Tag Archive for: folkehøgskole

Sjøholt folkehøgskule får 4,2 mill. i statsbudsjettet

/0 Kommentarer/i /av

– Ein stor dag for ImF, seier generalsekretær Erik Furnes.

– Ein stor dag for ImF, seier generalsekretær Erik Furnes.
– No kan vi setje full fart med å signere avtalar, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk.

Planane for ny folkehøgskule på Sjøholt (tidlegare omtala som Ørskog folkehøgskule) har vore ein veg med mange krokete svingar. Sju søknadar måtte til før dei i fjor, på overtid, fekk innvilga 750 tusen kroner til planlegging av oppstart hausten 2020. Pengane kom etter budsjettforhandlingar med mellom anna KrF.

Då fleirtalsregjeringa, der KrF no er medlem, la fram sitt budsjettforslag i dag, var denne setniga å lese på side 154 av Kunnskapsdepartementet sitt 385 siders budsjett. «Sjøholt Folkehøgskole (tidlegare Ørskog Folkehøgskole) skal starte opp hausten 2020. Departementet foreslår å auke løyvinga til skulen med 4,2 mill. kroner som følge av det.»

Dette mikroskopiske utdraget av det totale busjettet er eit fundament for planane om ny folkehøgskule. Det betyr i praksis at oppstart hausten 2020 no kan bli reellt.

– Dette betyr full fart i arbeidet med å vere på plass hausten 2020. Vi kan no gå i gong med å signere avtalar om ombygging og anna tilrettelegging som til nå har stått litt på vent, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk.

Summen på 4,2 millionar er noko lågare enn det ImF har lagt opp til i budsjettet – 4,9 millioner. Prosjektleiar Klokk har fått signal om at det skuldast meir budsjett-tekniske tilhøve enn reelle kutt i tilskot.

Denne delen av statsbudsjettet skal formelt vedtakast 6. desember. Det er likevel ingen grunn til å tru at denne posten i budsjettet vert vesentleg endra.

Sjøholt folkehøgskule er planlagt som ein skule med aldersgrense 16 år. Øvrige folkehøgskular har i dag 18-årsgrense.

ROM MED UTSIKT: I skråninga nedanfor hovudbygget vil det liggja opptil seks hybelhus med flott utsikt. FOTO: ERIK FURNES

Ja til kjøp av skuletomt

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Ørskog kommunestyre har samrøystes vedteke at ImF får kjøpa tomt til ny folkehøgskule for den symbolske sum av 1 krone. Men ImF blir ikkje skogeigar i same slengen.

Kommunestyret vedtok dette 21. mars. ImF set no som mål at skulestart blir hausten 2020.

Utmark og skog

I eit notat datert 19. mars som ligg ved kommunestyresaka, peikar rådmann Synnøve Vasstrand Synnes på at det er «reist et spørsmål om utmarksteigar/skogeigedommar skal følgje med i salet». I eit brev av 1. mars til Ørskog kommune skriv generalsekretær i ImF og leiar for interimsstyret for skulen, Erik Furnes, fylgjande: «Vi har ikkje oversikt over areala på Ørskogfjellet som var ein del av overdraginga frå fylkeskommunen i 2012, men vi bed om å få vere med på ei vurdering av kva av dette som vil vera interessant som ein del av skulens eigedom».

I notatet til kommunestyret opplyser rådmannen at det aktuelle gards- og bruksnummeret er på i alt 632 dekar fordelt på ni teigar, samt eit fellesareal på 338 dekar «ved Varguaksla». Av dette er 23 dekar fulldyrka jord og 138 dekar produktiv skog. Ørskog kommune hadde skogsdrift på eigedommen i 2015 og tok då ut 1315 kubikkmeter gran til ein verdi av 367.000 kroner. 

Delvis overtaking

I innstillinga til formannskap og kommunestyre legg rådmannen opp til at ImF «får overta heile tomtearealet knytt til bygningsmassen på Lande. Rådmannen skriv vidare: «Når det gjeld utmarksteigar etc. på Ørskogfjellet, er rådmannen meir i tvil. Friluftsaktivitet etc. for folkehøgskulen vil kunne skje utan at Indremisjonsforbundet eig areal her, jfr. allemannsretten. (…) Rådmannen meiner difor det kan vera like hensiktsmessig at kommunen beheld desse. Unntak kan gjelde for selet (seterhus, red.anm.) på Nysætra, om Indremisjonsforbundet har interesse av å overta dette med tanke på sine aktivitetar». 

