danielsen sotra - Sambåndet

Tag Archive for: danielsen sotra

Forsidebilde: Jesusbarnet, Maria og Josef, hyrdene og englene var til stede på konserten. Bildet over: Elevkoret synger julesanger. Alle foto: Brit Rønningen

Bønneprosjekt fyller ti år

16. desember 2018/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Brit Rønningen

Danielsen barneskole Sotra feirer 10-årsjubileum med lapskaus, hotdog, kake og jule- og jubileumskonsert.

FJELL: ‒ Vi er kommet for å bli. Vi betyr noe som kristen skole, og vi betyr noe for nærmiljøet på Sotra, slår rektor Alexander Jensen ved Danielsen barneskole Sotra fast overfor sambåndet.no.

Skolen er 10 år i år og 13. desember feires det.

Status
‒ Det har vært en kjempeinnsats av de ansatte. De har ytt maksimalt – både, ledelsen, lærere og assistenter. En slik skole kommer ikke av seg selv, fortsetter rektor.

Status pr i dag er at Danielsen Sotra har 402 elever totalt på barne- og ungdomstrinnet, 60 ansatte, stor pågang og nesten full kapasitet.

‒ Vi har vokst, og vi trenger å utvikle oss pedagogisk og faglig og som kristen skole, sier Jensen.

Feiring
Feiringen begynner med lapskaus og hotdog som inntas i klasserommene på skolen. Så er det jule- og jubileumskonsert i gymsalen som elever og ansatte står bak. Et kor av alle elevene begynner med en St. Lucia-sang. De fortsetter med julesanger som Det lyser i stille grender og En stjerne skinner i natt. Andreklassingene leser historien Fødselen i Betlehem. Den blir også dramatisert, og vi får se hyrdene på marken, Maria, Josef og Jesusbarnet og englene. Konserten avsluttes med bursdagssangen og frisk dans. Etterpå trekker rektor Jensen frem Martin Ruud, skolens første rektor, på scenen.

Jubileumsfeiring med lapskaus og hotdog.

Drøm
‒ Det var en gang en amerikaner som hadde en drøm, og noen hadde en drøm om en kristen barneskole på Sotra. Det er mye bønn og arbeid som ligger bak. Vi er med på noe stort. I Bibelen står det at det er de minste som er størst, og det er barna, sier Ruud til forsamlingen av elever, foreldre og ansatte.

Han ber om at Ingvild Blom, som har vært assisterende rektor på skolen i ni år, kommer opp, og han overrekker henne et stort «egg».

‒ Det er noe egentlig og ekte med et egg. En kristen skole er en ekte skole, forklarer han overfor sambåndet.no.

Særpreg
‒ Hva vil du si særpreger Danielsen barneskole Sotra?

‒ Skolen har en veldig klar tilknytning til organisasjonene ImF og NLM, noe som er nevnt i grunnlagsdokumentet. Det som særpreger skolen ellers, er misjonsuke, misjonsprosjekt, Israels-uke og bededag. Barneskolen er en videreføring av ungdomsskolen. Og vi har vært opptatt av å ha fast morgensamling med bønn. Det har vært bønnens mennesker som har stått bak skolen, svarer Ruud mens han spiser jubileumskake.

Jule- og jubileumskonserten avsluttes med frisk dans.

Blom er enig.

‒ Danielsen Barneskole Sotra er et bønneprosjekt, sier hun.

Hun ble ansatt et år før skolen startet for å lede en arbeidsgruppe som skulle legge til rette for elevopptak, ansettelser, lærerplaner og skolebøker. Så var hun også prosjektleder for byggingen av skolen som var ferdig i 2012.

Mye jobb
‒ Hvordan har disse 10 årene vært?

‒ Det var mye jobb de første årene. Elevtallet doblet seg nesten hvert år, fra 17 elever første året til 35 neste år og 70 det tredje, og vi måtte ansette flere lærere. Vi måtte skape noe nytt hvert år. Det var spennende å skape noe nytt, forteller Blom.

