Concordia - Sambåndet

Festivalleder Jostein Myklebust opplevde at mange ting falt på plass under forrige ukes Concordiafestival slik at det hele ble en festreise.

I forrige uke var Jostein Myklebust travelt opptatt med Concordiafestivalen på Kongshaug musikkgymnas i Bjørnafjorden kommune sør for Bergen. Han er tydelig fornøyd festivalen som varte fra tirsdag til søndag.

– Det var en festreise, rett og slett, fordi det var så mange ting som falt på plass, er hans korte oppsummering.

Noe som falt på plass, var et variert program med blant annet åpning av det hele med Irene Krokeide Alnes og bibeltimer med pensjonert sokneprest Jan Kåre Jakobsen, generalsekretær i NLM, Gunnar Bråthen, og Harald Myklebust.

MESSE: Dirigent for Gospel Compagniet, Terje Kleppe, tar festivaldeltakerne med gjennom sin messe, «Fred». FOTO: Arnt Thyve

«Ferdiglagte gjerninger»
– I Guds puslespill er det godt å være når de «ferdiglagte gjerningene» blir så synlige som vi opplevde på Kongshaug. Den tydelige tråden fra Irene Krokeide Alnes sitt innlegg på tirsdag, og igjennom de tre bibeltimeholderne – uavhengig av hverandre, la Guds ord frem for oss på en så sammenfallende måte.

Myklebust fremholder at mange dyktige instruktører var i sving. Det gjelder Haldis Reigstad, som var med på de fleste Concordiakursene fra 1974 og helt frem til 1992, operasangeren Magne Fremmerlid, jazzpianisten Tord Gustavsen og Liv-Margrethe Ulvund. Sistnevnte er kjent som deltaker i sangkonkurransen The Voice på TV2, og hun hadde seminar om lovsang.

Det var også barneopplegg, temasamlinger og felleskor. Det hele ble avsluttet med festkonsert og festgudstjeneste.

Konsert og gudstjeneste
– Vi hadde planlagt at konserten skulle var i 90 minutter, men den varte i 2 timer, forteller Myklebust.

GUDSTJENESTE: Festgudstjeneste i Os kirke. Her er festivalkoret i sving. FOTO: Arnt Thyve

Festgudstjenesten var i Os kirke, og der sang operasangeren Magnar Fremmerlid.

– Det var en gudstjeneste preget av musikalsk mangfold og en fantastisk fellessang hvor vi fikk kombinere den gamle salmen med nye lovsang- og gospelstykker på en veldig sterk og flott måte.

Utsettelse
– I fjor måtte dere avlyse festivalen. Hvordan var det å kunne gjennomføre i år?

– Jeg vil vel korrigere det og si at det vi gjorde i fjor, var å utsette, da vi opplevde at vi trengte mer tid for å klare å ta opp igjen en så stor, sterk arv som Concordia. Vi trengte mer tid for å nå ut til alle forsamlingene med at vi faktisk gjorde dette. Dessuten hadde vi behov for at vi var et visst antall for å kunne ha en sånn festival, sier Myklebust.

Det var rundt 100 deltakere på festivalen, inkludert ImF-koret Divisi som også var med og hadde lagt sin sommersamling til festivalen.

INSTRUKTØR: Liv-Margrethe Ulvund leder gjennom nattsang. FOTO: Arnt Thyve

God effekt
Liv-Margrethe Ulvund er også med i Divisi, og siden hun likevel var på festivalen, sa hun ja til utfordringen om å være instruktør og ha seminar.

– Det var en veldig spennende utfordring og veksling mellom roller. Det var mye nytt og mye læring, og det ga erfaring og gode ideer. Det er også en mulighet til å forme Concordia når de nå starter det opp igjen, og mulighet til å evaluere og komme med innspill, sier Ulvund.

Hun er klar på at hun synes Concordia skal fortsette.

– Vi må bli bevisst på hvordan vi bruker lovsangen, og da må vi dykke dypere ned i det. Jeg tror Concordia kan ha en veldig god effekt inn mot arbeid i menighet og i arbeid med sang og musikk. Det kan også ha god effekt ved at en kan lære mer og bli bedre på instrumenter, begrunner hun.

Fagfellesskap
Jostein Myklebust er inne på noe av det samme.

– Når vi bruker så mye tid på sang og musikk i vår misjonale virksomhet, trenger vi slike arenaer og fagfellesskap som kan være en hjelp til de som står i lovsangtjeneste, slik at sangen og musikken kan virke med en hensikt, sier han.

Prosessen videre
– Vil dere legge opp til å ha Concordia hvert år?

– Prosessen med dette videre ligger ikke mine hender. Jeg har fått en utfordring og en invitasjon til å være med på å realisere denne festivalen. Nå er det opp til lederskapet i Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet på bakgrunn av evalueringen som vi leverer av dette prosjektet. De må synliggjøre hvilken retning de eventuelt ønsker at Concordia skal gå i, og om de ønsker at Concordia skal være liv laga og om det er behov for det, svarer Jostein Myklebust.