I notatet av 19. mars til kommunestyret utdjupar rådmannen med at dersom dei nemnde skogteigane og fellesareala skal seljast – altså heile eigedommen – «er dette ei deling av driftseining og må behandlast som delingssak etter jordlova. Då måtte Fylkesmannen ha kome inn i bildet.

Men no heiter det i vedtaket både frå formannskap (14. mars) og kommunestyre at «delar av eigedommen (…) vert fråskilt og overdratt Indremisjonsforbundet (…). Frådelinga skal omfatte tomteareal knytt til bygningsmassen på Lande. Utmarksteigar etc. (…) er ikkje omfatta av overdraginga, med unntak av sel på Nysætra som høyrer til eigedommen».  

Hausten 2020

Ørskog kommune gav ImF frist til 1. mars med å svara på om ein ville ta over eigedomen til tidlegare Ørskog vidaregåande skule for å starta folkehøgskule for hovudsakleg 16-åringar. I eit brev datert nettopp 1. mars, stadfesta generalsekretær i ImF og leiar for interimsstyret for skulen, Erik Furnes, at ImF – på nokre vilkår – vil takka ja.

– Vi vil starta hausten 2020, sannsynlegvis med 40–50 elevar, og så trappe opp dei neste åra. For å ha ei berekraftig drift er målet for skulen 100 elevar, og dette elevtalet vil liggja i den fornya søknaden som må sendast til Kunnskapsdepartementet innan 1. april, melder Furnes i brevet.

I vedtaket frå kommunestyret 21. mars set kommunen frist for oppstart av skulen til hausten 2020. «Dersom det vert godtgjort gode grunnar», kan fristen utsetjast i dialog med ImF. 

Nye hybelhus

Etter tilråding frå Folkehøgskulerådet har interimsstyret sett 40 millionar kroner som maksimal låneramme for skulen. I samråd med ingeniør- og arkitektfirmaet Moldskred AS har styret kome fram til at det då ikkje er mogleg å totalrenovera hovudbygninga, som er frå 1937.

– Gode butilhøve for elevane er aller viktigast. Vi vil bruke dei gode erfaringane som Trøndertun folkehøgskule har hatt med å byggja frittståande hybelhus, informerer Furnes om.

Det er då tale om einebustader i to etasjar med ni soverom, tre bad, to boder og felles stove. Kvar eining vil ha plass til 16 elevar. Med totalt seks slike hus kan skulen husa 96 elevar. Prisen er 2 millionar kroner inklusive moms for kvart hybelhus. Grunnarbeid kjem i tillegg.

– Truleg vil vi byggja tre einingar til første elevkull, og vi vil koma med snarleg byggjemelding innanfor noverande områdeplan, varslar Furnes.

Symbolsk sum

På prioriteringslista for hovudbygget står mellom anna skifte av tak i tilbygget frå 1987. Det er òg eit mål å få gjort noko med utearealet kring hovudbygget med tanke på ulike aktivitetar.

Når det gjeld vilkår for overtaking, gjer ImF det klart at det berre er aktuelt å betala «ein symbolsk sum». Dette var òg tilfelle då Ørskog kommune sjølv fekk ta over anlegget frå Møre og Romsdal fylkeskommune i 2012. Erik Furnes peikar i tillegg på at ein er avhengig av rask handsaming av byggesaka for hybelhusa.

Om kommunestyret gjer positivt vedtak i saka 21. mars, er neste trinn finansiering og planarbeid. Her tar ImF eit atterhald:

– Skulle vi i planperioden fram mot 1. juli støyta på uforutsette hindringar som gjer det uaktuelt å realisera prosjektet, må vi ha høve til å annulera kjøpsavtalen, strekar Erik Furnes under. 

Rekordår for folkehøgskolene

/0 Kommentarer/i /av

Indremisjonsforbundets folkehøgskoler har gode søkertall. Unntaket er Øytun, som får en nedgang. Det samme gjør Bildøy Bibelskole.

Molde folkehøgskole får et nytt rekordår, opplyser rektor Helge Kjøll jr. i en pressmelding. I høst tar skolen imot 127 nye elever. Skolens nye studietilbud «Idrett/Global/Sør-Afrika» har fått full klasse. Denne linjen drar blant annet på en studietur til Sør-Afrika i november.

De siste ti årene har det vært jevn vekst i elevtallet på norske folkehøgskoler. Siden 2005 har det steget med nesten 20 prosent, ifølge Informasjonskontoret for folkehøgskolen. Nesten halvparten av elevene går på kristne skoler.

– Vi tror flere har fått øynene opp for hva et folkehøgskoleår innebærer. Det dreier seg ikke om «et friår på statens regning», men et viktig år som gir både læringsglede, økt samarbeidskompetanse og faglig utvikling, sier Kjøll jr. i pressmeldingen.