Men det har også vært problemer underveis, ifølge Ruud.

‒ Problemer har vært av typen godkjenning, bevillinger fra kommunen og med å få kjøpe tomt. Men skolen har fått mer anerkjennelse i lokalsamfunnet, og i dag regner lokalsamfunnet med Danielsen barne- og ungdomsskole på alle måter.

Roy Stamnes er godt fornøyd med Danielsen barneskole Sotra som skole.

Lærere
Roy Stamnes er også på festen, og han har en sønn som går i første klasse på skolen. Han forklarer hvorfor han valgt å la sin sønn gå på skolen.

‒ Sønnen min gikk i Løveparken barnehage. Alle som gikk i hans avdeling, er begynt på Danielsen barneskole, og da var det greit at han også begynte her. Det er også viktig for oss at det er en kristen skole.

‒ Hva slags inntrykk har du av skolen så langt?

‒ Jeg har et veldig bra inntrykk av skolen. Sammenlignet med offentlig skole har den flere lærere pr elev, og det er veldig positivt. Den eldste sønnen min går i 6. klasse på offentlig skole. Der har de to lærer på 26 elever, mens her på Danielsen er det to lærere og en assistent på 13 elever.

Fremtiden
Ingvild Blom er optimistisk med tanke på skolens fremtid.

‒ Fremtiden er veldig lys. Skolen er preget av energi og glede. Vi må finne balansen mellom å være en tydelig kristen skole på den ene siden og å ha rom for det kreative mennesket på den andre siden, slik at elevene får være frie til å være den de er og få være der de er. Vi ønsker å gi dem fremtid og håp, sier hun.

Danielsen-elevar til topps i språk-tevling

14. desember 2016/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Fekk 1. og 2. plass i novelle-konkurransen «Å vera ung på Sotra». Vinnaren vart kåra av forfattaren Frode Grytten.

«Det lyd eit skrik over heile Sotra.»

Slik startar vinnar-novella skriven av Hans Vilhelm Viksøy frå klasse 9B ved Danielsen ungdomsskule på Sotra. Men tett ved seg på pallen hadde han medeleven Anna Knutsen.

Stolte lærarar
– Eg er berre så utruleg stolt av desse to elevane mine. Det var så på kornet det dei hadde skreve, og dei beskreiv så masse med så få ord. Eg synes det var fantastisk. Eg er veldig, veldig glad, seier norsklærar Marita Turøy Mbagga.

Men overraska var ho eigentleg ikkje.

– Nei, eg er ikkje overraska. Eg syntes det var veldig bra bidrag dei hadde levert inn, og eg trudde dei hadde god sjanse. Men å vinna utav meir enn hundre innsendte bidrag, synes eg er stort. Tenk da, seier ein tydeleg stolt faglærar.

Også rektor Frode Monsen hadde funne vegen til Fjell rådhus for å få med seg prisutdelinga.

– Dette var fantastisk, utruleg kjekt, og eg er imponert over dei flotte bidraga frå Danielsen, seier rektor Frode Monsen.

Frode Grytten var «sjefen»
Konkurransen, som er ein del av prosjektet «Glad i eige språk», starta tidlegare i haust, og alle dei drygt 1000 ungdomsskulelevane i Fjell kommune var invitert til å vera med. Formatet var ei kortnovelle på twitterlengde, dvs maks 140 ord eller tre setningar.

– Elevane konkurrerer stadig i sport og Snapchat, men skrivekonkurransar er det for lite av, sa prosjektleiar Jorid Saure til lokalavisa Vestnytt då konkurransen vart presentert tidleg på hausten.

Stor merksemd
Dei beste bidraga frå kvar klasse, totalt 115, vart levert inn til prosjektleiinga i Fjell kommune. I samarbeid med universitetet i Bergen var så 16 av desse svara igjen plukka ut som finaleheat og sendt til forfattar Frode Grytten som var sjefdommar.

