både generelt og gjennom bibeloversettelser og religiøse tekster, sier rektor Laila Susanne Vars.

Hun betegner lanseringen som en vitamininnsprøyting for deres fagmiljø.

– Dette er en veldig fin anledning for vårt fagmiljø å vise fram vår forskning og den kunnskapen vi sitter med. Det gir også en god mulighet for samarbeid med Bibelselskapet, Samisk arkiv og menigheten her i Kautokeino.

Vars forteller at bibeloversettelseshistorien også berører henne personlig siden hun er i slekt med Lars Jakobsen Hætta, eller Jáhkoš-Lásse som var hans samiske navn, som var oversetter for bibelen som ble publisert i 1895:

– Det går et historisk sus gjennom rommet når det snakkes om arbeidet som har vært gjort opp gjennom historien av samer i samarbeid med misjonærer, prester og andre språkarbeidere. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

30 ÅR: Omsetjarar frå norsk, finsk og svensk side av grensa har jobba med den nye nordsamiske Bibelen i 30 år. Her er Ole Henrik Magga og Berit Frøydis Svineng Johnsen under arbeidet med godkjenninga av Biibbal 2019. FOTO: Bibelselskapet

Feirar ny bibel tre dagar til ende

/0 Kommentarer/i , /av

Ny nordsamisk omsetjing av Bibelen får ringverknadar for alle delar av den samiske kulturen.

Den nye nordsamiske omsetjinga av Bibelen blir lansert offisielt med brask og bram i Kautokeino komande helg. Arbeidet med omsetjinga har tatt 30 år, og no i 2019, som er Unescos internasjonale år for urfolkspråk, lanserer bibelselskapa i Noreg, Sverige og Finland Biibbal 2019.  (Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon.)

I ei pressemelding fortel Bibelselskapet at ei ny bibelomsetjing har ringverknader til alle delar av den samiske kulturen, ikkje berre den kyrkjelege. Mellom anna gjeld dette normering av det nordsamiske skriftspråket.

– Teamet av omsetjarar har vore samansette av personar frå norsk, finsk og svensk side av grensa – og dei har funne fram til ei felles rettskriving og språkstil som omfattar heile det nordsamiske språkområdet, skriv dei.

Etterlengta omsetjing

Den førre nordsamiske bibelomsetjinga er frå 1895. Språket går heilt tilbake til 1870-talet og var ikkje lenger enkelt å forstå. Derfor er den nye omsetjinga svært etterlengta.

– Det førre skriftspråket er det mange som ikkje beherskar lenger. Det er òg nokon stadar i den bibelen som er uforståelege for mange, dei har måtta ty til andre språk for å forstå innhaldet i setningar. Dette er no vorte retta opp. Difor er ikkje den nye omsetjinga berre ei rein omsetjing, men språket er òg modernisert så det er forståeleg for oss som lever i dag, sa leiar for Samisk kyrkjeråd, Sara Ellen Anne Eira, til Kristeleg Pressekontor då omsetjinga var godkjend.

Bibelselskapet trur den nye omsetjinga kan få ei spesiell tyding for samiskspråklige kyrkjegjengarar.

– Bibelen følgjer menneska ved dei store overgangane til livet, som dåp, konfirmasjon, bryllaup og gravferd. Språket som møter oss ved dei store hendingane i livet, får ei spesiell tyding og går inn i kultur og samfunn, skriv dei.

Bibelseminar og feiring

I samarbeid med Samisk høgskule (Sámi allaskuvla) feirar bibelselskapa bibellanseringa helga 23.-25. august med ei rekke seminar og anna program.

– I eit av seminara blir det òg presentert bibelomsetjing og språkarbeid til fleire av dei samiske språka: sørsamisk, lulesamisk, enaresamisk og skoltesamisk, skriv Det norske bibelselskapet, som har invitert presse frå heile det samiske området til lanseringa.

I tillegg til ulike seminar om bibellesing, språk og lingvistikk vil programmet bestå av tekstlesing, song, musikk, foredrag og festgudsteneste. KPK