Jostein Myklebust savner større variasjon i sang- og musikkuttrykk i forsamlinger og bedehus. Han håper Concordia sang- og musikkfestival kan bidra i den retningen.

Musikklærer, sangpedagog og menighetsmusiker Jostein Myklebust er med i arrangementskomiteen for Concordia sang og musikkfestival 2023 som arrangeres 25.–30. juli på Kongshaug musikkgymnas. I Sambåndet nr. 03/23 forteller han om at Concordiakursene nå tas opp igjen i form av sang- og musikkfestival etter å ha hatt 30 års pause.

– Jeg gleder meg veldig til å møte det fellesskapet som møtes på Kongshaug 25. juli, sier Myklebust til sambåndet.no.

Han kan opplyse om at folk fra Danmark og fra flere deler av Norge har meldt seg på, og han tror det vil strømme på med påmeldinger etter hvert.

– Vi ser på dette som et pilotprosjekt, sier han.

Samarbeidsavtale
Arrangørene har sendt en forespørsel til lokale foreninger, bedehus og forsamlinger og kor/orkester om å gå inn på en Concordiakurs-samarbeidsavtale om å gi støtte til påmeldte deltakere, og så vil styret i Concordia vil gå inn med tilsvarende støtte inntil 2000 kr.

– Det er veldig eksklusivt, for det er mange instruktører, og det blir kanskje ikke så mange deltakere. Vi tror det blir mange velsignede øyeblikk, fortsetter Myklebust.

Mye likt
– Utfra ditt inntrykk, hva tenker du om interessen og behovet for en slik festival?

– Jeg kan ikke si så mye om interessen, men jeg har et klart inntrykk at mange har lyst til å få nye impulser. Spør du meg om behovet, så opplever jeg det riktig å si at rent faglig sett, fra mitt ståsted, så er behovet kjempestort. Rundt om i menigheter, forsamlinger og på bedehuset er sang og musikk bygd på samme stil, form og innhold. Det er mye likt over hele fjøla, enten det er snakk om et bedehus eller en pinsemenighet.

Variasjon
– Så litt av hensikten med sang- og musikkfestivalen er at det skal bli mer variasjon i sang- og musikkuttrykk i menigheter, forsamlinger og bedehus?

– Ja, helt klart, mye større variasjon. Vi som mennesker, er i utgangspunktet forskjellige. Vi har forskjellig smak, vi har forskjellige ideer, og vi er forskjellige i utgangspunktet, for vi er skapt ulike. Og i mine øyne vil en ensretting knyttet til sang og musikk da alltid være negativt. Vi må kunne dyrke mangfold av uttrykksmidler, fordi vi som forskjellige mennesker trenger forskjellige input.

Fellessang
– Du er også opptatt av fellessang. Mange steder er det lovsangsgruppe som står fremme på scenen. Bidrar det til fellessang, eller kan det heller bli konsert i stedet?

– Jeg tror ikke det er noen som er delaktige i et lovsangsteam, som tenker at dette skal bli en konsert. Men det har også blitt slik at vi har fått denne troen på lydutstyr og større lydanlegg, slik at hvis du ikke er bevisst hva du holder på med, kan du dyrke en avstand mellom de som er forsangere og de som forsynges. Intensjonen er god, men plutselig så opplever vi at her er vi ikke klar over at vi har dyrket en avstand, som det også er lett for.

Lyd
Lyd og lydforhold er en annen faktor som Myklebust trekker frem som det er viktig å være bevisst på i sang- og musikkarbeidet.

– Jeg ser at mangel på kunnskap, kanskje, rundt omkring, gjør sitt til at man tenker økonomi veldig ofte med bruk av piano, slik at det er mye billigere å ha et el-piano for eksempel, enn et akustisk piano. Et akustisk piano må stemmes, og det koster penger. Det gjør sitt til at vi vender oss til slitsom lyd, altså digitalisert lyd som i utgangspunktet trigger negative ting i hørselssystemet vårt. Den akustiske lyden inneholder utrolig mye mer kvaliteter, men den blir nedprioritert fordi det er litt kostbart å få pianoet stemt.

Myklebust har også registrert at man mange steder ved bruk av lydanlegg har vendt seg til at alt som har med musikk å gjøre, ofte er veldig høylytt.

– Det er noe annet å være i stillhet og lytte til stillheten og være delaktig i det akustiske og være i et rom der du kjenner på fellesskap med de andre du er i rommet med, enn å bare kjenne på avstand, fordi ting er så tørt, det er filt på golv og på vegger, fordi lydanleggene forteller at de ikke må ha for mye akustikk, for mye romklang som ødelegger lyden i mikrofonene. Det gjør det tungt å synge sammen, fordi der er ingen ting, ingen hjelp i vegger eller golv eller tak med tanke på å videreformidle lyden til de andre og det smelter ikke sammen i en romklang, sier Jostein Myklebust.

Tag Archive for: Concordia

Møte med musikkens mangfoldige muligheter

Inviterer til sangfestival for mer variasjon