Konkurransen har allereie fått stor merksemd både i lokalavisa Vestnytt, som har publisert mange av novellene, og NRK Hordaland som krydra ei heil ettermiddagssending med litteratur frå Sotra-ungdommen.

Imponert
– Dette viser kor skriveføre og kreative desse elevane våre er. Det å formidla ei historie på berre tre setningar er ganske utfordrande. Dei tre linjene kjem ikkje ut heile. Det må ofte jobbast med, setningane må finpussast, og kanskje må ein òg bytte om på orda – og så plutseleg sit forteljinga, seier prosjektleiar Jorid Saure.

Ho trur formatet passa godt for ungdom.

– Som tenåring lever du veldig tett på kjenslene dine. Det er store opp- og nedturar, og ungdommar er ofte flinke til å formidle dette. Elevane er flinke til å formulere seg presist gjennom den daglege kommunikasjonen på «insta», «snap» og «face»; dei er ganske korte og presise. Så kanskje var dette ei skriveoppgåve som fenga litt.

Dei to Danielsen-elevane sin eigen kommentar til utmerkinga, var – som seg hør og bør – kort og presis:

– Dette var kjekt og gøy.

Og dei to bidraga deira? Dei finn du nedanfor biletet:

Dei tre vinnarane, Anna Knutsen, Hans Vilhem Viksøy og Jakob Lie Frantzen, saman med ordførar Marianne Sandahl Bjorø (t.h). Foto: privat

Det lyd eit skrik over heile Sotra. Alle stoppar.
Jente (14) har ikkje meir mobildata.
Hans Vilheilm Viksøy, 14 år

Grytting si grunngjeving for vinnarnovella er denne:
Med tre setningar maktar Viksøy å lage ei vittig og overraskande forteljing om ungdommens dårskap. Dei to første setningane skapar spaninga og kjensla av at noko står på spel, samfunnet og kollektivet er alarmert, her kjem noko stort og vondt og vanskeleg. Så punkterer han dette effektivt med siste setninga (og det siste ordet: mobildata), slik at det forgjengelege og individuelle og vesle framstår i nytt lys og får oss til å reflektere over banaliteten i våre nederlag.
___

«Kan du bli min igjen?» Dei høyrer bølgjene plaske mot kaia, ho ser på han.
«Men denne gongen må du love å ta meg imot når eg fell for deg.»
Anna Knutsen, 14 år

Grytten si grunngjeving er denne:
Ei heil kjærleikshistorie er på plass gjennom ei lita setning med skildring. Her har det vore eit brot, og no finst det ei von om å legge det brotet bak seg, men skal det skje, må ein større empati aktiverast. Knutsen får oss til å sjå scena, heilt tydeleg, den vesle situasjonen der så mykje skal seiast og der dei viktige vala skal bli tatt på ny, slik det skjer igjen og igjen over heile kloden. Det er nydeleg skrive og historia landar på finaste vis.

– Befriende med bededag

5. november 2016/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

På Danielsen Sotra markerer de bededag. For elevene betyr det en annerledes dag.

− Jeg tror det bare er denne friskolen som har bededag. Det er uvanlig å kunne ha en slik dag, og det er befriende at vi kan det, sier assisterende rektor Ingvill K. Blom ved Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra.

Drama og dans

Elever dramatiserer lignelsen om den urettferdige dommer.

Sambåndet er på besøk på den kristne barneskolen på Sotra siste fredag i oktober for å se hvordan den markerer bededag. Idet vi kommer er det fellessamling for hele skolen i Vrimlerommet. Noen elever i 6. klasse dramatiserer lignelsen om den urettferdige dommeren i moderne versjon. Innimellom kommer det latterbrøl fra salen. Selv om lignelsen kanskje er alvorlig, er det tydelig at skuespillerne har det morsomt, og at det smitter.

− Hør hva lignelsen egentlig handler om, sier lærer Pål Grytten og avslutter med å lese den fra Bibelen.