Karakter- og eksamenspress

Han tror at noe av forklaringen på framgangen for folkehøgskolene ligger i at elvene velger fag ut fra interesse og fravær av karakter- og eksamenspress, og at det til sammen gir et trygt og stimulerende læringsmiljø.

Noe av det samme nevner også rektor Sven Wågen Sæther ved Borgund folkehøgskole.

– Jeg tror karakterpresset i videregående skole gjør at 19-20-åringer ønsker et annerledes år. De trenger et avbrekk hvor de fokuserer på andre verdier som relasjonsbygging og det å bygge vennskap, sier Wågen Sæther til Sambåndet.

Borgund folkehøgskole har også gode søkertall.

– Det ser veldig bra ut. Jeg tror det blir ny rekord i år igjen. Vi lander på 115-117 elever. I fjor var det 108 elever. Vi regner begge tall som full skole, forteller Wågen Sæther.

Full skole

– Vi har hatt fullt i 20 år og har hatt mange søkere i flere år. Det har vært bra søkning hos oss, sier inspektør Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

I år har skolen hatt 600 søkere til 185 plasser.

Rektor Gunnar Birkeland ved Sørlandet folkehøgskole opplever også å ha full skole. De har 135 elever og rundt 480 søkere i år.

– Jeg tror at det kommer av at vi gjør noe riktig. Måten vi møter elevene på, med respekt, gode lærere og gode opplevelser. Hele personalet er opptatt av å se og møte elevene. Vi er litt innbilske og tror at vi betyr en forskjell i elevenes liv. De gir oss veldig gode skussmål, sier Birkeland.

Opplever ikke oppgangen

– Vi har ikke den oppgangen som det står at flere og flere folkehøgskoler opplever, melder rektor Helge Ludvigsen ved Øytun folkehøgskole i Alta.

Der er 76 søkere som har bekreftet at de tar plassen de har fått. Skolen har plass til 110 elever og har hatt 210-15 søkere i år.

– Søkertallet går ned. Vi har gjort en kartlegging, og det får fram en viktig forklaring. 70 prosent av de som sier nei til en plass hos oss, gjør det blant annet på grunn av lokaliseringen. Men det er bare 1 ½ med fly fra Oslo til Alta. Samtidig er også hovedgrunnen til at noen sier ja, at vi ligger der vi ligger.

Nedgang på Bibelskolen

Også Bildøy Bibelskole opplever en nedgang i søkertall.

– Vi har litt ledig kapasitet, sier rektor Gunnar Ferstad.

Bibelskolen har 78 studenter som har sagt at de kommer. Det er en liten nedgang fra i fjor, da den hadde 84 studenter. Totalt har Bibelskolen 196 søkere i år.

– Hovednedgangen ligger på T2-linjen, fra 19 studenter i fjor til 12 i år. På KRIK er det venteliste. Det er ledig på musikk, Disippel og T2, forteller Ferstad.

Tallene i denne artikkelen er innhentet like før skolestart.

Rekord for kristne folkehøgskoler

/0 Kommentarer/i /av

Aldri har flere søkt seg til kristne folkehøgskoler i Norge.

Skoleåret 2016/17 blir nok et rekordår for folkehøgskoler generelt i Norge. Tall fra 1. juli viser at 6980 elever så langt har takket ja til en plass på en av landets 80 folkehøgskoler.

– Det er 3,1 prosent flere enn på samme tid i fjor. Også i fjor satte folkehøgskolene rekord, og det har aldri vært flere som har gått på folkehøgskole enn det er nå, sier Astrid Fuhr fra Informasjonskontoret for folkehøgskolen.

Nesten halvparten på kristne skoler

Veksten i elevtallet på norske folkehøgskoler har vært jevn de siste 10 årene, og siden 2005 har det steget med nesten 20 prosent. Flertallet av de 80 norske folkehøgskolene er frilynte, men de kristne skolene er større, og nesten halvparten av elevene går på dem.

– For de 31 kristne folkehøgskolene er det også en klar vekst. Per 1.juli var det 3349 elever som hadde takket ja til en plass her. Det er også ny rekord, sier Marit Asheim i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole.

Astrid Fuhr tror det er flere grunner til at søkertallene er så høye.

– Mye handler om at veldig mange fornøyde elever, som er våre beste ambassadører, forteller sine omgivelser om sitt år, sier Fuhr.

På topp

Analysefirmaet Epsi foretar hvert år en undersøkelse av hvor fornøyde elever og studenter ved høyskoler, universiteter og andre utdanningsinstitusjoner er.

