Fjellhaug internasjonale høgskole

STATSBUDSJETTET NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole får et kutt på over 11 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Publisert 15. oktober 2025 kl. 11.17. Oppdatert kl. 15.42.

Statsbudsjettet for 2026 ble lagt fram onsdag formiddag. NLA Høgskolen, som eies av blant andre ImF og Misjonssambandet, får en økning i rammebevilgningen på 10 millioner kroner sammenlignet med forslaget til statsbudsjett for 2025, fra 340 millioner til 350. Det er en økning på 2,96 prosent.

Fjellhaug

Situasjonen er helt annerledes for Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH). Her er det foreslått en nedgang i rammebevilgningen på nesten 1,7 millioner kroner, fra 14,7 i forslaget til statsbudsjett for 2025 til 13 millioner nå. Det utgjør et kutt på 11,38 prosent.

For å sette dette i perspektiv, fikk skolen så sent som i 2023 17,2 millioner kroner i rammebevilgning.

Finansieringsordning

– Vi er blitt rammet veldig sterkt av endret finansieringsordning for utenlandske studenter, sier rektor Frank-Ole Thoresen ved Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) til sambåndet.no.

Fra og med statsbudsjettet for 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits, det vil si såkalte «tredjeland». Fjellhaug hadde mange slike studenter, og de har ikke maktet å betale den langt høyere semesteravgiften som ble resultat av endringen.

– Regjeringen forutsatte at høyere innbetaling av semesteravgift fra internasjonale studenter skulle kompensere for lavere rammebevilgning. Men dette var helt urealistisk og har medført betydelig nedgang i inntekter knyttet til denne gruppen, sier Thoresen.

Dårligst finansierte

Rektoren mener at FIH, med unntak av Bedriftsøkonomisk institutt (BI), er «Norges dårligst finansierte høgskole».

– Omkring 60 prosent av inntektene kommer fra statstilskudd. Resten har vi måttet klare selv ved hjelp av gaveinntekter og salg av tjenester, påpeker Thoresen.

Dramatisk

Endringen i finansieringsordningen er blitt innført over noen år. Så sent som i 2023 fikk FIH 17,2 millioner i støtte fra staten. Sammenlignet med den foreslåtte bevilgningen på 13 millioner for 2026, er det en nedgang på hele 24,28 prosent.

– For oss er disse endringene ganske dramatiske, konstaterer Thoresen og fortsetter: – Vi har ikke fått tilgang til bakgrunnstallene ennå, men det ser også ut som om regjeringen denne gangen innfører et nytt kutt for institusjoner som tilbyr bl.a. religionsutdanning.

Justere drift

Måten skolen forholder seg til dette på, er å justere driften i forhold til inntektene over tid.

– Og det gjør vi fortløpende. Problemet er imidlertid at finansieringsmodellen innebærer to års forsinkelse, slik at resultater fra 2025 først gir uttelling i 2027. Dermed er det ikke lett å gjøre raske endringer, framholder Thoresen.

Gaver

Konsekvensen av nedsatt statstilskudd er at skolen må styrke gaveinntektene.

– Vi er helt avhengig av gode støttespillere som hjelper oss. Gaveinntektene øker, men ikke i takt med reduksjonen fra staten.

Rektor vil nå gå nøyere inn i tallene i statsbudsjettet og se hvordan bevilgningen til FIH er regnet ut.

Fikk ikke svar

Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), som eies av menigheten Filadelfia Oslo og Det norske baptistsamfunn, er i en sammenlignbar situasjon. For denne skolen foreslår regjeringen et kutt på 4,22 prosent sammenlignet med forslaget til statsbudsjett for 2025.

De to høgskolene sendte et felles brev til Kunnskapsdepartementet for to år siden, men FIH-rektoren opplevde det slik at de ikke fikk noe svar.

– Vi må tære på egenkapital og justere driften, og vi skal nok greie det nå også, oppsummerer rektor Frank Ole-Thoresen ved Fjellhaug internasjonale høgskole.

Økt ensomhet blant studentene samtidig som akademiske resultater forbedret seg. Det er to stikkord for hvordan pandemien så langt har påvirket fire kristne høgskoler.