Neste post på programmet er dans av noen jenter fra 6. klasse, en dans med fart og trøkk. Jentene er godt koordinert, og ingen av dem gjør noen feiltrinn, så vidt vi kan se.

Dans hører med til bededagen. Her elever fra 6. klasse

Naturlig å be
Så er det tid for storefri, og assisterende rektor har tid til en prat før bønnevandringen begynner.

− Siste søndag i oktober er bots- og bededag i kirkeåret. Vi har hatt bededag i alle år siden vi startet skolen for 16 år siden. Vi ønsker at barna skal lære å be og være bedende, og at bønn skal bli en naturlig del av livet. Vi ønsker også å få frem at det er mange uttrykksformer for bønn, forklarer Blom og utdyper:

− Det å be kan være å tenne et lys for noen, det kan være en tegning, en dans eller et drama. Vi bruker flere sanser. Bededagen er en kjempefin anledning til å be for familie, for de som er syke, eller for det man er bekymret for. Gud er virkelighet, han er til stede. Bønn skal være noe fint. Det er viktig å få frem at det ikke er en prestasjon. Vi kan ha bedt for noen lenge; noen blir friske, andre blir ikke friske. Vi kan ikke kommandere Gud.

Dyrker sin egenart
− Dere er ikke redd for at det blir for påtrengende og forkynnende, og at dere får direktorat eller departement på nakken?

− Vi opplever ingen store negative reaksjoner på at vi har en bededag. Ifølge friskoleloven og Utdanningsdirektoratet skal vi dyrke vår egenart. Vi ønsker å møte alle elever med respekt. Elevene må ikke be høyt. Hvis vi sier det, går vi over en grense, sier Blom.

Vi opplever ingen store negative reaksjoner på at vi har en bededag

Bønnevandring
Elevene kommer inn fra storefri og samles i Vrimlerommet igjen. Blom informerer om de ulike postene i bønnevandringen. Alle rommene er tatt i bruk. I ett rom vises det deler av en Jesusfilm, i et annet ligger det barnebibler på bordet som elevene kan lese i.

I Vrimlerommet kan elevene skrive takkeemner som de henger på en snor. Kaja og Madeleine i 6. klasse er to av dem som holder på å skrive takkeemner.

Madeleine (til v) og Kaja er takknemlige for at de har hverandre.

Kaja (til v) og Madeleine er takknemlige for at de har hverandre.

− Jeg synes det er bra med bededag. Vi kan takke for at Jesus døde for oss på korset, sier Kaja.

− Jeg takker for at vi har fred i landet, sier Madeleine.

− Jeg er glad for at vi har hverandre, og at vi er venner, legger hun til og ser på Kaja og tar henne i hånden.

− Så dere bruker å be?

− Bønn betyr veldig mye, svarer Kaja.

En annerledes dag

Alexandra (fra v.), Maja og Julie i 1. klasse tenger en bønn.

Alexandra (fra v.), Maja og Julie i 1. klasse tegner en bønn.

På kjøkkenet er førsteklassingene Alexandra, Maja og Julie opptatt med å tegne. Her kan man be for skolens misjonsprosjekt, forfulgte kristne og Israel.

− Det er gøy med bønnedag, synes Maja. Det synes også Alexandra og nevner hvorfor. – Det er gøy å tegne, sier hun.

Hos 6. klasse står det to speil. Elevene speiler seg mens lærer Linn Me Wenes leser en tekst fra Salme 139, en salme om speile seg i Guds øyne.

Magnus i 7. klasse tenner lys og legger en stein ved korset i biblioteket.

− På Danielsen har vi bønn hver dag på morgensamlingen, men bededagen er en kjekk og annerledes dag. Vi kan skrive bønnelapper og tenne lys, sier han.

Takkeemner henger på en snor.

Sterk opplevelse
I klasserommet til 7. klasse står lærer Emil Myklestad klar til å lyse velsignelsen over elevene.

− Jeg blir nesten tårevåt, for det er så sterkt og rørende, sier Myklestad.