– Folkehøgskolene ligger hvert år på topp i denne undersøkelsen, forteller Fuhr.

Marit Asheim tror interessante linjetilbud er med på å trekke søkere til folkehøgskolene.

– Folkehøgskolene har vært flinke til å følge med i tiden, og de utvikler stadig nye linjefag som både interesserer og engasjerer ungdom, sier hun.

Presset ungdom

Folkehøgskolene tror også at det store presset på andre skoleslag kan være en årsak til at mange søker seg til folkehøgskolene.

– Mange synes det er veldig godt med ett år uten karakterer etter å ha fullført et videregående skoleløp med høyt press. Vi ser at elevene får tilbake læringsgleden og er mer motivert for videre studier etter et år på folkehøgskole, sier Fuhr.

Tor Grønvik, daglig leder for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole, er enig.

– Dette sender et tydelig signal til resten av skole-Norge. Når karakterpresset øker på alle andre arenaer, blir det stadig viktigere med en motvekt. Uten verken karakterer eller eksamener evner folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjonen til å lære, sier han på Norges kristelige folkehøgskolelag sine nettsider.

Rekordstart for fersk kristen folkehøgskole

Helt nye folkehøgskoler er sjelden vare, og de siste 25 årene er det kun startet tre nye folkehøgskoler.

– Vi trenger definitivt flere folkehøgskoler, og vi trenger mer plass på de eksisterende. Det begynner å bli ganske fullt rundt på mange skoler nå, sier Fuhr.

En av de nyeste folkehøgskolene er Kristiansand folkehøgskole. Den kristne skolen startet i 2015 og har allerede fylt opp studieplassene for neste skoleår.

– Vi hadde et veldig bra oppstartsår med både fornøyde elever og ansatte og fikk mye blest rundt det. Vi er svært fornøyde med at vi ser ut til å fylle skolen helt opp allerede i andre driftsår, sier rektor Tor Inge Askeland.

Kristiansand Folkehøgskole (FHS) hadde 49 elever sitt første skoleår, og for neste skoleår har alt 85 takket ja til skoleplass der. Totalt kan skolen ta inn 90 elever.

– Vil merke at det er kristen skole

Kristiansand FHS har ingen krav til at elevene må ha en kristen tro, og rektoren regner med at elevmassen vil bli en blanding av kristne og ikke-troende unge.

– Vi er tydelige på at dette er en kristen skole, men vi er også tydelige på at den er åpen for alle som ønsker å være elever hos oss, sier Askeland.

Siden søkerne ikke trenger å skrive om sitt livssyn i søknadene, vet han ennå ikke hvor stor del av elevmassen som vil ha en kristentro med seg.

– De vil merke at skolen er kristen på mange måter, blant annet gjennom morgensamlinger med andakt og kristendomsfaget «Fremtid og håp» som alle elevene tar, forteller rektoren.

Populært med Dyreparken

Linja «Dyr og natur» er uten tvil den mest populære på Kristiansand FHS med over 100 søkere til 30 plasser.

– Vi har et unikt tilbud i samarbeid med Dyreparken i Kristiansand, og dette har nok vært en viktig suksessfaktor, sier Askeland.

Her får elevene blant annet være med og stelle dyr i dyreparken to ganger i uka i tillegg til fiske, sauesanking, jakt og studietur til Kenya.

– Det er desidert den mest populære linja, men vi har også veldig mange søkere til dykker-, global- og helse og omsorg-linjene, sier rektoren.

Egen linje for aleneforeldre

Kristiansand Folkehøgskole er den eneste skolen i landet som tilbyr et spesialtilpasset opplegg for aleneforeldre på linjen «Barn og oppvekst».

– Dette er et utrolig viktig tilbud for oss å ha. Det var både spennende og krevende, men kjempebra i fjor, sier Askeland.

Forrige skoleår hadde linja fire elever med hvert sitt barn. I år er det så langt to elever med til sammen tre barn som skal gå på linjen sammen med elever uten barn.

– Folkehøgskoleåret har gått over all forventning. Jeg har vokst mye dette året og fått mye selvtillit. Både som mor og som person, sier Sofie Solstad Skjølberg til Folkehøgskolenes nettsider.

Hun gikk på linja i fjor med sin tre år gamle sønn. KPK

Ørskog videregående skule

Ørskog folkehøgskole på topp

/0 Kommentarer/i /av

Folkehøgskolerådet har gitt topp prioritet til ImFs initiativ om en ny type skole for 16-åringer.

ImF har tre ganger fått avslag på søknaden om å starte Ørskog folkehøgskole. Den fjerde søknaden ble sendt innen 1. april 2015.