Det er Kunnskapsdepartementet som i brev av 5. oktober har bedt universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) rapportere om hvilke erfaringer de så langt har gjort seg med koronapandemien. Sambåndet har bedt om innsyn i svarene fra NLA Høgskolen, som er delvis ImF-eid, Fjellhaug internasjonale høgskole, som er eid av NLM, Ansgar høyskole, som eies av Misjonskirken og Vid vitenskapelige høgskole, som blant annet eies av Det norske misjonsselskap (NMS).

Psykososialt

Studentenes psykososiale arbeidsmiljø er den faktoren som vekker størst bekymring hos ledelsen ved disse fire skolene. Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) melder at det «grunn til bekymring». – Våren 2020 ble det tydelig at studenter opplevde det som krevende å sitte hjemme. Høsten 2020 ser vi at smitteverntiltak resulterer i mindre liv og færre treffpunkt på campus for studentene, melder FIH i brevet som er datert 15. oktober. Noe av det skolen vil legge vekt på fremover, er nettopp å «finne, prioritere og gjennomføre tiltak» for å skape et godt psykososialt miljø for studentene.

Ansgar høyskole melder 7. oktober at de kansellerte fadderopplegget høsten 2020 og tror det er en av flere årsaker til at «vi får flere tilbakemeldinger enn tidligere om sosiale utfordringer blant studentene». Skolen har tilbudt alle studentene delta i såkalte Fortell-grupper, som er samtalegrupper med temaer innenfor psykososial helse og faglig utvikling. NLA Høgskolen rapporterer 15. oktober om at de har «midlertidig økt ressursene til vår egen samtaletjenestene for studentene, i tillegg til de helse- og rådgivningstjenesten som tilbys gjennom studentsamskipnadene».

Vid vitenskapelige høgskole melder 16. oktober at «flere studenter har følt seg isolert og ensomme». Campusundervisning er ifølge direktør fagstøtte, Ingeborg Mongstad-Kvammen, «et stort savn for studentene». Skolen søker derfor å holde campusene åpne og har også ansatt miljøarbeidere for å jobbe med det psykososiale miljøet for studentene. Dette vil også være et satsingsområde fremover.

En ny undersøkelse bekrefter dette bildet.

Mindre stryk

Når det gjelder akademiske resultater, er bildet mer positivt. «Pandemien ser ut til å ha hatt positiv heller enn negativ påvirkning på gjennomføring og opptak, rapporter FIH. NLM-høyskolen kan vise til 46 prosent nedgang i strykprosenten fra 2019 til 2020. Antall studiepoeng per student økte med nesten 17 prosent.

Også Ansgar høyskole melder at eksamensresultatene for våren 2020 var bedre enn tidligere år. Det samme gjelder for oppmøteprosenten til selve eksamensgjennomføringen. Antall stryk eller gjenopptatte eksamener og utsatte eksamener har dermed gått ned. Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen omtaler i liten grad dette punktet.

Kritisk

Studiesjef Marit Offerdal ved NLA Høgskolen kan fortelle om en undersøkelse blant ansatte sommeren 2020 om hvordan de hadde opplevd og håndtert unntakstilstanden på våren. Tilbakemeldingene tydet på at ansatte opplevde tillit til ledelsen, og det ble meldt om bedre samarbeid på tvers av studiesteder og avdelinger. Mange ansatte signaliserte også at de i framtiden ønsker en fleksibilitet med tanke på hjemmekontor.

NLA Høgskolen er for øvrig den av de fire høgskolene som er mest systemkritisk i sin rapport til Kunnskapsdepartementet. Studiesjef Marit Offerdal skriver at mediene var en viktig informasjonskanal for kriseledelsen ved høgskolen. – Vårt inntrykk er at sektoren ofte var usikker på hvordan signalene fra høyere hold skulle tolkes, og at de ulike UH-institusjonene skjelte til hverandre for å finne svar. En tydeligere og enhetlig ledelse i UH-sektoren hadde vært hensiktsmessig, framholder Offerdal. Stengning av studiestedene ble eksempelvis praktisert ulikt fra en institusjon til en annen.

Mens FIH melder om «gode nok ressurser til raskt å kunne stille om til digital undervisning», rapporterer Vid om investeringer i datautstyr, og at det fortsatt er «nødvendig med større investeringer i digital infrastruktur». NLA kan fortelle at «digitalisering av undervisning skjedde nærmest fra en dag til en annen», og at både ansatte og studenter viste høy evne til omstilling.

Tag Archive for: Fjellhaug internasjonale høgskole

Kraftig kutt til kristen høgskole

Slik påvirket korona høgskolene