Lærer Emil Myklestad lyser velsignelsen over elevene.

For Helena i 7. klasse blir det også en sterk opplevelse å bli velsignet. Hun må fortelle om det til alle når de er samlet ute for å gå bønnevandring klassevis rundt skolen for å be for skolen, bedriftene rundt skolen og Sotra.

− Det er Den Hellige Ånds virkning, sier Myklestad før bønnevandringen rundt skolen begynner.

Bededagen avsluttes klokken 13.00, og elevene kan ta helg.

Skaper fellesskap
− Det er ordentlig fint og forfriskende med bededag, og det gjør at vi skiller oss ut, sier lærer Håkon Leigland.

− Vi markerer en slik dag med å fokusere på Bibel og bønn. Det skaper fellesskap. Elevene ser en annen side av det å være kristen. Vi velsigner barna. De skal oppleve en god dag, en dempet og rolig dag, fortsetter han.

− Det er vel utfordrende å markere en bededag på barns premisser og slik at man ikke manipulerer eller tråkker på deres grenser?

− Vi må være bevisst på hvordan formidle evangeliet. Ikke alle elevene regner seg som kristne. Utfordringen er å legge til rette slik at de opplever dagen som noe positivt og får se et annet og større perspektiv, sier Leigland.

Bønnevandring rundt Danielsen Barne- og Ungdomsskole Sotra.

Pusser opp sykler til flyktningene

22. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

En guttegjeng på Danielsen Ungdomsskole Sotra kombinerer praktisk læring med å gjøre noe godt for andre. Samtidig har de det gøy.

− Vi fikser gamle ting. I forbindelse med skolens 15-årsjubileum kontaktet skolen kommunen og spurte hva vi kunne gjøre for flyktningene. Kommunen sa at de trenger sykler til flyktningene. Vi skal pusse opp syklene, forklarer lærer i valgfaget Design og redesign på Danielsen Ungdomsskole Sotra, Håkon Leigland, overfor sambåndet.no.

Les mer om jubileet: Danielsen Sotra feirer bursdag

Valgfag
Design og redesign er et valgfag for 8.-10. klasse 1 ½ time i uken, og det er en ren guttegruppe. Nå har de fått inn 25-30 sykler som de skal mekke på og levere til flyktningene.

− Noen er fullt brukbare, andre må det gjøres noe mer med, og noen er kanskje ikke brukbare i det hele tatt, forteller Leigland.

De har laget til et telt som de har lånt av Sotra Sportsklubb, og sykkelmekaniker Fredrik Varpe fra G-Sport skal undervise i hvordan pusse opp sykler.

− Det er veldig greit å komme hit, og det er lærerikt med et slikt prosjekt. Jeg har undervist før for bedrifter og skoler. Noen bedrifter har utlånssykler og de ønsker å holde syklene ved like selv, sier Varpe.

Klasseromsundervisning i sykkeloppussing. Foto: Brit Rønningen

Klasseromsundervisning
Først er det litt klasseromsundervisning. Varpe tar frem en av syklene som står i klasserommet, for å demonstrere hva han snakker om.

− Det er viktig med riktig verktøy og utstyr. Sykkelen må være på stell. Det er farlig å sykle på noe som ikke er på stell, begynner han.

For at sykkelen skal være på stell og vare lenge, er regelmessig vedlikehold viktig, som vil si å vaske og olje sykkelen og rense kjeden. En sykkel som blir brukt daglig, kan trenge olje og rens hver fjortende dag ifølge Varpe. Han anbefaler å bruke teflonspray på gir og bremser og kjedeolje med litt vaselin på kjeden.

− Kan man bytte kjedet hvis det er for mye rust? spør Leigland

− Vi kan bytte to-tre kjeder maks pr drivverk. Hvis kjedet er veldig rustent og må byttes, må det justeres, svarer Varpe og går over til å snakke om hjulet, bremsene og girene og hvordan man skal sjekke og se over at de fungerer. Sykkelen må også sjekkes for overflaterust.