− For at Ørskog folkehøgskole skal få starte opp, må det finnes penger til det i statsbudsjettet, sier Eli-Mette Megard Eikrem ved avdeling for finansiering og tilskuddsforvaltning i Utdanningsdirektoratet til Sambåndet.

På topp på listen.
Folkehøgskolerådet har prioritert Ørskog folkehøgskole på topp blant folkehøgskoler som har søkt om penger over statsbudsjettet til å starte opp.

− Under forutsetning av at det settes av penger til Skap kreativ folkehøgskole i Mandal over statsbudsjettet i 2016, så har vi innstilt Ørskog folkehøgskole som nummer en på listen etter den, sier daglig leder av Folkehøgskolerådet, Odd Arild Netland.

Folkehøgskolerådet har blant annet som oppgave å fremme saker som gjelder folkehøgskolene, overfor Storting, departement, Utdanningsdirektoratet og allmenheten for at folkehøgskolene skal få gode økonomiske, administrative og pedagogiske vilkår for driften.

Nytt konsept.
− Hvorfor har dere Ørskog folkehøgskole som nummer en på listen?

− Vi ser at den retter seg mot de unge, med vekt på 16-åringer, og dette er nytt i folkehøgskoleverdenen i dag.

− Hva gjør dere i saken?

− Nå er det viktig at de som står bak søknaden, kommer på banen og fremmer søknaden overfor politikere og embetsverk. Folkehøgskolerådet vil støtte søknaden og bistå i denne dialogen. Vi vil også løfte søknaden i kontakt med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og politikere, svarer Netland.

Viktig alder.
Generalsekretær Erik Furnes i ImF er glad for at Folkehøgskolerådet har satt søknaden så høyt oppe på prioriteringslisten.

− Det betyr at de både støtter behovet og kvaliteten i den søknaden som er sendt. Vi erkjenner at det er krevende å opprettholde en søknad over så mange år, for vi må også ta hensyn til andre misjonsoppgaver, hvilke ressurser vi har til enhver tid, og om nødvendige ressurspersoner står med oss over tid. Vi vil likevel sette inn det trykket vi kan for å få gjennomslag for et viktig tilbud rettet mot en viktig aldersgruppe, sier Furnes

Politikerne avgjør.
Ifølge Eikrem i Utdanningsdirektoratet er årsaken til de tidligere avslagene på søknaden fra ImF at det ikke har vært bevilget ekstra penger til det over statsbudsjettet.

− Søknaden om oppstart av Ørskog folkehøgskole vil, sammen med de øvrige søknadene, bli sendt over til Kunnskapsdepartementet med det første. I vårt oversendelsesbrev vil vi omtale hver enkelt søknad og om denne oppfyller kravene som stilles i henhold til lov og forskrift om folkehøyskoler og prosedyrer ved søknad om opprettelse av folkehøgskole. På bakgrunn av dette og Folkehøgskolerådets prioritering av de ulike søknadene, vil vi avgi vår innstilling, forteller Eikrem.

Hun understreker at det til syvende og sist er politikerne som vedtar budsjettet og som bestemmer om en folkehøgskole skal få starte opp.

Til hjelp for ungdomane og samfunnet

/0 Kommentarer/i /av

Sjølv om det er ein urovekkande stor andel elevar som fell ut av den vidaregåande opplæringa før fullenda eksamen, er det lite kreativitet å spore i korleis ein kan snu ein negativ trend.

Det er no godt over tre år sidan ImF første gong sende inn søknad til Kunnskapsdepartementet om å få starte ein ny folkehøgskole for 16-åringar. I tillegg til ImF sin grunntanke om å formidle den kristne bodskapen til oppveksande generasjonar, har søknaden vore basert på ein visjon om å gje til tilbod til ungdomar som på mange måtar fell mellom stolane i dagens 13-årige undervisningsløp. Dette løpet inneber at ein skal gå rett frå grunnskule og inn i vidaregåande skule, enten ein er motivert for det eller ikkje.

Etter tre år med fornya søknader har vi ikkje fått konkrete signal frå politisk hald om at det er behov for ein annan type skule av dette slaget. Det undrar oss. Vi har hatt møte med ein statssekretærar med knallraud politisk farge, og ein med knallblå farge, men det ser ut for oss som at det vert tenkt overraskande likt på dette feltet. Sjølv om det er ein urovekkande stor andel elevar som fell ut av den vidaregåande opplæringa før fullenda eksamen, er det lite kreativitet å spore i korleis ein kan snu ein negativ trend.

I tillegg til den store fråfall-prosenten er det også rart at det ikkje er meir søkelys på alle ungdomar som tydelegvis vel feil studium etter vidaregåande. Vi kjenner vel alle nokon som starta på heilt ny utdanning etter at dei meir eller mindre har fullført ei anna utdanning. Kor mykje kostar vel ikkje dette samfunnet?

Dette er grunnar til at vi meiner Noreg i dag manglar ein type folkehøgskular for 16-åringar. Fylkespolitikarar, skulerådgjevarar og foreldre/føresette spør etter eit alternativ til det å gå rett inn i vidaregåande opplæring. Vi meiner at eit år på folkehøgskule har verdi i seg sjølv med tanke på livskurs, modning og utvikling. For mange vil eit slikt år òg vere viktig for å finne vegen vidare når det gjeld utdanning.

Elevane vil få ein betre bakgrunn for sitt val av vidaregåande opplæring og vidare studieløp. Etter eit år med praksis, modning og personleg utvikling, kjem elevane til å vera sikrare på kva dei skal velje vidare. I tillegg vil dei ha eit nytt syn på seg sjølve, som seier: «Dette klarar eg!» Vi tenkjer oss ei «rådgjevarteneste» på skulen, både personleg og fagleg, der «godfot-teorien» gjennomsyrar heile kvardagen deira. Frå linjefag, til valfag, basisfag og fritid blir elevane utfordra på å meistre. Gjennom nær kontakt med lærarar og rådgjevarar skal dei bli klare til å stake ut vegen vidare i sitt yrkesliv og ikkje minst personlege liv. Vi vil få til eit godt rettleiingssystem/verktøy og vil vere ei fyrlykt i denne samanhengen. Gjennom ressursar vi har fått tilgong til etter å ha vitja nokre av Danmark sine mange «efterskoler», og gjennom samarbeid med høgskule og forskingsmiljø, vil vi kunne hjelpe elevane til å ta dei rette vala for framtida.

Vi vil satse på ein skule der grunnleggjande ferdigheiter vil bli integrert i både linjefag, valfag og fellesfag. I Stortingsmelding 30 (2003/04) «Kultur for læring» kjem det fram at dette omgrepet inneber: – å kunne uttrykkje seg munnleg, – å kunne lese, – å kunne uttrykkje seg skriftleg, – å kunne rekne, – å kunne bruke digitale verktøy. I søknaden har vi lansert alternative og kreative idear for korleis ungdomar kan tileigne seg kunnskap i eit anna sosialt miljø.

Vi ynskjer å rekruttere breitt. Drøftingane med fylket har vore særs positive når det gjeld å leggje til rette for elevar med særskilde behov. Her vil vi nytte våre mange kanalar til å knyte folk til rette stillingar, både lærarar, miljøarbeidarar og andre tilsette.

Det er mykje godt å seie om det norske utdanningstilbodet, og det passar nok greitt for dei fleste og for dei motiverte, men vi meiner samfunnet vårt også treng ventilar for dei som av ein eller annan grunn treng alternativ. Å tenke kreativt og diakonalt om skulearbeidet meiner vi er i god haugiansk og «indremisjonsk» ånd.

Erik Furnes er generalsekretær i Indremisjonsforbundet

Les også: Karakterpresset sender flere på folkehøgskole

Folkehøgskole fornyer seg

/0 Kommentarer/i /av

Splitter ny idrettshall, restaurert festsal og nyoppusset amfi har satt sitt preg på Borgund fhs: – Folkehøgskolen har nå et konferansesenter som er oppe og går, og et stevnested som ligger klar til bruk, sier rektor.

Borghallen, skolens kanskje største attraksjon, er et helt nytt, 544 kvadratmeter stort idrettsanlegg som sto ferdig vinteren 2012. Hallen inkluderer et eget styrketreningsrom, samt et galleri med kafeteria og tilhørende kjøkken. Rektor Sven Sæther tror nybygget vil være til nytte for lokalsamfunnet, bl.a. som stevnelokale for ImF-organisasjonene og treningsanlegg for Møre Ungdomsskole, bedriftslag og andre organisasjoner.

– Vi har fått et veldig fleksibelt anlegg, som areal til konferanser, idretts- og kulturaktiviteter, fest og den slags. Det gir oss mulighet til å satse på idrett og utvikling av linjetilbudene på skolen, og tilgjengeligheten gjør det enkelt for oss å leie ut lokalene, sier han.

Et tjenlig konferansesenter.
Skolen kan også skilte med en nyrenovert festsal på 305 kvadratmeter (inkl. scene), samt et nytt amfi – et galleri vegg-i-vegg med festsalen. Amfiet kan åpnes slik at salen blir utvidet med en tribune med 154 komfortable sitteplasser.

