– Jeg kjente en spenning i forkant fordi vi ved de to foregående generalforsamlingene har fått litt blandede tilbakemeldinger, sier Furnes.

For til tross for at Sambåndet både i 2013 og 2011 rapporterte om «vellykket GF», bar responsen underveis og i etterkant også preg av kritikk.

– Jeg opplevde selv at vi stresset en del for å få tid til alt vi skulle, og det gikk gjerne på bekostning av tid til ettertanke og betjening i forbindelse med bibeltimer og kveldsmøter.

Dermed er lettelsen desto større denne gang.

– Foreløpig har det vært en unisont positiv tilbakemelding på arrangementet i Ålesund, sier Furnes.

God tid.

Folk har ifølge Furnes opplevd møtene som oppbyggelige og gode. Deltakerne har funnet inspirasjon og glød og reiser hjem med tro på framtiden. Samtalene underveis i møter og forhandlinger var relevante, og det var god tid til annen prat. Også selve arrangementet med lyd, lys og bilde får mye skryt. Og ikke minst lokalitetene.

– Vi opplevde at Borg og fasilitetene de har, passet veldig godt til et GF av vår kaliber, og Sunnmøre indremisjon hadde godt med folk som stilte opp og la til rette. Jeg vet også at det er gjordt et godt og grundig bønnearbeid over lang tid. Det merket vi resultatene av.

Stor frihet.

Kretsleder og sjef for de lokale kreftene, Johan Halsne, er glad for tilbakemeldingen som korresponderer med det han selv erfarte.

– Ting glir veldig greit hele stevnet. Komiteene har hatt stor frihet og selvstendig ansvar, og de har gjort en svært god jobb, sier Johan Halsne.

På forhånd var de mest urolige for parkeringen, som var lagt et lite stygge unna og betjent med shuttle-buss, og at Borg er et stort skoleområde der det kan være litt krevende å finne fram.

– Dette løste seg veldig greit, ikke minst på grunn av det gode været vi fikk, sier Halsne.

Rekordkollekt.

Det var også en viss spenning knyttet til møtehallen på Borg – ville den være stor nok? Heller ikke dette ble en utfordring. På de best besøkte møtene var det 900 mennesker til stede, noe mindre enn toppkveldene på de siste GF-arrangementene.

– Men det vi nå opplever, er at det kjennes som fullt hus på hver eneste samling, og det er minst like viktig, sier Halsne.

Selv om ikke antall deltakere gav rekord, viser kollekt-tallene all-time-high. Tallene fra bankterminaler og kollekt-korger passerer alene 500.000, det høyeste tall noen sinne og godt over budsjettet. Da er heller ikke gaver gitt via mobiltjenesten Vipps, som ble testet for første gang, regnet med.

Siste GF?

Både i forkant og underveis på GF gikk det rykter om at årets samling var den siste Generalforsamling. De ryktene avkrefter Erik Furnes.

– Så lenge vi er en organisasjon, er vi forpliktet på å avvikle en generalforsamling.

Men med et delegattall på 204, langt færre enn Molde 09 (306 delegater) og også lavere enn Bildøy 11 (212) og Lyngdal 13 (205), stiller han og flere med ham spørsmålet om GF i sin nåværende form er den beste løsningen.

– Med et slikt vellykket storstevne friskt i minne, frister det selvsagt å fortsette som før, men vi må våge å spørre om utsendingene som er her, gjenspeiler arbeidet vårt generelt og det pulserende forsamlingsarbeidet spesielt. Dersom den nye lederkonferansen vår blir en suksess, kan det være et godt alternativ å legge de formelle GF-sakene inn som en del av denne. Derfor vil vi gjøre en grundig vurdering etter den er i mål der vi blant annet spør om det finnes andre måter og bedre tidspunkt å gjennomføre vår generalforsamling på.

Bildøy neste?

Det som derimot er ganske sikkert, enten det blir GF på gamlemåten eller i ny form, er at Ålesund ikke blir arrangør neste gang.

– Det blir i Bergenstraktene, og da er det ikke usannsynlig at Bildøy får en sentral rolle, sier Erik Furnes.

Les mer: Ånd, sjel og legeme (kommentar)

Forhandlingsmøtet på generalforsamlingen (GF) fredag var i stor grad satt av til å debattere to dokumenter som ImF-styret har lagt fram: rådene i kirkesituasjonen og modeller for forsamlingsbygging (Sambåndet kommer tilbake til sistnevnte). Reidar Røyland, som nå går ut av styret, innledet til samtale. Med kirkemøtetvedtaket om å innføre liturgi for ekteskap mellom likekjønnede som bakgrunn, var han klar i sin tale:

– For første gang på tusen år har Den norske kirke (Dnk) vedtatt en lære som ikke stemmer med Bibelen, sa han.

Røyland begynte med å fortelle om sin egen oppvekst på Bryne:

– På Saron var det ikke mange besøk av soknepresten. Men noen steder går kirke og bedehus hånd i hånd. Jeg kjenner en god prest et sted, han er faktisk bror av min første kjæreste, røpet Røyland med smil om munnen.

Folkekirke

Hovedbildet som Røyland tegnet, var likevel annerledes. Han viste til salmen «Guds ord, det er vårt arvegods» av Grundtvig og siterte følgende strofe: «Gud gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære».

– Nå ser det ut for at en stor del av vår generasjon har bestemt seg for å ikke holde Guds ord høyt i ære. Vi har en folkekirke der flertallet har avgjort at gudsordet ikke skal bestemme hva som er rett lære, sa Røyland og fortsatte:

– Flertallet har full rett til å bestemme dette, fordi de er medlemmer. Og det er problemet med en folkekirke. Den skal være så bred den bare kan. Og når folket ikke lenger er et kristent folk, vil det før eller senere gå slik. Folkekirken gir ikke lenger grunnlag for å holde Guds ord høyt i ære.

Når folket ikke lenger er et kristent folk, vil det før eller senere gå slik.

Løgnen

Røyland var ærlig på hvordan denne utviklingen har påvirket ham personlig:

– Det har rokket meg dypt. Jeg er glad i sang og liturgi. Men det skjer noe når en vedtar den opprinnelige løgnen om «Har Gud virkelig sagt», i dette tilfellet om Gud virkelig har sagt at ikke to av samme kjønn kan gifte seg.

Den avtroppende nestformannen i ImF-styret brukte sterke ord om det han mente var konsekvensene av å vedta en løgn:

– Når denne giften får komme inn, vil den over tid drepe åndelig liv og spre seg til andre felt. Når en setter spørsmålstegn ved hva som er synd, følger det et spørsmål om hva som er frelse og hva som er nåde. En forkynner ikke nåde for synd lenger. Det Bibelen kaller synd, trenger man ikke lenger frelse fra. Det som da står igjen i forkynnelsen, er at Jesus kan hjelpe oss til et bedre jordisk liv, resonnerte Røyland.

Når denne giften får komme inn, vil den over tid drepe åndelig liv og spre seg til andre felt.

Selvstendige forsamlinger

Basert på denne virkelighetsbeskrivelsen gikk Røyland over til spørsmålet om hvordan Indremisjonen skal forholde seg.

– I ImF-styret har vi sagt at vi må passe oss for å inngå samarbeid med vranglærende prester. Men hva så på steder der det akkurat her og nå er en god prest? Styret mener vi må være langsiktige og ikke legge opp arbeidet vårt slik at det er prisgitt en kirke vi ikke lenger vet hvor vi har. Bedehusarbeidet kan ikke basere seg på å være et tillegg til kirken. Vi må bygge selvstendige forsamlinger og selv vite hvordan våre barn blir opplært. Løgnen som er kommet inn i Dnk, er som en surdeig som vil syre hele deigen. Ledelsen på det enkelte bedehus må passe på hva som blir forkynt på bedehuset, konkluderte Røyland.

Så ble det åpent for debatt, og i motsetning til torsdag – om lovendringsforslaget – var det nå mange som ba om ordet.

– Naivt

Vigleik Brekke, som representerte Bergens Indremisjon, var først ut.

– Jeg synes det er bra at ImF-styret har medlemmer både i og utenfor Dnk. Det er viktig å ta hensyn til at indremisjonslandskapet er komplekst. Det er litt naivt å tro at bare vi kvitter oss med Dnk, så er vi kvitt teologiske problemer, sa Brekke.

Det er litt naivt å tro at bare vi kvitter oss med Dnk, så er vi kvitt teologiske problemer

– Vranglære

Ståle Tønnesen, som representerte Musk-klubben ved Møre ungdomsskule, fulgte opp folkekirkeproblematikken:

– Kriteriet for medlemskap i Dnk er dåp, og at «alle døpte er kristne» er en utbredt vranglære som verken er luthesk eller bibelsk. Det blir ingen evangeliserende menigheter med et slikt utgangspunkt, sa Tønnesen.

Han viste til en undersøkelse der det kom fram at 30 prosent av medlemmene i Dnk er ateister.

– Dnk preges av et bibelsyn der Bibelen blir et koldtbord der en kan plukke det man liker. 270 prester undertegnet jo et opprop der de vil stå på det bibelske synet på ekteskapet, og det er gledelig, men halvparten av disse er over 60 år. Jeg vil oppfordre alle til å melde seg inn i ImF Trossamfunn, sa Ståle Tønnesen.

– Må bryte

Torgeir Skrunes representerte Betania Studentfellesskap i Bergen. Han etterlyste enda klarere tale fra ImF:

– I mitt hode må konsekvensen av det Dnk nå har gjort, at ImF må bryte med kirken. Hvis ikke grensen for ImF går ved vigselsvedtaket, hvor går den da, sa den tidligere kretslederen i ImF Sør.

Skrunes gjorde det klart at han mener Den norske kirke har forlatt fundamentet sitt.

– Jeg er redd for at samme utvikling skal skje hos oss. Og i møte med det, vil jeg heller at ImF sprekker enn at vi går på kompromiss med Guds ord, framholdt han.

Jeg er redd for at samme utvikling skal skje hos oss.

Torgeir Skrunes hadde enda en ting på hjertet:

– Når skal ImF begynne å tenke på sammenslåing med NLM, spurte han – for øvrig en problemstilling har tatt opp før, både i Dagen og Sambåndet.

– NLM ikke fristet

Generalsekretær Erik Furnes svarte på dette ved å vise til at ingen hadde tatt til orde for fusjon med andre under strategiplanprosessen for noen år siden.

– Det var ingen stemning for det i kretsene – og heller ikke fra NLMs side. Dere elsker friheten dere har lokalt i ImF, og NLM fristes ikke av vår kongregasjonalistiske linje (lokalt selvstyre, red.anm.), påpekte Furnes.

– Nok er nok

Bjarne Enstad fra Sykkulven Indremisjon var veldig enig med Skrunes når det gjaldt å bryte med Dnk.

– Når er nok nok om ikke nå? Jeg opplever det som litt frustrerende at vi ofte «uff-er» og bærer oss, men ikke er så flinke til å ta bevisste valg, sa Enstad.

I likhet med Reidar Røyland brukte Enstad sterke ord i beskrivelsen av Den norske kirke:

– Det er et interessant spørsmål å stille om Dnk nå kan regnes som å være en del av kristenheten, sa han.

Det er et interessant spørsmål å stille om Dnk nå kan regnes som å være en del av kristenheten, sa han.

Sende

Glenn Nord-Varhaug, som er forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, var opptatt av mottoet for GF – «Innta landet».

– Vi trenger å rendyrke det som er vårt kall, nemlig vårt eget folk. Det blir flere mørke flekker – steder uten kristen virksomhet – i landet vårt. Er vi for mye i ro? Min drøm for forsamlingen i Betlehem er at vi etter hvert kan sende unge kristne til andre steder i landet, og at vi som forsamling kan stå bak og støtte, sa Nord-Varhaug.

– Full pakke

Marit Ådnanes er daglig leder i Indremisjonssamskipnaden (IMS), som har 100 bedehus innenfor sitt område.

– Dersom vi skal oppleve vekst, må vi satse lokalt på forsamlingsbygging. Unge i dag vil ha full pakke, sa Ådnanes.

Den daglige lederen viste til en undersøkelse kretsen har gjennomført over hva foreninger og lag ønsker hjelp til.

– 50 prosent ønsker hjelp til forsamlingsbygging, og 40 prosent svarer at de ønsker at kretsen skal tilby konfirmantudervisning. Vi vil prøve å få til sistnevnte fra og med neste år, sa Ådnanes.

IMS har historisk hatt et nærmere forhold til Den norske kirke enn noen av de andre kretsene i ImF.

– Det er mange i IMS som også er glad i kirken og fortsatt ønsker å være der. Noen har heller ikke anledning til å starte forsamling på sitt bedehus. De vil kunne føle seg som et b-lag, minnet Ådnanes om – uten at det rokket ved hennes konklusjon.

– Misjonærer

Kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland påpekte at kirkemedlemskap ikke har vært viktigste sak for ImF gjennom historien.

– Vi må være opptatt av hva vi bygger selv og tenke på at Jesus savner naboen vår, understreket Lauvås.

 Vi må være opptatt av hva vi bygger selv og tenke på at Jesus savner naboen vår.

Han minnet om punktet i strategiplanen for ImF om at alle, ansatte såvel som frivillige, er misjonærer i Norge og sammenlignet GF med en misjonærinnvielse.

– Hvordan skal våre forsamlinger klare å bli misjonsstasjoner? Det trenger vi hjelp fra ImF-styret til, sa Lauvås.

Straume Forum

Willy Landro er kretsstyreformann i ImF Midthordland. Han kunngjorde at han hadde meldt seg ut av Dnk og inn i ImF Trossamfunn.

– Vi må reise nye misjonssentra i folket vårt, sa han – og takket generalsekretær Erik Furnes i ImF for at at forbundet kjøpte seg inn i nybygget til ImF Straume på Sotra som tas i bruk i høst.

– Men Straume Forum gjør ingen forandring i seg selv, det må fylles med innhold, påpekte Landro.

Nye landsmenn

Knut Kvamme fra IMS Voss var inne på noe av det samme:

– Dypest sett er vi kalt til å gjøre mennesker til disipler. Og jo nærmere vi kommer hverandre, desto større utfordringer vil vi få, sa han.

Kvamme kom inn på de mange som har kommet til Norge.

– Vi har fått mange nye landsmenn inn i fellesskapet vårt, og de er blitt til velsignelse. Vi har nå en lovsangsleder fra Nigeria, og flere av våre nye landsmenn er nå med på å forkynne, fortalte han.

– Ett trossamfunn

Kai-Even Bjørdal er pastor i Emblem bedehusforsamling, som han mente har et «enormt potensial».

– Vi kommer til å melde oss ut av Dnk og inn i ImF Trossamfunn. Ideelt sett burde vi bygge ett trossamfunn i bedehusland, det ville sendt et klart signal til landet vårt, sa han – med henvisning til at ImF og NLM har hvert sitt trossamfunn.

– Hellig uansvarlighet

Ingebrigt S. Sørfonn er styreleder i IMS. Han anførte at dagens situasjon krever både raushet og mot.

– Noen har ikke samvittighet til å bli værende i Dnk, fordi de tenker at de ikke vil legitimere vranglære, og noen har ikke samvittighet til å melde seg ut, fordi de vil prøve å hindre ytterligere teologisk utglidning. Det er vanskelig å overprøve andres samvittighet, sa Sørfonn.

Når det gjaldt å utvise mot, påpekte også den tidligere stortingspolitikeren at unge mennesker ønsker forsamlingsbygging.

– Det nytter ikke å si at tiden skal bli moden, for det blir den aldri, sa Sørfonn.

Det nytter ikke å si at tiden skal bli moden, for det blir den aldri.

Han siterte Søren Kierkegaard på at «å ta sjansen er å miste fotfeste en liten stund. Å ikke ta en sjanse er å miste seg selv.»

– Vi trenger litt mot sammen med hellig uansvarlighet. Og så må vi vurdere vårt eget motiv. Vi må ikke gjøre noe i protest, men for at mennesker skal få møte Jesus, oppsummerte Sørfonn.

Folkehøgskoler

Oddvar Nyheim fra Innfjorden Indremisjon brukte uttrykket «smerte og nød» om dagens situasjon, men så folkehøgskolene som en viktig arena: – Her må forkynnelsen virkelig slippes til, sa han.

Nyheim mente forsamlingsbygging var greit nok på de store plassene.

– Men hva med de små, spurte han.

Surdeigen

Torstein Fosse fra Bergens Indremisjon utfordret ImF-styrets bibeltolkning hva surdeigen angår:

– Jeg tror surdeigen er et bilde på Guds rike, og at hvis vi slipper det til, vil vi kunne innta landet. I verdenssammenheng lever vi faktisk i en stor vekkelsestid, påpekte Fosse.

Den tidligere ungdomslederen i Bergens Indremisjon mente også det var bedre å snakke om «fellesskap» enn om «forsamling».

– Jeg tror at det noen steder kan gå an med et samarbeid med Dnk, sa Fosse.

Gi det videre

Ragnar Bakken fra Sjøholt Indremisjon trakk tråden tilbake til Reidar Røylands utgangspunkt i sangen «Guds ord, det er vår fedrearv».

– Den store utfordringen for oss er å gi gudsordet videre og hvordan vi skal gjøre det. Tidligere fantes det flere føtter å stå på, men nå kan vi ikke regne med skole og kirke lenger. Da må vi bygge alternativ selv, sa Bakken.

Det nye styret ser slik ut: Odd Asbjørn Nybø (formann), Harald Voster, Anne Bente Klokk Svendsvik, Marit Hauge, Gabriel Pollestad, Gudmund Furnes og Norunn Byrknes. Det betyr altså tre kvinner på fast plass, én flere enn i dag. Svendsvik og Hauge ble gjenvalgt. Gabriel Pollestad, som tapte kampen om ledervervet, ble valgt inn som fast styremedlem.

Oppdatert fredag: Slik ble varamannsvalget: Terje Greibesland fra ImF Sør ble 1. varamann, Solveig Hosøy 2. varamann og Linda Austnes 3. vara.

Noen timer før resultatet av torsdagens valg ble offentliggjort, overrasket forbundsstyret generalforsamlingen med et forslag om endre paragraf 8b og 10 allerede for årets valg til ImF-styret, som ImFs høyeste organ mellom generalforsamlingene nå skal hete.

Les mer om bakgrunnen: Derfor vil styret endre loven

Valgkomiteen hadde lagt fram en kandidatliste som besto av like mange kvinner som menn. I det eksisterende lovverket heter det at minst fire av sju representanter i ImF-styret skal være menn.

Nytt forslag

– Resultatet av valget kan bli slik at det ikke blir fire menn i styret. Det måtte generalforsamlingen (GF) og ordstyrere i så fall ha håndtert. Skal en da si at GF er suveren, også over lovene, eller må en ta omvalg og stemme på menn mens en egentlig hadde lyst til å stemme på en kvinne, problematiserte generalsekretær Erik Furnes.

Så trakk han et forslag fra ImF-styrets møte onsdag opp av hatten: Endringene i lovene (paragraf 8b og 10) som åpner for flere enn tre kvinner i forbundsstyret, blir gjort gjeldende allerede for valget på årets GF.

Dette ble enstemmig vedtatt – uten debatt – og dermed kunne valget settes i gang.

– Dette er første gang hele styret skal velges på GF, så slik sett er det et merkeår, sa valgkomiteens formann, Arne Lindekleiv.

Valgtaler

Også forut for valget av styremedlemmer ble det talt til fordel for noen av kandidatene. ImF Sør og ImF Rogaland er én valgkrets. Magne Havaas fra Lista Indremisjon tok ordet til fordel for kandidaten fra ImF Sør, Terje Greibesland:

– ImF Rogaland har hatt representanten for vår valgkrets de siste årene, og derfor vil det ikke være unaturlig at kandidat Terje Greibesland, fra Bygland, blir valgt inn. Skulle han ikke bli det, må han i alle fall velges til første varamann, mente Havaas.

Torgeir Lauvås fra ImF Rogaland grep tak i det siste i sin promotering av den tapende formannskandidaten, Gabriel Pollestad fra Jæren:

– De er rause på Sørlandet. Jeg støtter at Terje Greibesland blir valgt inn som første varamann, og at Gabriel Pollestad velges til fast plass for vår valgkrets. Gabriel kan være et godt formannsemne om noen år, og Terje Greibesland brenner for KVS-Bygland og kan få konsentrere seg om skolen fortsatt, mente Lauvås.

Les også: Odd Asbjørn Nybø ny formann

Men før toppturen på GFs åpningsmøte blir ImF-formann Sverre Dag Ljønes og ImFs generalsekretær Erik Furnes intervjuet av ImFs personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll. Den avtroppende formannen og generalsekretæren sitter i stoler som det skal kastes lodd om på GF.

– Sverre Dag, hvordan er det å slutte, vil personalleder vite.

– Når du er forberedt på noe, så går det godt. Det er greit at det er over, og at det kommer inn nye koster. Så det har vært moro, men jeg er ikke lei meg for at jeg slutter, svarer Sverre Dag.

Generalsekretæren er på sine hjemtrakter, og Kjølvik Ringvoll lurer på hvordan det er.

– Sunnmøre er hjemme. Det er fantastisk å være her, sier Furnes.

Forventinger
Neste spørsmål går til begge to. Det handler om hvilke forventninger de har til GF.

– Jeg har forventning til forkynnerne og hva som ligger dem på hjertet. Jeg vet at det blir bra. Jeg har også forventinger til rammene rundt og vet at det også blir bra. Gjennom forkynnelsen håper jeg at det skapes bevegelse, ikke bare hos meg men hos oss alle, slik at vi kan innta landet, svarer Furnes.

– Fra november har vi jobbet i styret og i hyrderådet med dokumentet om tre råd i forbindelse med den kirkepolitiske situasjonen, og vi er enige om det. Der har jeg forventning om at dere som er utsendinger, har lest dokumentet, og at dere har et syn på det, svarer Ljønes.

– Ennå er det mye land som det gjenstår å innta. I Guds rike er det ingen unnskyldning å være for ung, og det er ingen unnskyldning å være for gammel. Ha en forventing til at Gud skal innta landet hos deg, runder Kjølvik Ringvoll av intervjuet med.

Topptur
Så er det tid for kveldens taler, Johan Halsne, som tar GF på en topptur.

Hør talen som podcast her

– Topptur er mer og mer populært. Folk vil komme opp på toppen og se den flotte utsikten, begynner Halsne.

– Men nå skal vi på en topptur hvor vi ikke går et eneste skritt, fortsetter han og tar utgangspunkt i de to speiderne i Josvas bok som så mulighetene i det nye landet de skulle innta, mens de ti andre speiderne bare så hindringer.

–  Peker pilene oppover eller nedover i ditt liv og i kristenlivet? Er det mer fokus på landing enn på å ta av, spør Halsne utfordrende.

Halsne nevner tre punkter på toppturen:

Bønn er topptur en. Jesus gikk opp på fjellet for å be, sier han.

Andre punktet går på hva man fokuserer på.

– Søkelyset må være på det som er der oppe. Sett søkelyset på Jesus, fortsetter Halsne.

Siste punkt er at utsikten på fjellet gjør at en en går ned fra fjellet for å kjempe for å innta landet.

– La oss be om lengselen etter å innta landet, avslutter Halsne.

– Flott start

Det var om lag 550 personer til stede på åpningsmøtet. Kapasiteten i lokalene er på mellom 900 og 1000.

Etter møtet får sambåndet.no en liten kommentar fra greneralsekretæren.

– Det var en veldig flott start, og det var bra med folk den første kvelden. Så synes jeg det praktisk har fungert godt, sier Furnes om åpningsmøtet.

På denne generalforsamlingen blir også bibeltimer og møter streamet direkte via  Youtube, og dette kan man følge på nettstedet til Indremisjonsforbundet, imf.no. På det meste var det om lag 70 stykker som fulgte åpningsmøtet onsdag kveld på denne måten.