− Hva med gir, kan man bytte et, eller må man bytte hele pakken? er det en gutt som vil vite.

− Girene er ett stykke. Vi må ha spesialutstyr for å ta det av. Vi må kjøpe hele pakken, svarer Varpe.

Roland Fredriksen og Thorgal Blanco pusser opp sykkel. Foto Brit Rønningen

Praksis
Det er på tide med praksis. Syklene skal jo faktisk pusses opp.

− Tre og tre finner en sykkel, beordrer Leigland, og femten gutter og fem sykler er på vei ut i skolegården. Guttene går raskt til oppgaven, og snart har syklene deres fulle oppmerksomhet. Varpe deler ut stativ til syklene og viser verktøy som de skal bruke.

− Skiftenøkkel er fy, fy når det gjelder å skru på sykkel. Vi bruker fastnøkkel, så slipper vi å skru på nytt hele tiden, forklarer han.

Guttene mekker og skrur. Hodene er nær sagt i sykkelen. Noen ganger trenger de hjelp fra Varpe.

Bra å hjelpe flyktningene
− Det er veldig bra at vi hjelper flyktningene. Vi lærer å pusse på sykkel. Jeg har ikke gjort det før. Jeg synes det virker litt vanskelig, sier 9. klassing Thorgal Blanco.

En annen av guttene, 9. klassingen Roland Fredriksen, har skrudd litt før, men ikke på sykkel.

− Jeg skrur på bil, forteller han.

Også han liker prosjektet.

− Jeg synes det er veldig fint gjort. Det er bra å støtte samfunnet. Så er det en utrolig fin og gøy aktivitet å gjøre, sier han.

Timen avsluttes med å gi syklene en skikkelig vask. Foto: Brit Rønningen

Timen avsluttes med å gi syklene en skikkelig vask.

− Det er veldig gøy. Hvor lenge skal vi holde på med dette? spør en av guttene.

− Vi vil jobbe med det utover høsten. Vi holder på til alle syklene er pusset opp, svarer lærer Leigland.

Sykkelmekanikeren er fornøyd med elevenes innsats.

− De får det til og skjønner hva det går i. De følger med, konkluderer han.

Danielsen Sotra feirer bursdag

2. oktober 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Brit Rønningen

Ønsket seg sportsutstyr og penger til flyktningene i 15-årsgave.

− Da vi begynte i 2000, hadde vi 60 elever. I dag har vi cirka 400 elever og 67 ansatte. Vi er den nest største kristne grunnskolen i hele Norge. Det er en historisk begivenhet for friskolene, sier rektor Frode Monsen ved Danielsen Sotra.

Gymsalen på skolen er pyntet til fest med langbord og ballonger. På menyen står det pølser i brød og kaker. For å sette perspektiv på skolens 15 års historie, får en elev som ble født samme år, men en dag før skolen startet, en symbolsk liten hilsen.

− Du er en dag eldre enn denne skolen, sier Monsen.

To andre får blomster, det er assisterende rektor på Danielsen Sotra Barneskole, Ingvill Blom, og kontaktlærer Gørill Hillesland som begge har vært på skolen siden «tidenes morgen».

BURSAGSGAVER TIL ANDRE
Men dette er en fest hvor jubilanten ikke bare feirer seg selv med å se tilbake og fremover.

− Vi ønsker også å ha en markering av nestekjærlighet og det å bry seg om andre, fortsetter rektor.

Assisterende rektor Ingvill K. Blom var en av dem som hadde ideen om å gjøre bursdagsfesten om til nestekjærlighetsfest.

Derfor var fredagens feiring også en nestekjærlighetsfest der det ble samlet inn sportsustyr og penger til flyktiningene som skal bosettes i kommunen. En av idemakerne til dette, var assisterende rektor på Sotra Danielsen Barneskole, Ingvill Blom.

