Tag Archive for: grunnloven

Utvannet familiebegrep nedstemt

Så ble det likevel ikke flertall for å ta inn familiebegrepet i Grunnloven. Men slik saken etter hvert framstår, var det kanskje like greit.

Nettleder_PetterEn eneste stemme manglet da Stortinget behandlet saken i kveld. Den noe uvanlige alliansen mellom KrF Ap, SV, Miljøpartiet De Grønne, Frp og Sp samlet ikke to tredjedels flertall. Alliansen oppsto som kjent da KrF tirsdag 6. mai skiftet standpunkt i spørsmålet om modernisering av originalspråket i Grunnloven, mot at de nevnte partiene skulle støtte KrF på å få visse formuleringer inn i grunnlovsteksten. Partiet jublet over å ha vunnet en seier her, og Sambåndet ga det ros, men KrF gjorde altså opp regning uten vert hva familiebegrepet angikk. Høyre og Venstre satte seg imot å ta inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».

Umiddelbart kunne man være skuffet over at Høyre, som er et konservativt parti som ideologisk sett vil «forandre for å bevare», ikke kunne være med på det. Men som vi også påpekte i den nettlederen som nå er gjort til skamme (se lenken over), regnet vi med at det ville komme diskusjoner om hvordan familiebegrepet skulle defineres. Høyres våpendrager i saken, Michael Tetzschner, påpeker overfor Vårt Land at KrF etter hvert var villig til å definere «familien» så vidt at han mener selve begrepet ble «utvasket». Ifølge Vårt Land ville KrF inkludere både homofile og lesbiske foreldre i «familien», og KrFU-leder Emil Andre Erstad vurderer det slik: – Ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, foreldre med fosterbarn og enslige, aleneforeldre med mer kan ses på som en familie.

Med et så utvidet – og ikke-kommunisert – familiebegrep fra KrFs side forsvant det meste av hensikten med å ta uttrykket inn i Grunnloven, og man forstår mer av hvilke partier som var for og imot. At KrF nå ser på «familie» som svært mye mer enn mor, far og barn, er et tankekors.

Familien inn i Grunnloven

I går vedtok Stortinget å endre språkdrakten i Grunnloven til både moderne bokmål og nynorsk. Som del av et politisk kompromiss om dette, kommer det inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».

Nettleder_PetterSe ny utvikling i saken

Sambåndet er partipolitisk uavhengig, og derfor står vi aldeles fritt til å gi ros og ris til de partier vi måtte ønske. Dagen før dette skrives, vedtok Stortinget å endre språkdrakten i Grunnloven til en lett modernisering på bokmål og en helt ny versjon på nynorsk. Som del av et politisk kompromiss om dette, vil stortingsflertallet tirsdag i neste uke blant annet stemme inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».

Vi vil gi ros til Kristelig Folkeparti (KrF) for godt gangsyn i denne saken. Partiet var opprinnelig motstander av at originalspråket skulle endres, med bakgrunn i et vedtak på landsmøtet, men snudde på oppløpet. KrF ble først enig med de rød-grønne partiene, Miljøpartiet og Frp. Og i siste liten snudde også Høyres stortingsgruppe og bestemte seg for å stemme for språklig modernisering.

KrF satte som forutsetning for å stemme for språkendring at blant annet formuleringen om familien skulle inn i lovteksten. Formelt behandler ikke Stortinget dette før tirsdag 13. mai. Saksordfører for språksaken, Per Olaf Lundteigen (Sp), bekrefter imidlertid overfor Klassekampen i dag at avtalen står ved lag. Høyre og Venstre er per i dag ikke en del av flertallet bak endringene i selve innholdet, bare språkføringen.

«Somme er svært smarte – greia å få politisk utteljing for å røysta slik dei i utgangspunktet burde!» Slik lød en av de positive reaksjonene på nettsamfunnet Facebook da nyheten ble kjent tirsdag. Venstres stortingsrepresentant Abid Q. Raja var på den andre siden opprørt og hevdet, ifølge Aftenposten, at KrF hadde «solgt seg» for familieparagrafen, og at dette var en handlemåte som gir politikere et dårlig rykte.

Hvor mye taktikk det eventuelt lå i dette fra KrFs side, vet vi ikke, men i politikken gir man og får man. Da må saker veies opp mot hverandre. Og det er vanskelig for oss å se at det ville ha vært mer prinsipielt av KrF å stå på sitt opprinnelige vedtak – om å si nei til språklig modernisering – når partiet nå kunne få gjennomslag for et prinsipp som er langt viktigere – både for partiet og for samfunnet. Å få slått fast i landets mest sentrale lovtekst at «familien er en grunnleggende enhet», kan ikke kalles annet enn en politisk seier i en tid der presset mot tradisjonelle verdier er sterkt og fremgangsrikt. Så får vi heller ta den diskusjonen som måtte komme, om hvordan begrepet «familie» skal defineres.

I tillegg til familiebegrepet kommer det også inn i Grunnloven at et hvert menneske har rett til liv, og det blir fortsatt en bestemmelse om at Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Dette er selvsagt også viktigere rent prinsipielt for KrF enn hvor tung- eller lettleselig grunnlovsteksten skal være, og det er samlet sett et godt resultat i 200-årsjubileet for Grunnloven.