Bassel Matar, en internt fordrevet i Rafah helt sør på Gazastripen, sa det slik i en reportasje på NRK Dagsrevyen lørdag 10. februar: «Folk er i villrede nå. Det fins ingen trygge steder lenger, og ingen vet hva fremtiden vil bringe. Kan folk vende tilbake til hjemmene sine? Kan de dra til andre områder? Vil grensene åpnes slik at de kan komme seg ut av Gaza?»

Matar treffer spikeren  på hodet med det siste spørsmålet sitt. For mens Israel utkjemper sin nødvendige forsvarskrig mot terrororganisasjonen Hamas, lider den palestina-arabiske sivilbefolkningen. Verken de arabiske landene i nærheten av Gazastripen, eller andre land for den del, vil ta imot dem. Tvert i mot skjerper Egypt, som styrte Gazastripen fram til 1967, grensen.

Hjerteløs politikk

Millioner av mennesker har flyktet ut av Ukraina og til andre land som følge av Russlands fullskala invasjon. Ingen har snakket om «deportasjon» eller «etnisk rensing» av den grunn. Men på Gazastripen overstyrer politikk hensynet til menneskeliv.

På Gazastripen overstyrer politikk hensynet til menneskeliv.

«Det er klart at livsbetingelsene blir så vanskelige at etter hvert kan folk begynne å flytte på egen hånd, og da er det jo ikke lenger nødvendigvis et palestinsk område», har Norges utenriksminister, Espen Barth Eide (Ap), fått seg til å si. Det er altså bedre at palestina-arabere dør på politisk rett sted, enn at de får leve et annet sted.

Tidligere Dagen-redaktør Odd Sverre Hove påpeker på sin Facebook-profil at Israel i fire måneder har bedt sivilbefolkningen om å søke tilflukt i den humanitære sikkerhetssonen ved kystbyen Al Mawasi, rett vest for Khan Younis (se kart). Men 1,1 millioner har i stedet samlet seg i Hamas-bastionen Rafah. Det passer mye bedre for de feige terroristene å ha dem der, som menneskelige skjold.

Det passer mye bedre for de feige terroristene å ha dem der, som menneskelige skjold.

Evakuering

Sist fredag ga statsminister Benjamin Netanyahu militærledelsen beskjed om å legge fram en plan for evakuering av sivilbefolkningen og ødeleggelse av Hamas-bataljonene som befinner seg i Rafah. Det fordrer en bakkeinvasjon av byen, og Israel ønsker å evakuere sivilbefolkningen før dette skjer.

I forrige uke sa Netanyahu også at krigen kan være vunnet og over i løpet av noen måneder.

Mandag 12. februar ba en talsperson for israelske myndigheter FN om hjelp til å evakuere sivile fra området. «Vi oppfordrer FN til å samarbeide. Ikke si at det ikke kan gjøres. Samarbeid med oss for å finne en måte, sa Eylon Levi.

Nå er det på tide at arabiske land i nærområdene og verden for øvrig, lytter.

Grensene

Men FN har sagt nei før. Allerede 13. oktober la Etterretningsdepartementet i Israel fram et dokument om hvordan sivilbefolkningen kunne evakueres til teltbyer i egyptiske Sinai, et forslag som har likheter med et utspill fra den egyptiske presidenten i 2014. Men det israelske initiativet ble blankt avvist og møtt med fordømmelse av vestlige land. Igjen: I Midtøsten er politikk og semantikk viktigere for det internasjonale samfunnet enn menneskeliv.

Nå er det på tide at arabiske land i nærområdene og verden for øvrig, lytter til spørsmålet fra Bassel Matar fra innsiden av Gazastripen: Vil grensene åpnes slik at vi kan komme oss ut?