− Vi er opptatt av å gi noe til andre, ikke bare å få. Fjell kommune skal ta imot 60 nye flyktninger i høst. Nå kunne vi kombinere en feiring av at vi er 15 år med å være med å hjelpe kommunen. Vi har samarbeidet med NAV, forteller Blom.

IDRETT SOM INTEGRERING
Kommunen ser på idretten som en god inngang for integrering og har derfor kommet med ønske om fotballsko, joggesko, håndballsko, leggbeskyttere, fotballsokker, sykkelhjelmer, refleksvester og treningstøy i ulike størrelser, for å kunne etablere et depot med idrettsutstyr. I tillegg vil kommunen arrangere sykkelkurs, og fine og brukbare sykler i ulike størrelser står også på ønskelisten.

− Vi har fått inn flere sekker med sportsutstyr, opplyser Blom.

Og utenfor hovedinngangen til skolen står det cirka 20 sykler, de fleste i små størrelser.

– FLOTT TILTAK
Mariann Nordvik er en av foreldrene som har tatt seg tid til å komme på bursdagsfeiringen.

− Jeg synes det er kjekt at de gjør stas på elevene og at foreldrene blir invitert. Og det er veldig bra at de samler inn sportsutstyr. Sportsutstyr er dyrt, og det er bra at det er mulig med gjenbruk. Dette er en fin måte å ønske flyktningene velkommen på og å hjelpe dem til å bli inkludert, sier Nordvik.

Det er ikke bare sportsutstyr og sykler som er blitt samlet inn. Skolen har også samlet inn penger. Rektor Monsen forteller at noen elever har fått utdelt 50 kroner og blitt utfordret til å disponere dem på best mulig måte. En elev har økt 50 kroner til 200 kroner, en annen til 450 kroner og en tredje til 500 kroner. I tillegg har alle elevene blitt oppfordret til å gi både penger og sportsutstyr.

− Alle elever har gjort en flott innsats for flyktningene, forteller Monsen.

Elevrådslederne Kjell Markhus i 10. klasse og Nils Hisdal i 7. klasse overrakte pengesjekken på 23.000 kroner til ordfører i Fjell kommune, Eli Berland

ORDFØRER PÅ BESØK
Pengene som er samlet inn blir overrakt til ordfører Eli Berland av elevrådets to ledere, Nils Hisdal i 7. klasse og Kjell Markhus i 10. klasse.

− Vi har samlet inn til sammen 23 000 kroner, forteller elevrådslederne.

− Det er helt fantastisk! Vi skal bruke pengene på arrangementer, for at vi kan bli kjent med flyktningene. Integrering rett og slett, sier Berland og synes det er flott at skolen markerer 15 årsjubileet med et slikt arrangement.

Overfor sambåndet.no legger hun ikke skjul på at skolen betyr mye for kommunen.

− Den gir våre innbyggere en mulighet til å velge, og kommunen ønsker å tilrettelegge for at skolen skal få utvikle seg. Vi ønsker å gi våre innbyggere et variert tilbud, og har et veldig godt samarbeid med Danielsen Sotra, sier hun.

– BLI VENNER
De to elevrådslederne er fornøyd med bursdagsfeiringen.

− Vi får god mat og det er gøy å feire bursdag på skolen og samle inn penger, synes Nils Hisdal.

− Det er veldig bra at vi har samlet inn sportsutstyr og masse penger til flyktningene, slik at de kan komme inn i fellesskapet, sier Kjell Markhus som godt kan tenke seg å bli venn med de nye flyktningene som kommer.

Det med venner er noe som både rektor og ordfører er opptatt av.

− Noe av det vanskeligste for flyktninger i Norge er å få venner, sier Monsen og oppfordrer alle til å få venner blant flyktningene.

− En ting er utrolig viktig – ta kontakt med unge flyktninger, for å bli kjent med dem. Spør om de kan sykle eller sparke fotball eller noe annet, sier Berland.

Her følger flere bilder fra festen. Klikk bildet for neste visning, eller vent: