SANG: Jostein Myklebust, her i aksjon ved flygelet og som dirigent for divisi, under festen for Bildøy bibelskoles 40-årsjubileum. FOTO: Brit Rønningen

Inviterer til sangfestival for mer variasjon

Jostein Myklebust savner større variasjon i sang- og musikkuttrykk i forsamlinger og bedehus. Han håper Concordia sang- og musikkfestival kan bidra i den retningen.

Musikklærer, sangpedagog og menighetsmusiker Jostein Myklebust er med i arrangementskomiteen for Concordia sang og musikkfestival 2023 som arrangeres 25.–30. juli på Kongshaug musikkgymnas. I Sambåndet nr. 03/23 forteller han om at Concordiakursene nå tas opp igjen i form av sang- og musikkfestival etter å ha hatt 30 års pause.

Jeg gleder meg veldig til å møte det fellesskapet som møtes på Kongshaug 25. juli, sier Myklebust til sambåndet.no.

Han kan opplyse om at folk fra Danmark og fra flere deler av Norge har meldt seg på, og han tror det vil strømme på med påmeldinger etter hvert.

– Vi ser på dette som et pilotprosjekt, sier han.

Samarbeidsavtale
Arrangørene har sendt en forespørsel til lokale foreninger, bedehus og forsamlinger og kor/orkester om å gå inn på en Concordiakurs-samarbeidsavtale om å gi støtte til påmeldte deltakere, og så vil styret i Concordia vil gå inn med tilsvarende støtte inntil 2000 kr.

Det er veldig eksklusivt, for det er mange instruktører, og det blir kanskje ikke så mange deltakere. Vi tror det blir mange velsignede øyeblikk, fortsetter Myklebust.

Mye likt
– Utfra ditt inntrykk, hva tenker du om interessen og behovet for en slik festival?

Jeg kan ikke si så mye om interessen, men jeg har et klart inntrykk at mange har lyst til å få nye impulser. Spør du meg om behovet, så opplever jeg det riktig å si at rent faglig sett, fra mitt ståsted, så er behovet kjempestort. Rundt om i menigheter, forsamlinger og på bedehuset er sang og musikk bygd på samme stil, form og innhold. Det er mye likt over hele fjøla, enten det er snakk om et bedehus eller en pinsemenighet.

Variasjon
– Så litt av hensikten med sang- og musikkfestivalen er at det skal bli mer variasjon i sang- og musikkuttrykk i menigheter, forsamlinger og bedehus?

Ja, helt klart, mye større variasjon. Vi som mennesker, er i utgangspunktet forskjellige. Vi har forskjellig smak, vi har forskjellige ideer, og vi er forskjellige i utgangspunktet, for vi er skapt ulike. Og i mine øyne vil en ensretting knyttet til sang og musikk da alltid være negativt. Vi må kunne dyrke mangfold av uttrykksmidler, fordi vi som forskjellige mennesker trenger forskjellige input.

Fellessang
– Du er også opptatt av fellessang. Mange steder er det lovsangsgruppe som står fremme på scenen. Bidrar det til fellessang, eller kan det heller bli konsert i stedet?

Jeg tror ikke det er noen som er delaktige i et lovsangsteam, som tenker at dette skal bli en konsert. Men det har også blitt slik at vi har fått denne troen på lydutstyr og større lydanlegg, slik at hvis du ikke er bevisst hva du holder på med, kan du dyrke en avstand mellom de som er forsangere og de som forsynges. Intensjonen er god, men plutselig så opplever vi at her er vi ikke klar over at vi har dyrket en avstand, som det også er lett for.

Lyd
Lyd og lydforhold er en annen faktor som Myklebust trekker frem som det er viktig å være bevisst på i sang- og musikkarbeidet.

Jeg ser at mangel på kunnskap, kanskje, rundt omkring, gjør sitt til at man tenker økonomi veldig ofte med bruk av piano, slik at det er mye billigere å ha et el-piano for eksempel, enn et akustisk piano. Et akustisk piano må stemmes, og det koster penger. Det gjør sitt til at vi vender oss til slitsom lyd, altså digitalisert lyd som i utgangspunktet trigger negative ting i hørselssystemet vårt. Den akustiske lyden inneholder utrolig mye mer kvaliteter, men den blir nedprioritert fordi det er litt kostbart å få pianoet stemt.

Myklebust har også registrert at man mange steder ved bruk av lydanlegg har vendt seg til at alt som har med musikk å gjøre, ofte er veldig høylytt.

Det er noe annet å være i stillhet og lytte til stillheten og være delaktig i det akustiske og være i et rom der du kjenner på fellesskap med de andre du er i rommet med, enn å bare kjenne på avstand, fordi ting er så tørt, det er filt på golv og på vegger, fordi lydanleggene forteller at de ikke må ha for mye akustikk, for mye romklang som ødelegger lyden i mikrofonene. Det gjør det tungt å synge sammen, fordi der er ingen ting, ingen hjelp i vegger eller golv eller tak med tanke på å videreformidle lyden til de andre og det smelter ikke sammen i en romklang, sier Jostein Myklebust.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.