– Det er et veldig tjenlig konferansesenter, med muligheter for større arrangementer. Om vi ikke akkurat klarer å arrangere generalforsamling for de største organisasjonene i landet, så er vi nok klar til å arrangere de mellomstore landssamlingene, mener Sæther.

Med sine fine fasiliteter og et utmerket lydanlegg er salen velegnet for alt fra konserter og teaterforestillinger til treningsaktiviteter og konferanser, m.m. Fra høsten av vil Hatlehol menighet holde gudstjenester her, og ImF sin egen Sunnmørskirke har alt kommet i gang med å bruke anlegget.

Et nødvendig tiltak.
Prosjektet har en prislapp på 31 millioner. Dette beløpet dekkes av bl.a. egenkapital og leieavtale med Møre ungdomsskole. Oppgraderingen var, ifølge rektor, verdt hver krone:

– Det gamle gymsalbygget sto jo til nedfall. Det var veldig nedslitt, etter 40 år uten vesentlig oppgradering, og i så dårlig stand at noe måtte gjøres. Og så har vi samlet fått sett på behovet for både eier og Møre ungdomsskole framover for en idrettshall, og fått løst dette i det samme prosjektet.

I 2010 var de i gang med gjennomføringsfasen. Da hadde det blitt arbeidet med prosjektering og utredninger av planer flere år før Sven Sæther ble tilsatt som rektor på skolen.

Ørskog videregående skule

Avslag på skolesøknad

/0 Kommentarer/i /av

Men et nei fra Kunnskapsdepartementet stanser ikke planene fra ImF om å starte opp Ørskog folkehøyskole på Sjøholt i Sunnmøre.

– Som generalsekretær Erik Furnes også har sagt, så opprettholder vi søknaden vår om folkehøgskole for 16-åringer, sier Karl Arne Austnes til Radio Sentrum.

Kretslederen i Sunnmøre Indremisjon presiserer at det ikke er selve prinsippet – at Indremisjonsforbundet skal få drive skolen – det er sagt nei til, men den midlertidige godkjenningen for oppstart nå fra høsten av.

Folkehøyskolen er tenkt å være i lokalene til den nedlagte videregående skolen på Ørskog. Bygget, som i sin tid var kjent som Husmorskolen, har internatplasser til 25 elever.

– Helt fra da fylkeskommunen vedtok å legge ned skolen på Sjøholt, så har Indremisjonen sett at det her kan være mulighet for å starte opp en ny folkehøgskole for 16-åringer, forklarer Austnes.

Et hvileår.
Austnes sier til Radio Sentrum at målet med folkehøyskolen er å gi skoletrøtte ungdommer et tilbud etter grunnskolen, som et hvileår for å gi motivasjon for videre skolegang. For det er, som han nevner, mange som dropper ut av videregående utdanning.

– Dette er en mulighet for å skape en god folkehøgskole som har et annet sikte, der en kanskje kan få drive med litt ekstremsport og andre ting. Det er mange av disse ungdommene som er full av energi, og som kan ha godt av en folkehøgskole og et hvileår før de går inn i det videre skoleløpet sitt, mener han.

Ikke plass til flere.
Fra departementet sin side, vises det til den økonomiske rammen for tilskudd til folkehøyskoler som grunn til avslaget.

– Denne rammen har ikke blitt økt det siste året, og det er derfor heller ikke budsjettmessig dekning for støtte til flere skoler enn de vi allerede har i dag, får sambåndet.no opplyst fra kommunikasjons-sjef i Kunnskapsdepartementet, Egil Knudsen.

Han legger til at en rekke folkehøyskoler allerede i dag har oppgaver knyttet til den gitte målgruppen.

Vil prøve ut konseptet.
Ifølge Erik Furnes, fikk ImF beskjed om søknadsavslaget tett innpå påsken. Alt de så langt har fått gjort, er å sende inn et brev om at søknaden også opprettholdes for neste år.

– I vårt brev har vi understreket at vi er åpne for å starte med en «pilot-versjon», det vil si for et mindre antall elever uten å bygge nytt internat. Denne løsningen foreslo vi for statssekretæren i et møte i november, og vi opplevde at dette var interessant. Men så langt er heller ikke dette blitt imøtekommet, sier han.

Han har altså tro på å starte i mindre skala for å prøve ut konseptet. Målet er at det en gang skal bli en fullverdig skole med et variert fagtilbud, og da bør en ha plass til 60-70 elever, mener han.

Bred støtte.
For kommende høst er det registrert en nedgang i antall søkere til de nåværende folkehøyskolene som ImF har eierskap i. Generalsekretæren vedgår at dette ikke akkurat gir noen grunn til optimisme i deres sak.

– Likevel er vårt konsept så ulikt alt annet at jeg fortsatt håper at det vil være rom for nytenkning, sier han, og bekrefter at de har fått god ryggdekning fra politisk hold:

– Ja, vi hadde bred støtte fra lokalpolitikere i Ørskog og politikere på Møre-benken i Stortinget. Den som var med og talte sterkest for vår sak i møte med statssekretæren, var Aps fylkesordfører i Møre og Romsdal (Jon Aasen, red. anmerk.), så det mangler ikke på gode og sentrale støttespillere, fastslår han.

Ørskog videregående skule

– Glad for folkehøgskole-søknad

/0 Kommentarer/i /av

ImFs folkehøgskolesøknad for 16-åringer møter støtte.

Indremisjonsforbundets arbeid med å starte en folkehøgskole for 16-åringer går framover. Skolen skal ligge i Ørskog på Sunnmøre, og generalsekretær Erik Furnes forteller at arbeidet med å realisere skoleplanene er godt i gang.

– Vi har jobbet mye med dette i vinter, og leverte en søknad til direktoratet innen fristen 1. april. Nå er vi i en fase der vi og våre støttespillere prøver å påvirke beslutningstakere slik at søknaden kan bli innvilget, sier Furnes. Han håper skolen blir tilgodesett i det kommende statsbudsjettet.

– Vi innser at det er vel optimistisk. Det er i alle fall kjekt å registrere at politikere på kommunalnivå, fylkesplan og på Stortinget vil arbeide for å få skolen realisert, sier Furnes.

BAKGRUNN: ImF vil starte folkehøgskole for 16-åringer

Tor Grønvik, daglig leder i Norges Kristelige Folkehøgskolelag, sier at de har støttet disse planene fra starten av.

– Vi er glade for at Indremisjonsforbundet nå har søkt om å få opprette Ørskog folkehøgskole, sier Grønvik. Han sier at plassene for 16-åringer på folkehøgskole gradvis blir borte.

– For en generasjon siden var en stor del av folkehøgskoleelevene 16-åringer. I dag er nesten alle elevene 19 år eller eldre, og skolenes tilbud er lagt opp etter det. Jeg tror mange 16-åringer ville ha stort utbytte av et annerledes skoleår mellom grunnskolen og videregående, med vekt på modning og motivasjon for videre utdanning. Folkehøgskoler som legger spesielt til rette for 16-åringer vil være ett av de mange tiltak vi trenger for å snu den negative utviklingen med store frafallstall i videregående skole, sier Grønvik.

Ansatt i prosjektstilling

/0 Kommentarer/i /av

Rune Sæther er ansatt i en 20 % prosjektstilling for å drive arbeidet med den nye folkehøgskolen for 16-åringer fremover.

Sæther jobber i dag som lærer på Romedal ungdomsskole utenfor Hamar, men har tidligere jobbet to år på Høgtun Folkehøgskole.

– Det var der jeg virkelig fikk øynene opp for denne typen skole og hva det kan bety. Det å få jobbe blant ungdommer på denne måten er helt fantastisk. Kombinasjonen av faglig og sosialpedagogisk arbeid og den åndelige delen gjør dette til en utfordrende, men fantastisk skolehverdag som mange flere burde få oppleve.

36-åringen sitter som nestleder i regionsstyret i NLM, region Øst, og har studert 5,5 år ved NLA og har blant annet en bachelor i spesialpedagogikk og bacheloroppgave i skoleledelse. Det er denne ballasten han nå tar med seg inn i nye oppgaver.

– Jeg håper og tror at jeg får med meg en gjeng engasjerte mennesker som brenner for ideen med folkehøgskole, og også en type skole som først og fremst retter seg mot 16-åringer og avhoppere fra videregående. Fremover blir det spennende å se mer på linjevalg, og hva lokalsamfunnet kan ha å tilby av spennende utfordringer inn i en slik skole.

– Det som først og fremst blir gruppens jobb, er å arbeide frem en god søknad som kan sendes inn til myndighetene og overbevise dem om at det faktisk er behov for en slik skole. Her trengs det å kjenne de rette folkene, en dose kløkt, en gjennomført god søknad og masse bønn.

– Det er min oppfordring til alle som leser dette; bli med oss i bønn! Jeg håper misjonsfolket kan støtte og be for oss i arbeidet med å utarbeide søknaden, sette oss i kontakt med de rette folkene og be for styresmaktene skal se at dette er liv laga. Det har vi stor tro for!